Redigerer Johan L. Fløan

{{Infoboks biografi}}
'''Johan Larsen Fløan''' (1859–1945) var en norsk gårdbruker, lokalhistoriker, kulturminneverner og kommunepolitiker. Han drev slektsgården [[Fløan|Østre Fløan]] på [[Skatval]] i [[Nord-Trøndelag]].

== Oppvekst og skolegang ==
Han vokste opp på Fløan som sønn av gårdbruker Lars Larsen Fløan og Dordi Kristoffersdatter, født på Berri i [[Stjørdal (sogn)|Stjørdal (hovedsognet)]]. I tillegg til gårdsdriften hadde faren ansvaret for postkjøringen fire ganger i uken.<ref name="Larsen 23-29">{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Jorun Vikan|tittel=Fløan og Fløanslekta|år=2003|utgivelsessted=Steinkjer|side=23–29}}</ref>

Farfaren Lars bodde på kåret, og selv om han ikke var skrivekyndig, lærte han opp barnebarnet fra [[ABC-bok]]en. Ola Hansen Alstad, som holdt [[allmueskole]] i 35 år, skal ha fremholdt Fløan som en av sine beste elever. Fløan gikk [[amtsskole]] på Breidablikk i [[Hegra]] 1883/1884, men fikk aldri noen høyere utdannelse.<ref name="Larsen 23-29" />

Johan var yngst av fire søsken. Faren delte gården mellom de to sønnene sine i 1890, så Johan fikk skjøte på hovedbølet i 1893. Lars solgte sin part til Johan allerede i 1896, slik at gården igjen ble samlet. To søstre giftet seg til nabogårdene.<ref name="Larsen 23-29" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav (red.)|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|forlag=Skatval Historielag|bind=2|år=2001|isbn=82-995735-2-1|side=255}}</ref>

== Gårdsdrift ==
[[Fil:Fløan østre, Skatval.jpg|thumb|Fløan østre i 1950-årene.]]

Johan L. Fløan fornyet gårdens bygningsmasse, utvidet dyrkingsarealet og drev gården frem til et mønsterbruk.<ref name="Larsen 23-29" /><ref name="Stjørdalingen">{{Kilde artikkel|tittel=Den aktverdige og kjente bonde Joh. L. Fløan …|avis=Stjørdalingen|dato=5. januar 1929|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stjoerdalingen_null_null_19290105_6_2_1}}</ref><ref name="Johansen">{{Kilde bok|forfatter=Johansen, O.J.|tittel=Trøndelags bygder i tekst og billeder. Jordbruk, fiskeri, skogdrift, kultur, handel, industri|forlag=Aktietrykkeriet|utgivelsessted=Trondhjem|år=1942|side=129–131|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063006095}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Helland, Amund|år=1909|tittel=Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet. Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt, anden del|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006113001002|side=128}}</ref> Omkring 1918 hadde han 520 mål innmark, 150 mål udyrket mark og 3&nbsp;000 mål skog.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skappel, Simen (red.)|tittel=Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter|forlag=Abels Kunstforlag|utgivelsessted=Kristiania|år=1918|side=108}}</ref> Fløan engasjerte seg for skogsaken og for viltfredning.<ref name="Larsen 23-29" /><ref name="Stjørdalingen" /> Han kjøpte skog, for det meste i Åsen, Langstein og Hegra, men han plantet også skog på snaue høyder ved gården.<ref name="Stjørdalingen" /><ref name="Johansen" />

Sjøbruket var et fast ledd i gårdsdriften, og gården hadde naust og båt med råseil. Han likte seg på sjøen, og han var fiskerioppsynsmann i [[Stjør- og Verdal sorenskriveri|Stjør- og Verdalen]].<ref name="Stjørdalingen" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stjør- og Værdal fiskeristyre|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|dato=30. desember 1911|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19111230_145_364_1|side=3}}</ref> I 1891 var han blant hovedmennene i et selskap som skulle anlegge dampskipskai på Fløan. [[Frosta Dampskibsselskap]] drev rutegående trafikk med passasjerer og gods mellom Fløan, Frosta og Trondheim frem til midten av 1900-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fløan, Erik|utgivelsesår=2016|tittel=Sjøfartshistorie fra Fløan|publikasjon=Våttån, lokalhistorie fra Skatval|utgiver=Skatval Historielag|bind=4|side=21–23}}</ref>

I 1932 var han blant grunnleggerne av Stjørdal Potetmelfabrikk på By.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Folvik, Søren|år=1957|tittel=Stjørdal Potetmelfabrik 25 år 1932–1957. Litt om potetens historie i dalføret|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060208080|side=55–56 og 70}}</ref> Han var også styremedlem i Skatval meieri<ref>{{Kilde bok|forfatter=Arnstad, Per Magnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|forlag=Skatval Historielag|bind=4|utgivelsesår=2010|isbn=978-82-995735-8-0|side=186}}</ref> og flere andre organisasjoner og bedrifter i landbruket.

=== Familie og husstand ===
[[Fil:Johan L. Fløan og Gusta Oline Røkke med barn.jpg|thumb|Johan og Gusta Fløan med barn i 1930. Bak fra venstre: Sigurd, John, Lars, Dagrun og Eldbjørg. I midten foran: Tvillingene Gunvor og Johanna. {{byline|Edvard B. Østeraas}}]]

Han giftet seg i 1900 med Gusta Oline Johnsdatter Røkke (1881–1961).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav (red.)|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|forlag=Skatval Historielag|bind=2|år=2001|isbn=82-995735-2-1|side=256}}</ref> De ble viet i [[Skatval kirke]] av prost [[Carl Theodor Rode]].<ref name="Larsen 41-45">{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Jorun Vikan|tittel=Fløan og Fløanslekta|år=2003|utgivelsessted=Steinkjer|side=41–45}}</ref>

Johan L. og Gusta Oline Fløan fikk til sammen åtte barn, men mistet en sønn som spedbarn. Eldstesønnen Lars fikk skjøte på gården etter foreldrene i 1946.<ref name="Larsen 41-45" />

Det var ellers mange [[tjenestepike]]r, [[gårdsgutt]]er og dagarbeidere på Fløan, som familien fikk et nært personlig forhold til.<ref name="Larsen 23-29" />

I løpet av Johan L. Fløans levetid ble alle [[husmann]]skontraktene under gården bragt til opphør, og husmannsplassene ble skyldsatt som egne småbruk.

== Politiske og offentlige verv ==
[[Fil:Skatval herredsstyre 1920-22.jpg|thumb|Skatval herredsstyre 1920–1922. Johan L. Fløan er første fra venstre i fremste rekke. I midten av første rekke sees daværende ordfører [[Karl Eidsvik d.e.|Karl Eidsvik]], som stilte på samme liste som Fløan.]]

Ved [[stortingsvalget 1900|stortingsvalget i 1900]] var han [[valgmann]] for [[Nedre Stjørdal]]en prestegjeld i [[Nordre Trondhjems amt]]. Han representerte [[Venstre]], som hadde alle valgmennene fra prestegjeldet. Hovedsaken ved valget var jernbanetraseen nordover (se [[Hell–Sunnanbanen]]). Fløan tilhørte valgkollegiets mindretall, som ønsket [[Hans Konrad Foosnæs]], [[Christoffer Inderberg]] og [[Bernhard Øverland]], tilhengere av «Beitstadlinjen», som stortingsmenn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Utheim, John|år=1901|tittel=Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900|utgivelsessted=Kristiania|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051813005|side=83–88}}</ref>

Han var medlem av Skatval herredsstyre fra 1908 til 1931, først på borgerlige felleslister, som etter hvert ble til lister for [[Norges Bondelag|Bondelaget]] og [[Bondepartiet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|år=1987|isbn=82-991614-0-1|side=313–345}}</ref> Ved valget i 1913, da Fløan stod på tredjeplass på «Jordbrukernes liste», vakte det oppsikt at flere fremtredende lokalpolitikere ble vraket fra listen. Ved [[kumulasjon]] falt andrekandidaten ut ved valget, mens Fløan fikk nest flest stemmer etter førstekandidaten [[Karl Eidsvik d.e.|Karl Eidsvik]]. Fløan ble derfor valgt til medlem av [[formannskap]]et for perioden 1914–1916.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Arnstad, Per Magnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|forlag=Skatval Historielag|bind=4|utgivelsesår=2010|isbn=978-82-995735-8-0|side=84–85}}</ref>

Han skal ha hatt «sin egen lune og ofte spøkefulle måte å debattere på».<ref name="Stjørdalingen" />

Han var også tillitsmann i [[Stjørdalens Sparebank]] og [[Skatval Sparebank]] i en mannsalder,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Forbord, Arne|tittel=Skatval Sparebank 1920–1970. 50 år|år=1970|utgivelsessted=Skatval|side=45–47}}</ref> formann i skogutvalget,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Skogutvalg|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|dato=27. november 1915|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19151127_149_314_1|side=3}}</ref> medlem av skolestyret<ref>{{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav|tittel=Skatval Herad i 25 år. 1902–1926|forlag=Skatval herred|år=1928|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004035|side=38}}</ref> og medlem av kommunale kriseutvalg under den [[første verdenskrig]].<ref name="Røkke 58-62">{{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav|tittel=Skatval Herad i 25 år. 1902–1926|forlag=Skatval herred|år=1928|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004035|side=58–62}}</ref> Han satt også i utvalget som skaffet fallrettigheter og utredet et kommunalt e-verk, men rettighetene ble leid bort til Stjørdal kommunale e-verk.<ref name="Røkke 58-62" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Arnstad, Per Magnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|forlag=Skatval Historielag|bind=4|utgivelsesår=2010|isbn=978-82-995735-8-0|side=164, 183 og 300}}</ref>

Han var også [[hypotek]]takstmann og skjønnsmann ved forsyningen av nye hester til kavaleriet på [[Rinnleiret militærleir|Rinnleiret]].<ref name="Johansen" /><ref name="Stjørdalingen" />

== Lokalhistoriker og kulturminneverner ==
[[Fil:Johan Larsen Fløan, c. 1940.tif|thumb|upright|Johan L. Fløan som eldre mann.]]

Fløan var interessert i lokalhistorie og kulturminnevern. Han samlet på mange gjenstander og opparbeidet seg kontakter i akademia. En rekke oldssaksfunn fra gården ble donert til [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|DKNVS]]/[[Vitenskapsmuseet]] i [[Trondheim]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Petersen, Theodor|år=1926|tittel=Oversikt over Videnskapsselskapets oldsakssamlings tilvekst i 1925 av saker eldre enn reformationen|utgivelsessted=Trondhjem|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120508141|side=57}}</ref>

Han var med på å organisere de bygdehistoriske avdelingene ved de første [[Agrisjå|landbruksutstillingene]] i Stjørdal i 1925 og 1935. I 1935 stilte han med 137 gjenstander på utstillingen, flere enn noen annen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pettersson, Kjell Erik (red.)|artikkel=Landbruksutstillingen i Stjørdal|tittel=Historisk årbok|utgave=16|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|utgivelsesår=2007|isbn=978-82-993759-8-6|side=67–81}}</ref> Tanken om et eget museum for Stjørdalsbygdene var fremme mens han levde, og Fløan så for seg å donere gjenstander dit.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stjørdals-museet|avis=Stjørdalingen|dato=1. november 1932|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stjoerdalingen_null_null_19321101_9_125_1}}</ref>

Johan L. Fløan var blant grunnleggerne av [[Trøndelag Folkemuseum]] på Sverresborg og bidrog til at [[Lo kirke]] ble innkjøpt og gjenreist der i 1921.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tiller, Sigurd O.|år=1961|tittel=Folkemuseet for Trondheim og Trøndelag. Veileder gjennem museets samlinger|side=42–43|utgivelsessted=Trondheim|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401007}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bakke, J.A. m.fl.|år=1958|tittel=Kyrkjer og kyrkjeliv i Åsen|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020208179|side=41–43}}</ref> Han hjalp også til med å berge restene av [[Fløan kirke]], men fikk ikke se den gjenreist, hverken på Fløan eller på Sverresborg.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsen, Jorun Vikan|tittel=Fløan og Fløanslekta|år=2003|utgivelsessted=Steinkjer|side=14}}</ref>

Han ble tatt opp som medlem av [[National Geographic Society]] i 1929. 

Han fullførte i 1936, etter elleve års arbeid, en 300 sider lang opptegnelse i to bind over gårds- og slektshistorie.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fløan, Johan Larsen}}
[[Kategori:Sp-politikere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Skatval]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Nedre Stjørdal]]
[[Kategori:Norske lokalhistorikere]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Personer fra Stjørdal kommune]]