Redigerer Johan F. L. Dreier

{{Infoboks biografi}} 
[[Fil:Dreier_Plansje11_2.jpg|thumb|«Mand og kone fra fogderiet Noermør». tegning av Johan F. L. Dreier fra tidlig på 1800-tallet, her gjengitt i Einar Lexows «Norske Folkedragter» fra 1917.]]
[[Fil:Damsgaard painting.jpg|thumb|Del av [[Damsgård]] med [[Damsgård hovedgård]]. [[Prospekt (topografisk bilde)|Prospekt]] av Johan F. L. Dreier fra 1810]]
'''Johan Fredrik Leonard Dreier''' (født [[7. april]] [[1775]], død [[16. desember]] [[1833]]) var en av Norges ledende [[Prospekt (topografisk bilde)|prospekttegnere]] og [[portrett]]ister på starten av [[1800-tallet]].

Dreier jobbet i grenselandet mellom det å være kunstner og det å være håndverker. Mye – eller det meste av det han malte eller tegnet, var bestillingsverk fra folk som ville ha malt gårdene sine, familien sin eller båtene sine. Stilen i hans arbeider kan virke litt naivistisk, men det er også mye i arbeidene som peker fram mot den nasjonalromantiske perioden som kommer senere. Storheter som [[I.C. Dahl]] gikk i lære hos Dreier.

I tillegg til å være kjent for sine prospekter, spesielt av [[Trondheim]] og [[Bergen]], er også Dreier kjent som å være den som tegnet ned de norske [[folkedrakt|bondedrakt]]ene tidlig på [[19. århundre|1800-tallet]]. Mye av dette arbeidet la grunnlaget for framveksten og interessen for [[bunad]]er senere på 1800-tallet.

Dreier ble født i [[Trondheim]] i [[1775]] av foreldrene Tørris Haftorsen Dreier og Karen  Benjaminsdatter Blostrup. Det var meningen at han skulle  følge i sin fars fotspor og bli malermester, men  slik ble det ikke. Allerede som ung begynte han å  tegne, og det finnes flere bevarte tegninger fra hans hånd, bl.a. et portrett av familien Weybye fra [[1789]].

I år [[1800]] flyttet han til Bergen. Der bodde han først hos familien Smith, og de hadde en tjenestejente som var like gammel som Dreier – Cecelia Maria Andersdatter. De fikk en gutt, Johan Fredrik, i [[1804]], men det er ingenting som tyder på at de noen gang giftet seg. Johan jr. døde allerede i [[1820]], og han var da listet som «uekte barn» i kirkeboka.

Dreier giftet seg senere med Karen Christine Frechenelle i [[1808]], og fikk datteren Karen Helchina Dreier i [[1811]]. Hun giftet seg med Adolph Lausen Hansen i [[1833]]. Disse fikk igjen en datter, som var kilde da [[Einar Lexow]] skrev sin bok ''Johan F. L. Dreier's norske folkedragter'' i [[1913]].

Det var ikke veldig lukrativt å livnære seg som maler i [[Bergen]] på denne tiden, og Dreier merket mot slutten av livet spesielt stor konkurranse fra nye [[Grafikk#Grafiske teknikker|trykketeknikk]]er. Noen av Dreiers bilder ble stukket i kobber og trykt opp uten at han fikk noe for det, og derfor finnes det mange kobberstikk som egentlig er Dreiers bilder, men som ikke bærer hans navn.

Dreiers arbeider finnes i museer over hele Europa. [[Norsk Folkemuseum]] har mange av arbeidene hans.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=Johan+F.+L.+Dreier Bilder hos Norsk Folkemuseum]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/To-ukjente-Dreier-tegninger Bilder hos riksarkivet]
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0423.html Biografi i Salmonsens konversationsleksikon]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Dreier, Johan F.L.}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Norske illustratører]]