Redigerer Joe Biden

{{aktuell person}}
{{Infoboks person med verv
| fnavn = Joseph Robinette Biden jr.
| verv = [[USAs president]]
| periode = 20. januar 2021–
| forgjenger = [[Donald Trump]]
| vara = [[USAs visepresident|Visepresident]]
| varanavn = [[Kamala Harris]]
| verv2 = [[USAs visepresident]]
| fra2 = 20. januar 2009
| til2 = 20. januar 2017
| vara2 = President
| varanavn2 = [[Barack Obama]]
| forgjenger2 = [[Dick Cheney]]
| etterfølger2 = [[Mike Pence]]
| verv3 = [[USAs senat|Senator]]
| valgkrets3 = [[Delaware]]
| fra3 = 3. januar 1973
| til3 = 15. januar 2009
| forgjenger3 = [[J. Caleb Boggs]]
| etterfølger3 = [[Ted Kaufman]]
}}
'''Joseph Robinette Biden jr.''' (født 1942) er en [[USA|amerikansk]] politiker, som har vært [[Liste over USAs presidenter|USAs 46. president]] siden 20. januar 2021.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Joe Biden Won the Presidency|url=https://www.nytimes.com/2020/11/07/us/politics/joe-biden-president.html|avis=The New York Times|dato=2020-11-07|besøksdato=2020-11-08|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Alexander|etternavn=Burns|fornavn2=Jonathan|etternavn2=Martin|fornavn3=Katie|etternavn3=Glueck}}</ref> Fra 2009 til 2017 var han [[USAs visepresident|USAs 47. visepresident]] under president [[Barack Obama]], og fra 1973 til 2009 var han [[USAs senat|senator]] for delstaten [[Delaware]]. Biden tilhører [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].

Han vokste opp i [[Pennsylvania]] og Delaware. Familien var [[katolikk]]er og tilhørte den jevne middelklassen. Han studerte jus og begynte som advokat. I 1972 ble han overraskende valgt til senator, som en av de yngste i historien. Han satt mange år i Senatets utenrikskomité, og han ledet også Senatets justiskomité. Biden forsøkte å bli nominert som demokratenes presidentkandidat i 1988 og 2008, men nådde ikke opp. Biden var en av de mest erfarne senatorene da han ble nominert til visepresidentkandidat i 2008.

Biden og Barack Obama fikk et tillitsfullt forhold, og Biden spilte derfor en viktigere rolle i politikkutformingen enn mange tidligere visepresidenter. Biden fikk ansvaret for de store investeringene i offentlig infrastruktur, et ledd i motkonjunkturpolitikken etter [[Finanskrisen i 2008|finanskrisen]]. Han ledet forhandlingene med det [[Det republikanske parti (USA)|republikanske]] kongressflertallet om flere store [[forlik]]. Han sørget for flertall i Senatet for en [[Ny START-avtale|ny atomnedrustningsavtale med Russland]], støttet [[Den libyske flyforbudssonen|intervensjonen i Libya]], og var blant strategene bak [[krigen i Irak|tilbaketrekningen fra Irak]].

Han vant [[presidentvalget i USA 2020|presidentvalget i 2020]] mot sittende president [[Donald Trump]]. Biden tiltrådte som president under [[koronapandemien]] og skaffet flertall for en krisepakke for USAs økonomi, samt store investeringer i offentlig infrastruktur. Han forpliktet på nytt USA til [[Parisavtalen]]. Biden utsatte, men gjennomførte [[krigen i Afghanistan (2001–2021)|tilbaketrekningen fra Afghanistan]]. Han besvarte [[Russlands invasjon av Ukraina]] i 2022 med å treffe sanksjoner mot Russland og mobilisere sivil og militær støtte til Ukraina. Biden har støttet Israels rett til å nedkjempe [[Hamas]] etter [[Hamas’ angrep på Israel oktober 2023|terrorangrepet 7. oktober 2023]], men lagt press sine israelske allierte for å begrense sivile tap på [[Gazastripen]].

[[Presidentvalget i USA 2024|Presidentvalget i 2024]] var lenge antatt å stå mellom Joe Biden og Donald Trump, men Biden trakk seg som kandidat i juli 2024, få uker før demokratenes landsmøte, etter stigende uro i partiet omkring hans høye alder og helse. Han anbefalte i stedet sin visepresident [[Kamala Harris]].

== Oppvekst, utdannelse og familie ==
Joe Bidens foreldre var Joseph R. Biden sr. og Catherine Eugenia «Jean», født Finnegan. Han er av irsk og delvis engelsk og fransk avstamning. Han har to brødre og en søster.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=5–9|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> Da han var ti år gammel flyttet familien fra [[Scranton]] til Claymont, senere til [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]], der faren kunne forsørge familien som bruktbilselger.<ref name="Barone og Cohen">{{Kilde bok|forfatter=Barone, Michael og Cohen, Richard E.|år=2008|tittel=The Almanac of American Politics|utgivelsessted=Washington, D.C.|forlag=National Journal|isbn=978-0-89234-116-0|språk=engelsk|side=363–365}}</ref><ref name="Broder">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/10/24/us/politics/24biden.html|tittel=Father’s Tough Life an Inspiration for Biden|forfatter=Broder, John M.|verk=The New York Times|dato=23. oktober 2008|besøksdato=16. november 2020|språk=engelsk}}</ref>

Han gikk en katolsk skole i Claymont og deretter [[college]] ved [[University of Delaware]] i [[Newark (Delaware)|Newark]], der han studerte historie, statsvitenskap og engelsk. I skoledagene spilte han amerikansk fotball og baseball.<ref name="Broder"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=27, 32 og 40–41|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="Taylor 98–99">{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=98–99}}</ref> I 1965 begynte han på jusstudiet ved [[Syracuse University]], hvor han avla kandidateksamen i 1968. Biden [[stamming|stammet]] som barn, men fant sin egen tale- og leseteknikk da han var tidlig i 20-årene.<ref name="Taylor 98–99"/><ref name="McNown">{{Kilde bok|forfatter=McNown, Laurie|år=2010|artikkel=Joseph Robinette Biden, Jr.|tittel=Vice Presidents. A Biographical Dictionary|utgave=4|redaktør=Purcell, L. Edward|side=457–465|forlag=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-7707-6|språk=engelsk}}</ref>

Han giftet seg i 1966 med Neilia Hunter, som også studerte ved Syracuse University og utdannet seg til lærer. De fikk sønnene [[Beau Biden|Joseph R. «Beau» Biden III]] og [[Hunter Biden|Robert Hunter Biden]] og datteren Naomi.<ref name="tidslinje">{{Kilde www|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2008%2F08%2F22%2Fpolitics%2Fp222636D16.DTL|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080925021142/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2008%2F08%2F22%2Fpolitics%2Fp222636D16.DTL|arkivdato=25. september 2008|tittel=A timeline of U.S. Sen. Joe Biden's life and career|verk=San Francisco Chronicle|byrå=AP|dato=23. august 2008|besøksdato=10. november 2020|språk=engelsk}}</ref>

Han fikk advokatbevilling i Delaware i 1969 og begynte som [[offentlig forsvarer]]. I slutten av 1960-årene brøt det ut raseopptøyer i Wilmington, og Delawares guvernør erklærte unntakstilstand og satte inn [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]].<ref name="Leubsdorf">{{Kilde www|url=http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/washington/cleubsdorf/stories/082308dnpolbiden87profile.4d6e19b.html|forfatter=Leubsdorf, Carl P.|tittel=Lifelong ambition led Joe Biden to Senate, White House aspirations|verk=The Dallas Morning News|dato=23. august 2008|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080919060037/http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/washington/cleubsdorf/stories/082308dnpolbiden87profile.4d6e19b.html|arkivdato=19. september 2008|språk=engelsk}}</ref> En advokatkollega rekrutterte Biden til en gruppe med progressive demokrater.<ref name="Leubsdorf"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=86|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> I 1970 ble han valgt inn i det øverste politiske organet i [[New Castle County]]. Han var lokalpolitiker samtidig med advokatgjerningen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=59–62|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref>

== Valget og familietragedien i 1972 ==
Ved valget til Senatet i 1972 stilte Biden som demokratenes kandidat. Han var bare 29 år gammel og nokså ukjent, og han stilte mot den sittende senatoren, den populære republikaneren [[J. Caleb Boggs]]. Biden var den eneste demokraten som ville utfordre ham.<ref name="Moritz">{{Kilde bok|forfatter=Moritz, Charles (red.)|år=1987|tittel=Current Biography Yearbook 1987|utgivelsessted=New York|forlag=H.W. Wilson Company|side=43–45|språk=engelsk}}</ref> Bidens valgkampbudsjett var minimalt, og han ble regnet som sjanseløs.<ref name="Broder"/> Biden viste seg som en kontaktskapende og effektiv kandidat. Til tross for at demokratene tapte stort i [[presidentvalget i USA 1972|presidentvalget]] det året, vant Biden en overraskende, men knapp seier i senatsvalget.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Naylor">{{Kilde www|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=14999603&t=1605567749569|forfatter=Naylor, Brian|dato=8. oktober 2007|tittel=Biden's Road to Senate Took Tragic Turn|utgiver=National Public Radio|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>

Få uker etter valget omkom Joe Bidens kone Neilia og datteren Naomi i en bilulykke. Begge sønnene ble hardt skadd, men overlevde.<ref name="tidslinje"/><ref name="Witcover 93–98">{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=93–98|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> Han var nå alenefar og vurderte å si ifra seg plassen i Senatet, men kom i stedet til å togpendle hver dag mellom Washington, D.C. og familiens hjem i Delaware.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Naylor"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2008-aug-24-na-biden24-story.html|forfatter=Levey, Noam M.|dato=24. august 2008|tittel=In his home state, Biden is a regular Joe|verk=Los Angeles Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref> I januar 1973 ble han tatt i ed som senator, ved siden av sønnenes sykehussenger. Biden var 30 år gammel og en av de yngste senatorene i USAs historie.<ref name="Witcover 93–98"/><ref>{{Kilde www|url=http://www.senate.gov/artandhistory/history/minute/Youngest_Senator.htm|tittel=1801: Youngest Senator -- November 16, 1818|besøksdato=2017-01-13|verk=www.senate.gov}}</ref>

I 1977 giftet han seg på nytt med [[Jill Biden|Jill Tracy Jacobs]], som han har datteren [[Ashley Biden]] med. Jill er engelsklærer.<ref name="tidslinje"/>

== Senator (1973–2009) ==
[[Fil:Joe Biden and Jimmy Carter.jpg|miniatyr|Senator Joe Biden og president [[Jimmy Carter]].]]

Biden ble regnet som en moderat liberaler i Senatet. Han måtte balansere mellom progressive og kulturradikale krefter i eget parti og en mer konservativ velgerskare i hjemstaten, for eksempel i betente spørsmål om abort, dødsstraff, kriminalitetsbekjempelse og tvungen bussing av skoleelever mellom svarte og hvite skolekretser.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Moritz"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/magazine/story/2019/05/05/joe-biden-busing-problem-226791|tittel=Here’s How Deep Biden’s Busing Problem Runs|verk=Politico|forfatter=Gadsden, Brett|dato=5. mai 2019|besøksdato=17. november 2020|språk=engelsk}}</ref>

Mens han satt i Senatets utenrikskomité, ivret Biden for nedrustning og for en streng etterlevelse av [[SALT-avtalene]] mellom USA og [[Sovjetunionen]].<ref name="Moritz"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Caldwell, Dan|år=1991|artikkel=The SALT II Treaty|redaktør=Krepon, Michael og Caldwell, Dan|tittel=The Politics of Arms Control Treaty Ratification|utgivelsessted=New York|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-1-349-60585-9|språk=engelsk}}</ref><ref name="Gordon">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/08/24/world/americas/24iht-policy.4.15591832.html|forfatter=Gordon, Michael R.|dato=24. august 2008|tittel=In Biden, Obama chooses a foreign policy adherent of diplomacy before force|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>

I 1981 tok han sete i justiskomiteen, og i 1984 sikret han støtte blant de demokratiske senatorene for forslaget til ny føderal straffelov. Loven etterstrebet kortere soningskøer, kriminaliserte flere nye forhold, og skjerpet en del straffer, blant annet for narkotikabesittelse.<ref name="Moritz"/> I ettertid har Biden ment at narkotikapolitikken i 1980- og 1990-årene rammet svarte amerikanere uforholdsmessig hardt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2019/01/21/us/politics/biden-crime-bill-regrets.html|tittel=Biden Expresses Regret for Support of Crime Legislation in the 1990s|forfatter=Herndon, Astead W.|dato=21. januar 2019|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>

=== Presidentkandidat i 1988 ===
I juni 1987 erklærte Biden at han ville stille i demokratenes presidentnominasjon foran [[presidentvalget i USA 1988|presidentvalget i 1988]]. Han var formann i Senatets justiskomité og ansett som en sterk kandidat. I begynnelsen samlet han inn mer penger til valgkampen enn noen annen kandidat.<ref name="Leubsdorf"/><ref>{{Kilde www|url=|forfatter=Toner, Robin|dato=31. august 1987|tittel=Biden, Once the Field's Hot Democrat, Is Being Overtaken by Cooler Rivals|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=83}}</ref>

I september 1987 ble han beskyldt for å ha plagiert deler av en tale av [[Neil Kinnock]], som handlet om hvordan han var den første i sin slekt til å gå på universitetet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/1987/09/12/us/biden-s-debate-finale-an-echo-from-abroad.html|forfatter=Dowd, Maureen|dato=12. september 1987|tittel=Biden's Debate Finale: An Echo From Abroad|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Germond, Jack og Witcover, Jules|år=1989|tittel=Whose Broad Stripes and Bright Stars? The Trivial Pursuit of the Presidency 1988|utgivelsessted=New York|forlag=Warner Books|isbn=0-446-51424-1|språk=engelsk|side=230–232}}</ref> Biden måtte også vedgå at han hadde slurvet og overdrevet egne bedrifter som student. Det skapte tvil om Bidens etterrettelighet. Biden trakk seg som kandidat før [[primærvalg]]ene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/1987/09/24/us/biden-withdraws-bid-for-president-in-wake-of-furor.html|forfatter=Dionne, E.J.|dato=24. september 1987|tittel=Biden Withdraws Bid for President in Wake of Furor|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=86–89}}</ref>

Biden slet med hodepine og nakkesmerter under deler av valgkampen. I februar og mai 1988 måtte han opereres for livstruende [[hjernehinneblødning]]. Han måtte også behandles for [[lungeemboli]]. Biden var borte fra Senatet i syv måneder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Germond, Jack og Witcover, Jules|år=1989|tittel=Whose Broad Stripes and Bright Stars? The Trivial Pursuit of the Presidency 1988|utgivelsessted=New York|forlag=Warner Books|isbn=0-446-51424-1|språk=engelsk|side=235}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/10/20/us/politics/20health.html|forfatter=Altman, Lawrence K.|dato=19. oktober 2008|tittel=Many Holes in Disclosure of Nominees' Health|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=21. november 2020}}</ref>

=== Formann i Senatets justiskomité (1987–1995) ===
[[Fil:Biden Crime Bill.jpg|miniatyr|Biden taler ved president Bill Clintons sanksjonering av loven om bekjempelse av voldskriminalitet i 1994.]]

Fra 1987 til 1995 var han formann i Senatets justiskomité. Han ledet Senatets høringer ved seks nomineringer av [[USAs høyesterett|høyesterettsdommere]], heriblant [[Clarence Thomas]]. Professor Anita Hill vitnet for komiteen og anklaget Thomas for seksuell trakassering. Biden stemte imot Thomas, men ble likevel kritisert av feminister for hvordan han og resten av komiteen, som bare bestod av menn, hadde behandlet Hills sak. Biden beklaget senere hvordan høringen hadde utspilt seg, og han bidrog til å få kvinner inn i justiskomiteen.<ref name="Barone og Cohen"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Mayer, Jane og Abramson, Jill|år=1994|tittel=Strange Justice: The Selling of Clarence Thomas|utgivelsessted=Boston|forlag=Houghton Mifflin|isbn=0-395-63318-4|språk=engelsk|side=213, 218 og 336}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thecaucus.blogs.nytimes.com/2008/08/23/biden-and-anita-hill-revisited/|forfatter=Phillips, Kate|dato=23. august 2008|tittel=Biden and Anita Hill, Revisited|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=22. november 2020}}</ref><ref name="FT"/>

Biden var sentral i lovarbeidet som førte til at den nye loven om bekjempelse av voldskriminalitet ble vedtatt i 1994. Loven innskrenket adgangen til å eie skytevåpen, utvidet hjemmelen for dødsstraff på føderalt nivå, og skjerpet innsatsen for å bekjempe blant annet hatkriminalitet, seksualforbrytelser og organisert kriminalitet. Biden engasjerte seg spesielt for de lovbestemmelsene som gjaldt vold og seksuelle overgrep mot kvinner.<ref name="Barone og Cohen"/>

Biden forfattet lovforslagene som etablerte USAs føderale enhet for bekjempelse av skadelig bruk og handel med ulovlige rusmidler. Han engasjerte seg også for å stanse utbredelsen av såkalt [[voldtektsdop]] og [[ecstacy]] samt skadelig bruk av [[steroid]]er.<ref name="Barone og Cohen"/>

=== Formann i Senatets utenrikskomité (2001–2003; 2007–2009) ===
[[Fil:Bill Clinton and officials on Air Force One.jpg|miniatyr|Biden fulgte president Bill Clinton, flere regjeringsmedlemmer og senatorer til Bosnia i desember 1997.]]

Han ble leder for det demokratiske mindretallet i Senatets utenrikskomité i 1997. Han var komitéleder fra 2001 til 2003 og på nytt fra 2007 til 2009. Han ledet blant annet underkomiteen for europeiske spørsmål. Han ble regnet som en [[liberal internasjonalisme|liberal internasjonalist]]. Han samarbeidet godt med republikanerne og skaffet seg mange internasjonale kontakter.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Gordon"/><ref name="Richter og Levey">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2008-aug-24-na-foreignpol24-story.html|forfatter=Richter, Paul og Levey, Noam N.|dato=24. august 2008|tittel=Joe Biden respected—if not always popular—for foreign policy record|verk=Los Angeles Times|språk=engelsk|besøksdato=22. november 2020}}</ref>

I utenrikspolitikken markerte han seg tidlig som tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Han dro selv til Balkan i 1993 og tilbragte en uke der; han hadde et tre timer langt, anspent møte med [[Slobodan Milošević]]. Da han var tilbake i USA, gikk Biden inn for å oppheve våpenembargoen mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president [[Bill Clinton]] om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.<ref name="Barone og Cohen"/><ref name="Gordon"/><ref name="Richter og Levey"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/10/06/AR2008100602681.html|forfatter=Kessler, Glenn|tittel=Biden Played Less Than Key Role in Bosnia Legislation|besøksdato=8. november 2020|forfattere=|dato=7. oktober 2008|verk=The Washington Post|språk=engelsk}}</ref>

Etter [[terrorangrepene 11. september 2001]] støttet Biden president [[George W. Bush]] og gikk inn for flere bakkestyrker i [[Afghanistan]]. Han sluttet seg også til standpunktet om at [[Saddam Hussein]] burde fjernes fra makten i [[Irak]], og stemte for å gå til krig mot Irak da saken kom opp for senatet.<ref name="Barone og Cohen"/>

== Presidentvalgkamper i 2008 og 2020 ==
[[Fil:Joe Biden sworn in 1-20-09 hires 090120-N-0696M-204a.jpg|miniatyr|Biden avlegger visepresidentens ed.]]

Biden vurderte å stille i 2004, men gjorde det ikke. I 2008 stilte han i [[USAs presidentkandidater 2008|Det demokratiske partis presidentnominasjon]], men trakk seg etter et dårlig resultat i det første primærvalget i [[Iowa]].<ref name="FT"/>

I 2008 valgte {{formatnum:257484}} velgere i [[Delaware]] ham til [[USAs senat|amerikansk senator]] for syvende gang. I 2008 vant han med 65 prosent av stemmene. Delawares valglover åpnet for at han kunne stille til gjenvalg samtidig som han stilte som visepresident.

I mai 2015 døde hans eldste sønn Beau av [[Hjernesvulst|hjernekreft]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60691449|tittel=Visepresident Joe Bidens sønn død av kreft|forfattere=|dato=2015-05-31|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref> Han trakk seg fra demokratenes nominasjonsvalg etter sønnens dødsfall noe som åpnet muligheten for [[Hillary Clinton]].<ref name="FT"/>

25. april 2019 kunngjorde han at han ville stille som [[Presidentvalget i USA 2020|presidentkandidat i 2020]].<ref name=Huff-01>{{kilde www
| url=https://www.huffpost.com/entry/joe-biden-president-2020-run-trump_n_5c40b8a2e4b041e98ffbc55a
| tittel=Joe Biden Is Running For President In 2020
| dato=25. april 2019
| besøksdato=25. april 2019
| utgiver=[[Huffington Post]]
| forfattere=Jennifer Bendery og Marina Fang
| språk=en-US
}}</ref> I august 2020 ble Biden offisielt nominert som demokratenes presidentkandidat og valgte senator [[Kamala Harris]] fra California som visepresidentkandidat. Biden slo sittende president [[Donald Trump]] i valget 3. november 2020.<ref>[https://www.foxnews.com/elections/2020/general-results Presidential Election Results]. Fox News. Besøkt 7. november 2020.</ref> Biden vant valgmannsstemmene i [[Pennsylvania]], Michigan og Wisconsin som [[Hillary Clinton]] hadde tapt til Trump fire år tidligere.<ref name="FT">''Financial Times'', 9. november 2020.</ref>

== President ==
Biden har tilbragt mesteparten av sitt arbeidsliv som politiker i Washington og regnes som den første demokratiske «insider» som president siden [[Lyndon B. Johnson]]. <ref name="FT"/>
[[File:Joe Biden visit to Kyiv 11.jpg|thumb|Biden sammen med [[Ukraina]]s president [[Volodymyr Zelenskyj]] under de overraskende besøket i [[Kyiv]] 20. februar 2023 mens [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Ukraina var invadert av russiske styrker]]. Av sikkerhetshensyn reiste Biden med tog og ikke fly; togturen fra Polen tok 10 timer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Biden Visits Embattled Ukraine as Air-Raid Siren Sounds|url=https://www.nytimes.com/2023/02/20/us/politics/biden-ukraine-visit.html|avis=The New York Times|dato=2023-02-20|besøksdato=2023-02-21|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora|fornavn2=Peter|etternavn2=Baker|fornavn3=Michael D.|etternavn3=Shear}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=US informed Russia of Joe Biden’s Kyiv visit hours before departure|url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/feb/20/how-biden-pulled-off-a-visit-to-an-active-ukrainian-war-zone|avis=The Guardian|dato=2023-02-20|besøksdato=2023-02-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Peter|etternavn=Beaumont|fornavn2=Julian|etternavn2=Borger}}</ref>]]
Joe Biden gikk inn i sin presidentperiode med demokratisk flertall i begge kamre i Kongressen, i Senatet riktignok med knappest mulig flertall, idet det var 50–50 slik at visepresidentens stemme ville være avgjørende ved stemmelikhet.

=== Innsettelsen ===
Joe Biden og visepresident Kamala Harris ble innsatt 20. januar 2021. Som ved alle innsettelser siden 1981 foregikk seremonien på [[United States Capitol]] på siden vendt mot [[National Mall]]. På grunn av [[koronapandemien]] var det ingen folkemengde på National Mall, og de inviterte gjestene måtte bære munnbind. Avtroppende president Donald Trump ønsket ikke å delta; den forrige gangen en avtroppende president – som fortsatt var i live – ikke deltok ved innsettelsen av sin etterfølger, var [[Andrew Jackson]] i 1869. De tre tidligere presidentene Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama var til stede.

Det var kunstneriske innslag ved [[Jennifer Lopez]], [[Garth Brooks]] og poeten [[Amanda Gorman]]. Lopez sang bl.a. «[[This Land Is Your Land]]», og Brooks fremførte «[[Amazing Grace]]». I sin innsettelsestale appellerte Biden til amerikanerne om å stå sammen om amerikanske verdier, og han lovte å kjempe like hardt for dem som ikke stemte på han som på dem som stemte på han.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2021/01/20/en-stralende-tale-av-joe-biden/|tittel=USA-ekspert: –&nbsp;Vi har fått en president som kan snakke i hele setninger|besøksdato=2021-11-18|fornavn=Av Hanne|etternavn=Mauno|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

=== 2021 ===
Biden startet sitt presidentskap med å signere 17 [[presidentordre]]r i løpet av sine første to dager. Han meldte USA inn igjen i [[Verdens helseorganisasjon|WHO]] og inn igjen i [[Parisavtalen]] og omgjorde dermed sin forgjengers utmeldelser.

Den 11. mars signerte Biden en lov som gav 1,9 [[billiard]]er USD i støtte til dem som var økonomisk rammet av koronapandemien. Bl.a. ville alle amerikanere med inntekt under en viss grense få en kontantutbetaling.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/Qm94gR|tittel=Biden har signert krisepakken|besøksdato=2021-11-18|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

==== Afghanistan ====
I april 2021 varslet Biden at USA vil trekke tilbake den resterende amerikanske styrken på {{formatnum:2500}} personer fra [[Afghanistan]] innen 11. september 2021 – tjueårsdagen for terrorangrepene i USA i 2001.<ref>{{cite news|last1=Stewart|first1=Phil|last2=Ali|first2=Idrees|last3=Holland|first3=Steve|title=Biden set to withdraw U.S. troops from Afghanistan by Sept. 11|url=https://www.reuters.com/article/us-usa-afghanistan-withdrawal/biden-set-to-withdraw-u-s-troops-from-afghanistan-by-sept-11-idUSKBN2C028S?il=0|accessdate=2021-4-20|work=Reuters|date=13. april 2021}}</ref> I juli 2021 informerte Biden om at datoen var endret til 31. august 2021.<ref>[https://www.hindustantimes.com/world-news/why-did-biden-choose-august-31-as-deadline-for-us-withdrawal-here-s-a-timeline-101629861240721-amp.html Why did Biden choose August 31 as deadline for US withdrawal? Here's a timeline]. ''Hindustan Times''. Besøkt 26. august 2021.</ref> [[Krigen i Afghanistan 2001–2021|Krigen i Afghanistan]] hadde pågått siden 2001, og under Donald Trump hadde det blitt forhandlet frem en uttrekkingsavtale med [[Taliban]].<ref>[https://www.nrk.no/urix/usa-trekker-styrkene-ut-fra-afghanistan-1.14923281 USA trekker styrkene ut fra Afghanistan]. NRK. Besøkt 16. august 2021.</ref> I en [[lynkrig]] fra 6. til 15. august 2021 overtok Taliban kontrollen over alle [[Afghanistans provinser|provinshovedstedene]] og til sist Kabul, med unntak av flyplassen.<ref>[https://www.nrk.no/situasjonen-i-afghanistan-1.15611484 Talibans lynkrig for makten i Afghanistan]. NRK. Besøkt 16. august 2021.</ref>.<ref>[https://www.nrk.no/situasjonen-i-afghanistan-1.15611484 Talibans lynkrig for makten i Afghanistan]. NRK. Besøkt 16. august 2021.</ref> Taliban inntok presidentpalasset i Kabul 15. august 2021 og erklærte at krigen var over. Det samme gjorde president [[Ashraf Ghani]] etter at han flyktet fra landet.<ref>[https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2021/taliban-erklarer-at-krigen-er-over/ Taliban erklærer at krigen er over] {{Wayback|url=https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2021/taliban-erklarer-at-krigen-er-over/ |date=20211118110110 }}. ''Bistandsaktuelt''. Besøkt 17. august 2021.</ref> 13 amerikanerne døde i et terrorangrep utenfor flyplassen i Kabul 26. august 2021. De siste amerikanske styrkene forlot Kabul natt til 31. august 2021. Biden ble kraftig kritisert etter den hastige og lite ærerike uttrekkingen, men forsvarte seg med at krigen ikke kunne vare evig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2021/8/31/defiant-biden-defends-afghanistan-withdrawal-as-criticism-mounts|tittel=Defiant Biden defends Afghanistan withdrawal as criticism mounts|besøksdato=2021-11-18|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref>

==== Infrastrukturpakke ====
Den 15. november 2021 signerte Biden en lov om å investere 1,2 billiarder USD i infrastruktur, det vil si i utbygging av bredbåndsnett, veier, bruer, tog, havner, elektriske ladestasjoner og utskifting av gamle vannrør. Loven hadde blitt støttet også av enkelte republikanere, mens noen få demokrater ikke hadde stemt for loven.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/signerte-gigantpakke---ikke-nok/74656357|tittel=Signerte gigantpakke: –&nbsp;Ikke nok|besøksdato=2021-11-18|dato=2021-11-15|fornavn=Vegard Kristiansen|etternavn=Kvaale|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== 2022 ===
Den 16. august 2022 signerte Biden loven om redusert inflasjon, ''Inflation Reduction Act''. Den omhandler klima, helse og skatt og ble vedtatt i Kongressen etter lang tids behandling. Demokraten [[Joe Manchin]] som representerer West Virginia i Senatet var lenge imot loven, men gikk med på den – etter endringer – i august 2022. 375 milliarder dollar skal investeres i klimatiltak og det ble satt et tak for farmasifirmaenes pris på medisiner i [[Medicare (USA)|Medicare]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/politics/story/2022-08-16/biden-signs-democrat-climate-drug-prices-bill|tittel=Biden signs climate, drug price bill into law, another win for him amid crisis for U.S. democracy|besøksdato=2022-08-30|dato=2022-08-16|etternavn=|etternavn2=|etternavn3=|etternavn4=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/08/16/biden-hyllet-klimapakken-da-han-signerte-den/|tittel=Biden hyllet klimapakken da han signerte den|besøksdato=2022-08-30|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

I august 2022 kunngjorde Biden at personer med under {{formatnum:125000}} dollar i årsinntekt og som hadde studielån gjennom føderale ordninger, ville få ettergitt {{formatnum:10000}} dollar av sin studiegjeld. Dette var i henhold til Bidens valgprogram.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/MLxLrJ/hun-har-16-millioner-kroner-i-studielaan-her-er-aarsakene-til-at-bidens-tiltak-skaper-rabalder|tittel=Joe Biden ettergir studielån. Derfor blir det rabalder av det.|besøksdato=2022-09-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Motstandere av gjeldsslettingen gikk rettens vei, og etter behandling i Høyesterett ble gjeldsslettingen stoppet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/06/14/politics/biden-student-loan-forgiveness-supreme-court/index.html|tittel=Biden student loan forgiveness: What to know ahead of Supreme Court ruling {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-06-28|dato=2023-06-14|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/hoyesterett-avviste-sletting-av-studiegjeld-na-varsler-biden-nye-grep/793679|tittel=Høyesterett avviste sletting av studiegjeld, nå varsler Biden nye grep|besøksdato=2023-08-29|dato=2023-07-05|fornavn=Espen|etternavn=Løkeland-Stai|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

==== Oppbevaring av dokumenter ====
2. november 2022 ble det funnet graderte dokumenter i et skap på Penn Biden Center. Disse ble levert dagen etter, men et nytt sett ble funnet hjemme hos Biden 20. desember. Justisminister Merrick Garland oppnevnte en uavhengig granskning ledet av Robert K Hur.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/classified-documents-biden-home-wilmington-33479d12c7cf0a822adb2f44c32b88fd|tittel=Garland appoints special counsel to investigate Biden docs|besøksdato=2024-02-08|dato=2023-01-12|språk=en|verk=AP News}}</ref> Hurs rapport var ferdig i februar 2024, og konklusjonen var at Biden ikke hadde gjort noe straffbart. Konklusjonen i saken mot Biden, som totalt gav fra seg 20 dokumenter, var helt uavhengig av saken mot [[Donald Trump#Oppbevaring av dokumenter|Donald Trump]] som motvillig gav fra seg 300 klassifiserte dokumenter. <ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2024/02/07/biden-classified-document-case-ends-without-charges-00140271|tittel=Biden classified document case ends without charges|besøksdato=2024-02-08|dato=2024-02-07|fornavn=Josh|etternavn=Gerstein|språk=en|verk=POLITICO}}</ref>

===2023===
Den 25. april 2023 kunngjorde Joe Biden at han kom til å være kandidat ved [[Presidentvalget i USA 2024|presidentvalget]] i november 2024.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/live/2023/01/20/us/biden-2024-campaign-news#biden-running-2024-president
| tittel=Live Updates: Biden Will Seek Re-election, Setting Up Possible Rematch With Trump
| dato=2023-04-25
| besøksdato=2023-04-25
| forfatter=Peter Baker
| utgiver=''The New York Times''
| språk=en
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.washingtonpost.com/politics/2023/04/25/biden-running-president-2024/
| tittel=Biden announces he is running for reelection in 2024
| dato=2023-04-25
| besøksdato=2023-04-25
| forfattere=Toluse Olorunnipa, Tyler Pager og Michael Scherer
| utgiver=''Washington Post''
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230425101047/https://www.washingtonpost.com/politics/2023/04/25/biden-running-president-2024/
| arkivdato=2023-04-25
| dødlenke=nei
}}</ref>

12. september 2023 kunngjorde [[Kevin McCarthy (politiker)|Kevin McCarthy]] at republikanerne i senatet ville etterforske Biden med tanke på riksrett. <ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Biden impeachment inquiry: What we know about the case|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-66792083|avis=BBC News|dato=2023-09-13|besøksdato=2023-09-13|språk=en-GB}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Biden impeachment inquiry: What to know about the case|url=https://www.reuters.com/world/us/why-have-us-republicans-opened-an-impeachment-inquiry-into-joe-biden-2023-09-12/|avis=Reuters|dato=2023-09-13|besøksdato=2023-09-13|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/politics/mccarthy-green-light-biden-impeachment-week|tittel=McCarthy to green light Biden impeachment inquiry this week|besøksdato=2023-09-13|dato=2023-09-12|fornavn=Chad Pergram|etternavn=Chris Pandolfo|språk=en-US|verk=Fox News}}</ref> Joe Biden sønn, [[Hunter Biden]] ble i månedene før etterforsket for å ha forretningsforbindelser med andre land, især i Ukraina der Hunter satt i styret i [[Burisma]]. I 2019 ble [[Donald Trump]] etterforsket for å ha misbrukt sin makt ved å presse Ukraina til å etterforske Hunter Biden. Republikanerne hevdet i 2023 at Joe Biden har beriket seg på sønnens forbindelser, og at justisdepartementet har blandet seg inn i etterforskningen av Hunter Biden. <ref name=":1" /> Pressetalsmann i Det hvite hus Ian Sams uttalte at etterforskningen er en del av "et månedslangt forsøk på å kaste bort tid og skattepenger på en bevis-løs og nytteløs villgås-jakt".<ref name=":0" />

=== Presidentvalget i 2024 ===
Etter fjernsynsoverført debatt mot Donald Trump i slutten av juni 2024 oppfordret [[The New York Times|''New York Times'']] på lederplass Biden om å trekke seg fra valgkampen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} To Serve His Country, President Biden Should Leave the Race|url=https://www.nytimes.com/2024/06/28/opinion/biden-election-debate-trump.html|avis=The New York Times|dato=2024-06-28|besøksdato=2024-06-30|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=The Editorial|etternavn=Board}}</ref> ''The Economist'' mener Biden burde gi seg av hensyn til landet og på bakgrunn av sin alder og helse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Joe Biden won’t go|url=https://www.economist.com/united-states/2024/06/30/why-joe-biden-wont-go|avis=The Economist|besøksdato=2024-06-30|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Joe Biden should now give way to an alternative candidate|url=https://www.economist.com/leaders/2024/06/28/joe-biden-should-now-give-way-to-an-alternative-candidate|avis=The Economist|besøksdato=2024-06-30|issn=0013-0613|dato=28. juni 2024}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Biden must withdraw|url=https://www.economist.com/leaders/2024/07/04/why-biden-must-withdraw|avis=The Economist|besøksdato=2024-07-04|issn=0013-0613}}</ref>

Den 21. Juli annonserte Biden at han trakk seg som demokratenes presidentkandidat. Dette meldte han selv i et brev publisert på X. I et nytt X-innlegg over 20 minutter senere, skriver Biden at han gir sin støtte til visepresident [[Kamala Harris]] som demokratenes nye presidentkandidat. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/1MMGeW|tittel=USA: Joe Biden trekker seg som presidentkandidat|besøksdato=2024-07-21|dato=2024-07-21|fornavn=Aksel|etternavn=Lindberg|fornavn2=Martha C. S.|etternavn2=Holmes|språk=no|verk=VG}}</ref> 

== Æresbevisninger ==
Biden har blitt tildelt [[æresdoktor]]grader ved en rekke læresteder. Han har også fått flere institusjoner oppkalt etter seg.

Barack Obama tildelte ham [[Presidentens frihetsmedalje]] med utmerkelse den 12. januar 2017. Det er den høyeste sivile utmerkelsen i USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tearful Joe Biden awarded freedom medal by Obama|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-us-canada-38604584|besøksdato=2017-01-12|dato=2017-01-12|språk=en-GB}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Biden, Joe|år=2007|tittel=Promises to Keep: On Life and Politics|utgivelsessted=New York|forlag=Random House|isbn=978-1-4000-6536-3|språk=engelsk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Biden, Joe|år=2017|tittel=Promise Me, Dad: A Year of Hope, Hardship, and Purpose|utgivelsessted=New York|forlag=Flatiron Books|isbn=978-1-250-17167-2|språk=engelsk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Lahlum, Hans Olav|år=2020|tittel=Trump, Biden og slaget om USA|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen Damm|isbn=978-82-02-67737-4}}
*{{Kilde bok|forfatter=Levingston, Steven og Dyson, Michael|år=2019|tittel=Barack and Joe: The Making of an Extraordinary Partnership|utgivelsessted=New York|forlag=Hachette|isbn=978-0-316-48788-7}}
*{{Kilde bok|forfatter=Osnos, Evan|år=2020|tittel= Joe Biden: The Life, the Run, and What Matters Now|utgivelsessted=New York|forlag=Scribner|isbn=978-1-982174-02-6|språk=engelsk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2019|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|isbn=978-0-06-298264-3|språk=engelsk}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{USAs presidenter}}
{{USAs visepresidenter}}
{{Barack Obamas regjering}}
{{Årets person Time}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Biden, Joe}}
[[Kategori:Joe Biden| ]]
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:USAs visepresidenter]]
[[Kategori:Barack Obamas regjering]]
[[Kategori:Senatorer fra Delaware]]
[[Kategori:Jurister fra USA]]
[[Kategori:Mottakere av spesialprisen (Four Freedoms Award)]]
[[Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2020]]
[[Kategori:Demokratiske presidentkandidater fra USA 2008]]
[[Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)]]
[[Kategori:Personer fra Scranton]]
[[Kategori:Personer fra Wilmington]]
[[Kategori:Personer fra USA av irsk opphav]]
[[Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2024]]