Redigerer Jettegryte

[[Fil:Hiidenkirnut.jpg|thumb|Jettegryte i [[Rovaniemi]] i Finland]]
[[Fil:Giant's kettle illustration.png|thumb|Hvordan jettegryter skapes]]
[[Fil:Galets_marmites-01782.JPG|thumb|Steiner funnet i jettegryter]]
[[Fil:Jettegryte i Lysefjorden.jpg|thumb|Jettegryte langs fjellet i [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] i Rogaland]]
[[Fil:Magalaupet 1.jpg|thumb|Jettegryter i [[Mågålaupet]] i elva [[Driva]] i [[Trøndelag]]]]
'''Jettegryte''' er et glatt og ofte sylindrisk hull (en grop, fordypning) i fast [[fjell]]. Jettegryter har oppstått ved at en [[isbre|breelv]] har satt [[bergart|stein]] og [[grus]] i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter. [[Nord-Europa]]s dypeste og bredeste jettegryte finner en i [[Helvete (Oppland)|Helvete]] i [[Innlandet]].

En sjeldnere brukt forklaring er at gryten dannes ved [[kavitasjon]] under isbreen, der vanntrykket gir en [[temperatur]] som eroderer frem gryten.

Navnet kommer av [[jotne|jette]] ([[troll]] eller kjempe). 

Jettegryter kan være attraktive badeplasser, fordi vannet varmes opp på fjellet og samles i jettegrytene. Jettegryten i [[Kvinesdal]] kalt Heksegryten er en veldig populær badeplass lokalt. I [[2003]] og [[2006]] skjedde det dødsulykker under bading i jettegryter i Farå og [[Otra]] i [[Setesdal]].

På 1700-tallet var folk åpne for at jettegryter kunne skyldes [[geologi]]ske fenomener, men da sogne[[prest]] Johan Nicolai Wilse<ref>Skulberg, Per Kristian: [http://www.skulberg.com/dokumenter/091003_bernadotteforedrag_per_kristian_skulberg.pdf Tre store opplysningstidspersoner med skjæringspunkt Spydeberg prestegård]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF)</ref> omtalte dem i sin beskrivelse av [[Spydeberg]] i [[1779]], hellet han mer til den tanken at de var menneskeskapte når de fantes på steder der det ikke var vann. I [[Sverige]] forbandt man dem med [[Olav den hellige]] og kalte dem ofte «St. Oles gryter», og de gikk for å kunne helbrede sykdom om man kastet penger nedi, forteller han. Han nevner en spiralformet jettegryte ved [[Vestby]] prestegård. Wilse mente den var laget av [[munk]]er, «som havde Tiid nok til saa langsomt Arbeide; her blev da en forunderlig følgelig snart en hellig Kilde, ey større end man deraf kunde optage det nedkastede Offer.» Wilse forbinder munker med griskhet og falske mirakler.<ref>Eriksen, Anne (2007): ''Topografenes verden. Fornminner og fortidsforståelse'', forlaget Pax, Oslo, ISBN 978-82-530-2982-5. s. 59</ref> 

I sin beskrivelse av [[Halden]] med [[Fredriksten festning]] forteller ingeniøroffiser E.H. Hoff at distriktet er rikt på jettegryter. Særlig den ved gården Nærsrød forbauser ham, for den befinner seg ca. 340 fot over [[hav]]overflaten. Da ser heller ikke han annen mulig forklaring enn at den må være menneskeskapt: «De ellers dovne og ørkesløse Munke vare dog visstnok flittige, og flittige med Vittighed, saasnart samme kunde forøge deres Fordele, hvorpaa haves altfor mange Exempler.»<ref>Eriksen, Anne (2007): ''Topografenes verden'', s. 55</ref>

Foslie beskrev i 1920 Brofosshølen i Tunhøvd som da ble antatt å være Norges største jettegryte. Etter oppsetting av Tunhøvd-dammen ble vannet ledet bort og en avlang jettegryte på 35 meters lengde kom til syne. Den er 10 meter bred og omkring 12-15 meter dyp.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holtedahl, Olaf (1885-1975) | utgivelsesår = 1953 | tittel = Norges geologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700039 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.fjordnorge.dk/norsk/naturfenomen_no.htm Naturfenomener: jettegryter] {{Wayback|url=http://www.fjordnorge.dk/norsk/naturfenomen_no.htm |date=20080605074417 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluviale landformer]]
[[Kategori:Kvartærgeologi]]
[[Kategori:Bading]]