Redigerer Johan Daniel Herholdt (arkitekt)

:''For andre personer med samme navn, se [[Johan Daniel Herholdt]]''.
{{Infoboks akademiker
| navn = Johan Daniel Herholdt
| bilde =Herholdt JD.jpg
| beskjeftigelse = [[Arkitekt]], professor, kongelig bygningsinspektør og borgerrepresentant
| verk = [[Københavns Universitetsbibliotek]]<br />Polyteknisk Læreanstalt i Sølvgade<br />[[Odense rådhus]]<br />Danmarks Nationalbank (revet)
}}
[[Fil:Herholdt lores.jpg|thumb|Universitetsbiblioteket{{Byline|Tyke}}]]
'''Johan Daniel Herholdt''' (1818–1902) var en dansk [[arkitekt]], [[professor]], [[kongelig bygningsinspektør]] og [[Københavns borgerrepresentasjon|borgerrepresentant]] som satte et avgjørende preg på dansk arkitektur i andre halvdel av [[1800-tallet]] og påvirket dansk arkitekturtradisjon helt inn på [[1900-tallet]].

Herholdt ble utdannet [[tømrer]]svenn i 1837 og var tømrer inntil 1840. I denne perioden bodde han sammen med en eldre bror i en av [[Christiansborg]]s sidebygninger, og herfra var det utsikt til byggeplassen for [[Thorvaldsens Museum]]; han fulgte med interesse oppføringen av dette monumentale verket.

Samtidig gikk han i de ledige månedene på [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] på kveldstid og på tegneskole om dagen; først hos [[G.F. Hetsch]], senere hos [[Michael Gottlieb Bindesbøll|M.G. Bindesbøll]]. Av den første lærte han korrekt tegning og kjennskap til den [[antikken|antikke]] stilen, av sistnevnte kjærlighet til kunsten uten hensyn til stil og respekt for en kunstners arbeide. Han fulgte med oppmerksomhet utføringen av tegningene til museet som ble omarbeidet igjen og igjen inntil de tilfredsstilte mesteren.

Fra 1841 reiste Herholdt rundt i [[Danmark]], [[Norge]] og Nordtyskland, hvor han foretok en del oppmålinger og hadde forskjellige jobber underveis, blant annet ved oppføringen av [[Altona-Kieler Eisenbahn-Gesellschaft|Altona Kiel-jernbanen]], men i 1845 vendte han tilbake til København for å fullføre studiene.

Herholdts første større oppgave ble [[Københavns Universitetsbibliotek]], som han vant ved en konkurranse hvor bl.a. også Bindesbøll deltok og bygningen ble oppført 1857–61. Som motiv benyttet han kirken St. Fermo i [[Verona]], men disse norditalienske bygningene fordret en teknikk i murstensfabrikasjonen som dengang var helt ukjent i Danmark. Herholdt fikk tak i noen eiere av mindre teglverk og fikk dem til å lage gode fasadestener, formsten og glasert sten. Dette initiativet ga teglverksindustrien et betydelig skritt fremover. Også ved å benytte en større jernkonstruksjon i bygningens indre til brannsikring, var han en foregangsmann.

Herholdt var ikke bare utøvende arkitekt, men var også lærer i ''Borgerlig Bygningskunst'' ved [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk læreanstalt]] (1860–75) og hans betydelige viten og en sterk følelse for det gedigne og verdige i arkitekturen dannet skole, ''Den Nationale Murstensskole'', som ga inspirasjon for den kommende generasjon av arkitekter [[Hans J. Holm]], [[H.B. Storck]], [[J.E. Gnudtzmann]] [[Martin Nyrop]], og [[Martin Borch]]. Hans prinsipp var:«Se med egne øjne og ikke gennem udlandets briller! Benyt så vidt muligt landets materialer og studér den hjemlige bygningskunst i dens bedste perioder!»

== Verk ==
[[Fil:Grøns Pakhus København.jpg|thumb|Grøns varepakkhus{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:København H 2.png|thumb|Det indre av Københavns andre banegård]]
[[Fil:Nationalbanken 1899.png|thumb|Herholdts nasjonalbank i Holmens Kanal]]
[[Fil:Silkegade 8 København.jpg|thumb|[[Bikuben]]s bygning i Silkegade{{Byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Denmark-Odense City Hall.jpg|thumb|[[Odense rådhus]]{{Byline|Kåre Thor Olsen}}]]
[[Fil:Polyteknisk Læreanstalt 1899.png|thumb|Polyteknisk Læreanstalt i Sølvgade]]
* A.C.B. Bibows ''Villa Taarnborg'', Tårnborgvej 3, [[Frederiksberg]] (1846–47, revet i 1959)
* Barnehospitalet i [[Rigensgade (København)|Rigensgade]], København (1847–48, nedlagt i 1879)
* Assessor, senere justisminister [[Andreas Lorentz Casse|A.L. Casse]]s villa, Carit Etlars Vej 3, Frederiksberg (1851)
* Justisråd [[Harald Raasløff|H.I.A. Raasløff]]s villa, Duburger Strasse, [[Flensburg]] (1851, revet eller aldri oppført)
* Herregården [[Erholm]] (1851–54, fredet)
* Xylograf [[Axel Kittendorff]]s villa ved Bianco Lunos Allé, Frederiksberg (1852, revet)
* Etatsråd Raffenbergs villa, Frederiksberg (1852, revet)
* [[Københavns Universitetsbibliotek|Universitetsbiblioteket]], [[Fiolstræde]], København (1857–61, 1. premie 1855–56, fredet)
* Hotel Storebælt, nå adm. for Korsør Havn, Amerikakajen 1, [[Korsør]] (1856)
* Herregården [[Selchausdal]] (1856, havefasade tegnet av [[Vilhelm Klein]], fredet)
* Landsbyskoletyper for Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsen (1856–57)
* Egen villa, Ewaldsgade 9, Nørrebro, København (1858, fredet)
* Rudkøbing Amtssygehus, [[Rudkøbing]] (1859, revet)
* [[P.C. Skovgaard]]s villa, [[Rosenvængets Hovedvej (København)|Rosenvængets Hovedvej]] 27, [[Rosenvænget]], [[Østerbro]], København (1860, fredet)
* Studenterforeningens bygning ved [[Holmens Kanal (København)|Holmens Kanal]] (1861-1863, revet)
* [[Johanne Luise Heiberg]]s villa, Rosenvængets Hovedvej 18, Rosenvænget, Østerbro, København (1862–63, veksthus bygget på i 1896 ved [[Valdemar Ingemann]] og revet 1999, interiør helt bygget om.)
* [[M.E. Grøn & Søn]]s varepakkhus, Holmens Kanal 7, København (1862–63, restaurert 1990–91, fredet)
* Herregården [[Enrum]] ved [[Vedbæk]] (1862–64, fredet)
* Hovedbygningen på herregården [[Gyldenholm]] (1863–64, fredet)
* Københavns andre hovedbanegård (1863–64, revet i 1917, trekonstruksjonen gjenbrukt)
* Jernbanedirektør [[Viggo Rothe]]s villa ved banegården (revet)
* Grosserer Levins villa, Havnegade 29, [[Gammelholm]], København (1866, fredet)
* [[Danmarks Nationalbank]], Holmens Kanal, København (1865–70, revet)
* Sukkerpakkhuset Fønix, [[Slotsholmsgade]] 20, København (1868–69, revet)
* [[Sankt Pouls kirke]], Torvet, [[Korsør]] (1869–71)
* [[Agersø kirke]] (1872)
* Villa for bokhandler Otto Schwartz, Helsingørsvej 3, [[Fredensborg]] (1873)
* Rosings Minde, Jernbanegade, Fredensborg (1873)
* Kreditkassen i [[Bergen]] (1874)
* [[Aalborg Diskonto-, Laane- og Sparebank]] i [[Aalborg]] 1874, 
* [[Kysthospitalet på Refsnæs|Kysthospitalet]] på [[Refsnæs]] 1874–75
* [[Vindinge kirke]] ved [[Roskilde]] (1874–75)
* Musikk- og gymnastikkbygning på [[Herlufsholm]] (tegnet 1875, oppført 1876–77, fredet)
* Paradedrivhus, [[Gisselfeld]] (1876, bygget om i 1894 ved [[Hans J. Holm]], fredet)
* [[Duebrødre hospital]], Roskilde (tegnet 1878, oppført 1879–80)
* [[Odense rådhus]] (1881–83, 1. præmie 1880, sammen med [[Carl Lendorf]])
* 1. del av [[Sparekassen Bikuben]], Silkegade/Pilestræde, København (tegnet 1881, oppført 1883–84, fredet)
* Botanisk laboratorium, [[Botanisk have i København]], Gothersgade 140, (tegnet 1881–83, oppført 1888–90)
* Kapell på Østre kirkegård, Roskilde (tegnet 1883, oppført 1885, revet)
* [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]]s opprinnelige del, Sølvgade, København (tegnet 1886, oppført 1887–90)
* Gravkapell, [[Store Heddinge kirkegård]] (1887)
* Helsingør tollkammer (1887–91, fredet)
* Næstved tollkammer (1887–91)
=== Monumenter og minnesmerker ===
* Utforming av [[Herman Wilhelm Bissen|H.W. Bissen]]s monument for de falne i 1864 (Odense Assistens kirkegård)
* Postamentet til [[Rytterstatuen av Frederik VII|Frederik VIIs rytterstatue]] utført av H.W. Bissen, Christiansborg Slotsplads (1873)
* Inngangsportalene til [[Ørstedsparken]], København (1878–80, fredet)
* Gatelykter og mosaikkbrolegging til [[Amalienborg]] Slotsplads (1886, delvis fjernet i 1998)

=== Restaureringer ===
* [[Herlufsholms kirke]] (1861–63)
* [[Vor Frue kirke (Vordingborg)|Vordingborg kirke]] (1863)
* Dekorasjon av kor og [[sakristi]] (1876), skip (1879), tårn og [[våpenhus]] i Vordingborg kirke (1881)
* [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Sankt Knuds kirke]] i [[Odense]] (tegnet 1864, utført 1868–74)
* Riving og nyoppføring av Herlufsholms søndre og vestre klosterfløyer (1868–69)
* Restaurering og ombygning av [[Gisselfeld]] (1869–74)
* Fortsettelse av [[Christian Hansen (arkitekt)|Christian Hansen]]s restaurering av [[Roskilde domkirke]], vestgavlen (1871–74)
* Kirken i [[Nykøbing Falster]] (1873–74)
* Slagelse hospital, nordfløyen bygget om og forhøyet med en etasje (1877)
* [[Sankt Peders kirke (Slagelse)|Sankt Peders kirke]], [[Slagelse]] (tegnet 1877, utført 1879–80)
* Klosterporten i [[Sorø]] (tegnet 1882, utført 1883–94)
* Fortsettelse av Christian Hansens restaurering av [[Sorø klosterkirke]] (fra 1883)
* [[Næstved kirke]] 1883–85, 
* [[Kildebrønde kirke]] 1885
* [[Ballerup kirke]] 1886
* Tallrike restaureringsforslag for Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsen

=== Oppmålinger ===
* Deler av Trondheim kirke (sommeren 1842)
* Sankt Knuds Kirke i Odense (sommeren 1843)
* Parti av [[Kronborg]]s slottsgård (1850, [[De neuhausenske priser|Neuhausens premie]])
* Helligåndskirken og andre kirker i [[Visby]] (1851)
* Tyske og italienske reiseoppmålinger

=== Skriftlige arbeider ===
* ''Helligaandskirken paa Gulland med Forklaring af N.L. Høyen'', 1852 (Selskabet for nordisk Kunst)
* ''Lommebog for Bygherrer og Bygmestre'' 1867 (2. utg. 1869, 3. udg. 1871)
* ''Veiledning i Bygningskunst'', 1875 (2. utg. 1877)
* ''Levnedsbeskrivelse af de ved Københavns Universitets 400-årsfest promoverede Doktorer'', 1879, (selvbiografi)

== Embeter og tillitsposter – utvalg ==
* 1860–74 lærer i borgerlig bygningskunst ved Polyteknisk Læreanstalt
* 1861 medlem av Kunstakademiet
* 6. oktober 1862 [[Dannebrogordenen|Ridder av Dannebrog]]
* 1863 titulær professor ved Kunstakademiet
* 1864–76 var han [[Københavns borgerrepresentasjon|borgerrepresentant]] i København
* 1866–70 medlem av Københavns Bygningskommission
* 1867–70 Medlem av Skolerådet, Kunstakademiet
* 1871 [[etatsråd]]
* 1871–98 [[Roskilde domkirke]]s arkitekt
* 1879 [[Københavns Universitet]] utnevnte ham ved sitt 400-årsjubileum til [[æresdoktor]]
* 1881–92 kongelig bygningsinspektør
* 1887–89 medlem av [[Akademiraadet]]
* 21. oktober 1892 overrakte danske håndverksmestre Herholdt en kostbar minnetavle som takk for alt han i sitt lange, flittige liv hadde vært for dansk bygningskunst og dansk håndverk.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
* [https://runeberg.org/dbl/7/0387.html Om Herholdt i Dansk Biografisk Leksikon] 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Herholdt, Johan Daniel}}
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Kongelige bygningsinspektører]]
[[Kategori:Kommandører av 1. grad av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Alumni fra Det Kongelige Danske Kunstakademi]]
[[Kategori:Mottakere av De neuhausenske priser]]
[[Kategori:Personer fra Slagelse]]