Redigerer Johannes IV

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Pope_John_IV.jpg|thumb|Illustrasjon fra ''The Lives and Times of the Popes'' av Chevalier Artaud de Montor, New York: The Catholic Publication Society of America, 1911. Det ble opprinnelig tegnet fra fantasien og publisert i 1842.]]
'''Johannes IV''' (født i [[Salona]] i [[Dalmatia]], død [[12. oktober]] [[642]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra den 24. desember 640 til sin død nesten to år senere, den 12. oktober 642.

== Liv og virke ==
===Bakgrunn, pavevalg===
Johannes var født i Dalmatia, og var sønn av en ''scholasticus'' ved navn Venantius. Da Johannes ble valgt til pave var han [[erkediakon]] i den romerske kirke. Hans valg fulgte etter en fire måneder lang periode med [[sedisvakans]].

===Pave===
Han ble konsekrert etter forholdsvis kort tid etter utnevnelsen, og dette pleier å bli tatt som belegg for at [[eksark]]en av [[Ravenna]] hadde overtatt retten som [[Det bysantinske rike]]s keiser utøvet til godkjennelse av pavevalgene.

Lite er kjent om hendelsene under hans pontifikat; til forskjell fra tiden før og etter var da også disse årene uvanlig fredelige for romerne.

Under Johannes pontifikat invaderte [[slaverne]] hans hjemland Dalmatia og [[Istria]], og han forsøkte å gjøre hva han kunne for å berge det som kunne berges. Han sendte en stor sum penger med en [[abbed]] ved navn Martin for å frikjøpe krigsfanger, og lot hente dalmatinske [[relikvie|helgenrelikvier]] til [[Roma]] der han oppførte et fortsatt bevart [[Oratorium (bygning)|oratorium]] for dem. Oratoriet lot han utsmykke med [[mosaikk]]er, som blant annet forestiller ham selv med modellen av oratoriet i sine hender, og som fortsatt kan beskues. Han var tross alt innstilt på å kristne slaverne, og det er mulig at han lot sende kristne lærere til den [[kroater|kroatiske]] prinsen Porga, noe som antydes av keiser [[Konstantin VII Porfyrogennetos]].

I et brev tilretteviste Johannes, allerede før han var innsatt i det pavelige embede, de kristne i den nordlige del av [[Irland]] og i [[Skottland]] for tidspunktet de feiret [[påske]]n på, og oppfordret dem til å være på vakt mot [[pelagianisme]]n.

På en [[synode]] i 640 fordømte han [[monoteletisme]]n. Også hans umiddelvare forgjenger, pave [[Severinus]], hadde fordømt denne lære. Straks etter synoden tok keiser [[Heraklius]] avstand fra det monoteletittiske dokument kjent som «Ecthesis». Til Heraclius' sønn, [[Konstantin III (bysantinsk keiser)|keiser Konstantin III]], rettet Johannes et forsvar av pave [[Honorius I]]. Der avviste han forsøkene på å knytte pave Honorius' navn med monoteletismen. Honorius, fremholdt han, hadde da han talte om at Jesus var av én vilje, bare ment at det ikke var i Ham to viljer i motsetningsforhold til hverandre.

Johannes er begravet i [[Peterskirken]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Sereno Detoni: ''Giovanni IV. Papa dalmata'', [[Libreria Editrice Vaticana]], 2006 ISBN 978-88-209-7889-1
*Luciano Rota: ''I Papi Caio e Giovanni IV'', in ''Istria e Dalmazia. Uomini e tempi'', II, ''Dalmazia'', [[Udine]], Del Bianco 1992

== Kilder ==
*Artikkelen bygger delvis på oversatt materiale fra [http://www.newadvent.org/cathen/08422b.htm Catholic Encyclopedia, Volume VIII (1910)]

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johannes 04}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Personer fra Split-Dalmatia fylke]]