Redigerer Johan Georg Ræder

{{infoboks biografi
| barn = Ditlev Ræder, Jacob Thode Ræder, Philip Ræder, Johan Christopher Ræder, Anna Margrethe Ræder Ulfers
}} 
'''Johan Georg Ræder''' (født [[2. august]] [[1751]] i [[Meldal]], død [[13. november]] [[1808]]) var en norsk offiser.

Han var sønn av kaptein ved 2. throndhjemske Regiment Johan Christopher Ræder og dennes annen hustru Cathrine Riiber. Ræder fikk sin militære oppdragelse i [[København]], hvor han gjennomgikk de første militære grader ved Kongens Regiment. [[1769]] ble han sekondløytnant og [[1782]] premierløytnant ved dette regimentet, som han først forlot da han ble kaptein og sjef for romsdalske Kompagni av 2. throndhjemske Regiment [[1787]]. Han ble ved dette regimentet inntil sin død.

Under den kortvarige krigen med Sverige [[1788]] fulgte Ræder sitt regiment til [[Kongsvinger]], men det kom ikke til noen kamp. Som sjef for romsdalske kompani bodde han på sin gård Nes, nær [[Veblungsnes]]. Her ble han også boende etter at han [[1804]] var utnevnt til major og sjef for regimentets 2. grenaderbataljon. Han ble i [[1806]] forflyttet til sjef for 3. bataljon og tok da bopel på [[Orkdalsøra]].

Ved fredsbruddet med [[England]] i august [[1807]] måtte han som sjef for regimentets grenaderbataljon rykke i garnison i [[Trondheim]]. Bortsett fra et kort besøk i hjemmet ved nyttår [[1808]] ble dette et farvel for alltid. Hans bataljon marsjerte nemlig til sørover i første halvdel av mars, da krigen med [[Sverige]] også brøt ut.

Ræder og hans styrke gjennomførte en særdeles vellykket 14 dagers marsj fra Trondheim til [[Elverum]]. Ferden foregikk i frost, på dårlige veier og ofte med slett innkvartering. Vel fremme rykket bataljonen straks på forpost. Katastrofen ved [[Slaget ved Trangen|Trangen]] [[25. april]] avsluttet denne felttogepisoden. Den fremrykkende svenske styrken, en bataljon av Dalregimentet under oberst [[Karl Pontus Gahn]]s kommando, ble fullstendig tilintetgjort. Æren for dette utfallet tilfalt i særlig grad Ræder, fordi han var den, som kraftigst tilrådde kampen, og fordi han som eldste tilstedeværende offiser hadde ledelsen av hovedangrepet. Mindre heldig ledet han angrepet ved Mobekk, nær [[Kongsvinger]], [[18. mai]] samme år. Flere uheldige omstendigheter førte her til at trøndernes angrep ble slått tilbake med tap.

Utpå høsten, da været ble kaldt og rått, og fienden hyppigere foruroliget forpostene, ble tjenesten besværlig og helsenedbrytende. Ræder, som nå var utnevnt til oberstløytnant, ble syk. Sykdommen utviklet seg til [[Tyfoidfeber|nervefeber]], og av dette døde han. Han etterlot enken Catharina Margrethe Lind ([[1762]]&ndash;[[1820]]) og 9 barn. Han var svigerfar til eidsvollsmannen [[Frederik Heidmann]].

== Kilder ==
* ''Dansk biografisk Lexikon''
* C. O. Munthe: Oberstløytnant Johan Georg Ræder 1751 -1808. Særtrykk av Historisk tidsskrift 4. Rekke 6. bind. Kristiania 1909
* Oberst Jacob Thode Ræders barndoms- og ungdoms erindringer. Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag København 1912

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ræder, Johan Georg}}
[[Kategori:Norske oberstløytnanter]]
[[Kategori:Personer fra Meldal kommune]]