Redigerer
Jesu fem sårmerker
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Fra_Angelico_027.jpg|thumb|200px|Den korsfestede Kristus gjennombores av lansen. Freske av [[Fra Angelico]].]] '''Jesu fem sårmerker''' er en katolsk andakt knyttet til Kristi lidelse og død på korset, og tildels til dåp og nattverd; det er også et motiv i kristen kunst. Til Jesu fem sårmerker regner man de to sår i håndflatene eller håndleddene, to sår på føttene og ett sår i siden. Disse stammer alle fra korsfestelsen, de fire første fra naglene, og såret i siden fra lansen som ble stukket i Jesu side for å forsikre seg om at Han var død. I middelalderen, særlig i forbindelse med [[korstogene]] og valfarter til [[Det hellige land]] ble det populært å meditere over Jesu lidelse. Dette synliggjøres i [[Jerusalemskors]]et, som var korsfarernes merke fremfor noe. Det består av fem kors, som hver representerer et av de fem sårmerker. [[Bernhard av Clairvaux|St. Bernhard av Clairvaux]] og [[Frans av Assisi|St. Frans av Assisi]] var store tilhengere av andakten til de hellige fem sår, og bidro sterkt til å gjøre den populær. Også andre middelalderhelgener holdt meget av fromheten til de hellige sår, blant annet [[Thoma à Kempis|St. Thomas à Kempis]], [[Klara av Assisi|Den hellige Klara]], [[Birgitta av Vadstena|Sta. Birgitta]] og [[Gjertrud av Helfta|St. Gjertrud]]. De to sistnevnte skal ha fått åpenbaringer om at Kristus led under nesten 5500 sår under korsfestelsen, i hovedsak fra [[tornekrone]]n og hudflettingen. Det ble derfor vanlig i [[Tyskland]] på 1300-tallet å be 15 [[Fadervår]] hver dag (tilsammen 5475 på ett år) som en «oppreisning» for disse sårene, en skikk som ble fremmet av Sta. Birgitta. I 1761 fremmet [[St. Alphonso Maria de Liguori]], grunnleggeren av [[redemptoristene|redemptoristordenen]] en fromhetsøvelse kalt «Den korsfestede Jesu fem sårs rosenkrans». I 1821 utviklet også [[pasjonistene]] en slik rosenkransbønn til de hellige fem sår, som bestod av 5 x 5 [[Ære være]] til minne om Kristi sår, og 1 x 5 [[Ave Maria]] til minne om [[jomfru Maria]]s sorg i forbindelse med hennes Sønns lidelse. Den franske nonnen [[Marie Martha Chambon]] skal ha fått overlevert en rosenkransbønn til De fem sårmerker i en åpenbaring. Den ble godkjent for universell bruk i Kirken i 1924. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Katolske andakter]] [[Kategori:Påske]] [[Kategori:Katolisisme]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon