Redigerer Johan von Cappelen

{{infoboks biografi}}
'''Johan von Cappelen''' (1627&ndash;1688) var en norsk [[innvandrer]], [[forretningsmann]] og [[fogd]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Erik Andreas Thomle]]|tittel=Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark|utgivelsesår=1896|utgivelsessted=Christiania|side=2}}</ref>

==Læretid, forretningsvirksomhet og yrke==
[[File:Witshausen (Merian).jpg|280px|thumb|Wildeshausen på Dietrich og Johan von Cappelens tid. Illustrasjon av [[Matthäus Merian]] fra 1647]]
Han gikk på regne- og skriveskole i fødebyen, deretter i [[Bremen]] hvor han så var i [[kjøpmann]]slære i 7 år hos Cort Koch. Johan von Cappelen kom i 1653 til [[jernverk]]sforvalter Johan [[Krefting]] på [[Eidsvoll]] der han ble i 3 år. I 1657 fikk Johan von Cappelen selv stilling som forvalter ved [[Vik jernverk]] i [[Tangen (Stange)]], senere «malmskriver ved [[Skien]]s [[malm]]berg», [[forvalter]] av [[Hamar]] [[gods]] og så forvalter ved [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]] til 1665. Han flyttet i 1665 til Bragernes og ble i 1666 forvalter for alle eiendommene i [[Buskerud]] og ellers i Sør-Norge, som tilhørte den mektige forretningsmannen [[Gabriel Marselis]], blant annet [[Fossesholm]]. Johan von Cappelen ble i 1667 utnevnt av [[stattholder]]en [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] til fogd i [[Lier]].

Johan von Cappelen kjøpte en rekke eiendommer og eiendomsparter, både på Bragernes og i Lier, bl.a. [[Sjåstad]] gård. Han drev også [[handel]]svirksomhet mens han var fogd og lå i strid med borgerne på Bragernes som mente dette var brudd på deres handelsprivilegier. Selv påberopte han seg at hans «ringe  Handel» i hovedsak bare var en følge av at han måtte motta [[skatt]]er i [[naturalia]] som han så måtte avhende. Han fikk kongens tillatelse til å fortsette med handelen mot å betale vanlig skatt av inntekten. Hans [[dødsbo]]s verdier utgjorde [[netto]] 5742 [[riksdaler]], mens årslønnen som fogd var 140 riksdaler.

==Personlig==
Informasjonene om Johan von Cappelen i tiden før han kom til Norge, er fra en håndskrevet beretning som skal stamme fra ham selv. Hans forbindelse med Wildeshausen er for tiden ikke kjent fra andre kilder, men farens stilling, foreldrenes navn og slekten i Wildeshausen er godt dokumentert.
 
Johan von Cappelen mistet i 1632 faren, [[borgermester]] Dietrich von Cappelen i Wildeshausen. Faren døde mens han var tatt som [[gissel]] av svenske [[tropp]]er under [[tredveårskrigen]]. Moren, Margaretha Poppe, mistet han som 7 år gammel. Han hadde imidlertid en del familie i Wildeshausen og en søster gift i Bremen.

Det er ukjent om han selv tok [[initiativ]]et til å komme til Norge, eller om han ble oppfordret av Johan Krefting som selv hadde slektninger i Bremen. 

Johan von Cappelen ble i 1657 gift med Bodil (også skrevet: Boel) Ottesdatter (død 1693). Navnene til hennes foreldre er ukjente, men trolig var de norske. Johan og Bodil hadde 6 sønner og 1 datter, men bare 4 sønner overlevde faren: fogden Johan von Cappelen den yngre (1658–1698), Lier,  Otto von Cappelen (1659–1742), Bragernes, [[Ulrich Friderich von Cappelen]] (1668–1722) [[Hamburg]] og deretter i Skien, og [[Gabriel von Cappelen]] (1674–1758), Fossesholm. Johan, Ulrich Friderich og Gabriel er stamfedre for hver sin gren av den norske slekten [[Cappelen (slekt)|Cappelen]].

==Segl og våpen==
Johan von Cappelen den eldre tok først i bruk et [[segl]] med bare et [[skjold (heraldikk)|skjold]]. I skjoldet er det tre [[rose (heraldisk)|roser]] med stilker og blad som vokser fra jorden eller en trestamme. Fra 1682 brukte han et segl med et fullt [[våpenskjold]]. I våpenet er skjoldet vannrett [[delt (heraldikk)|delt]] i to; i øvre [[felt (heraldikk)|felt]] en [[pelikan]] som hakker seg til blods for ungene i redet, og i nedre felt tre naturlige roser som vokser på en jordhaug.  Som [[hjelmtegn]] er det den [[symbol]]ske kvinnefiguren [[Fortuna]]. Johan von Cappelen har ikke etterlatt noen forklaring på hvorfor han valgte disse våpenfigurene.  Pelikanen symboliserte ofte oppofrenhet for andre mennesker, mens Fortuna var et symbol for bl.a. handel.

==Familie==
Johan von Cappelens familie i Wildeshausen besto av [[håndverker]]e som var borgermestere, rådmenn, satt i [[byråd]]et og er kjent tilbake til 1400-tallet. Slekten antas å stamme fra det lille stedet Cappeln (i [[middelalderen]] også skrevet Cappelen) ca. 30 km fra Wildeshausen. Slekten finnes etter ca. år 1800 ikke lenger i Wildeshausen. I norsk slektslitteratur er det nevnt at andre steder Cappeln i Tyskland var slektens hjemsted, men det er ikke grunn til å anta at slekten kommer fra disse stedene.

I tysktalende områder finnes flere slekter med lignende navn, men de har andre våpenskjold. Eventuelle forbindelser til disse slektene er ukjent, bl.a. til den kjente  [[borger]]slekten von Cappeln i Bremen og Danmark, den utdødde  middelalderslekten von Cappelen på «Haus Cappeln», Westerkappeln, Tyskland, og den tyskfødte svenske [[oberst]]en Dietrich von Cappeln og hans familie. 

Johan von Cappelen har en lang rekke etterkommere i vår tid, bosatt i Norge og flere andre land.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser'', [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]], bind XXXI, hefte IV, side 378-396, med kildehenvisninger bl.a. til trykte dokumenter fra Wildeshausens by[[arkiv]].
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Johan von}}
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Oldenburg]]
[[Kategori:Personer fra Bremen]]
[[Kategori:Norske handelsfolk]]
[[Kategori:Cappelen (slekt)]]