Redigerer Joachim Gersdorff (1611–1661)

{{Infoboks biografi}}
'''Joachim (von) Gersdorff''' (født [[12. november]] [[1611]] på Søbygaard, død [[19. april]] [[1661]]) var en dansk politiker. Han var blant annet dansk [[Rikshovmester (Danmark)|rikshovmester]] (kongens stedfortreder) og landets siste [[Riksmarsk (Danmark)|riksmarsk]]. Han stod for forhandlingene som førte til [[Roskildefreden]] med Sverige.

== Oppvekst ==
Joachim Gersdorff ble født på godset [[Søbygaard]], som ligger i [[Jylland]]. Hans far var den tyskfødte [[landgreve]] [[Christoffer von Gersdorff]], som var meget rik, hvilket han beviste ved å kjøpe mange gods, som [[Palstrup]], [[Isgaard]], [[Søbygaard]], [[Vosnæsgård]] og [[Udstrup]]. Det er ikke mye som er kjent om Joachim Gersdorffs ungdom; kun at han fra 1624 til 1629 studerte på [[Herlufsholm]] kostskole og i 1640 vendte hjem fra et kunnskapsopphold i Nordtyskland.

== Politiker ==
I 1635 døde hans far, og han ble opphøyd i den danske adel. Han valgte godset Søbygaard som sitt hovedsete. Etter sin hjemkomst ble han hoffjunker hos [[Christian prins av Danmark|Den utvalgte prins]] og kort tid etter kammerjunker hos prinsens gemalinne [[Magdalena Sibylla av Sachsen|Magdalene Sibylla]].<ref>[https://runeberg.org/dbl/5/0623.html ''Gersdorff, Joachim'', Dansk biografisk Lexikon]</ref> 

Joachim giftet seg med den unge [[Øllegaard Henriksdatter Huitfeldt]] i 1643. Giftemålet innbragte ham mange gods i [[Skåne]], deriblant [[Tunbyholm]]. I 1646 ble han valgt til landkommissær i Skåne,<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_historie/Danmark_1536-1849/Joachim_Gersdorff Joachim Gesdorff, Den store danske]</ref> mens han i årene 1648-49 var rådgiver for den nykronede konge [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. I julen 1649 ble Joachim Gersdorff medlem av det danske [[Riksrådet|rigsråd]] som bestod av Danmarks mektigste menn.

Gersdorff stod lenge på god fot med størstedelen av landets adel og stod konstant i kongens gunst. I 1651 ble han forfremmet til rikshovmester (statsminister), og han fikk [[Bornholm]] som len.

Joachims ekteskap med Øllegaard Huitfeld var ulykkelig: Øllegaard forelsket seg i den unge don Juan [[Kai Lykke]] til [[Gisselfeld]] og søkte om skilsmisse i 1654. Det ble ansett at skilsmissen ødela Joachim Gersdorffs ære, og han ble adskillige ganger nektet losji på adelens gods og slott. I 1655 stod Joachim for saken mot [[Corfitz Ulfeldt]], som var anklaget for underslag og landsforræderi. Da Corfitz  Ulfeldt tapte saken, gjenvant i samtidens øyne Joachim Gersdorff sin ære.

I 1657-60 var Danmark-Norge i krig med Sverige. I 1658 førte Gersdorff fredsforhandlingene med svenskene. Etter [[freden i Roskilde]] i 1658, hvor Danmark måtte avstå Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm samt mye annet, skulle han ha sagt til svenskekongen: «Gid jeg ikke kunne skrive, thi jeg aldrig kunne skyld få for landssvigt og æresdrab for de mange tusinde sjæle, der nu efterlades i svenskens blodige hænder»".

Da eneveldet ble innført i 1660 forble Joachim Gersdorff i landets maktsentrum. Ikke som rigshofmester, men som [[rigsmarsk]], Danmarks siste. I 1661 ble han alvorlig syk og døde. Ryktet lød, at døden skyldtes gift. Øllegaard Huitfeldt og hans tjener Godtfred ble holdt skyldige. Hun ble dømt, halshugget og lagt på hjul og steile to uker efter sin manns død. Godtfred ble dømt som landsforræder og landsforvist. Han ble begravet i [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]]s krypt.<ref>[http://gammel.bibliotek.kk.dk/bibliotekerne/findbibliotek/rhb/digitale_boeger/prospecter/rundetaarn/view ''Runde Taarn og Trinitatis Kirke'', gammel.bibliotek.kk.dk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Boksamler ==
Gersdorff sto i brevveksling med lærde i Europa. Han interesserte seg for filosofi, og tok seg av Ole Worm og andre vitenskapsmenn. Han fikk samlet seg et anselig bibliotek, som talte ca. 3000 bind. Heri var den franske, spanske og italienske litteratur særlig representert, mens det fantes lite  på tysk og dansk.<ref>[https://runeberg.org/dbl/5/0624.html ''Gersdorff, Joachim'', Dansk biografisk Lexikon]</ref> Gersdorff testamenterte alle sine bøker til kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]], den største av de tre samlinger som ble grunnlaget for Frederik IIIs [[Det Kongelige Bibliotek]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.tidsskrift.dk/index.php/fundogforskning/article/view/1293/2066 |tittel=Bøgh Knud: ''DANSKE BOGSAMLERE OG SPANIEN NOGLE SNIT GENNEM DET KONGELIGE BIBLIOTEKS BOGBESTAND'', Fund og Forskning, Bind 32 (1993), tidsskrift.dk. Besøkt 21. april 2013 |besøksdato=2013-04-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160314083400/https://tidsskrift.dk/index.php/fundogforskning/article/view/1293/2066 |arkivdato=2016-03-14 |url-status=død }}</ref> 

== Barn ==
* Magdalene Sybille Joachimsdatter von Gersdorff (1640–1698), grevinne, gift med admiral og greve [[Jørgen Bjelke]].
* [[Christian Joachim Gersdorff]] (1644–1725), [[lensgreve]], [[kammerråd]], [[renteminister]]. Ble rikt gift med borgermesterdatteren av København, Sophia Hansdatter Nansen (1657-1704), og fikk arvinger. Hans slekt døde ut i 1955.
* Christiane Jacobine Margrethe Gersdorff (1650–1719), grevinne. Hennes slekt døde ut på 1820-tallet.
* [[Frederik Gersdorff (1650-1691)|Frederik Gersdorff]] (ca. 1650-1691), overceremonimester, diplomat.

Det er ingen nålevende medlemmer av Gersdorff-slekten.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Danmarks adelsaarbog 1908.
* Danmarks adelsaarborg 1962.

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/5/0623.html Om Joachim Gersdorff, fra ''Dansk biografisk Lexikon]
* [http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Gersdorf/Gersdorf.htm Slektens stamtavle, fra nettstedet roskildehistorie.dk]


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gersdorff, Joachim}}
[[Kategori:Danske boksamlere]]
[[Kategori:Danske politikere]]
[[Kategori:Danske riksråder]]
[[Kategori:Personer fra Fyn]]
[[Kategori:Riddere av Elefantordenen]]