Redigerer Jinpingmei

{{Kursiv tittel}}
{{infoboks bok}}
[[Fil:Jin Ping Mei chapt4.jpg|thumb|Illustrasjon fra [[1600-tallet]] til Jinpingmeis fjerde kapittel]]
'''''Jinpingmei''''' ([[kinesisk]]: 金瓶梅, [[pinyin]]: ''Jīn Píng Méi'', omtrent ''Plommeblomstringen i den gyldne vase'') er en [[kina|kinesisk]] klassisk roman som ble til sent i [[Ming-dynastiet]], muligens rundt [[1610]], under [[Wanli-keiseren]]s vanstyre. Den er kjent for sine erotiske og tildels pornografiske passasjer. Forfatteren benyttet et [[Østasiatisk kunstnernavn|kunstpseudonym]], og er derfor kun kjent som  ''Lanling Xiaoxiao Sheng'' 蘭陵笑笑生 (= «den smilende student fra Lanling»). Kanskje skyldes anonymiseringen av forfatteren av romanen kunne oppfattes som kritisk mot samfunnets mektige. 

Romanen ble lenge regnet med som én av [[De fire store klassiske romaner|Kinas fire store klassiske romaner]]. En rekke detaljer og henspillinger i romanen går til ''[[Fortellinger fra myrlandet]]'', en annen av de fire klassikere.

[[Fil:Jinpingmei closed.jpg|thumb|Omslagsside]]
Boktittelen, som kan gjengis som ''Plommeblomstringen i den gyldne vase'', spiller på navnene til de tre kvinnelige hovedpersoner:
* Pan ''Jin''lian 潘金莲 (''Gyldne lotus''), 
* Li ''Ping''’er 李瓶兒 (''Lille vase''), og
* Peng Chun''mei'' 龐春梅 (''Vårplommeblomstring'').
 
Tittelen er også et ordspill med en seksuell komponent. 

Romanen kretser rundt Ximen Qing 西門慶, en korrupt sosial streber og vellystig kjøpmann som er rik nok til å holde seg med en rekke hustruer og [[konkubine]]r.

En historiefaglig interessant side ved boken er dens eksakte og usminkede beskrivelse av livet i [[Ming-dynastiet]]. De fattiges kår beskrives med samme nøyaktighet som livet i de høyere samfunnslag og livet i det keiserlige hoff. Likeså gjengis alle språklige nivåer; teksten spenner fra det ekstremt vulgære, via enkel dagligtale og helt til de offisielle skrivelsers formelle språkstil. Forfatteren skildrer med stor saksforstand det daglige liv, klærne, matskikkene, de seksuelle praksiser, begravelsesskikkene og meget annet. Jing Ping Mei betraktes som den viktigste sosialkulturelle kilde fra det senere Ming-dynastiets tid.

Romanen anses som pornografisk i [[Folkerepublikken Kina]]. 

==Litteratur==
*[[Friedrich Alexander Bischoff]]: ''Djin Ping Meh. Epitome und analytischer Namenindex gemäß der Übersetzung der Brüder Kibat''. Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1997, ISBN 3700126417.
*Friedrich Alexander Bischoff: «Chinese Concepts of Afterlife According to the Djin Ping Meh», i: ''Sitzungsberichte der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-historische Klasse'' 713:145–156 (2004)
* Jörn Brömmelhörster: ''Chinesische Romanliteratur im Westen: eine Übersetzungskritik des mingzeitlichen Romans Jing ping mei'' (Chinathemen Bd.&nbsp;50), Brockmeyer, Bochum 1990, ISBN 3-88339-817-9
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kinesisk litteratur]]
[[Kategori:Romaner]]
[[Kategori:Ming-dynastiets historie]]
[[Kategori:Bøker fra 1610]]