Redigerer Johan Randulf Bull

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Randulf Bull''' (født [[29. april]] [[1749]] i [[Stod]], [[Nord-Trøndelag]], død [[28. februar]] [[1829]] i [[Larvik]]) var Norges første [[høyesterettsjustitiarius]].<ref>{{NBL|Johan_Randulf_Bull}}</ref> Han ble utnevnt i [[1814]], men startet virket først i [[1815]] samtidig som [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] startet sin virksomhet.
[[Fil:JRBull.jpg|thumb|left|150px|Gravplate ved [[Larvik kirke]].{{Byline|Arnstein Rønning}}]]
Johan Randulf Bull var av trønderslekten [[Bull]] og sønn av kaptein Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten [[Ole Bull]]). Han var storebror til magistratspresident [[Johan Lausen Bull]] (1751–1817) og giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen.

Bull vokste opp på [[Byafossen]], på en av Reingårdene ved Reinsvatnet, og ble uteksaminert fra [[katedralskole]]n i [[Trondheim]] i 1770. Alt i skoletiden gjorde Johan Randulf Bull mye av seg og holdt tale på [[latin]] ved en skolefest. Han var en flittig student, men var også med i «Det Skjønnes muntre Dyrkere», en forening der norske og danske ungdommer satte opp og spilte [[komedie]]r. Det var disse som først satte opp ''[[Kierlighed uden Strømper]]'', og ved uroppførelsen i 1772 hadde Bull den ruvende rollen som Mads.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 27), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref>

[[Johan Herman Wessel]]s utsagn «det skal kule til en trønder» var myntet på Bull. De var begge medlemmer av Det [[Norske Selskab]] i København. Det skal ha vært under en bekkasinjakt i Danmark at Bull fikk et [[vådeskudd]] i hatten fra sin [[Jylland|jyske]] jaktkamerat.<ref>https://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?blogg=877</ref> Bull virket heller uberørt, og Wessel erklærte:
:''Engang en høist forvoven Jyde
:''med [[haglgevær|Hagel]] på en Trønder vilde skyde,
:''men fik hans Pande ei i sønder.
:''Nei, der skal Kugle til en Trønder.

At Bull hadde en sterk skalle, fulgte ham videre i livet. Under et ball på [[Bogstad gård]] skal en [[lysekrone]] ha falt ned og streifet hodet hans - da snudde han seg mot sønnen og spurte: «Slo jeg meg, Jacob?» Han vegret seg åpenlyst mot de svenske [[statholder]]nes forsøk på å hindre [[17. mai (grunnlovsdag)|feiring av 17. mai]], og var seg sin verdighet så bevisst at han lot seg bringe til retten i [[bærestol]]. Det dreide seg bare om et par kvartaler, men han syntes ikke en [[justitiarius]] skulle ankomme til fots, liksom han var nøye med å få håret sitt fint krøllet av [[frisør]]en om morgenen før han dro i retten.<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 28)</ref>

Bulls yndlingsforfatter var [[Voltaire]], og når han inviterte studerende sønner av slekt og venner på ukentlig middag, betinget han seg at det ble snakket [[fransk]] rundt bordet, noe som ikke falt like enkelt for alle middagsgjestene. Sine siste år tilbrakte han hos sitt eneste barn, sønnen [[Georg Jacob Bull]], [[amtmann]] i [[Larvik]], som han hadde et nært forhold til.<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 30)</ref> Sønnen ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J.R. Bull og sønnen bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene – i en gård på tomta til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis-à-vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat – kong [[Carl Johan]] bodde for øvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815.

== Referanser ==
<references />

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=''Nytt embete''|Hva=[[Høyesterettsjustitiarius]]|Startår=1814|Sluttår=1827|Etterfølger=[[Christian Magnus Falsen]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bull, Johan Randulf}}
[[Kategori:Norske høyesterettsjustitiarier]]
[[Kategori:Norske amtmenn]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Hordaland]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]