Redigerer Johan Jørgen Holst

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges utenriksministre|Norges utenriksminister]]
| periode = 2. april 1993–13. januar 1994
| regjering = [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland III]]
| forgjenger = [[Thorvald Stoltenberg]]
| etterfølger = [[Bjørn Tore Godal]]
| verv2 = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| periode2 = 3. november 1990–2. april 1993
| regjering2 = [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland III]]
| forgjenger2 = [[Per Ditlev-Simonsen]]
| etterfølger2 = [[Jørgen Kosmo]]
| periode3 = 9. mai 1986–16. oktober 1989
| regjering3 = [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering|Brundtland II]]
| forgjenger3 = [[Rolf Presthus]]
| etterfølger3 = [[Per Ditlev-Simonsen]]
}}
'''Johan Jørgen Holst''' (født [[29. november]] [[1937]] i [[Oslo]], død [[13. januar]] [[1994]] på [[Nesodden]]) var en [[Norge|norsk]] [[statsviter]] og politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]). Han var [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] 1986–1989 og 1990–1993, og deretter [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksminister]] fra 1993 til sin død i 1994. Holst er trolig mest kjent for sin medvirkning til [[Oslo-avtalen]] som utenriksminister i 1993. Hans stil var intellektuell, men hans forskning var mer preget av interesse for det praktiske, for det som kunne bidra til en fremsynt politikk og især fremme rustningskontroll.<ref name="NBL" />

== Familie og bakgrunn ==
Holst hadde [[examen artium]] fra [[Oslo katedralskole]] fra [[1956]],<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan Jørgen Holst|url=http://nbl.snl.no/Johan_J%C3%B8rgen_Holst|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2023-01-14|språk=no|fornavn=Olav Fagelund|etternavn=Knudsen}}</ref> gjennomførte [[Det militære språkkurs i russisk|Forsvarets russiskkurs]] 1956–1958, og ble uteksaminert med [[bachelor]] (B.A.) i [[statsvitenskap]] fra [[Columbia University]] i [[1960]]. Holst ble [[Magister|mag.art.]] i statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1965]]. Han var vitenskapelig assistent ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] 1960–1962, forskningsstipendiat ved Center for International Affairs ved [[Harvard University]], 1962–1963, forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] 1963–1967, samt ved [[Hudson Institute]] i USA 1967–1969. Deretter var han forskningssjef ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] (NUPI) 1969–1976. Holst ble tilbudt stilling som direktør for ''International Institute of Strategic Studies'' (IISS) i [[London]] i 1970. Han ble da oppfordret av [[Trygve Bratteli]] til å bruke sin kompetanse i et norsk miljø.

Holsts kone, Marianne Heiberg, var søster av [[Karin Stoltenberg]], og Holst var dermed svoger med sin forgjenger [[Thorvald Stoltenberg]] og onkel til [[Jens Stoltenberg]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Marianne var et veldig flott, varmt og sosialt menneske|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/marianne-var-et-veldig-flott-varmt-og-sosialt-menneske/a/101935/|besøksdato=2018-04-15|språk=no}}</ref> 

I slutten av november 1993 ble Holst innlagt på sykehus. Kort tid etter utskrivning i desember fikk han [[hjerneslag]]. Etter noen ukers opphold på [[Rikshospitalet]] ble han overført til rehabilitering på [[Sunnaas sykehus]] på [[Nesodden]] utenfor Oslo, der han døde plutselig dagen etter ankomsten, mens han enda var i embetet som utenriksminister. Trolig hadde fredsprosessen vært en stor fysisk belastning for ham.<ref name="NBL" />

==Virke==
På 1960-tallet ble Holst brukt som taleskriver og rådgiver for Arbeiderparti-politikere. I 1969 ble han medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg. Han var styremedlem i [[Europabevegelsen i Norge|Europabevegelsen]] fra 1973, herunder formann 1982–1986. Han ble statssekretær i [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], under [[Rolf Hansen (politiker)|Rolf Hansen]], fra 1976. Etter at [[Knut Frydenlund]] ble utenriksminister i 1974, var Holst, Frydenlund og [[Thorvald Stoltenberg]] nøkkelpersoner i utformingen og gjennomføringen av Arbeiderpartiets utenrikspolitikk. Holst flyttet til [[Utenriksdepartementet]] som statssekretær i 1979. Mens Arbeiderpartiet var ute av regjeringskvartalene under [[Kåre Willochs regjering]] 1981–1986, var Holst direktør ved NUPI. Han var senere forsvarsminister 1986–1989 og 1990–1993, og utenriksminister fra april 1993 til januar 1994. Han hadde et vidstrakt internasjonalt kontaktnett som inkluderte nøkkelpersoner i utformingen av [[diplomati]]et under [[den kalde krigen]], spesielt innen [[NATO]], men også i nøytrale land og i [[Warszawapakten]].<ref name="NBL" />
[[Fil:Johan Jørgen Holst and William Perry, Pentagon 1993-03-16.JPEG|thumb|Holst (t.v.) og [[William Perry]] utenfor [[The Pentagon|Pentagon]] i 1993. {{Byline|Helene C. Stikkel}}]]

Han var sammen med sin kone, [[NUPI]]-forskeren [[Marianne Heiberg]], [[FAFO]]-forskeren [[Terje Rød-Larsen]] og hans kone, [[Mona Juul]], engasjert i fredsarbeidet i [[Midtøsten]], og ble gitt mye av æren for [[Oslo-avtalen]] i 1993. Ved Holsts bortgang skrev [[Israel]]s utenriksminister [[Shimon Peres]]:<ref>''Aftenposten'', 22. januar 1994</ref>
{{Sitat|I sitt forord til min bok ''The New Middle East'' omtalte Johan Jørgen Holst en annen person med følgende ord: «Som menneske er han bemerkelsesverdig energisk, alltid søkende, interessert, entusiastisk og overbevist om at noe kan gjøres med selv den mest gjenstridige realitet». Denne beskrivelsen passer bedre enn noen annen på den som har skrevet disse ordene, for Johan Holst viste virkelig at noe kan gjøres med «selv den mest gjenstridige realitet». Det er ingen tvil om at den palestinsk-israelske konflikten hører inn under kategorien «mest gjenstridige realitet». […] Johan Holst kom med sine mange karakteristika og verdifulle egenskaper som gjorde hans tilstedeværelse og innsats i dette dramaet så avgjørende og positiv: En ekstraordinær, ungdommelig energi; en personlig, utrettelig arbeidsinnsats; en norsk, kompromissløs ansvarsfølelse; alvor, dybde og stor tro. Alle var overrasket over at fredsprosessen fant sted i Norge. Av en eller annen grunn trodde de at Norge var det minst egnede sted for en slik prosess. Disse menneskene gjorde to feil. Det var nettopp Norges fredelige landskap som kunne roe Midtøstens stormfulle hav, og det var nettopp det norske folks oppriktige interesse og vennskap som kunne skape en slik positiv mulighet for en dialog. Også Holst overrasket oss. I utgangspunktet hadde han ennå til gode å etablere seg som fersk utenriksminister. Ny, nesten ukjent – men da denne muligheten dukket opp, hevet han seg med den til å bidra til forhandlingene på en måte som avkrevde respekt.}}

== Utmerkelser ==
I 1994 ble Holst kåret til [[Årets europeer]], sammen med ektefellen Marianne Heiberg, og ble samme år tildelt Fredsprisen fra Harry S. Truman-instituttet i [[Jerusalem]] og Fredsprisen fra den amerikanske veldedighetsorganisasjonen ''Pax''. Få dager før sin død fikk Holst melding om at han var nominert til [[Nobels fredspris]] for 1994, men ettersom denne kun kan gis til levende personer, ble [[Yasir Arafat]], Shimon Peres og [[Yitzhak Rabin]], alle kjent fra Oslo-prosessen, tildelt prisen i desember.

En byste av Holst, utført av [[Per Ung]], ble avduket på [[Akershus festning]] i mai 1999. I [[Gaza]] by er aktivitetssenteret Holst Park, for barn fra 6 til 16 år, oppkalt etter Holst. Johan Jørgen Holsts minnefond, som Marianne Heiberg administrerte inntil sin død, ble opprettet like etter hans død. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA), samlet inn penger til en skog som ble plantet i hans minne i Israel.

== Bibliografi ==
* [[litteraturåret 1967|1967]] – ''Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv I–II''
* [[litteraturåret 1969|1969]] – ''Why ABM? Policy Issues in the Missile Defence Controversy'', med William Schneider
* [[litteraturåret 1972|1972]] – ''Security, Order, and the Bomb''
* [[litteraturåret 1972|1972]] – ''Hvorfor ja til EF''
* [[litteraturåret 1972|1972]] – ''EF – Norges vei''
* [[litteraturåret 1973|1973]] – ''Five Roads to Nordic security''
* [[litteraturåret 1974|1974]] – ''Norge og rustningskontroll i Europa''
* [[litteraturåret 1977|1977]] – ''New Strategic Factors in the North Atlantic'', med Christoph Bertram
* [[litteraturåret 1977|1977]] – ''Beyond Nuclear Deterrence: New Arms, New Aims'', med Uwe Nerlich
* [[litteraturåret 1978|1978]] – ''Vår forsvarspolitikk''
* [[litteraturåret 1985|1985]] – ''Norsk utenrikspolitikk''
* [[litteraturåret 1985|1985]] – ''Norwegian foreign policy in the 1980's''
* [[litteraturåret 1985|1985]] – ''Deterrence and Defence in the North''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{NBL|Johan_J%C3%B8rgen_Holst}}

{{Norges utenriksministre etter 1945}}
{{Norges forsvarsministre etter 1945}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Holst, Johan Jørgen}}
[[Kategori:Norske utenriksministre]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland II]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland III]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Ap]]
[[Kategori:Ledere for Europabevegelsen]]
[[Kategori:Norske statsvitere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Harvard]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Ledere av Norsk utenrikspolitisk institutt]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]