Redigerer Jod

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Jod. 
| symbol = I
| atomnummer = 53
| utseende = mørk fiolett, glinsende
| gruppe = 17
| periode = 5
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[halogen]]
| atomvekt = 126,90447 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 140 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 115 pm
| kovalent radius = 133 pm
| van der Waal-radius = 198 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[krypton|Kr]]&#93; 4d<sup>10</sup> 5s<sup>2</sup> 5p<sup>5</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 18, 7
| oksidasjonstilstander = ±1, 3, 5, 7
| krystallstruktur = ortorombisk
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 113,7 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 184,2 °C
| molart volum = 25,72 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 4&nbsp;940 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 819 [[Kelvin|K]] 
| kritisk trykk = 11,7 MPa
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 20,752 kJ/mol
| smeltevarme = 7,824 kJ/mol
| damptrykk = 41 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 298 K
| lydfart = 
| elektronegativitet = 2,66
| spesifikk varmekapasitet = 214,5 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 8,0 · 10<sup>8</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 0,449 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 1&nbsp;008,4 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;845,9 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;180 kJ/mol
}}
'''Jod''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''I''' (av [[fransk]]: ''iode'') og [[atomnummer]] 53.

== Historie ==
Den fysiologiske betydningen av jod var kjent allerede 1&nbsp;500 år f.Kr.,{{tr}} og [[struma]] ble behandlet med aske fra brent tang.

Jod ble oppdaget av franskmannen [[Bernard Courtois]] i 1811. Dette var under [[Napoleonskrigene]], og [[Frankrike]] trengte [[salpeter]] til [[svartkrutt]]produksjon. For å fremstille salpeter var det nødvendig med [[natriumkarbonat]] som ble utvunnet ved å brenne [[Tang (alge)|tang]] og vaske asken i vann. Restavfallet ble ødelagt med [[svovelsyre]], og en dag tilsatte Courtois for mye syre. Det resulterte i en lilla gassky som luktet ubehagelig. Han registrerte at dampskyen krystalliserte seg på kalde overflater og formet mørke [[krystall]]er. Courtois hadde mistanker om at det kunne være et hittil ukjent grunnstoff, men manglet penger til videre undersøkelser. Han ga imidlertid prøver av stoffet til sine venner Charles Bernard Desormes og Nicolas Clément for at de skulle forske videre. Den 29. november 1813 offentliggjorde Clément og Desormes oppdagelsen Courtois hadde gjort. 6. desember kunngjorde de at det enten var et nytt grunnstoff, eller en [[oksygen]]-forbindelse. [[Joseph Gay-Lussac]] gav grunnstoffet navnet ''iode'' på fransk, fra det greske ioeides, som betyr fiolettfarget.

I [[England]] hadde [[Humphry Davy]] mottatt en prøve fra [[André-Marie Ampère]] og skrev i et brev til [[Royal Society]] i [[London]] at han hadde identifisert et nytt grunnstoff. Dette resulterte i en stor diskusjon om hvem som hadde identifisert jod først, selv om begge partene var enige om at det var Courtois som først hadde isolert stoffet.

Navnet kommer fra gammel[[gresk]]: ιωδης iodes, «fiolett» etter fargen på jod-dampen.

== Egenskaper ==
[[Fil:Electron shell 053 Iodine.svg|thumb|left|Jod-atomets [[elektronskall]]]]
Jod er et mørklilla eller mørkebrunt krystallinsk fast stoff som tilhører [[halogen]]ene. I likhet med de andre halogenene former rent jod [[diatomisk]]e molekyler. Det inngår [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] med mange andre stoffer, men er ikke like reaktivt som de andre halogenene. Jod har [[halvleder]]-egenskaper. Ved [[romtemperatur]] [[Sublimasjon|sublimerer]] jod til en lilla gass, men [[væske]]formen eksisterer allikevel ved [[atmosfæretrykk]] hvis stoffet blir varmet opp raskt. Jod blir brunt og løses dårlig opp i vann, men løses lett opp i [[kloroform]] og [[karbontetraklorid]] hvor det får en fiolett farge. I [[ammoniakk]] oppstår det en eksplosjonsartet [[Kjemisk reaksjon|reaksjon]].

Rent jod ('''I'''<sub>2</sub>) er giftig, og en dose på 2-3 [[gram]] kan være dødelig. 

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende jod består utelukkende av den stabile [[isotop]]en <sup>127</sup>'''I'''. I tillegg er 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>129</sup>'''I''' med [[halveringstid]] 1,57 × 10<sup>7</sup> år, <sup>125</sup>'''I''' med halveringstid 59,408 døgn, <sup>126</sup>'''I''' med halveringstid 13,11 døgn, <sup>131</sup>'''I''' med halveringstid 8,0207 døgn, og <sup>124</sup>'''I''' med halveringstid 4,176 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 5 timer.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/I_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for jod]  {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/I_iso.htm |date=20070823154005 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7553-56-2

== Forekomst ==
[[Fil:Iod kristall.jpg|thumb|left|Jod-krystall]]
Jod finnes ikke naturlig i ren form, men opptrer som jodsalter, særlig i sjøvann som inneholder 0,05 gram per tonn. Det utvinnes også som biprodukt av nitrat-produksjon i [[Atacamaørkenen]] i [[Chile]]. Den tradisjonelle måten å fremstille jod på er å brenne [[Tang (alge)|tang]]. Moderne fremstilling foregår ved [[elektrolyse]] av sjøvann og som biprodukt av [[Kaliumnitrat|salpeter]]produksjon.

I 2007 ble det produsert 26&nbsp;800 [[tonn]] jod på verdensbasis (unntatt [[USA]] som hemmeligholder produksjonstallene av konkurranse-hensyn). De to største produsentlandene var [[Chile]] (16&nbsp;500 tonn) og [[Japan]] (8&nbsp;800 tonn). Andre produsentland er [[Kina]] (570 tonn), [[Russland]] (300 tonn), [[Aserbajdsjan]] (300 tonn), [[Turkmenistan]] (270 tonn), [[Indonesia]] (75 tonn) og [[Usbekistan]] (2 tonn). Verdens utvinnbare jod-reserver er anslått til 15 millioner tonn hvorav 9 millioner tonn er i Chile. I tillegg anslås jod-mengden i sjøvann til 34 millioner tonn. Kun små mengder jod blir gjenvunnet. Prisen i 2007 var litt over 20 [[Amerikansk dollar|USD]] per [[Kilogram|kg]]. Alle tall er for 2007.<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/iodine/mcs-2008-iodin.pdf US Geological Survey – Mineral commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

== Anvendelse ==
[[Fil:ExAntiseptic.jpg|thumb|left|Antiseptisk behandling med jod]]
Jod brukes i legemiddelindustrien, og som [[antiseptisk]] middel (bl.a. [[Lugols løsning]]) på grunn av sine bakteriedrepende egenskaper. Det anvendes som kontrastmiddel ved røntgen-fotografering siden jod absorberer [[røntgenstråler]]. I fotografisk film brukes sølvjodid, og wolframjodid brukes for å stabilisere trådene i [[glødelampe]]r.

[[Norges Bondelag|Rogaland bondelag]] anbefaler jod-dusjing ved beiteslipp for å unngå [[ringorm]].<ref>{{kilde www|url=https://www.bondelaget.no/rogaland/nyhende/anbefalinger-til-beiteslipp-for-a-unnga-ringormsmitte|tittel=Anbefalinger til beiteslipp for å unngå ringormsmitte|dato=17. mars 2021}}</ref>

== I kosthold ==
Jod er det tyngste stoffet som er livsnødvendig for levende organismer. Hos mennesker fører jodmangel til helseplager bl.a. ved nedsatt stoffskifte, og i alvorlige tilfeller til at [[skjoldbruskkjertel]]en hovner opp, såkalt [[struma]] . Befolkningsgrupper uten tilgang på fisk og sjømat er ekstra utsatt, og i [[utviklingsland]] som ikke har tilgang til annet jodtilskudd, er sykdommen fortsatt et problem. Jodmangel kan også føre til mental utviklingshemming hos små barn, og øker også barnedødeligheten og risikoen for svangerskapsavbrudd<ref>[http://www.unicef.org/nutrition/index_iodine.html UNICEF Micronutrients – Iodine, Iron and Vitamin A (engelsk)]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.sonjas-stoffskifteforum.info/showthread.php?t=17583 |tittel=– Forskning i jod av dr. Sebastiano Venturi |besøksdato=2016-02-03 |arkiv-dato=2016-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160203171429/http://www.sonjas-stoffskifteforum.info/showthread.php?t=17583 |url-status=yes }}</ref>

Det kan også være skadelig å få i seg for mye jod. En studie har vist at veganere som tar kosttilkudd basert på [[tang]] og [[tare]] kan være i risikosonen for å ha for høye verdier av jod i kroppen.<ref>{{kilde www |tittel = Fakta om jod |utgiver = [[Folkehelseinstituttet]] |url = https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-jod/#kostraad-for-sikre-jodinntaket |besøksdato = 2021-10-17}}</ref> Der ble det lagt merke til at nivået var langt over det anbefalte nivået hos tre av deltakerne i studien som brukte slike kosttilskudd, og det antas en sammenheng med at det er vanskelig å standardisere doseringen under produksjonen. Ni andre deltakere i studien hadde også noe høyere enn anbefalt nivå av jod i kroppen, og i deres tilfelle ble det antatt en sammenheng med høyt inntak av melk.<ref>{{kilde artikkel |forfatter = Brantsæter, A.L.; Knutsen, H.K.; Johansen, N.C.; Nyheim, K.A.; Erlund, I.; Meltzer, H.M.; Henjum, S. |tittel = Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. |publikasjon = Nutrients |år = 2018 |utgave = 10 |volum = 2 |sider = 230. |doi = 10.3390/nu10020230 |url = https://www.mdpi.com/2072-6643/10/2/230/htm |url-tilgang = åpen|besøksdato = 2021-10-17}}</ref> Høydose-jod kan tas [[profylakse|forebyggende]] mot [[radioaktivitet|radioaktiv]] jod, men kan også gi for høye verdier av jod i kroppen om det tas forkert.<ref>{{cite web |title=Jodtabletter ved atomulykker |url=https://dsa.no/atomberedskap/jodtabletter |website=DSA |publisher=[[Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet]] |archive-url= https://web.archive.org/web/20220320092550/https://dsa.no/atomberedskap/jodtabletter |archive-date=20. mars 2022 |language=no |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web |title=Hvorfor er det så mye radioaktivt jod i avfallet fra en atomulykke? |url=https://titan.uio.no/farmasi-kjemi/2022/hvorfor-er-det-sa-mye-radioaktivt-jod-i-avfallet-fra-en-atomulykke |website=titan.uio.no |archive-url= https://web.archive.org/web/20220314131426/https://titan.uio.no/farmasi-kjemi/2022/hvorfor-er-det-sa-mye-radioaktivt-jod-i-avfallet-fra-en-atomulykke |language=nb |archive-date=14. mars 2022 |url-status=live}}</ref>

Det norske mattilsynet erkjenner at tang og tare kan komme til å bli en viktig matressurs i framtiden, men på bakgrunn av begrenset kunnskap om eventuelle negative virkninger råder de befolkningen til forsiktig bruk av disse ressursene og ikke innta store mengder.<ref>{{kilde www|tittel = Er det trygt å spise tang og tare? |utgiver = [[Mattilsynet]] |url = https://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/miljogifter/er_det_trygt_aa_spise_tang_og_tare |besøksdato = 2021-10-17}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:ATC D08A]]
[[Kategori:ATC V08A]]