Redigerer Joakim Sveder Bang

{{infoboks person med verv
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = 1. januar 1922–31. desember 1927
| valgkrets = [[Trondhjem og Levanger]]
| periode2 = 21. juni 1920–21. juni 1921
| valgkrets2 = [[Trondhjem og Levanger]]s 1. krets, Brattøra og Ila
| vara2 = Møtte for
| varanavn2 = [[Odd Klingenberg]]
}}
'''Joakim Ludvig Sveder Rentler Bang''' (1868–1931) var en norsk kirurg, sanitetskaptein og politiker.

Han ble landskjent for sin humanitære innsats under den [[første balkankrig]] og den [[første verdenskrig]]. Han arbeidet på feltsykehus og overvåket fangeutveksling mellom de krigførende partene på vegne av [[Røde Kors]].<ref name="Brandal">{{Kilde www|url=https://deukjentekrigerne.wordpress.com/2015/06/19/en-familie-to-verdenskriger/|forfatter=Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola|dato=19. juni 2015|tittel=En familie – to verdenskriger|verk=De ukjente krigerne. En bok om nordmenn i første verdenskrig|type=blogg|besøksdato=17. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/eventyreren-sveder-bang-fra-trondheim-ble-beromt-som-samtidas-fremste-livredder/60503276|tittel=Eventyreren Sveder Bang fra Trondheim ble berømt som samtidas fremste livredder|verk=Dagbladet|forfatter=Brazier, Eirik|dato=28. desember 2015|besøksdato=17. februar 2017}}</ref>

Han var privatpraktiserende kirurg i [[Trondheim|Trondhjem]], senere distriktslege og fylkeslege i [[Sør-Trøndelag]].

Han var [[liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|stortingsmann for kjøpstedene Trondhjem og Levanger]] 1920–1921 og 1922–1927. Han representerte [[Frisinnede Venstre]], som hadde valgsamarbeid med [[Høyre]].

== Familie og utdannelse ==
Han var sønn av ingeniør Joachim Waldemar [[Bang (slekt)|Bang]] og hustru Hanna Hermansen i [[Årstad kommune|Årstad]] ved Bergen. Faren var verksmester ved [[Bergen Mekaniske Verksted|Bergen mekaniske verksted]] og drev sitt eget mekaniske verksted.<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000007534732|tittel=Ministerialbok for St. Jørgens hospital prestegjeld 1857–1869 (1301M11)|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052295038503|tittel=Folketelling 1875 for 1301 Bergen kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref> Han gikk middelskolen ved [[Bergens katedralskole]],<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/47/pl00000000033597|tittel=Elever ved Bergen katedralskole 1860–1929|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref> så reallinjen ved [[Bertrand Gundersen]]s privatskole i Kristiania.<ref name="nsd">{{PolSys|10206}}</ref>

Etter [[medisinsk embedseksamen]] ved [[Det Kongelige Fredriks Universitet]] vikarierte Bang som distriktslege i [[Selbu]] og [[Tydal]] sommeren 1894, og etter et opphold i [[Mandal]] kom han i 1895 tilbake som konstituert distriktslege. Han fikk ry på seg blant bygdefolket for å være «en meget dyktig lege».<ref name="Amdal">{{Kilde bok|forfatter=Amdal, Paul|år=1919|tittel=Selbu. Historisk beskrivelse|forlag=J. Kr. Myklebusts boktrykkeri|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111108307|side=257}}</ref>

Han giftet seg sommeren 1895 med Helga Birch, datter av Selbus velstående landhandler og brukseier Fredrik Reichenwald Birch. Hennes farfar var general [[Paul Hansen Birch]]. Hennes søster Fredrikke var gift med Trondhjems borgermester, ordfører og stortingsmann [[Hans Bauck]]. Joakim og Helga Bang fikk syv barn, deriblant [[Anne Margrethe Strømsheim|Anne Margrethe Bang]] (gift Strømsheim), kjent som lotten fra slaget ved [[Hegra festning]] i 1940.<ref name="Brandal" /><ref name="Amdal" />

== Kirurg i Trondhjem ==
[[Fil:Krysset Olav Tryggvasons gate - Søndre gate Intersection between Olav Tryggvason and Søndre street (1908) (3429178418).jpg|mini|left|Olav Tryggvasons gate og Søndre gate mens Bang bodde der, i 1908. {{byline|Erik Olsen/Trondheim byarkiv}}]]

Han drog på flere studiereiser til Tyskland, Danmark, Sveits, Storbritannia og Frankrike for å spesialisere seg i kirurgi.<ref name="nsd" />

Han var kommunelege i [[Hobøl]] og [[Tomter]] før han slo seg ned som privatpraktiserende kirurg i Trondhjem i 1897. Han skal ha hatt «Trondhjems største fattigpraksis», ofte uten å ta betalt fra pasientene.<ref name="Berg 11">{{Kilde bok|forfatter=Berg, John|år=1991|tittel=Lotten fra Hegra|isbn=82-02-13327-0|utgivelsessted=Oslo|forlag=J.W. Cappelens forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111601055|side=11}}</ref> Da han ble roset for den lave dødeligheten blant pasientene hans under [[spanskesyken]], svarte han beskjedent at det nok skyldtes brennevinet.<ref name="Berg 14">{{Kilde bok|forfatter=Berg, John|år=1991|tittel=Lotten fra Hegra|isbn=82-02-13327-0|utgivelsessted=Oslo|forlag=J.W. Cappelens forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111601055|side=14–15}}</ref>

Familien bodde i hjørnegården mellom [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] og [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] (Kvamgården),<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037426009569|tittel=Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036806012056|tittel=Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref> senere i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 20 (Brodtkorbgården).<ref>{{Kilde www|url=https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01063300033303|tittel=Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje|år=1996|artikkel=Brodtkorbgården|tittel=Trondheim byleksikon|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|side=103|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041|isbn=82-573-0642-8}}</ref> I 1910 kjøpte han gården Østmarka på [[Lade]], som i 1914 ble solgt til det offentlige for bli [[sinnssykeasyl]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Osnes, H. m.fl. (red.)|år=1939|tittel=Strinda bygdebok|bind=1|side=99–100|utgivelsessted=Trondheim|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806153}}</ref>

Han engasjerte seg for å forbedre de hygieniske forholdene i befolkningen som formann i Trøndelag krets av [[Norges Badeforbund]]. Han var også en aktiv idrettsmann og formann i både [[Trondhjems Skiklub]] og [[Trondhjems Seilforening]]. Bang ble opptatt som medlem i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i 1900 og det tyske kirurgiske selskapet i 1905.<ref name="nsd" /><ref name="Amdal" />

== Sanitetskaptein ==
[[Fil:Dr. Joakim Sveder Bang (15545067568).jpg|thumb|Joakim Sveder Bang, trolig under den første verdenskrig. {{byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Vaksinasjon (15545668750).jpg|thumb|Bang setter vaksine mot syfilis på fransk-algeriske soldater. {{byline|Riksarkivet}}]]

Ved siden av sin legegjerning i Trondhjem var Bang også vernepliktig sanitetsoffiser i [[Hæren]]. Han ble kaptein i 1909, regimentslege for 3. [[Nordenfjeldske Dragonregiment|nordenfjeldske dragonregiment]] i 1911 og sjef for 5. sanitetskompani i 1916.<ref name="nsd" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Torvik, Martinus|år=1995|tittel=Forsyningsgruppen/5. divisjon/senere DKT 1947–1957, Forsyningsregiment nr. 5 1957–1995|isbn=82-993575-0-0|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708006|side=123}}</ref>

Bang talte engelsk, fransk og tysk flytende, i tillegg til noe russisk og serbisk.<ref name="Berg 11" /> Bang ledet en norsk Røde Kors-gruppe med to assistentleger og ti sykepleiersker i [[Serbia]] under den første balkankrig fra 1912 til 1913. For denne innsatsen ble han gitt en rekke utenlandske æresbevisninger.<ref name="nsd" /><ref name="Berg 11" /><ref name="Barth">{{Kilde bok|forfatter=Barth, Bjarne Keyser|år=1930|tittel=Norges militære embedsmenn 1929|utgivelsessted=Oslo|forlag=A.M. Hanches forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121400038|side=32–33}}</ref>

Under den første verdenskrig fikk Bang stipend for å studere militærmedisin og feltsykehus ved [[vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]], ifølge historikerne [[Nik Brandal]], [[Eirik Brazier]] og [[Ola Teige]]:

<blockquote>«Han hadde først søkt om å få bli offiser i den britiske saniteten, men da han fikk avslag reiste han i stedet ut med stipend den norske generalstaben. Forsvaret var opptatt av å dra lærdom av storkrigen og derfor hadde opprettet til stipender militære leger og tannleger som ville reise til fronten. Fire endte opp med å reise, to på hver siden. Bang oppsøkte blant annet franske sanitetsavdelinger og observerte behandlingen som ble gitt til sårede soldater helt fra de forlot skyttergravene til de kom frem til krigshospitalet langt bak fronten og rekonvalesentsykehusene i Storbritannia.»<ref name="Brandal" /></blockquote>

Et bildearkiv fra Bangs opphold på vestfronten oppbevares hos [[Riksarkivet]].<ref>{{Kilde www|url=http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001400460|tittel=Bang, Joakim Sveder, dr|utgiver=Arkivportalen|besøksdato=17. februar 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170218143631/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000001400460|arkivdato=2017-02-18|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/photos/national_archives_of_norway/sets/72157649162963631/|tittel=Dr. Joakim Sveder Bang i Frankrike|utgiver=Flickr, digitalisert av Riksarkivet|besøksdato=17. februar 2017}}</ref>

I 1917 dro Bang til Russland som representant for Røde Kors, hvor han overvåket utvekslingen av sårede russiske og tyske krigsfanger.<ref name="Brandal" /> Han uttok også syke og sårede tyske og østerrikske krigsfanger som skulle plasseres i Norge.<ref name="nsd" /><ref name="Amdal" />

== Politisk arbeid ==
Bang var formann i Trondhjems Frisinnede Venstre, innvalgt i [[Trondheim bystyre|Trondhjems bystyre]] og formannskap fra 1914 til 1925 samt medlem av skolestyret fra 1909 til 1922.<ref name="nsd" /> Frisinnede Venstre samarbeidet hele tiden med Høyre. Frisinnede Venstre, som ellers gikk opp i Høyre, stod usedvanlig sterkt i byen helt frem til [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen i 1940]]. Blant grunnene til det var striden om [[Nidaros#Navnestrid|«Nidaros» som bynavn]], som Bang og resten av hans parti foraktet. De holdt fast ved «Trondhjem» og godtok aldri kompromisset «Trondheim».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kirkhusmo, Anders|år=1997|tittel=Trondheims historie. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|side=161–163 og 180–192|isbn=82-00-22860-6|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009}}</ref> I en anekdote heter det at kong [[Haakon VII]] spøkefullt skal ha spurt Bang under en slottsmiddag: «Hvorledes står det så til i Nidaros?» Bang svarte: «Nidaros, Deres Majestet! Jeg kjenner ingen by ved det navn. Derimot har vi en målavis som heter ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'', som jeg aldri leser.»<ref name="Berg 14" />

Under valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser var Bang vararepresentant for [[Odd Klingenberg]] fra Brattøra og Ila krets ([[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirkes menighet]] og [[Ilen kirke|Ilen menighet]]) i Trondhjem og Levanger kjøpsteder fra 1919 til 1921. Bang møtte fast så lenge Klingenberg var statsråd fra 1920 til 1921, og satt i [[Stortingets protokollkomité]]. I 1921 ble valgordningen omlagt til forholdstallsvalg i flermannskretser, så Bang stilte på en fellesliste for Høyre og Frisinnede Venstre og ble valgt inn, senere gjenvalgt i 1924. Han var nestformann i [[Stortingets næringskomité]]. Fra 1928 til 1930 var han vararepresentant og møtte i korte tidsrom.<ref name="nsd" />

Bang var også ordfører i forstanderskapet (representantskapet) i Privatbanken i Trondhjem.<ref name="nsd" />

== Senere år og død ==
I 1927 tok han avskjed fra militæret og ble distriktslege i [[Strinda]] og fylkeslege i [[Sør-Trøndelag]].<ref name="nsd" /><ref name="Barth" />

Han hadde blitt skadd av [[sennepsgass]] under den første verdenskrig, og sammen med hans røykevaner kan det ha medvirket til at han døde av lungekreft i 1931, 62 år gammel.<ref name="Berg 14" /> Han ble kremert, og urnen nedsatt på [[Domkirkegården]] i Trondhjem.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fylkeslæge dr. J. S. Bang …|publikasjon=Adresseavisen|dato=6. februar 1931|side=3}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://byblis.net/gravsted/domkirken.html|tittel=Domkirkens kirkegård|utgiver=Gravsteder i Trondheim|besøksdato=21. oktober 2018|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180320232331/http://byblis.net/gravsted/domkirken.html|arkivdato=2018-03-20|url-status=død}}</ref>

I en passiar med Bangs datter Anne Margrethe skal kong [[Olav V|Olav]] ha sagt at «den som en gang har lært doktor Bang å kjenne, glemmer ham aldri. Han var jo en like stor kriger som han var lege».<ref name="Berg 11" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola|år=2014|tittel=De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig|utgivelsessted=Oslo|forlag=Humanist forlag|isbn=978-82-8282-093-6}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}


{{Stortingsrep 1925–1927}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Første verdenskrig|Trondheim}}
{{STANDARDSORTERING:Bang, Joakim Sveder}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Frisinnede Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927]]
[[Kategori:Norske kirurger]]
[[Kategori:Offiserer i Hæren (Norge)]]
[[Kategori:Nordmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*