Redigerer Johan Gabriel Oxenstierna

:''Se også [[Johan Gabriel Oxenstierna (sportsutøver)]]''
{{Infoboks biografi}} 
'''Johan Gabriel Oxenstierna''' (født [[19. juli]] [[1750]] på Skenäs i [[Södermanland]], død [[29. juli]] [[1818]] i [[Stockholm]]) var en svensk [[greve]], [[statsmann]], [[dikter]] og medlem av [[Svenska Akademien]].

== Liv ==
Oxenstierna vokste opp hos morens foreldre, under nærmeste oppsyn av onkelen, dikteren [[Gustaf Fredrik Gyllenborg]]. I 1764 fikk han dikteren [[Olof Bergklint]] til lærer. En del av oppveksten tilbragte han i [[Uppsala]], hvor han avla kancellieksamen i 1767. I disse ungdomsårene førte han en dagbok, som viser ham som en melankolsk og svermerisk ungdom med sans for skjønnhet. Alt tidlig forsøkte han seg som dikter, påvirket av [[Gustaf Filip Creutz|Creutz]], Gyllenborg og Bergklint.

I 1768 fikk han en stilling i utenrikskabinettet. Året etter ble han medlem av selskapet ''[[Utile Dulci]]'', hvor han sto frem med flere dikt. 1770–74 var han kommisjonssekretær i [[Wien]]. Her brevvekslet han med en østerriksk dame, og sendte poesi hjem til ''Utile Dulci''.

Da han vendte tilbake til Sverige, var [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] blitt konge. Kong Gustav lot ham være ved [[hoff]]et og ga ham [[titulærembete]]r. I 1782 ble han ''[[en af rikets herrar]]'', i 1783 ''[[øverstekammarjunkare]]'' og i 1785 medlem av [[kansellikollegiet]] med ansvar for [[Pommern|pommerske]] og [[Wismar|wismarske]] saker. Ved hoffet var han en avholdt selskapsmann og leilighetsdikter. Selv om forholdet til kongen etter hvert ble kjøligere, kom han med i [[Karl II|hertug Karls]] krets, og ble en ivrig [[frimureri|frimurer]]. I 1786 ble han medlem av [[Svenska Akademien]] som en av de tretten opprinnelige medlemmene valgt ut av Gustav III selv,<ref name="SA-Ledamotsregister">{{Kilde www|url = 
http://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/ledamotsregister/oxenstierna-johan-gabriel|tittel = Ledamotsregister: Oxenstierna, Johan Gabriel|besøksdato = 2016-08-17 |utgiver = Svenska Akademien}}</ref> og samme år ble han utnevnt til [[riksråd]] og [[kansellipresident]]. Han var æresmedlem av [[Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]] fra 23. mai 1786.<ref name="Vitterhet">{{Kilde www|url = http://www.vitterhetsakad.se/ledamoter/matrikel/256|tittel = Johan Gabriel Oxenstierna|besøksdato = 2016-08-17|utgiver = Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien|arkiv-dato = 2016-08-27|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160827094428/http://www.vitterhetsakad.se/ledamoter/matrikel/256|url-status=død}}</ref> 
I navnet var han kongens utenriksminister, men i virkeligheten tok Gustav selv hånd om utenrikspolitikken. I 1788 måtte han følge kongen til Finland under [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|krigen]] med Russland. På sensommeren samme år grep han imidlertid inn i begivenhetene, da han trodde kongen kom til å [[abdikasjon|abdisere]]. Sammen med [[Eric Ruuth|Ruuth]], [[Evert Taube (1737–1799)|Taube]], [[Gustaf Mauritz Armfelt|Armfelt]] og andre deltok i en plan med det formål å tvinge kongen til å slutte fred og inngå i en forsvarsallianse med Danmark og Russland.

Etter riksdagen i 1789, da kanselliet ble oppløst, ble Oxenstierna utnevnt til dronningens [[marskalk|førstemarskalk]]. Selv om tittelen var ærefull, hadde han i disse årene økonomiske problemer. I 1791 giftet han seg med Kristina Lovisa Wachschlager, datter av en av Sveriges rikeste menn, uten at det løste problemene hans. Kort før kong Gustavs død i 1792 ble han utnevnt til [[riksmarskalk]].

Etter kongens død falt Oxenstierna i unåde hos de nye makthaverne. Han ble rehabilitert, men gikk i 1801 av fra riksmarskalkembetet og levde tilbaketrukkent resten av livet. Han ble imidlertid regnet som en pålitelig [[rojalisme|rojalist]], og deltok på riksdagen i 1809.

== Diktning ==
Oxenstierna regnes gjerne som den fremste av de gustavianske dikterne i Sverige. Som hoffpoet strødde han ut skuespill, leilighetsdikt og små [[epigram]]mer. På 1780-tallet tok han fatt på en mer selvstendig poesi, og fullførte diktsyklusen ''Dagens stunder'', et naturbeskrivende læredikt, og ''Skördarne''. Oxenstierna virket også som oversetter, idet han oversatte [[John Milton|Miltons]] ''[[Paradise Lost]]'' og deler av [[Torquato Tasso|Tassos]] ''[[Gerusalemme liberata]]'' til svensk.<ref name="SA-Ledamotsregister" /> Han skrev [[dagbok]], utga et ''Äreminne öfver Gustaf III'' (1794), og etterlot seg flere selvbiografiske stykker.

== Verker ==
* ''Skördarne'' (1796)
* ''Dagens stunder'' (1805)

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* ''[[Nordisk familjebok]]. Uggleupplagan'', bind 20, sp. [https://runeberg.org/nfbs/0622.html 1159–63]. Stockholm: Nordisk familjeboks förlag, 1914.


{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=Ingen|Hva=[[Svenska Akademien]],<br />[[Liste over medlemmer av Svenska Akademien#Stol 8|Stol nr 8]]|Startår=1786|Sluttår=1818|Etterfølger=[[Esaias Tegnér]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oxenstierna, Johan Gabriel}}
[[Kategori:Personer fra Vingåkers kommun]]
[[Kategori:En af rikets herrar]]
[[Kategori:Svenske politikere]]
[[Kategori:Svenske lyrikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Musikaliska Akademien]]
[[Kategori:Kammerherrer]]
[[Kategori:Svenske riksråder]]