Redigerer Jerv

:''For fotballklubben, se [[Fotballklubben Jerv]]''
{{Taksoboks
| bilde=Gulo gulo 01.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= jerv<ref name="adb_taxon_48072" /><br />(fillefrans)
| vitenskapsnavn=''Gulo gulo''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr|Rovdyr]]
| familia = [[Mårdyrfamilien]]
| subfamilia = [[Guloninae]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="Abramov2009"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[Høyderegioner i biogeografien|alpin sone]], [[tundra]], [[taiga]], [[boreal barskog]] m.m.
| kart=Gulo gulo distribution.svg
| karttekst=Jervens utbredelsesområde på [[den nordlige halvkule]]
}}
'''Jerv''' (''Gulo gulo'') er et [[mårlignende rovpattedyr]] i [[mårfamilien]]. Arten regnes som den største av mårdyrene og har en [[sirkumpolar]] utbredelse på [[den nordlige halvkule]]. Jerven regnes med blant [[Europas fem store]], som dessuten inkluderer [[ulv]], [[brunbjørn]], [[gaupe]] og [[visent]].<ref>[http://www.iucnredlist.org/news/europes-big-five-selected IUCN. 2014-02-10. ''Europe’s Big Five selected!'']</ref>

I [[Vest-Europa]] er [[Norge]], [[Sverige]] og [[Finland]] de eneste nasjonene med bestander av jerv. Arten er ''[[sterkt truet]]'' av utryddelse i Norge,<ref name="adb rano" /><ref name="Bjørge ''et al.'' (2021)"/> men myndighetene prioriterer i mange tilfeller utmarksbeiting framfor store [[rovpattedyr]], og [[Miljødirektoratet]] ber årlig [[Statens naturoppsyn]] om å avlive sterkt truet (ofte ynglende) jerv,<ref name="Lange (2021)"/> ofte i form av meget kontroversielle [[hiuttak]].<ref name="Wedø & Trana (2007)"/> Bestanden av reproduksjonsdyktige individer blir i [[Norsk rødliste for arter 2021]] anslått til 186 individer (162–243 individer).<ref name="Bjørge ''et al.'' (2021)"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Wolverine, Kristiansand Zoo.jpg|miniatyr|left|Eurasisk jerv (''G. g. gulo'')]]
[[Fil:Wolverine on rock.jpg|miniatyr|left|Nordamerikansk jerv (''G. g. luscus'')]]
Navnet ''jerv'' stammer fra [[norrønt språk|norrønt]] ''jerfr'' (beslektet med ''[[jerpe]]'') og betyr ''brun'' (jf. ''Gulo gulo'' som betyr storeter).<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jerv&begge=+&ordbok=bokmaal Jerv. Bokmålsordboka/Nynorskordboka. Språkrådet. Universitetet i Oslo (UiO)] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jerv&begge=+&ordbok=bokmaal |date=20171107222415 }}. Besøkt 2014-08-21</ref> Noen steder kalles også jerven for ''fillefrans'', et uttrykk som har sammenheng med det [[tysk]]e navnet på dette dyret, ''vielfraß'', som betyr ''storeter'' og er [[folkeetymologi]]sk omdannet fra norrønt ''fjellfras'' eller ''fjellfross'' (i betydningen ''fjellkatt'').<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fillefrans&begge=+&ordbok=begge Fillefrans. Nynorskordboka. Språkrådet. Universitetet i Oslo (UiO)] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fillefrans&begge=+&ordbok=begge |date=20171108034624 }}. Besøkt 2014-08-21</ref> På [[engelsk]] kalles jerven ''wolverine'', et uttrykk som trolig opprinnelig stammer fra uttrykket ''wolvering'', som sannsynligvis betyr «en som oppfører seg som [[ulv]]».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?search=wolverine&searchmode=none Wolverine. Online Etymology Dictionary]. Besøkt 2014-08-21</ref>

== Systematikk ==
De fleste<ref name="Abramov2009" /> regner jerv i [[Nord-Amerika]] og [[Eurasia]] til samme art, men det er uenighet omkring artens inndeling i underarter og varianter. Mange genetiske varianter er beskrevet. Den eurasiske jerven (''G. g. gulo'') og den nordamerikanske jerven (''G. g. luscus'') regnes stort sett som to distinkte kontinentale [[underart]]er, men noen<ref>Hall, E. Raymond. 1981. ''The Mammals of North America'', Vols. I & II. John Wiley & Sons, New York, New York. 1181 pp.</ref> regner dem også som to ulike arter.

Tidligere så det ut som om [[gulhalset mår]] (''Martes flavigula'') var en [[søsterart]] til jerv<ref name="Sato2003"/>, men det viste seg å være feil.<ref name="Li&al2014"/> Linjen som ført fram til ''Gulo'' skilte trolig lag med ''Martes'' for omkring 3,8–5,8 (IRBP) eller 6,5–8,1 (cytokrom ''b'') millioner år siden.<ref name="Sato2003" /> I så måte antyder den samme studien at ''Gulo gulo'' og ''Martes flavigula'' skilte lag for omkring 5,8–6,5 millioner år siden.<ref name="Sato2003" />

== Beskrivelse ==
Jerven er det største medlemmet av mårfamilien, om man ser bort fra enkelte vannlevende otere (Lutrinae). Fargen og den kraftige kroppsbygning gjør at den kan ligne en liten [[bjørnefamilien|bjørn]]. Kroppen er smidig, og dyret beveger seg lett omkring i bratte dalsider og gjennom trange åpninger i steinurer.

Jerven kan bli cirka en meter lang, fra snute til halerot, og hannen kan veie opptil 18&nbsp;kg, hunnen cirka 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig, slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i [[beinmarg]]en. Jerven kan dra med seg et bytte flere ganger større enn den selv. Byttet vinterlagres ofte i [[myr]]hull, bekker og lignende. Jerven har store, runde labber og er [[sålegjenger]]. Den er godt tilpasset [[snø]]rike landskapsområder, der den også ferdes lett over løssnø. De korte tærne har lange klør, som gjør arten til en dyktig klatrer. Hodet er grovt og avrundet, med små øyne og små, avrundede ører.

[[Pels]]en er glatt og tykk og finnes i fargevarianter fra mørk brun til nærmest sort. Den har ofte en tydelig bred gulgrå stripe som går fra skuldrene og bakover langs begge sider til overkanten av halen.

Jerven har forsinket [[foster]]utvikling. Det betyr at det befruktede egget ikke må utvikles med én gang, men at utviklingen kan utsettes inntil forholdene (f.eks. mattilgangen) er gunstige, hvorpå den befruktede eggcellen fester seg til [[livmoren]] og begynner fosterutviklingen. Dette kalles [[embryonisk diapause]].

== Utbredelse ==
Jervens utbredelse på nordlige halvkule er sirkumpolar og har sammenheng med utbredelsen av [[rein]]. Arten knyttes til den [[borealt klima|boreale klimasonen]] i det nordlige Eurasia og Nord-Amerika, i hovedsak nord for 60ºN. Dette inkluderer land som Norge, Sverige, Finland, [[Estland]], [[Russland]] med [[Sibir]], [[Mongolia]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]] i Eurasia, og [[Canada]] og det nordlige [[USA]] med [[Alaska]] i Nord-Amerika.<ref name="Abramov2009" />

=== Vest-Europa ===
I vesteuropeisk sammenheng finnes bare jerv i Finland (på [[Karelen]]), Norge og Sverige (i Skandinavia).<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3"/> Den finske (karelske) bestanden regnes å telle omkring 165–175 individer<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" />, mens den norsk-svenske (skandinaviske) teller cirka 1065 dyr.<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" /> Begge bestandene har hatt en økende tendens til nå.<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" /> Bestandsestimatene er fra 2012, men inkluderer ikke dyr på russisk side av riksgrensen.<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3" /> Den skandinaviske populasjonen av jerv har lav [[genetisk variasjon]], noe som indikerer en forutgående [[Biologisk_flaskehals|flaskehalshendelse]].

Norsk jerv lever i tre genetisk og geografisk adskilte grupper: i [[Troms]] og [[Finnmark]], i [[Sør-Norge]] vest for [[Glomma]] og i Sør-Norge nord og øst for Glomma.

I det nordlige norske utbredelsesområdet har bestanden trolig en viss genetisk tilknytning til den finsk-russiske populasjonen (''π'' = 54)<ref name="Zigouris2013" />, men genetiske studier viser at det er en distinkt genetisk forskjell mellom disse to populasjonene. Likeledes viser en studie at den sørlige norske populasjonen (''π'' = 108) er genetisk distinkt fra den øvrige (også kalt ''svensk skogsjerv'') skandinaviske populasjonen (''π'' = 62).<ref name="Zigouris2013" /><ref name="Flagstad2006"/>

Bestanden av norsk jerv har variert. I Norge finnes jerven særlig i fjellområdene langs grensa til [[Sverige]] og [[Finland]], fra [[Sør-Trøndelag]] og nordover. Det finnes også en del jerv i [[høyfjell]]sområdene i Sør-Norge. Tidligere fantes jerven over større områder og i mye større antall, men fra midten av 1800-tallet ble det innført skuddpremie på den, noe som førte til at arten gikk kraftig tilbake. Den ble da etter hvert fredet, i Sør-Norge fra [[1973]] og i Nord-Norge fra [[1982]]. Siden har bestanden vært økende.

Norske myndigheters bestandsmål er på 39 årlige ynglinger. I 2013 var det 44 ynglinger (68 i 2012) og bestanden av voksne dyr ble ifølge [[Rovdata]] regnet å være på cirka 350 individer (395 i 2012).<ref>[http://www.rovdata.no/Jerv/Bestandsstatus.aspx Bestandsstatus. Oversikt over valpekull med jerv i Norge i 2013. Rovdata.] Besøkt 2014-02-27</ref>

Jerven er oppført som ''sterkt truet'' på [[Norsk rødliste for arter]], men det drives noe jakt på arten, både ved [[hiuttak]] og [[lisensfelling]]. Åtejakt og hagle er tillatt.<ref>Brainerd & al. (2008): Jakt på jerv i Norge. ''[[Norges jeger- og fiskerforbund]] og [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]]''. [http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/3836997.PDF]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jakt tillates fordi jerven tar [[tamrein]] og [[tamsau]] i prioriterte beiteområder. I [[2008]] fikk norske sauebønder erstattet 10&nbsp;400 sau og lam som drept av jerv, mens [[gaupe|gaupa]] tok 9&nbsp;900 og [[brunbjørn]]en 5&nbsp;300.<ref>[http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500037990&language=0 Direktoratet for Naturforvaltning - «Færre rovviltskader på sau»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Arten er representert i [[Kristiansand Dyrepark]], [[Namsskogan Familiepark]] og [[Polar Park]].

== Habitat ==
Jerven trives i mange ulike [[habitat]], men [[snø]] blir generelt antatt å være en viktig komponent for artens trivsel. Derfor finnes jerv først og fremst i den [[Høyderegioner i biogeografien|alpine sonen]], på [[tundra]], [[taiga]] og i det [[boreal barskog|boreale barskogbeltet]]. Tilgangen på byttedyr og åtsler innenfor disse områdene vil i stor grad avgjøre artens tetthet og utbredelse i disse områdene.

== Atferd ==
[[Fil:Gulo gulo (Glutton) fur skins.jpg|thumb|260px|Skinn av jerv, fra Sibir (v) og Alaska (h).]]
Hannjerven har et [[revir]] på {{Nowrap|188–2 563 km²}}<ref name="Zigouris2013"/>. Reviret kan omfatte flere hunner. Spesielt ungdyr og gamle individer kan streife over svært store områder. Bruken av leveområdene varierer med årstiden. Om vinteren trekker dyrene gjerne ned mot lavereliggende terreng, som ofte gir rikere tilgang på byttedyr og åtsler i denne årstiden.

Jerven lager [[hi]] i snøskavler langs bratte fjell. I [[skog]]sområder kan hiet være under røtter av store trær som er falt overende eller i en hul trestamme. Ofte kan det være lange tunneler i et slikt hi. De to-tre ungene fødes i februar/mars. Ungene er ved fødselen blinde og har lys gulaktig pels. De er ca. 12 cm lange og veier {{Nowrap|80–90 gram}}. Fra slutten av april til begynnelsen av juni forlates hiområdet. Ungene kan nå bevege seg og følger mora rundt i hennes jaktområde, eller til matlagre hun har lagt opp i forveien. Mens mora jakter, gjemmer ungene seg i hulrom under steinblokker eller i steinurer. Allerede i september er de nesten helt utvokst, og klarer seg selv. Noen unger blir værende i det samme området som moren, men vanligvis vandrer de ut når de er ett år gamle. Hannene blir kjønnsmodne etter 14 måneder, men oppnår sjelden å pare seg før etter {{Nowrap|3–4 år}}. Hunnene får unger opp til de er ca. 8 år. Levealder for jerven er {{Nowrap|10–12 år}}, og opp til 17 år i fangenskap.

Jerven kan nedlegge byttedyr som er betydelig større enn den selv. I så måte er det kjent at jerven kan nedlegge [[elg]], spesielt om den er syk eller svak av andre årsaker. Primærbyttet for jerv er [[rein]], spesielt om vinteren. Jerven er imidlertid ingen spesielt dyktig jeger, så den spiser også  [[åtsel|åtsler]]. Kanskje spesielt åtsler etter [[ulv]] og [[gaupe]]. Likeledes hender det at jerven tar beitedyr, som [[sau]] og [[tamrein]]. Sommerdietten er mer variert, med [[fugler]], små og mellomstore [[pattedyr]] og også noen [[planter]] på menyen.

Jerven har godt utviklet luktesans og kan snuse seg fram til et åtsel fra meget lang avstand. Har jerven nedlagt et bytte den ikke klarer å spise opp med det samme, stykkes restene opp og gjemmes på forskjellige steder i terrenget. Den kan trekke med seg rester over flere kilometer om det skulle være nødvendig, for eksempel til et hi.

== Status ==
[[IUCNs rødliste]]oppføring som ''livskraftig'' (LC, 2009) skyldes at man tror at det finnes store populasjoner av jerv i det nordlige [[Asia]] og nord i [[Nord-Amerika]]. Før 2009 ble arten regnet som ''nær truet'' (NT, 2008). Arten er allikevel fredet i mange land, fordi den regnes som en regionalt truet art; den står dessuten oppført på [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonens «Liste II»]], som trådte i kraft i [[1982]]. Den ble fredet i Sverige i [[1968]] og i Sør-Norge i 1973.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48072">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48072
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-28
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-28
 }}</ref>

<ref name="Abramov2009">[http://www.iucnredlist.org/details/9561/0 Abramov, A., Belant, J. & Wozencraft, C. 2009. Gulo gulo. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2.]. Besøkt 2014-02-26</ref>

<ref name="Bjørge ''et al.'' (2021)">Bjørge A, Eldegard K, Kovacs K, Støen O-G, Syvertsen PO og van der Kooij J (2021, 24. november). Pattedyr: Vurdering av gaupe ''Lynx lynx'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26449</ref>

<ref name="Flagstad2006">Flagstad, Ø., Andersen, R., Wärding, C., Johansson, M., Brøseth, H. and Ellegren, H. 2006. Population monitoring of Scandinavian wolverines using faecal DNA. NINA Rapport. Norwegian Institute for Nature Research, Trondheim.</ref>

<ref name="Lange (2021)">Fredrik Borchgrevink Lange (2021) ''Miljødirektoratet: Gir grønt lys til fem hiuttak av jerv''. Nationen, 16.04.21. https://www.nationen.no/nyhet/miljodirektoratet-gir-gront-lys-til-fem-hiuttak-av-jerv/ {{Wayback|url=https://www.nationen.no/nyhet/miljodirektoratet-gir-gront-lys-til-fem-hiuttak-av-jerv/ |date=20211128120415 }} Besøkt 2021-11-28.</ref>

<ref name="Li&al2014">[http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2014.08.002 Bo Li, Mieczyslaw Wolsan, Dan Wu, Wei Zhang, Yanchun Xu, Zhaohui Zeng. 2014-08-14. Mitochondrial genomes reveal the pattern and timing of marten (''Martes''), wolverine (''Gulo''), and fisher (''Pekania'') diversification. Molecular Phylogenetics and Evolution. ScienceDirect.] DOI: 10.1016/j.ympev.2014.08.002. Besøkt 2014-08-21</ref>

<ref name="N°070307/2012/629085/SER/B3">[http://ec.europa.eu/environment/nature/conservation/species/carnivores/pdf/task_1_part1_statusoflcineurope.pdf ''Status, management and distribution of large carnivores – bear, lynx, wolf & wolverine – in Europe''. 2012-12. Part 1. Europakommisjonen (EU)]. Besøkt 2014-08-21</ref>

<ref name="Sato2003">[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12655187 Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Tsuchiya K, Yamamoto M, Suzuki H. 2003. ''Phylogenetic relationships and divergence times among mustelids (Mammalia: Carnivora) based on nucleotide sequences of the nuclear interphotoreceptor retinoid binding protein and mitochondrial cytochrome b genes.'' Zoolog Sci. 2003 Feb;20(2):243-64. Erratum in: Zoolog Sci. 2003 Apr;20(4):515.]</ref>

<ref name="Zigouris2013">[http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0083837 Zigouris J, Schaefer JA, Fortin C, Kyle CJ (2013) Phylogeography and Post-Glacial Recolonization in Wolverines (Gulo gulo) from across Their Circumpolar Distribution. PLoS ONE 8(12): e83837. doi:10.1371/journal.pone.0083837]</ref>

<ref name="Wedø & Trana (2007)">Mari Wedø og Kjartan Trana (2007) ''Avliver ynglende jerv''. NRK, 12. juni 2007. https://www.nrk.no/trondelag/avliver-ynglende-jerv-1.2675824 Besøkt 2021-11-28</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28397
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av jerv ''Gulo gulo'' som EN for Norge
 | besøksdato = 2023-03-28
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.rovdata.no/Jerv/Biologi.aspx Jerv, biologi. Rovdata]
* [http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark100.pdf Jerv ''Gulo gulo''. Faktaark. Artsdatabanken] (PDF)
* [http://www.jerv.info/ Det norske jerveprosjektet]
* [http://www.miljostatus.no/jerv Miljøstatus i Norge: Jerv]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mårdyr]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]