Redigerer Johan Mølmann Lysholm

{{Infoboks biografi
 | mor = Anna Catharina Tønder
}}'''Johan Mølmann Lysholm''' (født [[12. juni]] [[1763]] i [[Trondheim|Trondhjem]], død [[13. juli]] [[1839]] samme sted) var en norsk kjøpmann, [[Gründer|industrigründer]] og politiker. Som politiker hadde han flere kommunale verv og var 2. [[Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|representant  til Stortinget for Throndhjem]] i 1818–1820 og 4. representant i 1821–1823.

== Liv og virke ==
Skikken med å gi barn et for- eller etternavn som mellomnavn, kom til Norge fra Danmark. Navnet kunne være hentet utenfor familien, for å ære en person, eller det kunne være hentet innenfor familien.<ref>{{Kilde www|url=http://slektenkaas.com/emne/navning|tittel=Navn og oppkalling - Slektshistorie Kaas|besøksdato=2019-05-09|verk=slektenkaas.com|arkiv-dato=2019-04-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190423195959/http://slektenkaas.com/emne/navning|url-status=yes}}</ref> Navnet Mølmann viser i Johans tilfelle ikke til et familienavn innenfor [[Lysholm (slekt)|Lysholm-slekten]], men er hentet utenfra. Mølmann var, som Lysholm, en av de velhavende kjøpmannsslektene i Trondhjem, med opphav i [[Flensburg|Flensborg]].

Johan Mølmann Lysholm ble født inn i Trondhjems handelspatrisiat, det såkalte [[Handelspatrisiatet i Søgaden|Søgadepatrisiatet]]. Foreldrene var kjøpmann og [[kanselliråd]] Henrik Nicolaisen Lysholm (1724–1770) og Anna Catharina Tønder (1735–1804) av slekten [[Tønder (slekt)|Tønder]]. Faren og farbroren hadde innvandret til Trondhjem fra Flensborg, som så mange kjøpmenn i byen på 1600- og 1700-tallet. Johan var yngst i en søskenflokk på fire, og hadde to eldre søstre og en bror.

Da Johan var sju år, døde faren. Moren giftet seg fire år etter med den 16 år yngre kjøpmannen, justisråd Alexander Hammond Friedlieb (1751–1792), som hun, ifølge [[Kristian Brinch Koren|riksarkivar Koren]], hadde vært fadder for da han ble døpt.<ref name=":2" />

Kort tid etter farens død flyttet Johan til en moster og hennes mann, sogneprest til Byneset, Albrecht Midelfart. De var barnløse, og ønsket at han skulle vokse opp hos dem.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norsk biografisk leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900022 | side =558–561|forfatter=Schmidt, Olaus|kapittel=Lysholm, Johan Mølmann }}</ref>

Johan fikk sin første skolegang på prestegården. Da han var ni år, ble han sendt til Flensborg for å få videre utdannelse. Hans eldre bror, [[Nicolai Lysholm|Nicolai]], hadde da allerede gått på skole der i to år. I tillegg til fag som latin, tysk og fransk, fikk guttene danseundervisning.<ref>Lysholms selvbiografi, i manus, sitert i Schmidt (1938)</ref> Johan Mølmann ble også konfirmert i Flensborg. Deretter bodde brødrene noen år i Hamburg, og hadde praksis i et av byens handelshus.<ref name=":1" />

I 1782 kom Lysholm tilbake til Trondhjem, og i 1788 giftet han seg med prestedatteren Cecilie Catharina Fabricius (1771–1843). De fikk barna [[Henrik Lysholm]] (1790–1860), som ble borgermester i Trondhjem (1848–1860), direktør i Norges bank og stortingsmann, og Johan Mølmann Lysholm (1800–1874).

=== Handel, industri og bergverk ===
I 1784 ble både Nicolai og Johan Mølmann Lysholm tatt opp som kompanjonger i stefarens handelsfirma Alexander Friedlieb & Co. Etter at stefaren døde i 1792, fortsatte brødrene driften av firmaet. De drev en stor og omfattende forretning i slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100024|tittel=Den tusenårige by ved Nidelven|forfatter=Johansen, O.J.|fornavn=|forlag=[s.n.]|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=244–246|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1936}}</ref>

Johan Mølmann ble etter hvert den ledende i firmaet, ettersom Nicolai ofret seg mer og mer for fabrikken Lysholmsminde, som var anlagt på hans initiativ. Den lå i bydelen [[Lade]], ved Trondheimsfjorden, på gården Devles grunn. Den første virksomheten de anla, var et trankokeri i 1791. Det hadde vært et rikt sildefiske i fjorden i noen år, men dette varte ikke, så trankokeriet ble snart ulønnsomt. De startet isteden et såpekokeri, og etter hvert anskaffet de apparater og utstyr og utviklet anlegget til et kjemisk laboratorium, som blant annet kunne levere ulike såpetyper, salt og fargestoffer. Da denne fabrikken sto ferdig, var den landets største anlegg i sin bransje.<ref name=":0" />

Etter at broren døde i 1814, var Johan Mølmann Lysholm eneinnehaver av firmaet. Det var økonomiske nedgangstider etter 1814, og i 1826 måtte firmaet nedlegges.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012|tittel=Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876|forfatter=Thaulow, Chr.|forlag=I kommission hos Holbæk Eriksen|side=333|utgivelsesår=1919}}</ref> Lysholm arbeidet senere som postmester (1829–1831), og i 1831 ble han beskikket som [[måler, veier og vraker]], en stilling som i hovedsak var forbeholdt eldre kjøpmenn, som [[sinekyre]].<ref name=":1" /><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, D: Biografier L–Ø|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|utgivelsessted=Kristiania|side=570}}</ref>

Han hadde interesser i både Røros og Ytterøens kobberverk,<ref name=":0" /> og satt i direksjonen («Overdirektionen») for [[Røros Kobberverk|Røros Kobberværk]] i perioden 1812–1820.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031803022|tittel=Røros kobberværk: 1644-1894|etternavn=Dahle|fornavn=H. C.|dato=1894|utgiver=s.n.|utgivelsessted=Trondhjem}}</ref>

=== Politikk ===
I mars 1814 var det valg av representanter for Trondhjem til [[Riksforsamlingen|Riksforsamlingen på Eidsvoll]]. Johan Mølmann Lysholm ble valgt, sammen med justitiarius Rogert. Begge nektet å motta valget. Valgstyret nektet å innvilge nektelsen, og foretok loddtrekning mellom kandidatene. Resultatet ble at Rogert ble Trondheims representant, sammen med Peter Schmidt junior. Lysholm har i sine etterlatte papirer skrevet at Nicolai, hans bror og kompanjong, var meget syk, og at dette var årsaken til at han «måtte frasi seg dette hedershverv».<ref>Nicolai Lysholm døde senere samme år.</ref>

Han representerte Trondhjem på Stortinget i 1818, og ble valgt også i 1821. Han var da en tid medlem av [[Lagtinget]]. Til det overordentlige Storting i 1822 meldte han forfall.<ref name=":1" />
=== Børs og bank ===
Lysholm var en av initiativtagerne til å få opprettet Trondhjems børs. Han var også medlem av den første børskomiteen i byen.

Ved nyttårstider 1823 konstituerte fem av byens borgere seg som bankkomité, og opptok arbeidet med å få en sparebank til byen. I mai samme år ble banken etablert. Lysholm ble innvalgt i bankens første direksjon.

=== Rederivirksomhet og eksport ===
Johan Mølmann og Nicolai Lysholm eksporterte fiskevarer og importerte kolonialvarer som kaffe og sydfrukter. For at kjøpmennene i Trondhjem skulle få hånd om mest mulig av fiskehandelen på Nordland, ble Trondhjems Handel- og Fiskerietablissement etablert på Hundholmen i Nordland i 1803. Dette var et firma som ble startet for å eksportere fiskevarer til utlandet. Johan M. Lysholm var en av direktørene.<ref>{{Kilde bok|tittel=De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet|etternavn=Bull|fornavn=Ida|utgiver=Historisk institutt, NTNU|år=1998|isbn=82-7765-027-2|utgivelsessted=Trondheim|side=|sider=39, 63, 149, 296, 297|kapittel=|sitat=}}</ref>

Brødrene var interessert i rederidrift, og noen av skipene som seilte fra Hundholmen til utlandet, tilhørte dem. I årene etter oppstart ble det dårlige tider – og negativt resultat for interessentene, men selskapet hadde likevel betydning. Stedet var anlagt som eksporthavn, og i 1816 ble Bodø anlagt på Hundholmen.<ref name=":0" />

== Omdømme og heder ==
At han ble utnevnt til å være en av Trondhjems [[Eligert mann|eligerte menn]], var ønsket som representant ved riksforsamlingen på Eidsvold, og ble valgt til både kommunale og statlige verv, som for eksempel [[Forliksråd|forlikskommissær]], viser at Johan Mølmann Lysholm var en vel ansett mann.

{{Sitat|align=|Han gikk alltid meget soignert klædt og var den siste som gikk med silkestrømper og sko. Ikke bare disse ytre attributter, men også ellers blev han nok i den almindelige bevissthet stående som en representant for de store handelsherrer i det foregående århundre|B. Geelmuyden i 1894<ref>{{Kilde bok|tittel=Throndhjemske Erindringer fra Trediveaarene|forfatter=Geelmuyden, B.|utgivelsessted=Christiania|utgivelsesår=1894}}</ref>}}Han var medlem av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskapet for Norges Vels distriktskommisjon nordenfjells]], og han var ridder av [[Dannebrogordenen]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1821–1823}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lysholm, Johan Mølmann }}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]