Redigerer John-Reier Martinsen

{{infoboks biografi}}
'''John-Reier Martinsen''' (født [[3. mars]] [[1955]], død [[1. februar]] [[1986]]) var norsk snekker og samepolitisk aktivist som deltok under sprengningsforsøket av brua over [[Tverrelvdalen]] i [[Alta]] 20. mars 1982 sammen med [[Niillas Aslaksen Somby|Niillas A. Somby]] og en ukjent tredjeperson. Martinsen ble drept 1. februar 1986 ved [[Samiske geografiske navn i Alta|Joatkajávri]] i [[Alta]], ved at han ble påkjørt av en snøscooter. Gjerningsmannen ble dømt for uaktsomt drap. 

Martinsen var med i [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]] og satt fra 1984 i partiets sentralkomité.<ref>Side 417. [[Pål Steigan]]: ''En samfunnsfiende'', Aschehoug 2011</ref> Under og etter [[Alta-konflikten]] arbeidet han med å rekruttere radikale samer fra de samiske organisasjonene til kamp<ref name="Tjen folket - kommunistisk forbund">{{Kilde www |url=http://tjen-folket.no/sentralt/view/10637 |tittel=Tjen folket - kommunistisk forbund: 20.mars – en merkedag for samenes kamp for sjølråderett |besøksdato=2010-03-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140714230010/http://tjen-folket.no/sentralt/view/10637 |arkivdato=2014-07-14 |url-status=død }}</ref> mot det han anså som nasjonalstatenes ulovlige okkupasjon av samiske områder (Sápmi/Sameland) og undertrykking av samene.

== Sprenging og arrestasjon ==
Martinsen og Niillas A. Somby mislyktes med sprengingen av brua, da sprengladningen gikk av ved et uhell og ødela Sombys arm og øye som følge av eksplosjonen. Brua fikk ingen nevneverdige skader. Martinsen sørget for å bringe Somby til sykehus og meldte seg deretter for politiet. De ble begge tiltalt etter den såkalte mordbrannparagrafen, straffelovens §148, med en strafferamme på 21 år. Etter et halvt år i varetektfengsel, rømte Somby via Finland til Canada der han og familien ble holdt skjult av ulike indianerstammer. John-Reier Martinsen ble dømt for offentlig skadeverk og sonet tilsammen ett år i fengsel.

== Martinsens død ==
1. februar 1986 om natten var John-Reier Martinsen på vei fra [[Alta]] til [[Karasjok]] med hundespann, sammen med en annen erfaren hundekjører, Hermann Hansen. Hundekjørerne brukte hodelykt og refleks på hundene. På vei over [[Samiske geografiske navn i Alta|Joatkajávri]] møtte de en snøskuter. De to hundespannene var noen hundre meter fra hverandre. 15-20 meter før Martinsen og snøskuteren møttes, svingte skuteren av fra sporet og styrte rett mot hundespannet til Martinsen. 

Skuterføreren gjentok den samme manøveren mot Hermann Hansen og hans hundespann, og kjørte ned et par av Hansens hunder. Føreren stoppet ikke, men kjørte videre mot Alta. Da Herman Hansen kom fram til Martinsens hundespann, fant han John-Reier Martisen død sammen med flere av hans hunder. Obduksjonen viste senere at John-Reier døde av «stump vold» mot tinningen og knusingsskader i hjernen.

I [[Hålogaland lagmannsrett]] i [[Tromsø]] ble en 19 år gammel skuterfører sommeren i 1987 dømt for [[uaktsomt drap]] på John-Reier Martinsen.

Blant Martinsens partifeller og meningsfeller ble det spekulert i om Martinsen kunne ha vært utsatt for et attentat som følge av sin  politiske kamp for samer og samiske rettigheter. De mente det heftet flere ubesvarte spørsmål ved etterforskningen og rettssaken.<ref name="Erling Folkvord: Rødt: På barrikadene for AKP og RV.">[http://folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html#24 Erling Folkvord: Rødt: På barrikadene for AKP og RV]</ref><ref>[http://sveinlund.info/diverse/gata-n.htm «Skremmende holdninger fra Ávvirs redaktør», sveinlund.info 26. juli 2011]</ref>

Advokat [[Harald Stabell]] hadde på vegne av avdødes slektninger hevdet at Martinsen hadde vært utsatt for et politisk mord, på grunn av sin motstand mot Alta-utbyggingen. Daværende riksadvokat [[Georg Fredrik Rieber-Mohn]] bekreftet overfor Aftenposten å ha mottatt brev fra advokat Stabell.<ref>Aftenposten 5. juni 1987.</ref> I sin prosedyre fremholdt hjelpestatsadvokat [[Sølvi Wold Bønaa]] at det under etterforskningen ikke var fremkommet noe som tydet på et politisk motiv hos den 19 år gamle gjerningsmannen, eller for den del noe motiv i det hele tatt.<ref>Aftenposten 10. juni 1987.</ref> Under saken hadde deler av det publikum som var til stede under rettssaken, opptrådt sjikanerende overfor både gjerningsmannen og hans forsvarer Olav Hestenes. Lagmann [[Jon Fjalstad]] truet med å bortvise publikum, dersom dette ikke opphørte.<ref>Aftenposten 12. juni 1987.</ref>

== Bibliografi ==
* ''Brua – ei fengselsdagbok'', Jår' galæd' dji (forlag), 1983, ISBN 82-7274-034-6

== I kulturen ==
Rapgruppen [[Gatas Parlament]] forteller historien om John-Reier Martinsens liv og skjebne i låten ''I John-Reiers'' fravær på albumet ''Dette forandrer alt'' (2011).<ref>[https://www.discogs.com/Gatas-Parlament-Dette-Forandrer-Alt/release/3236353 Discogs: Gatas Parlament ‎– Dette Forandrer Alt]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html#24 Erling Folkvord: Da norsk påtalemakt og rettsvesen sette standard for korleis ein skal behandla drap på ein sameaktivist] - fra boka ''Rødt!'', Millennium forlag, Oslo i 1998 (Nettversjon 2005)

== Se også ==
* [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Martinsen, John-Reier}}
[[Kategori:Samer]]
[[Kategori:Samiske forfattere]]
[[Kategori:Norske snekkere]]
[[Kategori:AKP-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1955]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]