Redigerer Johannes Frießner

{{Infoboks militær person
| navn = Johannes Frießner
| bilde = Bundesarchiv Bild 146-1984-018-27A, Johannes Friessner.jpg
| bildestørrelse=250px
| bildetekst = Frießner i 1943{{Byline|Bundesarchiv, Bild 146-1984-018-27A/CC-BY-SA}}
| kallenavn = 
| troskap = {{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]] til [[1918]] <br /> {{Flagg|Tyskland}} [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] til [[1933]]<br />{{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[1945]]
| tjenestetid = [[1911]]–[[1945]]
| rang = [[Generaloberst]]
| enhet = [[Fil:Kaiserliche Kriegsflagge.png|22px|Kaiserliche Armee]] [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]<br />[[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Deutsches Heer#Wehrmacht 1935-1946|Wehrmacht Heer]]
| kommandoer = XXIII. Armeekorps
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser = Se artikkel
| senere = 
}}
'''Johannes Frießner''' (født [[22. mars]] [[1892]] i [[Chemnitz]], død [[26. juni]] [[1971]] i  [[Bad Reichenhall]], [[Bayern]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[generaloberst]] under [[andre verdenskrig]].

== Liv og virke ==
=== Militær karriere ===
Frießner tjenestegjorde under [[første verdenskrig]] og gikk deretter inn i det nyopprettede [[Reichswehr]].

Ved utbruddet av  [[andre verdenskrig]], den 1. september 1939, fikk han tjenesten som inspektør for armeens utdannelsesvesen. Han ble utnevnt 1. august 1940 til [[generalmajor]].

Etter en tvist med partifunksjonærer i [[NSDAP]] fikk han den 1. mai 1942 kommandoen over 102. Infanterie-Division på østfronten. Samme høst ble han utnevnt til [[generalløytnant]]. I januar 1943 fikk Friessner  kommandoen over et armékors som befant seg i samme område som hans tidligere divisjon.

Sommeren 1943 kjempet korpset ved [[Orel]] i Sovjetunionen og han ble den 23. juli tildelt [[ridderkorset]]. Etter en kort tid i desember 1943 å ha vikariert som kommandant for 4. armé, fikk han i februar 1944 kommandoen over ''Armeegruppe Friessner'' som ble satt inn mellom 16. armé og 18. armé. Disse arméer befant seg i den nordlige del av østfronten og var hardt presset i den sovjetiske vinteroffensiven. Den 23. februar fikk Friessner kommandoen over ''Armee-Abteilung Narwa'' som hadde [[III. SS-Panzerkorps]] som underlagt enhet. Her ledet han forsvarskampene rundt [[Narva]] frem til den 3. juli 1944 da han fikk kommandoen over [[armégruppe nord]]. Friessner ble belønnet for sin innsats ved Narva med eikeløv til sitt ridderkors.

I slutten av juli 1944 forlot Friessner nordre del av østfronten og reiste sørover for å ta kommandoen over armégruppe sørukraina. Armégruppen led store tap i en sovjetisk storoffensiv i august og ble i det store og hele knust. Derfor ble [[armégruppe syd]] gjenoppsatt med Freissner som øverstkommanderende.

Den 29. november 1944 klarte Friessners armégruppe å stabilisere fronten, men bare for en tid. Retretten fortsatte snart inn i [[Ungarn]], og den sviktende krigslykken særlig etter nederlaget i [[Slaget om Romania (1944)|slaget om Romania]] gjorde at han havnet i unåde hos [[Adolf Hitler|Hitler]]. Han ble derfor den 22. desember overført til [[Führerreserve|Førerreserven]], og fikk etter dette ingen ny beordring.

=== Etter annen verdenskrig ===
Ved krigsslutt havnet han den 8. mai 1945 i alliert krigsfangenskap, og ble løslatt den 17. november 1947.  I september 1951 ble han leder for [[Verband deutscher Soldaten]] (VDS), men fratrådte embedet allerede i desember samme år.<ref>Brauers: ''Die FDP in Hamburg 1945 bis 1953'', s 500 ff.</ref> Frießner var ikke lenger akseptabel i stillingen etter at han på en pressekonferanse den 21. september 1951 hadde forsvart invasjonen av Polen, hadde rost [[Waffen-SS]] som «anstendig kjempende», og hadde talt nedsettende om offiserer involvert i [[20. juli 1944-attentatet|20. juli-attentatet mot Hitler]] - fordi det fra «soldaterisk standpunkt» var gått inn for en uakseptabel metode, nemlig «det politiske mord».<ref>Bert-Oliver Manig: ''Die Politik der Ehre. Die Rehabilitierung der Berufssoldaten in der frühen Bundesrepublik''. Wallstein Verlag, Göttingen 2004, s. 412f.</ref>

Han levde deretter som pensjonist i Bayern resten av livet.

=== Beskikkelser (det tredje rike) ===
* Oberst (28. februar 1938)
* Generalstaben i Heer, sjef for offiserstaben (26. august 1939)
* Generalmajor med virkning fra 1. august (14. august 1940)
* Kommandør for 102. Infanterie-Division med virkning fra 1. mai (15. mai 1942)
* Generalløytnant med virkning fra 1. oktober (16. oktober 1942)
* Leder av det XXIII. Armeekorps beauftragt med virkning fra 20. januar, senere kommanderende general (13. februar 1943)
* General for infanteriet med virkning fra 1. april (20. april 1943)
* Spesialgruppe Heeresgruppe Nord (31. januar 1944)
* Hærfører  Armee-Gruppe Frießner (2. februar 1944)
* Hærfører Armee-Gruppe Narwa (5. mars 1944)
* Kommandør Armee-Abteilung Narwa (20. april 1944)
* Heeresgruppe Nord (3. juli 1944)
* Generaloberst (23. juli 1944)
* Kommandør Heeresgruppe Syd-Ukraina (25. juli 1944)
* Führer-reserve (23. desember 1944)
* Amerikansk krigsfangenskap (mai 1945 -november 1947)

=== Forfremmelser ===
* Fenrik (5. november 1911)
* Løytnant (9. august 1912)
* Oberleutnant (22. mai 1916)
* Rittmeister/Hauptmann (1. september 1922)
* Major (1. april 1933)
* Oberstleutnant (1. oktober 1935)
* Oberst (1. mars 1938)
* Generalmajor (14. august 1940)
* Generalleutnant (16. oktober 1942)
* General der Infanterie (1. april 1943)
* Generaloberst (23. juli 1944)

== Utmerkelser ==
* [[Jernkorset]] 2. klasse (15. september 1914)
* [[Jernkorset]] 1. klasse (19. september 1916)
* [[Den militære Sankt Henriksordenen|Ridderkorset av den militære St.Heinrichs-ordenen]] (27. november 1916)
* [[Zivilverdienstorden (Sachsen)|Ridderkorset 2. klasse av Zivilverdienstorden (Sachsen)]] med sverd
* [[Albrechts-Orden|Ridderkorset 2. klasse av Albrechts-Orden]] med sverd
* [[Såretmerket]] (sort) (1918)
* [[Æreskorset|Æreskorset for frontkjemper]] 
* [[Jernkorset|Spenne til Jernkorset]] 2. klasse (27. juli 1942)
* [[Jernkorset|Spenne til Jernkorset]] 1. klasse (21. august 1942)
* [[Krigsfortjenestekorset]] 1 & 2. klasse med sverd
* [[Wehrmacht tjenestemedalje]] 1. klasse 
* [[Krigsordenen av det tyske kors|Krigsordenen av det tyske kors i gull]] (9. juni 1943)
* [[Jernkorsets ridderkors]] (23. juli 1943)
* [[Jernkorset|Jernkorsets ridderkors med ekeløv]] (9. april 1944)
* Nevnt i [[Wehrmachtbericht]] (29. november 1944)

== Referanser == 
<references />

== Kilder ==
* [http://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/F/FreissnerJ.htm Lexicon der Wehrmacht – Johannes Frießner]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Friessner, Johannes}}
[[Kategori:Personer fra Chemnitz]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]