Redigerer Johannes Benedictus Klingenberg

{{Infoboks biografi}}
'''Johannes Benedictus Klingenberg''' (født [[28. april]] [[1817]] i [[Veøy]], død [[8. juli]] [[1882]] i [[Drammen]]) var en [[Norge|norsk]] [[ingeniør]]offiser.

== Oppvekst ==
Johannes Benedictus Klingenberg vokste opp på Gjermundsnes på [[Veøy]] i [[Romsdalen]] hvor faren, Johan Nicolai Klingenberg (1777–1865), var fogd. Moren het Benedicte Sommerfeldt. Han startet som kadett på krigsskolen 16 år gammel i 1833.

== Vannverksingeniøren ==
Johannes Benedictus Klingenberg ble i [[1850]] ansatt som vei-, vann- og broleggingsinspektør i [[Oslo|Christiania]]. Han planla og organiserte Christianias nye vannverk i [[1855]], brannvesenet i [[1861]] og ble sjef for disse. I løpet av sin karrière deltok Klingenberg i planleggingen og utbyggingen av 25 norske vannverk. Johannes B. Klingenberg kalles «de rasjonelle vannverks far i Norge».  I [[Forsvaret]] hadde Klingenberg rang av [[major]], og han hadde også sin ingeniørutdannelse herfra. Han var formann i [[Polyteknisk Forening]] [[1860]]–1861 og [[1872]]–[[1874]]. Klingenberg avsluttet sin karriere som tollkasserer i Drammen.

== Teatergründeren ==
Klingenberg skrev et enaktssangspill, som han på tittelbladet markerte ikke skulle oppføres på den danskdrevne [[Christiania Theater]]. Derimot ble det spilt på Klingenbergs Theater ([[Christiania Tivoli]]). På grunn av brann hos forleggeren i 1858 gikk restopplaget av heftet tapt, og da det bare var distribuert noen få eksemplarer, anses publikasjonen å være «en literær Sjeldenhed» (Halvorsen 1892:291). Han reiste også til Bergen for studere virksomheten ved [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]], men ble svært skuffet over at dette ikke var mer nasjonalt. Derpå tok han initiativ til å opprettelse «Den norske dramatiske Skole» i hovedstaden, som fra 1854 ble etablert som [[Kristiania norske Theater]]. Her var det at [[Henrik Ibsen]] høsten 1857 ble ansatt som artistisk direktør og drev teateret videre inntil det pga. dyrtid og økonomiske nedgangstider ble slått konkurs sommeren 1862.

== Familie ==
Han var bror av [[Ragnvald Michael Raum Klingenberg]] (1813–1880) og av [[Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg]] (1811–1873), som var far til [[Trygve Olafssøn Klingenberg]] (1842–1932) og [[Sverre Olafssøn Klingenberg]], og dessuten onkel til pianisten [[Alf Klingenberg]] (1867-1944).<ref>[http://www.geni.com/people/Halvdan-Fredrik-Klingenberg/6000000004971490899 Halvdan Fredrik Klingenberg (1815 - 1887) - Genealogy]</ref>

== Litteratur ==
* Jens Brage Halvorsen 1892: ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880''. Tredje Bind I-L. Kristiania: Den norske Forlagsforening.
* Johannes Benedictus Klingenberg 1852: ''Æren tabt og vunden, Vaudeville i een Akt''. (Ikke bestemt til Opførelse paa det danske Theater i Kristiania.) Kristiania: [[Anton Wilhelm Brøgger|A.W. Brøgger]]s Bogtrykkeri.
* Johannes Benedictus Klingenberg 1856: ''Forestilling angaaende et nyt Vandværk for Kristiania By. (Trykt som Manuskript)''. Christiania.
* Ragnvald Michael Raum Klingenberg 1852: «Den norske dramatiske Skole i Christiania og dens [[Kristiania norsk Theater|Theater]]. (Med Prospekt af Theatrets Indre)». I: ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'' No. 58-1852.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{SNL|Johannes_Benedictus_Klingenberg}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Klingenberg, Johannes Benedictus}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Personer fra Rauma kommune]]