Redigerer Jetstrøm

[[File:Aerial Superhighway.ogv|thumb|350px|Animasjon av den nordlige polare jetstrømmen. Her er de raskeste vindene vist med rød farge.]]
[[Fil:Straalstroom.jpg|miniatyr|[[Cirrus]]skyer langs jetstrømmen over Canada]]
[[Fil:Jetstreamconfig.jpg|miniatyr|Posisjonen til den polare og subtropiske jetstrømmen]]
[[Fil:Jetcrosssection.jpg|miniatyr|Snitt gjennom atmosfæren fra nordpolen til ekvator]]
'''Jetstrømmer''' (fra [[engelsk]] ''jet stream'') er hurtige, smale strømmer av luft i [[Jordens atmosfære|atmosfæren]]. Jetstrømmene i øvre del av [[troposfæren]] på Jorda er de mest kjente, men jetstrømmer finnes også i andre lag av jordatmosfæren og i andre planeters [[atmosfære]]. 

== Beskrivelse ==
De mest kjente jetstrømmene blåser fra vest mot øst og ligger rett under [[tropopause]]n. Tropopausen er overgangen mellom troposfæren og [[stratosfæren]]. Den kjennetegnes ved at temperaturen under tropopausen synker med høyden, mens temperaturen stiger med høyden på oversiden. Høyden på tropopausen varierer fra 7&nbsp;km ved [[Geografisk pol|polene]] til 17&nbsp;km ved [[ekvator]]. 

[[Nordlige halvkule|Den nordlige]] og [[Sydlige halvkule|sørlige halvkule]] har hver én polar jetstrøm og én subtropisk jetstrøm. De polare jetstrømmene ligger i en høyde på 7–12&nbsp;km over havet mellom 45–65°&nbsp;nordlig og sørlig bredde. Den polare jetstrømmen skiller [[Atmosfærisk sirkulasjon#Polarcellen|polarcellen]] fra [[ferrelcelle]]n. Under den polare jetstrømmen ligger [[polarfronten]]. Hastigheten er som regel 45–65&nbsp;m/s, men kan bli opptil 100&nbsp;m/s.

De subtropiske jetstrømmene ligger i en høyde på 10–16&nbsp;km over havet ved 25–40°&nbsp;nordlig og sørlig bredde. Den subtropiske jetstrømmen skiller ferrelcellen og [[hadleycelle]]n, men har ikke en [[Værfront|front]] under seg. Hastigheten er som regel 40–75&nbsp;m/s, men kan bli opptil 200&nbsp;m/s. Den er sterkest når det er vinter eller tidlig vår på halvkulen.

I vinterhalvåret på hver halvkule dannes den stratosfæriske polarnatt-jetstrømmen etter at sola forsvinner fra polområdene. Den blåser fra vest mot øst på polsiden av 70°&nbsp;bredde, og hastigheten er 50–100&nbsp;m/s i en høyde på 21&nbsp;km.<ref name="wfaq">[http://weatherfaqs.org.uk/book/export/html/8 Weather FAQs – Where are the principal jetstreams in the atmosphere, and what are their characteristics?] {{Wayback|url=http://weatherfaqs.org.uk/book/export/html/8 |date=20120112074826 }} Besøkt 29. desember 2013.</ref> Denne jetstrømmen ligger høyere enn de andre og strekker seg fra tropopausen gjennom stratosfæren opptil en høyde på 50&nbsp;km i [[mesosfæren]]. Innenfor jetstrømmen ligger [[polarvirvel]]en der lufta er svært kald og inneholder lite [[ozon]].<ref>[http://ozonewatch.gsfc.nasa.gov/facts/vortex_NH.html NASA: Arctic Ozone Watch – What is the Polar Vortex?] Besøkt 29. desember 2013.</ref>

I sommerhalvåret på den nordlige halvkule oppstår det en jetstrøm mellom 10–20°&nbsp;nord. Den blåser motsatt veg av de andre, fra øst mot vest over [[Asia]] og [[Afrika]]. Vindhastigheten er over 50&nbsp;m/s. Den ekvatoriale østlige jetstrømmen har betydning for dannelsen av [[monsun]]en.<ref name="wfaq" />

Jetstrømmene oppstår der [[Termalvind|temperaturforskjellene]] i atmosfæren er størst. Vinden går ikke direkte fra varme til kalde områder, men blir avbøyd av [[corioliskraft]]en slik at den følger grensen mellom luftmassene. Polarfronten med sine [[Syklogenese|vandrende lavtrykk]] bidrar til at den polare jetstrømmen blir relativt smal og plassert over polarfronten. I [[den intertropiske konvergenssonen]] stiger luft oppover og beveger seg så i høyden bort fra ekvator. Denne lufta er lite utsatt for [[friksjon]] og opprettholder [[Drivmoment|vinkelmomentet]]. Når lufta når [[vendekretsene]], blir den avbøyd mot øst av corioliskraften, og den subtropiske jetstrømmen dannes. 

Hvis en [[vind]] skal kalles jetstrøm, må hastigheten være større enn 30&nbsp;m/s. Definisjonen på [[orkan]] er til sammenligning midlere vindstyrke over 32,6&nbsp;m/s i minst 10&nbsp;minutter. Jetstrømmene flytter seg mot polen når halvkulen har sommer, og mot ekvator om vinteren.<ref>[http://www.srh.noaa.gov/jetstream//global/jet.htm NWS – The Jet Stream] Besøkt 31. desember 2013.</ref><ref>[http://www.classzone.com/books/earth_science/terc/content/investigations/es1908/es1908page04.cfm Exploring Earth – Paths of Polar and Subtropical Jet Streams] Besøkt 31. desember 2013.</ref> Bredden på en jetstrøm er som regel noen hundre kilometer og den vertikale tykkelsen mindre enn fem kilometer.<ref>[http://www.pbs.org/wgbh/nova/balloon/science/jetstream.html NOVA – Frequently Asked Questions About The Jet Stream] Besøkt 31. desember 2013.</ref>

Jetstrømmene er som regel sammenhengende over lange avstander, men diskontinuiteter er også vanlige. Jetstrømmer kan stoppe opp, dele seg og møtes igjen. Det hender også at den polare og subtropiske jetstrømmen for en periode slår seg sammen til én strøm.

Banen til jetstrømmen er vanligvis bølgende, og disse buktningene forplanter seg østover, med lavere hastighet enn selve vinden i strømmen. De store bølgene i jetstrømmen er eksempler på [[rossbybølge]]r. Slike bølger blir skapt av endringer i corioliskraften med breddegraden og forplanter seg vestover i forhold til strømmen de ligger i.

== Oppdagelse ==
Etter vulkanutbruddet på [[Krakatau]] i 1883 spredte vulkansk støv seg med jetstrømmene, noe som førte til praktfulle solnedganger over hele verden i flere år etterpå.

Den japanske meteorologen [[Wasaburo Oishi]] påviste jetstrømmer ved hjelp av [[værballong]]er på 1920-tallet, men han publiserte arbeidene sine på [[esperanto]], og oppdagelsen ble ikke kjent i andre land. De japanske militære var godt kjent med Oishis oppdagelse. Mot slutten av [[andre verdenskrig]] ble 9000 [[Fugo|ballongbomber]] sendt opp i jetstrømmen over Japan. Omtrent 300 av dem nådde fram til [[Nord-Amerika|det nordamerikanske kontinentet]].<ref name="l03">{{Kilde artikkel
| forfatter=John M. Lewis
| tittel=Oishi's Observation: Viewed in the Context of Jet Stream Discovery
| publikasjon=Bulletin of the American Meteorological Society
| utgivelsesår=2003
| bind=84
| nummer=3
| side=357–369
| url=http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/BAMS-84-3-357
| issn=1520-0477}}</ref>

I 1926 og 1927 drev den tyske meteorologen [[Johannes Georgi]] studier med værballonger på [[Island]] og oppdaget sterke vinder i en høyde på 10–15&nbsp;km. Den tyske ekspedisjonen til [[Grønland]] i 1930, der [[Alfred Wegener]] omkom, skulle blant annet studere disse vindene.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Lisa Yount
| utgivelsesår=2008
| tittel=Alfred Wegener: Creator of the Continental Drift Theory
| side=70–71
| forlag=Chelsea House
| isbn=978-0-8160-6174-7}}</ref>

Den amerikanske flygeren [[Wiley Post]] var den første som fløy med trykkdrakt, og han observerte på begynnelsen av 1930-tallet sterke vinder i stor høyde. Tyskeren [[Heinrich Seilkopf]] gav i 1939 disse vindene navnet ''Strahlstrom'', som oversatt til engelsk blir ''jet stream''.

Forskningen på jetstrømmer ble stimulert av flere episoder med [[bombefly]] under andre verdenskrig. Disse flyene fløy i en høyde på {{Nowrap|30 000–35 000 fot}} både over [[Stillehavet]] og [[Europa]]. En av hendelsene omfattet en britisk bombeskvadron som traff jetstrømmen da de returnerte etter å ha bombet [[Gironde (estuar)|Gironde]] i 1943. Vinden hadde en hastighet på 106&nbsp;m/s; mannskapet mistet kontroll over flyene og måtte hoppe ut i fallskjerm over okkupert område.

Den norske meteorologen [[Sverre Petterssen]] var viktig i arbeidet med jetstrømmer under andre verdenskrig. Ordet ''jet stream'' ble første gang brukt av svenskamerikaneren [[Carl-Gustaf Rossby]] i 1944. Den endelig erkjennelsen av at jetstrømmer eksisterer kom i en vitenskapelig artikkel publisert i 1947 av en gruppe forskere ved [[University of Chicago|universitetet i Chicago]].<ref name="l03" />

== Betydning ==
[[Fil:Greatcircle Jetstream routes.svg|miniatyr|Flyruter mellom [[Tokyo]] og [[Los Angeles]]. Østover brukes jetstrømmen, men vestover må det flys langs en [[storsirkel]].]]
Den nordlige polare jetstrømmen ligger over de tett befolkede områdene i [[Europa]], Nord-Amerika og [[Øst-Asia]], og de viktige havene mellom disse verdensdelene. [[Ekstratropisk syklon|Lavtrykk]] med tilhørende nedbør og vind dannes ved polarfronten. Posisjonen til jetstrømmen er derfor avgjørende for [[Vær (meteorologi)|været]] i disse områdene, og kunnskap om jetstrømmen er nødvendig for nøyaktig [[værvarsling]]. 

Avvik fra normal jetstrøm fører til uvanlige værsituasjoner. Sommeren 2007 lå jetstrømmen lenger sør enn vanlig. Dette førte til mye nedbør og store oversvømmelser i blant annet [[Flommer i Storbritannia 2007|Storbritannia]] og Sør-Norge. Nord-Norge hadde derimot uvanlig varmt og tørt vær.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/6911918.stm BBC News – Why has it been so wet?]</ref><ref>[http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=149321 VG – Våteste juni på 124 år i sør - 26 grader og sol i nord]</ref> Vintrene [[Kuldebølgen i Europa 2009–2010|2009–10]], 2010–11 og 2012–13 var tørre og kalde i Norge på grunn av at jetstrømmen lå langt sør.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/jaeren/Jetstrom-til-a-smile-av-3151529.html#.UsafFPTuKAK |tittel=Stavanger Aftenblad – Jetstrøm til å smile av |besøksdato=2014-01-03 |arkiv-dato=2014-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140103174758/http://www.aftenbladet.no/jaeren/Jetstrom-til-a-smile-av-3151529.html#.UsafFPTuKAK |url-status=død }}</ref>

Den [[Global oppvarming|globale oppvarmingen]] er sterkere i polområdene enn i tempererte strøk. Temperaturforskjellen driver jetstrømmen, og når forskjellen blir mindre. kan jetstrømmen svekkes og buktningene bli større. Dette kan være forklaringen på de uvanlige værsituasjonene.<ref>[http://www.bbc.com/news/science-environment-26023166 BBC News – Wavier jet stream 'may drive weather shift']</ref>

Kjennskapen til posisjon og styrke til jetstrømmer er viktig for luftfarten. Ved å følge disse strømmene sparer [[Flyger|pilotene]] både flytid og drivstoff. En ulempe er det ofte er områder med [[klarluftsturbulens]] nær jetstrømmen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20131230235239/http://metlex.met.no/wiki/Jetstr%C3%B8mmer MetLex – Jetstrømmer]
* [http://www.turbulenceforecast.com/atlantic_eastbound_tracks.php Gjeldende flyruter vest–øst over Nord-Atlanteren med jetstrømmen markert]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Meteorologi]]