Redigerer Johanne Luise Heiberg

{{Infoboks biografi
| navn = Johanne Luise Heiberg
| bilde = Heiberg Johanne Louise.jpg
| bildetekst = Johanne Luise Heiberg.<br /> Stikk etter [[Wilhelm Marstrand]].
}}
[[Fil:Johanne_Luise_Heiberg.jpg|mini|Johanne Luise Heiberg, ca 1850]]
'''Johanne Luise Heiberg''', døpt Pätges (født [[22. november]] [[1812]] i [[København]], død [[21. desember]] [[1890]]) var en [[Danmark|dansk]] [[skuespiller]]. Hun var i perioden 1826-1864 den absolutt førende skuespillerinne på [[Det kongelige Teater]]. I [[1820-årene]] skrev [[Johan Ludvig Heiberg]] [[vaudeville]]r til henne. Hun ble gift med ham i 1831.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johanne Luise Pätges vokste upp i et fattig miljø som datter til en vertshuseier av tysk opphav og hans [[jødisk]]e hustru. Allerede som barn opptrådte hun som danser i foreldrenes markedstelt i [[Dyrehavsbakke]]n. 

Hun viste tidlig tegn på kunstnerisk talent og begynte på [[Det Kongelige Teater]]s ballett i [[1820]]. Med hjelp av utenomstående bidragsgivere kunne hun utdanne seg til skuespillerinne ved Kongelige Teaters dramatiske skole 1826-29.

=== Karriere ===
Allerede 1823 hadde hun barneroller ved teateret, og 1829-1856 og 1859-64 var hun ansatt ved Det Kongelige Teater samt 1867-74 instruktør ved teaterets talescene. Blant hennes roller merkes Julia i ''Romeo og Julie'', Ofelia i ''Hamlet'', Lady Macbeth i ''Macbeth'' og Maria Stuart.<ref name="Carlquist 1932">[[Carlquist, Gunnar]] (red.) (1932). [[Svensk uppslagsbok]]. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, bind 12 s. 911-12.</ref>

I 1831 giftet hun seg med den berømte og meget eldre kritikeren og skuespillforfatteren [[Johan Ludvig Heiberg]], et giftermål som ytterligere forsterket hennes posisjon og gjorde henne kjent under navnet «fru Heiberg». Ektefellene Heiberg ble et begrep, og deres hjem et kulturelt samlingspunkt i København.

I [[romantikken]] skrev [[Henrik Hertz]], [[Adam Oehlenschläger]] og [[H. C. Andersen]] en rekke skuespill med splittede, demoniske kvinner i hovedrollen til henne.

Etter å ha sluttet å opptre, fungerte fru Heiberg fra 1867 til 1874 som «[[Regissør|Sceneinstruktrise]]» ved Det kongelige Teater.

I 1882 utga hun boken ''[[Peter Andreas Heiberg]] og [[Thomasine Gyllembourg]]. En Beretning støttet paa efterladte Breve'', som var utdrag av brev skrevet av hennes svigerforeldre.<ref>[http://www.adl.dk/adl_pub/fportraet/cv/ShowFpItem.xsql?ff_id=43&p_fpkat_id=indl&nnoc=adl_pub Arkiv for Dansk Litteratur] {{Wayback|url=http://www.adl.dk/adl_pub/fportraet/cv/ShowFpItem.xsql?ff_id=43&p_fpkat_id=indl&nnoc=adl_pub |date=20080521001952 }}</ref>

Hennes selvbiografi, ''Et Liv gjenoplevet i Erindringen,'' ble utgitt fra 1891 til 1892 av A.D. Jørgensen. Boken vakte voldsomt røre ved utgivelsen, fordi mye i boken ga uttrykk for hennes sterkt subjektive (og ikke alltid sanne) oppfatning av begivenhetene – noen kalte derfor spøkefullt boken for «Et Liv genopløjet i Erindringen».

Hun pryder en dansk pengeseddel, 200 kroner.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Et Liv gjenoplevet i Erindringen,'' 4 bind, 1891-92; (kritisk, annotert utgave, 1944) i [https://web.archive.org/web/20070311000852/http://adl.dk/adl_pub/pg/cv/ShowPgImg.xsql?nnoc=adl_pub&p_udg_id=422&p_sidenr=3 ADL]
* [[Henrik Ibsen]]s "Rimbrev til fru Heiberg" (1871), med note, i [http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=ibsen2002010601 Kalliope]
* [[Holger Drachmann]]s dikt ved Fru Heibergs død (1890) i [http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=drachmann2003010201 Kalliope]

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
{{Den danske gullalder}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Heiberg, Johanne Luise}}
[[Kategori:Danske skuespillere]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Personer fra København]]