Redigerer Jodie Foster

{{Infoboks skuespiller}}
'''Alicia Christian «Jodie» Foster''' (født [[19. november]] [[1962]] i [[Los Angeles]] i [[California]]) er en amerikansk [[skuespiller]], [[filmprodusent]] og [[filmregissør]].

Hun spilte i reklamefilmer da hun var tre år, men fikk gjennombruddet sitt som barnestjerne i 1970-årene med filmer som ''[[Alice bor her ikke lenger]]'' (1974), ''[[Å, for en fredag]]'' (1976), ''[[Bugsy Malone]]'' (1976) og ''[[Den lille piken nederst i veien]]'' (1976), som ga henne en [[Saturn Award]] for beste kvinnelige hovedrolle. Hun ble spesielt kjent for rollen som en barneprostituert i thrilleren ''[[Taxi Driver]]'' (1976), hvor hun ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige birolle]].

I 1980-årene spilte hun blant annet i filmene ''[[Fra lek til alvor]]'' (1980), ''[[Hotel New Hampshire]]'' (1984) og ''[[Siesta (film)|Siesta]]'' (1987). I 1989 vant hun en rekke bransjepriser for rollen som voldtekstofferet Sarah Tobias i dramafilmen ''[[De tiltalte]]'', blant annet [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]]. Hun vant den samme bransjeprisen i 1992 for rolleskildringen av FBI-lærlingen [[Clarice Starling]] i skrekkfilmen ''[[Nattsvermeren (film)|Nattsvermeren]]'', som er basert på [[Nattsvermeren|boken]] til [[Thomas Harris]]. I løpet av 1990-årene hadde Foster også roller i filmene ''[[Skygger og tåke]]'' (1991), ''[[Maverick]]'' (1994), ''[[Nell]]'' (1994), ''[[Kontakt (film)|Kontakt]]'' (1997) og ''[[Anna og kongen]]'' (1999).

Hun har også spilt i filmene ''[[Panic Room]]'' (2002), ''[[En langvarig forlovelse]]'' (2004), ''[[Flightplan]]'' (2005), ''[[Inside Man]]'' (2006), ''[[The Brave One]]'' (2007), ''[[Blodig alvor – Carnage]]'' (2011) og ''[[Elysium]]'' (2013). Foster har blitt nominert til [[Golden Globe]]-prisen sju ganger og vunnet to. I 2013 vant hun æresprisen [[Cecil B. DeMille Award]] for sitt «fremragende bidrag til underholdningsverdenen». I tillegg til dette har hun vunnet én [[Screen Actors Guild Award]], tre BAFTA-priser og to [[Saturn Awards]].

Foster debuterte som filmregissør med dramafilmen ''[[Little Man Tate]]'' i 1991 og har siden regissert spillefilmene ''[[Home for the Holidays]]'' (1995), ''[[The Beaver]]'' (2011) og ''[[Money Monster]]'' (2016). Hun har også regissert én episode av skrekkserien ''[[Tales from the Darkside]]'' (1988), to episoder av komedieserien ''[[Orange Is the New Black]]'' (2013–2014) og én episode av dramaserien ''[[House of Cards (USA)|House of Cards]]'' (2014). Foster har blitt nominert til to [[Primetime Emmy Award]]s for arbeidet på fjernsyn.

== Biografi ==
[[Fil:Jodie Foster at University of Pennsylvania's 250th Commencement (cropped).jpg|thumb|Foster (til høyre) holdt tale ved avgangsfesten til elever ved [[University of Pennsylvania]] i mai 2006; her med rektoren Amy Gutmann.{{Byline|Jack Duval}}]]

Jodie Foster ble født 19. november 1962 i [[Los Angeles]] som den yngste av fire barn. Faren Lucius Fisher Foster III hadde jobbet som [[oberstløytnant]] hos [[United States Air Force]], men ble senere eiendomsmegler. Han kom fra en velstående familie og forlot kona før Jodie ble født.<ref>Abramowitz, Rachel. [https://web.archive.org/web/20091024163211/http://geocities.com/jodiefosterph/us050800.html "What It Means To Be Jodie Foster."] ''[[Us Weekly]]''. 8. mai 2000. Besøkt 8. august 2015.</ref> Hun så faren kun noen få ganger i oppveksten, og det ble aldri et sterkt forhold mellom dem.<ref name="NYT 1991">{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/1991/01/06/magazine/child-of-the-movies.html|title=Child of the Movies|date=6. januar 1991|page=|work=New York Times|first=Jonathan|last=van Meter|accessdate=8. august 2015}}</ref><ref name="60Minutes">[http://www.cbsnews.com/stories/1999/12/07/60II/main73459.shtml "Jodie Foster, Reluctant Star."] ''60 Minutes II''. 1999. Besøkt 8. august 2015.</ref> Moren Evelyn Ella «Brandy» (født Almond) oppdrog barna sine i Los Angeles sammen med den nye partneren sin.<ref>{{Cite web|url=http://www.theguardian.com/film/2007/dec/16/gayrights.world |title=The Observer profile: Jodie Foster |date= 16. desember 2007|page=|work=The Observer|first=Vanessa|last=Thorpe|accessdate=8. august 2015}}</ref><ref name="Buddy">{{Cite book |last1=Foster |first1=Buddy |last2=Wagener |first2=Leon |title=Foster Child: A Biography of Jodie Foster |url=https://library.eastriding.gov.uk/02_Catalogue/02_005_TitleInformation.aspx?rcn=0749322497& |date=mai 1997 |publisher=[[E. P. Dutton]], publisert av [[Penguin Group (USA)]] |location=New York |isbn=0-525-94143-6 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Hun var [[informasjon og samfunnskontakt]] for filmprodusenten Arthur P. Jacobs, men sluttet jobben da hun ble manager for Buddy og Jodie.<ref name="NYT 1991" />

Foster lærte å lese da hun var tre år.<ref name="NYT 1991" /> Hun gikk på den franskspråklige privatskolen Lycée Français de Los Angeles og ble uteksaminert der i 1980.<ref name="NYT 1991" /> Selv om hun allerede var en anerkjent skuespiller på den tiden, begynte hun på [[Yale University]] i 1980.<ref name="60Minutes" /><ref>{{Cite web|url=http://www.rogerebert.com/interviews/jodie-foster-goes-to-college|title=Jodie Foster goes to college|date=13. april 1980|page=|work=rogerebert.com|first=Roger|last=Ebert|accessdate=16. august 2015}}</ref> Hun utdannet seg i litteratur og ble uteksaminert med [[Bachelor of Arts]] i 1984.<ref>{{Cite web|url=https://yalealumnimagazine.com/blog_posts/1318|title=Foster '84: The Speech of a Lifetime|date=17. januar 2013|page=|work=Yale Alumni Magazine|first=Mark Alden|last=Branch|accessdate=16. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://news.google.com/newspapers?nid=1314&dat=19840401&id=6ldWAAAAIBAJ&sjid=7-4DAAAAIBAJ&pg=3235,253107&hl=en|title=Jodie Foster on school, acting and being 'fat'|date=1. april 1984|page=|work=The Spokesman-Review|first=Richard|last=Freedman|accessdate=16. august 2015}}</ref> Foster snakker flytende fransk og har spilt i en rekke franske filmer. Hun har også dubbet seg selv i de franskspråklige versjonene av de fleste filmene hun har spilt i.<ref>[http://www.lexpress.fr/culture/cinema/jodie-foster-hollywood-fait-confiance-a-mes-choix_816626.html "Jodie Foster: Hollywood fait confiance à mes choix."] ''[[L'Express]]'', 3. oktober 2007. Besøkt 16. august 2016.</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.linternaute.com/sortir/cinema/portraits/actrice/jodie-foster/biographie.shtml |title=Jodie Foster, biographie |publisher=Linternaute.com |date=4. november 2005 |accessdate=16. august 2015}}</ref> Hun forstår også italiensk, litt spansk og tysk.<ref>[http://filmup.leonardo.it/speciale/flightplan/int01.htm "Flightplan – Mistero in volo" Intervista a Jodie Foster e al regista Robert Schwentke] {{Wayback|url=http://filmup.leonardo.it/speciale/flightplan/int01.htm |date=20130116164740 }} {{Språkikon|it}} Filmup, 17. oktober 2005. Besøkt 16. august 2015.</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.americareadsspanish.org/amigos-del-espanol/one-by-one/340-jodie-foster.html|title=Jodie Foster|date=|page=|work=America Reads Spanish|first=|last=|accessdate=16. august 2015|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-02-26|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150927145528/http://www.americareadsspanish.org/amigos-del-espanol/one-by-one/340-jodie-foster.html|arkivdato=2015-09-27|url-status=død|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150927145528/http://www.americareadsspanish.org/amigos-del-espanol/one-by-one/340-jodie-foster.html|url-status=dead}}</ref><ref>Spiegel Online Culture (2005).[http://www.spiegel.de/spiegel/0,1518,378799,00.html "I do not need muscles"] {{Språkikon|de}} «I have intensely coached my German, in any case. A few lumps (scattered words and phrases) are still left from my childhood, because at that time my mother had often taken me with her to see German films.» Besøkt 16. august 2015.</ref>

Jodie Foster har to sønner, Charlie og Kit, som er født i henholdsvis 1998 og i 2001.<ref name="kids">{{Cite web|url=http://www.tcm.com/tcmdb/participant.jsp?spid=64402|title=Jodie Foster|publisher=TCM|accessdate=16. august 2015}}</ref> I 2013 [[komme ut av skapet|erklærte hun seg selv homofil]] i en takketale under [[den 70. Golden Globe-utdelingen]],<ref>{{Cite web|url=http://www.vg.no/rampelys/hollywood/jodie-foster-kom-ut-av-skapet-paa-golden-globe/a/10049288/|title=Jodie Foster kom ut av skapet på Golden Globe|work=[[Verdens Gang]]|publisher=|date=14. januar 2013|author=Dahl, Ingvill Dybfest, Røyseland, Halstein |accessdate=16. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.dagbladet.no/2013/01/14/kultur/golden_globe/jodie_foster/25221443/|title=La hun opp som skuespiller og kom ut av skapet i en og samme tale?|work=[[Dagbladet]]|publisher=Aller Media AS|date=14. januar 2013|author=Nordseth, Pål |accessdate=16. august 2015}}</ref> selv om hun verken brukte ord som «homofil» eller «lesbisk» i selve talen.<ref name="gaystarnews">{{Cite web| url=http://www.gaystarnews.com/article/ellen-page-defends-jodie-foster%E2%80%99s-much-maligned-coming-out-speech090514 | title=Elliot Page defends Jodie Foster’s much maligned coming out speech| date=9. mai 2014 | accessdate=16. august 2015 | author=Hernandez, Greg}}</ref> Broren hennes Buddy hevdet imidlertid at hun var lesbisk i en biografi han utga i 1995.<ref>{{Cite web|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/970515-kjent-11.html|title=- Jodie er lesbisk |work=[[Dagbladet]]|publisher=Aller Media AS|author=Moslet, Håkon |accessdate=16. august 2015}}</ref> Fra 1993 til 2008 var hun sammen med filmprodusenten Cydney Bernard, og i april 2014 giftet hun seg med skuespilleren og fotografen Alexandra Hedison.<ref>{{Cite web|url=http://www.tv2.no/2014/04/24/underholdning/god-kveld-norge/jodie-foster/5533494|title=Jodie Foster giftet seg med kvinnen i sitt liv|work=[[TV 2]]|publisher=TV 2 AS|date=24. april 2014|author=Øverbø, Iselin |accessdate=16. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-27136270 |title=Actress Jodie Foster marries girlfriend |date=24. april 2014 |journal=[[BBC|BBC News Online]]|accessdate=16. august 2015 }}</ref> Foster er [[Ateisme|ateist]]<ref>The Georgia Straight, intervju med Jodie Foster av Dan McLeod 10-17. juli 1997; side 43.</ref><ref>Intervju med Charles Gibson, ''[[Good Morning America]]'', 7. juli 1997.</ref> og har sagt at hun har «stor respekt for alle religioner» og bruker «mye tid på å studere guddommelige tekster, enten det er østre eller vestlige religioner».<ref name="Millea">Millea, Holly. «[http://www.oocities.org/jodiefosterph/mira090198.html Mother Knows Best]». ''Mirabella''. September 1998. Besøkt 16. august 2015.</ref> Hun og familien ferier både jul og [[hanukka]].<ref>{{Cite news |title=Jodie Foster: Unbreakable |url=http://www.ew.com/ew/article/0,,20054140_3,00.html |work=Entertainment Weekly |date=30. august 2007 |first=Karen |last=Valby |accessdate=16. august 2015 |archivedate=2014-09-02 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140902113559/http://www.ew.com/ew/article/0,,20054140_3,00.html |url-status=yes }}</ref>

=== John Hinckley jr. ===
[[John Hinckley jr.]] ble besatt av Jodie Foster etter å ha sett henne i ''[[Taxisjåføren]]'' (1976), der en forstyrret mann planlegger å drepe en presidentkandidat for å imponere en kvinne. Han forfulgte henne mens hun studerte på [[Yale University]] i [[New Haven]] og sendte kjærlighetsbrev og ringte henne på telefonen. Foster ble ubekvem med situasjonen og viste brevene til [[dekanus|dekanen]] sin, som igjen ga dem videre til politidepartementet ved Yale. De forsøkte å oppspore Hinckley, men mislyktes. 30. mars 1981 forsøkte han å snikmyrde [[USAs president]] [[Ronald Reagan]]. Hinckley har sagt at motivet var å imponere Foster, og han trodde at drapet ville få henne til å erkjenne kjærligheten sin til ham. Som følge av attentatforsøket ble Foster tett fulgt av media i ukene som fulgte.

Opplevelsen gjorde Foster ubekvem, og journalister ble fortalt å ikke nevne temaet ovenfor henne; hun ble etterhvert kjent for å ikke gjennomføre intervjuer når Hinckleys navn dukket opp. I 1991 avlyste Foster et intervju med [[NBC]]s morgenprogram da hun oppdaget at Hinckley ville bli nevnt. Hun snakket om hendelsen i en pressekonferanse i etterkant av attentatforsøket og skrev en artikkel om det i magasinet ''Esquire'' i desember 1982. Her nevner hun at mordforsøket svekket selvtilliten hennes, men at hun gjenvant gleden med skuespill da hun spilte i TV-filmen ''[[Svengali (TV-film)|Svengali]]'' (1983). I 1999 diskuterte hun opplevelsen i nyhetsprogrammet ''60 Minutes II''. Hun sa at hun ikke «liker å dvele på det for mye (...) Jeg ville aldri være den skuespilleren som ble husket for den spesifikke hendelsen, for det har ikke noe med meg å gjøre. Jeg var bare en uheldig tilskuer.» Foster har også sagt at opplevelsen hadde en stor påvirkning på de senere karrièrevalgene hennes.

== Karrière ==
=== 1968–1975: Gjennombrudd på fjernsyn ===
[[Fil:Paper Moon television 1974 (cropped).JPG|thumb|Foster i et promobilde for TV-serien ''[[Paper Moon]]'' (1974), som var den første hovedrollen hennes.{{Byline|[[American Broadcasting Company]]}}]]

I 1965, da Foster var tre år gammel, dukket hun opp i en amerikansk fjernsynsreklame for [[solkrem]].<ref name="NYT 1991" /> Moren hennes hadde egentlig tiltenkt broren Buddy til rollen da han allerede hadde erfaring som en barnestjerne, men bestemte seg for å ta med Jodie på opptaksprøven. Der ble hun oppdaget av castingansvarlige som ga henne rollen.<ref name="NYT 1991" /><ref name="BrandyFoster1976">{{Cite web|url=https://news.google.com/newspapers?nid=1314&dat=19761009&id=FvQjAAAAIBAJ&sjid=nu0DAAAAIBAJ&pg=5161,3750261&hl=en|title=The Mother Behind Child Star Jodie Foster|date=9. oktober 1976|page=|work=The Spokesman–Review|first=Lloyd|last=Shearer|accessdate=6. august 2015}}</ref> Etter dette spilte hun i flere fjernsynsreklamer, og i 1968 fikk hun en liten birolle som en fe i situasjonskomedien ''Mayberry R.F.D.'', hvor broren hadde en hovedrolle.<ref name="NYT 1991" />

Under ledelse av moren sin ble Jodie og Buddy Foster familiens forsørgere på slutten av 1960-tallet og på starten av 1970-tallet.<ref name="BrandyFoster1976" /> I løpet av denne tiden dukket Foster opp i mer enn 20 TV-serier. De fleste av rollene hennes var små, men hun hadde gjentakende roller i ''[[The Courtship of Eddie's Father]]'' (1969–1971) og ''[[Bob & Carol & Ted & Alice]]'' (1973). Foster hadde også stemmeroller i animasjonsseriene ''[[The Amazing Chan and the Chan Clan]]'' (1972) og ''[[Familien Addams]]'' (1973). Jodie Foster hadde sin første filmrolle i TV-filmen ''[[Menace on the Mountain]]'' i 1970, som handler om familien McIver som forsøker å beskytte hjemmet sitt fra desertører.

Spillefilmdebuten kom to år senere, i 1972, da hun spilte mot [[Michael Douglas]] i eventyrfilmen ''[[Napoleon & Samantha på eventyr i villmarken]]''. Hun hadde rollen som Samantha, en jente som blir venn med den unge gutten Napoleon og kjæleløven hans. I 1972 spilte hun også mot [[Raquel Welch]] i dramafilmen ''[[Kansas City Bomber]]'', som handler om en ung kvinne som ønsker å bli god i [[roller derby]]. I 1973 hadde Foster roller i to barnefilmer: westernfilmen ''[[Indianergutten og desertøren]]'' og filmmusikalen ''[[Tom Sawyer (1973)|Tom Sawyer]]''. Førstnevnte handler om en desertør som slår seg sammen med en liten indianergutt, og som drar sammen gjennom ørkenen med selskap av en mor med ungen sin (Foster). ''Tom Sawyer'' er basert på [[Mark Twain]]s [[Tom Sawyer|roman med samme navn]] og handler om tittelfigurens oppvekst.

Jodie Foster hadde to roller i 1974. Den ene var den kvinnelige hovedrollen som Addie Pray i situasjonskomedien ''[[Paper Moon]]'', som er basert på [[Paper Moon (film)|filmen fra 1973]]. TV-serien handler om en familie under [[den store depresjonen]] som risikerer alt for å opparbeide seg rikdom. ''Paper Moon'' ble imidlertid avlyst etter én sesong.<ref>{{Cite journal|last=Abramowitz|first=Rachel|date=8. mai 2000 |title=What It Means To Be Jodie Foster |url= |journal=US Weekly|location= |publisher= |accessdate=6. august 2015}}</ref> Den andre rollen var i [[Martin Scorsese]]s ''[[Alice bor her ikke lenger]]'', en dramafilm om Alice (spilt av [[Ellen Burstyn]]) som forsøker å komme seg opp og frem etter mannens bortgang. Foster hadde rollen som Audrey, en alkoholdrikkende guttejente som blir venn med sønnen hennes Tommy.<ref name="NYT 1991" />

=== 1976–1980: ''Taxisjåføren'' og ''Bugsy Malone'' ===
Det store gjennombruddet kom i 1976 da Foster spilte i fem filmer. Den ene var [[Martin Scorsese]]s ''[[Taxisjåføren]]'', en thriller om en veteran fra [[Vietnamkrigen]] som føler seg isolert og ensom etter hjemvendelsen. Han tar seg jobb som taxisjåfør på nattestid i ett av New Yorks beryktede smug, hvor han blir skremt og frustrert over den moralske avgrunnen samfunnet har blitt. Det blir hakket verre når en barneprostituert (Foster) må flykte fra [[hallik]]en sin i taxien hans. Da bestemmer han seg for å gjøre bukt med denne lovløsheten som foregår. Foster spilte mot [[Robert de Niro]], og storesøsteren Connie var stand-in for henne i flere av sexscenene.<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/interactive/2011/05/22/magazine/22wtwt-sisters-on-a-movie-set.html?_r=0|title=Sisters on a Movie Set, New York, 1975|date=22. mai 2011|page=|work=New York Times|first=Kathy|last=Ryan|accessdate=6. august 2015}}</ref> Marte Hedenstad fra ''[[Filmpolitiet]]'' skrev at «Jodie Foster er svært overbevisende som en jente som for lengst har lagt barndommen bak seg, og som gjør det hun kan for å overleve i den røffe verdenen hun lever i».<ref>{{Cite web|url=http://p3.no/filmpolitiet/2012/11/topp-5-barneroller-pa-film/|title=Topp 5: Barneroller på film|date=4. november 2012|work=[[Filmpolitiet]]|publisher=[[NRK]]|first=Marte|last=Hedenstad|accessdate=6. august 2015}}</ref> Foster ble nominert til en rekke bransjepriser for rolletolkningen, blant annet [[Oscar for beste kvinnelige birolle]].<ref name="NYT 1991" /> Hun har i ettertid beskrevet filmen som et vendepunkt i karrièren, og har sagt at «det var den første gangen noen hadde spurt meg om å skape en rollefigur som ikke var meg selv. Det var første gang jeg innså at skuespill ikke var en hobby, men et yrke».<ref name="NYT 1991" />

I 1976 hadde hun også en rolle i [[Alan Parker]]s spillefilmdebut ''[[Bugsy Malone]]''. Filmmusikalen er en gangsterparodi hvor alle rollene spilles av barn. Foster spilte Tallulah, en bråmoden nattklubbstjerne og tittelrollens gamle flamme. Foster fikk god kritikk for rolletolkningen i filmen. Vincent Canby fra ''[[The New York Times]]'' kalte henne «showets stjerne» og skrev: «Hun er tøff, komisk og på vei til å bli en av filmhistoriens store skjønnheter.»<ref name="NYT Bugsy">{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9404E1DA1538E63BBC4E52DFBF66838D669EDE&partner=Rotten%2520Tomatoes|title=Bugsy Malone (1976)|date=16. september 1976|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|first=Vincent|last=Canby|accessdate=7. august 2015}}</ref> Ian Nathan fra ''[[Empire (magasin)|Empire]]'' var også positiv: «Foster er den som skiller seg ut, [og] eksperimenterer uforskammet med [rollefiguren sin]».<ref>{{Cite web|url=http://www.empireonline.com/reviews/reviewcomplete.asp?DVDID=8777|title=Bugsy Malone|date=|work=[[Empire (magasin)|Empire]]|publisher=Bauer Consumer Media Ltd|first=Ian|last=Nathan|accessdate=7. august 2015}}</ref> For rolleskildringene i disse to filmene ble hun belønnet med to [[British Academy Film Awards|BAFTA-priser]] i 1977: prisen for beste nykommer og prisen for beste kvinnelige birolle.<ref name="NYT 1991" />

Hun spilte også i grøsseren ''[[Den lille piken nederst i veien]]'', hvor hun hadde rollen som en 13 år gammel pike som bor sammen med faren sin. Jenta er opptatt av å klare seg selv i livet, men flere mennesker forsøker å få henne inn i en konvensjonell ungpiketilværelse. Dette får en dødelig utgang for dem som blander seg inn. ''[[Variety]]'' mente at «Fosters selvsikkerhet er imponerende nok som den kjølige, skarpsindige ungdommen».<ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1976/film/reviews/the-little-girl-who-lives-down-the-lane-1200423865/|title=Review: ‘The Little Girl Who Lives Down the Lane’|date=31. desember 1976|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media|accessdate=7. august 2015}}</ref> Hun vant sin første [[Saturn Award]] for beste kvinnelige hovedrolle for prestasjonen i filmen og ble dermed den yngste mottakeren av prisen.<ref>{{Cite web|url=http://www.saturnawards.org/past.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20100209012608/http://www.saturnawards.org/past.html#younger|archivedate=2010-02-09|title=Past Saturn Awards|work=Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films|accessdate=7. august 2015|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-04-14|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140202111125/http://www.saturnawards.org/past.html|arkivdato=2014-02-02|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.saturnawards.org/past.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-07 |arkiv-dato=2014-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140906130320/http://www.saturnawards.org/past.html |url-status=yes }}</ref> 

Samme år spilte hun også i dramafilmen ''[[Echoes of a Summer]]'' og komedien ''[[Å, for en fredag]]''. Førstnevnte handler om dødssyke Deirdre (Foster) som drar med familien sin til Mahone Bay i [[Nova Scotia]] for å leve de siste dagene sine uten bekymringer. Hun fikk god kritikk for rollen, og Richard Eder fra ''The New York Times'' skrev at hun var det beste med filmen.<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=950CEEDC1E3AEF33A25756C1A9639C946790D6CF|title=Echoes of a Summer (1976)|date=15. mai 1976|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|first=Richard|last=Eder|accessdate=7. august 2015}}</ref> ''Å, for en fredag'' handler om Ellen Andrews og datteren Annabel (Foster), som en fredag morgen oppdager at de har byttet kropp med hverandre. Dette fører til en rekke pussige situasjoner der de begge får større innsikt i hverandres liv. Foster fikk god kritikk og ble nominert til en [[Golden Globe]] for rolletolkingen.<ref name="GG" /> 27. november 1976 var hun gjestende vert i det amerikanske humorprogrammet ''[[Saturday Night Live]]''.<ref>{{Cite web|url=http://snltranscripts.jt.org/76/76i.phtml|title=Saturday Night Live Transcripts|accessdate=7. august 2015|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150807082919/http://snltranscripts.jt.org/76/76i.phtml|url-status=dead}}</ref>

I 1977 spilte hun i tre filmer. En av dem var den franske dramafilmen ''[[Jeg er ikke barn - lenger]]'', som handler om søskenparet Sandy og Rosebud (Foster). Rosebud har som mål å miste jomfrudommen, noe hun oppnår når hun møter en ung detektiv som hun forelsker seg i. Hun sang tre sanger for filmen: «Je T'attends Depuis la Nuit des Temps», «When I Looked at Your Face» og «La Vie C'est Chouette», som alle ble utgitt på [[grammofonplate|vinyl]].<ref>{{Cite web|url=http://www.rottentomatoes.com/celebrity/jodie_foster/biography.php|title=Jodie Foster Biography|accessdate=7. august 2015|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080621115923/http://www.rottentomatoes.com/celebrity/jodie_foster/biography.php|archivedate=21. juni 2008}}</ref> I den italienske komedien ''[[Casotto]]'' spilte hun en gravid tenåring som må finne seg en ektemann for å tilfredsstille foreldrenes ønske. Foster spilte mot [[David Niven]] og [[Helen Hayes]] i eventyrfilmen ''[[Arvingen til Candleshoe]]'': hun hadde rollen som den foreldreløse guttejenta Casey Brown, som bor hos sine formyndere i Los Angeles. En dag møter hun den mystiske engelskmannen Harry Bundage, som påstår at hun kan være den neste i arverekken til godset Candleshoe i nærheten av London.

I 1980 hadde hun roller i dramafilmene ''[[Nesten voksen (film)|Nesten voksen]]'' og ''[[Fra lek til alvor]]''. ''Nesten voksen'' handler om fire tenåringer, som alle har sine problemer i familien eller av helt personlig art, men som likevel holder sammen i tykt og tynt. Filmkritikeren [[Roger Ebert]] kalte Fosters figur i filmen en «tenårig hønemor» og beskrev henne som «en ung jente som har sine problemer, men [som] er intelligent, balansert og overlevende nok til å tydelig se de feilene andre begår.»<ref>{{Cite web|url=http://www.rogerebert.com/reviews/foxes-1980|title=Foxes|date=1. januar 1980|page=|work=RogerEbert.com|author=[[Roger Ebert|Ebert, Roger]]|accessdate=8. august 2015}}</ref> ''Fra lek til alvor'' handler om et omreisende tivoli som en dag får den unge servitrisen Donna (Foster) på lasset. Dette skaper gnisninger mellom Frankie og Patch, som har ansvaret for tivoliets daglige drift. ''[[Variety]]'' roste rolleskildringen hennes i ''Fra lek til alvor'' og mente hun «gjør underverker i en dårlig skrevet rolle».<ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1979/film/reviews/carny-1117789727/|title=Review: ‘Carny’|date=31. desember 1979|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=8. august 2015}}</ref>

=== 1981–1990: ''De tiltalte'' ===
Jodie Foster tok en pause fra film på starten av 1980-årene for å bli uteksaminert fra [[Yale University]].<ref>{{Kilde bok| forfatter=Maier, Thomas| utgivelsesår=1994| tittel=Newhouse: All the Glitter, Power & Glory of America's Richest Media Empire & the Secretive Man Behind it| forlag=Big Earth Publishing| side=251| isbn=15-556-6191-2| url=https://books.google.no/books?id=CduybslNsucC&pg=PA251}}</ref> I 1982 spilte hun i dramakomedien ''[[Min kone er en "engel"]]'', som handler om en forretningsmann som til stadighet ser den døde kona si som et gjenferd. Gjenferdet oppfordrer O'Hara til å fornye forholdet med hans to voksne barn. Foster spilte datteren Barbara. I året som fulgte spilte hun i TV-filmen ''[[Svengali (TV-film)|Svengali]]''. Den handler om en eldre artist som trener opp en ung sangerinne (Foster) til å bli neste sangsensasjon.

[[Fil:Jodie Foster (2071232003) (cropped).jpg|thumb|Jodie Foster etter at hun vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rolleskildringen i ''[[De tiltalte]]'' (1988) under [[den 61. Oscar-utdelingen]].{{Byline|Alan Light}}]]

I 1984 spilte hun i to filmer. Den første var [[Tony Richardson]]s dramafilm ''[[Hotel New Hampshire (film)|Hotel New Hampshire]]'', om en familie som møter mye motgang i et forsøk på å komme seg inn i hotellbransjen. David Denby fra ''[[New York (magasin)|New York]]'' var ikke fornøyd med Fosters rolletolkning i filmen: «Foster sier Frannys replikker veldig bevisst, som om hun tror de er kloke og smarte, og vitenen hennes viser seg å være det perfekte uttrykk for filmens selvgode amatørisme.»<ref name="Denby">{{Cite web|url=https://books.google.no/books?id=iOUCAAAAMBAJ&pg=PA64|title=Idiot's burlesque|date=19. mars 1984|page=|work=[[New York (magasin)|New York]]|accessdate=8. august 2015|first=David|last=Denby}}</ref> Den andre filmen i 1984 var den franske krigsfilmen ''[[Det siste offer]]'', om en kvinne som er villig til å gjøre alt for å befri kjæresten sin fra nazistene. I 1985 spilte hun i og produserte dramafilmen ''[[Trollbundet (film)|Trollbundet]]''. Foster spilte den foreldreløse jenta Victoria, som må gifte seg med den rike eldre forretningsmannen Oliver Thompson (Lithgow).

Foster hadde to roller i 1987. Én av dem var i thrilleren ''[[Five Corners - Storbyens ansikt]]''. Filmen handler om en psykotisk ung mann som vender tilbake til det gamle nabolaget sitt etter løslatelse fra fengsel. Han oppsøker kvinnen han tidligere forsøkte å voldta (Foster) og mannen som beskyttet henne. Han har forvridde ideer om henne og hat for ham. Foster fikk lunken kritikk for rollen i filmen. Både ''Variety'' og ''[[The New York Times]]'' mente hun ikke var i sitt rette element, men kalte skildringen god.<ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1986/film/reviews/five-corners-1200427266/|title=Review: ‘Five Corners’|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=9. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=940DE2DD1731F931A15752C0A96E948260|title=Five Corners (1987)|date=22. januar 1988|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=9. august 2015}}</ref> ''[[The Washington Post]]'' skrev imidlertid at det var en «rolle hun ikke kan gjøre så mye ut av».<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/fivecorners.htm|title=
'Five Corners' (R)|date=27. januar 1988|author=Hinson, Hal|page=|work=[[The Washington Post]]|publisher=The Washington Post|accessdate=9. august 2015}}</ref> Den andre filmen i 1987 var dramafilmen ''[[Siesta (film)|Siesta]]'', om en stuntkvinne som flykter til Spania for å spore opp sin gamle flamme. Foster spilte en britisk jente som Claire møter på i Spania.<ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1986/film/reviews/siesta-1200427123/|title=Review: ‘Siesta’|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=9. august 2015}}</ref>

I 1988 spilte hun mot [[Mark Harmon]] i den romantiske dramafilmen ''[[Stealing Home]]''. Filmen handler om [[baseball]]spilleren Billy Wyatt (Harmon) som en dag får vite at hans første kjærlighet (Fosters figur Katie) hadde begått selvmord. Katies dødsfall vekker en rekke gamle minner om forholdet deres – både gode og vonde. Foster fikk god kritikk for rolletolkningen i filmen. Rita Kempley fra ''[[The Washington Post]]'' mente Foster ga figuren substans, mens ''[[Variety]]'' skrev at hun passet «perfekt» til rollen.<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/stealinghomepg13kempley_a0c9f3.htm|title=
'Stealing Home' (PG-13)|date=26. august 1988|author=Kempley, Rita|page=|work=[[The Washington Post]]|publisher=The Washington Post|accessdate=9. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1987/film/reviews/stealing-home-1200427458/|title=Review: ‘Stealing Home’|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media, LLC|accessdate=9. august 2015}}</ref> Janet Maslin fra ''[[The New York Times]]'' var også positiv til rolleskildringen hennes.<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=940DE5D61E30F935A1575BC0A96E948260|title=Stealing Home (1988)|date=26. august 1988|author=Maslin, Janet|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=9. august 2015}}</ref>

Den andre rollen i 1988 var i dramafilmen ''[[De tiltalte]]''. Filmen handler om Fosters rollefigur Sarah Tobias som etter en krangel med samboeren ender opp på en bar og blir voldtatt under heiarop fra en gjeng unge menn. Dette er bare starten på Sarahs mareritt, og det som følger er en langvarig politietterforskning. Filmen skapte stor debatt da den ble utgitt, og underveis stilte den en rekke kritiske spørsmål om i hvilken grad kvinner må gjøres delansvarlige for overgrep som begås mot dem. ''The Washington Post'' kalte figuren like «skjør som en ballerina på en spilledåse», og skrev at «Foster skaper det ultimate offeret uten å bli en pyse og blander verdighet med forsvarsløshet. ''De tiltalte'' må frifinnes for forseelsene sine, om ikke for sine gode intensjoner, men for den pulserende rolleskildringen».<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/theaccusedrkempley_a0c9e4.htm|title='The Accused' (R)|date=14. oktober 1988|author=Kempley, Rita|page=|work=[[The Washington Post]]|publisher=The Washington Post|accessdate=10. august 2015}}</ref> ''The New York Times'' mente «hun drar fordeler av en velskrevet rolle» og kalte skildringen «fantastisk».<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=940DE6D71E3BF937A25753C1A96E948260|title=The Accused (1988)|date=14. oktober 1988|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=10. august 2015}}</ref> Hun vant en [[Golden Globe]] og en [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rollen.<ref name="GG" /><ref name="Oscars1989">{{Cite web |url=http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |title=The 61st Academy Awards (1989) Nominees and Winners |accessdate=2015-08-10 |work=oscars.org |url-status=bot: unknown |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140118090047/http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |archivedate=2014-01-18 }} {{Kilde www |url=http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-10 |arkiv-dato=2011-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110706095646/http://www.oscars.org/awards/academyawards/legacy/ceremony/61st-winners.html |url-status=yes }}</ref>

=== 1991–1999: ''Nattsvermeren'' og regidebut ===
Foster hadde fire filmroller i 1991. Den første av dem var [[Jonathan Demme]]s thriller ''[[Nattsvermeren (film)|Nattsvermeren]]'', som er basert på [[Nattsvermeren|boken]] av [[Thomas Harris]]. Foster søkte om filmrettighetene til boken med en gang hun leste den, men da var de allerede kjøpt av filmselskapet [[Orion Pictures]].<ref name="EmpireSilence" /> Hun fikk senere hovedrollen i filmen som FBI-lærlingen [[Clarice Starling]]. I filmen blir hun sendt til [[kannibal]]en [[Hannibal Lecter]] (spilt av [[Anthony Hopkins]]) for å få råd i jakten på seriemorderen som har fått tilnavnet «Buffalo Bill» av både presse og politi. [[Jame Gumb|Buffalo Bill]] (spilt av [[Ted Levine]]) bortfører unge kvinner og flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv. ''[[The Los Angeles Times]]'' skrev at hun «gjør jobben, standhaftig, kontrollert, hjerteskjærende innsiktsfull».<ref>{{Cite web|url=http://articles.latimes.com/1991-02-13/entertainment/ca-987_1_jonathan-demme/2|title=MOVIE REVIEW : A Stunning 'Silence' : Jodie Foster's FBI trainee is pitted against Anthony Hopkins' insane, evil psychiatrist in Jonathan Demme's suspenseful 'The Silence of the Lambs.'|date=13. februar 1991|author=Benson, Sheila|page=|work=[[The Los Angeles Times]]|publisher=The Los Angeles Times|accessdate=16. august 2015}}</ref> Hun vant en Golden Globe, [[British Academy Film Awards|BAFTA-prisen]] og [[Oscar]] for rolleskildringen i filmen.<ref name="GG" /><ref name="BAFTAs1992">{{Cite web|url=http://awards.bafta.org/keyword-search?keywords=the+silence+of+the+lambs |title=BAFTA Awards Search |accessdate=13. juni 2015|work=awards.bafta.org}}</ref><ref name="fem">{{Cite web|last=Pristin|first=Terry|title='Silence of the Lambs' Sweeps 5 Major Oscars|url=http://articles.latimes.com/1992-03-31/news/mn-104_1_jack-palance|work=[[Los Angeles Times]]|publisher=[[Tribune Company]]|accessdate=13. juni 2015|date=31. mars 1992}}</ref>

[[Fil:Jodie Foster Alan Light cropped (cropped).jpg|thumb|upright|left|Foster under [[Oscar]]-utdelingen i 1990.{{Byline|Alan Light}}]]

Foster har i ettertid kalt rollefiguren sin i ''Nattsvermeren'' en av de første heltinnene som ikke er «en stereotypisk kvinneversjon av [[Arnold Schwarzenegger]]».<ref name="EmpireSilence">{{Cite web|url=http://www.empireonline.com/features/classic-feature-silence-of-the-lambs|title=Dr. Lecter Will See You Now|page=|date=Juni 1991|author=Lurie, Rod|work=[[Empire (magasin)|Empire]]|publisher=Bauer Consumer Media Ltd|accessdate=13. august 2015}}</ref> «Dette var ikke en kvinne som løper rundt i undertøyet sitt med et maskingevær. Clarice er veldig kompetent og veldig menneskelig. Hun bekjemper skurken med følelsene sine, intuisjonen sin, svakheten sin og sårbarheten sin. Jeg tror ikke det har vært en heltinne som henne før.»<ref name="EmpireSilence" /> I 2003 ble Clarice Starling, slik hun ble spilt av Foster i ''Nattsvermeren'', stemt fram som den sjette beste helten i filmhistorien av [[Det amerikanske filminstituttet]]. Det er den høyeste kvinnerollen på lista.<ref name="AFI">{{Cite web|url=http://www.afi.com/100Years/handv.aspx |title= AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2015-08-13}}</ref> I 2010 ble rollefiguren stemt fram som den 20. beste kvinnelige filmkarakteren gjennom tidene av [[Filmweb]].<ref>{{Cite news|title=Topp 20 kvinnelige filmkarakterer|work=[[Filmweb]]|accessdate=2015-08-14|url=http://www.filmweb.no/filmnytt/article816256.ece|date=16. november 2010|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150216072354/http://www.filmweb.no/filmnytt/article816256.ece |archivedate=2015-02-16}}</ref> I den oppdaterte listen fra 2015 lå hun på en femteplass.<ref>{{Cite news|title=Topp 20 kvinnelige filmkarakterer|work=[[Filmweb]]|accessdate=2015-08-14|url=http://www.filmweb.no/filmnytt/article1214600.ece |date=2015-03-06}}</ref>

Thrilleren ''[[Backtrack (film)|Backtrack]]'', om en leiemorder som forelsker seg i offeret sitt, ble utgitt etter ''Nattsvermeren'' for å tjene penger på Fosters Oscar-seier.<ref>{{Cite news|url=http://www.nytimes.com/movies/movie/3701/Backtrack/overview|title=Backtrack (1991)|work=The New York Times|accessdate=8. november 2015}}</ref> Hun spilte en prostituert i [[Woody Allen]]s komedie ''[[Skygger og tåke]]''. Filmen handler om en mann (Allen) som uvillig blir dratt inn i jakten på en mystisk massemorder. Den siste filmen i 1991 var regidebuten hennes ''[[Little Man Tate]]''.<ref name="Tate" /> Den handler om det syv år gamle geniet Fred, som må forlate sin trygge omgivelse med moren Dede (Foster) for å delta på et sommerseminar. ''The New York Times'' mente at Foster var «forferdelig selvsikker» i filmdebuten, og at «hun vet nøyaktig hva hun gjør bak kameraet. ''Little Man Tate'' er en liten, engasjerende komedie som tør å foreslå at intelligens, som ofte gjøres narr av i filmer, også kan feires.»<ref name="Tate">{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9D0CEED7133EF93AA35753C1A967958260&partner=Rotten%2520Tomatoes|title=Little Man Tate (1991)|date=9. oktober 1991|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=13. august 2015}}</ref>

I 1993 hadde Foster en rolle mot [[Richard Gere]] i dramafilmen ''[[Sommersby]]'', om en soldat som blir antatt død under [[den amerikanske borgerkrigen]]. En dag dukker han likevel opp igjen, men som en annen mann. Foster spilte kona Laurel. Vincent Canby fra ''[[The New York Times]]'' skrev at Foster stod frem med ny dynamikk og roste hennes «vakre, selvsentrerte nærvær».<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9F0CE0DC1031F936A35751C0A965958260|title=Sommersby (1993)|date=5. februar 1993|author=Canby, Vincent|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=22. august 2015}}</ref> I 1994 spilte hun i [[westernfilm|westernkomedien]] ''[[Maverick (film)|Maverick]]'', som handler om tre profesjonelle pokerspillere som må skaffe penger for å delta i den årlige pokerturneringen. Foster fikk blandet kritikk for filmen. Peter Rainer fra ''[[The Los Angeles Times]]'' skrev at hun «forsøker å lufte kjedsomheten ved å fortelle oss at hun er for smart til å spille en «smartdum» rolle. Skildringen hennes har en «bare tulla»-blyghet som er helt i tråd med hele filmen - akk.»<ref>{{Cite web|url=http://articles.latimes.com/1994-05-20/entertainment/ca-60164_1_bret-maverick|title=MOVIE REVIEW : Western Jokes for City Folks : 'Maverick' Shoots for the Hip--a Bit Too Much|date=20. mai 1994|author=Rainer, Peter|page=|work=[[The Los Angeles Times]]|publisher=|accessdate=22. august 2015}}</ref> Gene Siskel fra ''[[The Chicago Tribune]]'' mente at hun bar hver eneste scene med [[Mel Gibson]], mens ''[[Variety]]'' skrev at Foster ikke var et åpenbart valg for rollen.<ref>{{Cite web|url=http://articles.chicagotribune.com/1994-05-20/entertainment/9405200102_1_jodie-foster-esquire-star|title=Movie-sized `Maverick' Almost Too Much Of A Good Thing|date=20. mai 1994|author=Siskel, Gene|page=|work=[[The Chicago Tribune]]|publisher=|accessdate=22. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://variety.com/1994/film/reviews/maverick-1200437168/|title=Review: ‘Maverick’|date=16. mai 1994|author=Klady, Leonard|page=|work=[[Variety]]|publisher=Variety Media|accessdate=22. august 2015}}</ref>

Den andre filmen i 1994 var dramafilmen ''[[Nell]]''. Filmen handler om en ung kvinne (Foster) som blir etterlatt i en hytte når moren dør. Hun har levd i en isolert og kua verden og må imøtekomme virkeligheten når hun blir oppdaget av en lege ([[Liam Neeson]]). Filmen ble produsert av Fosters filmselskap, og hun var selv [[filmprodusent|produsent]] i filmproduksjonen. Hun fikk god kritikk for skildringen i filmen, og ''[[The Washington Post]]'' skrev at hun var «overnaturlig i en bravur tittelrolle».<ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/nellpgkempley.htm|title=‘Nell’ (PG)|date=25. desember 1994|author=Kempley, Rita|page=|work=[[The Washington Post]]|accessdate=23. august 2015}}</ref> ''The New York Times'' bemerket at «hun velger uvanlige materialer og unngår populærfilmene i stor grad».<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=980CE1DA1638F937A25751C1A962958260|title=Nell (1994)|date=14. desember 1994|author=Maslin, Janet|page=|work=[[The New York Times]]|publisher=The New York Times Company|accessdate=23. august 2015}}</ref> Foster vant en [[Screen Actors Guild Award]] og publikumsprisen [[People's Choice Award]] for rollen og ble i tillegg nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]].<ref>{{Cite web|url=http://www.nytimes.com/movies/movie/133936/Nell/awards|title=Priser til ''Nell''|work=[[People's Choice Awards]]|accessdate=23. august 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.peopleschoice.com/pca/awards/nominees/index.jsp?year=1995|title=1995: Nominees & Winners|work=[[People's Choice Awards]]|accessdate=23. august 2015}}</ref> Hun ble også nominert til to [[Golden Globe]]-priser for både rolleskildringen og produsentarbeidet.<ref name="GG">{{Cite web|url=http://www.hfpa.org/browse/?param=%2Fmember%2F29265|title=Jodie Foster|work=[[Golden Globe|Hollywood Foreign Press Association]]|accessdate=23. august 2015|archive-date=2015-09-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20150926192500/http://www.hfpa.org/browse/?param=%2Fmember%2F29265|url-status=yes}}</ref>

I 1995 arbeidet hun som regissør og produsent for den mørke komedien ''[[Home for the Holidays]]'', om en kvinne ([[Holly Hunter]]) som til sin store fortvilelse må feire [[Thanksgiving]] med sin særegne familie. ''Variety'' skrev at Foster «ikke klarer å gi den episodiske, fragmenterte filmen en sammenhengende følelse», mens ''The New York Times'' mente at hun regisserte filmen i en «frenetisk stil».<!--http://variety.com/1995/film/reviews/home-for-the-holidays-1200443218/ http://www.nytimes.com/movie/review?res=9400EED71639F930A35752C1A963958260&partner=Rotten%2520Tomatoes --> I 1996 hadde hun en gjesterolle i en episode av situasjonskomedien ''[[Frasier]]''.

=== 2000–2007: ''Panic Room'' og ''The Brave One'' ===
I 2006 spilte hun i thrilleren ''[[Inside Man]]'', om fire malere som på kort tid tar over en bankfilial i USA. Foster hadde rollen som advokaten Madeline White, som får i oppgave å løse situasjonen best mulig for bankens eier. Hun fikk god omtale for rolleskildringen, og ''[[USA Today]]'' skrev at hun «fanger den rette blandingen av styrke og begeistring».<!--http://usatoday30.usatoday.com/life/movies/reviews/2006-03-23-inside-man_x.htm--> ''[[Washington Post]]'' roste personlighetsstyrken hennes,<!--http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/03/23/AR2006032302026.html--> mens ''[[The Seattle Times]]'' mente hun ga filmen «en gnist hver gang hun [var] på».<!--community.seattletimes.nwsource.com/archive/?slug=inside24&date=20060324--> Foster har sagt at rollen sin i filmen «fort kunne vært spilt av en mann, [...] og jeg elsker å gjøre roller som menn vanligvis gjør. Det blir jo en ekstra dybde i det når en slik rolle tolkes av en ikke fullt så opplagt skuespiller». I forbindelse med filmen sa hun at hun ikke tok på seg «svake kvinneroller», og at hun var «ganske alene» om rollevalgene sine. «Som kvinnelig skuespiller må man som regel enten spille kjæresten til den mannlige hovedrolleinnehaveren, søsteren eller moren til en i filmen. Jeg har fått gjort andre mer interessante valg, som jeg er takknemlig for.»<!--http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/31/462451.html-->

=== 2008–nå: ''The Beaver'', ''Money Monster'' og regi på TV ===

== Utmerkelser ==
{{Utdypende|Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Jodie Foster}}
Foster har mottatt fire [[Oscar]]-nominasjoner for prestasjonene i ''[[Taxisjåføren]]'', ''[[De tiltalte]]'', ''[[Nattsvermeren (film)|Nattsvermeren]]'' og ''[[Nell]]''; hun vant prisen for ''De tiltalte'' og ''Nattsvermeren''. Hun har også fått sju [[Golden Globe]]-nominasjoner, i tillegg til å ha vunnet to. I 2013 vant hun Golden Globes hederspris [[Cecil B. DeMille Award]] for sitt «fremragende bidrag til underholdningsverdenen». Foster innehar ellers tre [[British Academy Film Awards|BAFTA-priser]] for rolleskildringene i ''Taxisjåføren'', ''[[Bugsy Malone]]'' og ''Nattsvermeren'', og to [[Saturn Award]]s for innsatsen i filmene ''[[Den lille piken nederst i veien]]'' og ''[[Kontakt (film)|Kontakt]]''. Hun har også vunnet en [[Screen Actors Guild Award]] for rolletolkningen i ''Nell'' og innehar to [[Primetime Emmy Award]]s-nominasjoner for arbeidet som henholdsvis produsent og regissør for ''[[The Baby Dance]]'' og en episode av ''[[Orange Is the New Black]]''.

== Filmografi (utvalg) ==
{{Utdypende|Jodie Fosters filmografi}}
* {{Fi|1974|Alice bor her ikke lenger}} – Audrey
* {{Fi|1976|Taxisjåføren}} – Iris Steensman
* {{Fi|1976|Å, for en fredag}} – Annabel Andrews
* {{Fi|1976|Den lille piken nederst i veien}} – Rynn Jacobs
* {{Fi|1976|Bugsy Malone}} – Tallulah
* {{Fi|1988|De tiltalte}} – Sarah Tobias
* {{Fi2|1991|Nattsvermeren}} – [[Clarice Starling]]
* {{Fi|1991|Little Man Tate}} – Dede (også regissør)
* {{Fi2|1994|Maverick}} – Annabelle Bransford
* {{Fi|1994|Nell}} – Nell
* {{Fi2|1997|Kontakt}} – Dr. Eleanor «Ellie» Arroway
* {{Fi|1999|Anna og Kongen}} – Anna
* {{Fi|2002|Panic Room}} – Meg Altman
* {{Fi|2005|Flightplan}} – Kyle Pratt
* {{Fi|2006|Inside Man}} – Madeliene White
* {{Fi|2007|The Brave One}} – Erica
* {{Fi|2008|Nims hemmelige øy}} – Alexandra Rover
* {{Fi|2011|Blodig alvor – Carnage}} – Penelope Longstreet
* {{Fi|2011|The Beaver}} – Meredith Black (også regissør)
* {{Fi2|2013|Elysium}} – Secretary Rhodes
* {{Fi|2016|Money Monster}} (regissør)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Jodie Foster}}
* {{Filmperson}}
* {{Somelenker}}


{{Navbokser
| tittel = Priser vunnet av Jodie Foster
| liste  =
{{BAFTA-prisen for beste kvinnelige birolle}}
{{Cecil B. DeMille Award}}
{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle}}
{{Saturn Award for beste kvinnelige hovedrolle}}
}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Foster, Jodie}}
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Filmprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Regissører fra USA]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)]]
[[Kategori:BAFTA-vinnere]]
[[Kategori:Personer fra Los Angeles]]