Redigerer Jerusalem (hymne)

[[Fil:William Blake by Thomas Phillips.jpg|mini|Den britiske poeten og billedkunstneren [[William Blake]] (1757–1827) utgav teksten til det patriotiske engelske hymnen ''Jerusalem'' (''And Did Those Feet in Ancient Time''') i 1804.]]
'''''Jerusalem''''' er en [[patriotisme|patriotisk]] [[England|engelsk]] [[hymne]] etter et [[dikt]] av [[William Blake]] (1757–1827)  fra 1804 og tonsatt av [[Hubert Parry]] (1848–1918) i 1916. Diktet er også kjent fra den innledende strofen: ''And Did Those Feet in Ancient Time''. Sangen er mye brukt i England. 

Siden England ikke har noen offisiell nasjonalsang, er Jerusalem, sammen med «[[God Save the King/Queen]]» og «[[Land of Hope and Glory]]» benyttet som uoffisiell nasjonalsang.{{tr}} Det er av flere foreslått at sangen skal bli Englands offisielle nasjonalsang, og det [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservative]] parlamentsmedlemmet [[Daniel Kawczynski]] foreslo dette for [[Det britiske parlamentet]] 18. oktober 2006.<ref name=kawczynski>[http://www.parliament.uk/edm/2005-06/2791 ENGLISH NATIONAL ANTHEM], Det britiske parlamentets nettsider, 18. oktober 2006, besøkt 28. november 2012</ref>

== Tekst==

Teksten stammer fra forordet til Blakes [[Epos|episke dikt]] ''Milton, a Poem'' fra 1804, og etterfulgte denne teksten som begynte med «The Stolen and Perverted Writings of Homer & Ovid: of Plato & Cicero, which all Men ought to contemn: ...».<ref name=blakearchive>{{cite web|url=http://www.blakearchive.org/exist/blake/archive/transcription.xq?objectid=milton.b.illbk.02|first=William|last=Blake|title=''Milton a Poem'', copy B object 2|publisher=Ed. Morris Eaves, Robert N. Essick, and Joseph Viscomi|work=The William Blake Archive|accessdate=27. november 2012}}</ref>

Diktet er inspirert av den [[Apokryfer|apokryfe]] historien om den unge [[Jesus]] som fulgte med [[Josef fra Arimatea]] til [[Glastonbury]] i det sørvestre England via en nærliggende [[romersk]] [[havn]]. Denne historien knytter seg også til [[Johannes' åpenbaring]] 3:12<ref>«Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn.» </ref> og 21:2<ref>«Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.»</ref>, som beskriver [[Jesu gjenkomst]] og etableringen av [[Det himmelske Jerusalem]].
[[Fil:Milton preface.jpg|mini|Forordet til ''Milton'', i Blakes egen kolorerte utgave]]
'''Blakes tekst'''
<poem>
And did those feet in ancient time.
Walk upon Englands <!-- Blake skrev ikke «England's»! --> mountains green:
And was the holy Lamb of God,
On Englands <!-- Blake skrev ikke «England's»! --> pleasant pastures seen!

And did the Countenance Divine,
Shine forth upon our clouded hills?
And was Jerusalem builded here,
Among these dark Satanic Mills?

Bring me my Bow of burning gold;
Bring me my Arrows of desire:
Bring me my Spear: O clouds unfold!
Bring me my Chariot of fire!

I will not cease from Mental Fight,
Nor shall my Sword sleep in my hand:
Till we have built Jerusalem,
In Englands <!-- Blake skrev ikke «England's»! -->green & pleasant Land
</poem>

Under teksten skrev Blake et bibelsitat: «Would to God that all the Lord's people were Prophets,<ref name=blakearchive /> Numbers chapter 11, verse 29».<ref name=numbers>{{cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Numbers+11%3A29&version=KJV|title=Numbers 11:29 | work=King James Version | publisher=biblegateway.com}}</ref> («Om bare alt Herrens folk var profeter!, [[Fjerde Mosebok]] 11:29».<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ozc/N/tofgpSf9048fH09h5w6SBbdMgZazr5CPqhnDGnDiIV0PJnjbaQ9pj+586b#.ULUQvIYmWT4 Nettbibelen, fjerde mosebok, kapittel 11]{{Død lenke}}</ref>

== Tolkning ==
[[Fil:Albion Flour Mills Bankside.jpg|mini|Albion melmølle]]
Den vanligste tolkningen er at Blake forutsetter at et besøk av Jesus til England i dag ville gi England et forbigående [[Himmelen|himmelsk skjær]], i kontrast til de «dark Satanic Mills» fra [[den industrielle revolusjon]] og dennes ødeleggelse av naturen og menneskelige forbinder.<ref>Lienhard, John H. 1999 [http://www.uh.edu/engines/epi1413.htm Poets in the Industrial Revolution.], fra radioprogrammet ''The Engines of Our Ingenuity'' nr. 1413</ref> Dette diktet innførte uttrykket «dark Satanic Mills» i det engelske språk. Denne tolkningen er knyttet til skjebnen til Albion melmølle i London, den første større fabrikkbygning i byen. Denne lå i [[Southwark]] og bygget i [[1786]], ikke langt fra hvor Blake bodde. Fram til fabrikken ble ødelagt av brann etter bare fem år i [[1791]], som kan ha vært påsatt, hadde den tatt arbeidet fra mange tradisjonelle møllere. Protestantene mot møllen kalte den «[[satan]]isk» og beskyldte eierne for å jukse med melet og på bekostning av de tradisjonelle, britiske produsentene. En samtidig illustrasjon fra brannen viste en [[djevel]] på huk over bygningen.<ref>Brian Maidment, ''Reading Popular Prints, 1790–1870'', Manchester University Press, 2001, side 40</ref>

I stedet for å hevde det historiske faktum om Jesu besøk i England, stiller i stedet Blake fire spørsmål. Men diktet forutsetter at om det har vært, eller ikke har vært guddommelig besøk i England, i så fall ville det ha vært et himmelsk skjær i England.<ref>{{cite web |url=http://www.bbc.co.uk/blogs/theoneshow/onepassions/2008/10/whats-your-anthem.html |title= '&#39;The One Show'&#39; |publisher=BBC  |date=17. oktober 2008 |accessdate=27. november 2012}}</ref><ref>John Walsh i ''[[The Independent]]'' 18. mai 1996]</ref>

== Bruk ==
Diktet var lite kjent i det følgende århundre etter at det ble skrevet,<ref>{{cite book|url = http://www.google.com/books?id=yZvTLDOgc1EC&pg=PA236#v=onepage&q&f=false|page = 236|title = Jerusalem, Jerusalem: How the Ancient City Ignited Our Modern World|first = James|last = Carroll|publisher = Houghton Mifflin Harcourt|year = 2011|isbn = 978-0-547-19561-2|authorlink = }}</ref> fram til det ble tatt med i den patriotiske [[antologi]]en ''The Spirit of Man'' redigert av [[poet laureate]] [[Robert Bridges]] og gitt ut i 1916, på en tid da den patriotiske stemningen var nedadgående på grunn av de store britiske tapene under [[første verdenskrig]] og den gryende oppfatningen om at det ikke var noen ende på krigen i sikte.<ref>{{cite book|title = The Spirit of Man: An Anthology in English & French from the Philosophers & Poets|date = januar 1916|url = http://www.archive.org/stream/spiritofmanantho00bridiala#page/n5/mode/2up|chapterurl = http://www.archive.org/stream/spiritofmanantho00bridiala#page/n335/mode/2up|page = 335|publisher = Longmans, Green & Co.|accessdate =27. november 2012|editor-first = Robert|editor-last = Bridges|editor-link = |chapter = Index|edition = første}}</ref> 
[[Fil:Hubert Parry c1893b.jpg|mini|[[Hubert Parry]]]]
Da Bridges under de krevende tidene for britene fant et dikt som kunne «stramme opp den nasjonale stemningen slik at man med glede ville akseptere alle nødvendige ofre»<ref>«brace the spirit of the nation [to] accept with cheerfulnes all the sacrifices necessary», {{cite book|url = http://www.google.com/books?id=yZvTLDOgc1EC&pg=PA235#v=onepage&q&f=false|page = 235|title = Jerusalem, Jerusalem: How the Ancient City Ignited Our Modern World|first = James|last = Carroll|publisher = Houghton Mifflin Harcourt|year = 2011|isbn = 978-0-547-19561-2|authorlink = }}</ref> og spurte [[Hubert Parry]] å lage musikk til diktet til kampanjemøter. Bridges ba Parry å lage «passende, enkel musikk til Blakes strofer - musikk som publikum vil kunne plukke opp og synge med», og la til at dersom Parry ikke kunne gjøre det selv, ville han kunne spørre [[George Butterworth]].<ref> «suitable, simple music to Blake's stanzas – music that an audience could take up and join in», C. L.Graves: ''Hubert Parry'', Macmillan 1926, s. 92</ref>

=== Parrys tonsetting ===
I sin tilpasning av Blakes dikt til en [[unison]] sang, brukte Parry et to-[[strofe]]<nowiki></nowiki>format, hvor hver av disse besto av åtte linjer av Blakes originale dikt. Han brukte også en [[Taktart|firetakts]] innledning til hvert vers, og en [[koda]] (hale), som en ekko av sangens [[Motiv (musikk)|melodiske motiv]], og sanger blir alltid framført med disse «ekstra» passasjene. Videre ble ordet «these» erstattet med «those» (før «dark Satanic Mills»).
[[Fil:Edward Elgar.jpg|mini|left|175px|[[Edward Elgar]]s orkestrering fra 1922 er i dag den mest kjente]]
Parry fikk etter hvert betenkeligheter med at sangen ble benttett i ultra-nasjonale kontekster, og skrev blant annet til [[Francis Younghusband]] i mai [[1917]] for å få støtte til å trekke den tilbake, men situasjonen ble reddet av [[Millicent Fawcett]] da hun kunne informere om at sangen også ble tatt i bruk av [[National Union of Women's Suffrage Societies]], og hun ba om å få bruke den på en støttekonsert for dem [[13. mars]] [[1918]]. Dette oppmuntret Parry til å lage en full [[orkestrering]] av sangen, som til da bare hadde vært arrangert for [[orgel]] og [[vokal]]. Parry ble svært glad da Fawcett spurte om de kunne bruke sangen som sin hymne<ref name=dibble>Dibble, Jeremy, C.: ''Hubert H. Parry: His life and music'', Oxford University Press, 1992</ref>, og han ga National Union of Women's Suffrage Societies alle opphavsrettigheter og inntekter fra sangen. Da denne organisasjonen ble lagt ned, ble rettighetene overført til Women's Institutes, som hadde disse rettighetene til sangen [[Opphavsrett#Vernetid|falt i det fri]] i [[1968]].<ref name=dibble />

Sangen ble opprinnelig kalt «And Did Those Feet in Ancient Time», og de første utgitte notene hadde denne tittelen. Endringen til «Jerusalem» ser ut til å ha kommet i forbindelse med støttekonserten i 1918, og notene til Parrys orkestrering. På Parrys manuskript er den tidligere tittelen overstrøket og erstattet med «Jerusalem» med en annen håndskrift.<ref>Manuskriptet med både orgel og for orkester, samt med Elgars orkestrering befinner seg i biblioteket til [[Royal College of Music]] i London</ref> Parry selv refererte imidlertid alltid til sangen med dens første tittel. Han markerte i notene at første verset skulle bli sunget av en kvinnelig solist, men dette skjer sjelden i dagens framføringer. [[Edward Elgar]] laget en ny orkestrering for fullt orkester i 1922 for den klassiske musikkfestivalen i Leeds.<ref name=ICONS2>ICONS – a portrait of England. Icon: Jerusalem (hymn) [http://www.icons.org.uk/theicons/collection/jerusalem/biography/sir-hubert-parry Sir Hubert Parry]   {{Wayback|url=http://www.icons.org.uk/theicons/collection/jerusalem/biography/sir-hubert-parry |date=20110809003129 }}, Jerusalem and Elgar's orchestration.</ref> Elgar likte sangen og ville utvilsomt ikke likt at hans orkestrering i ettertiden skulle overskygge Parrys egen, og dette skyldes i første rekke at det er Elgars orkestrering som i dag benyttes ved BBCs [[BBC Promenade Concerts|''Last Night of the Proms'']], til tross for at da [[Malcolm Sargent]] introduserte sangen til dette arrangementet, brukte han Parrys versjon.  

=== Som engelsk nasjonalsang? ===
{{utdypende|Englands nasjonalsang}}
[[Georg V av Storbritannia|Kong Georg V]] hevdet etter å ha hørt den orkesteret versjonen første gang at han foretrakk «Jerusalem» framfor den britiske nasjonalsangen «[[God Save the King]]», og «Jerusalem» blir ansett for å være Englands mest populære patriotiske sang.  Det har vært flere forslag om å gi den status som nasjonalsang for England,<ref name=kawczynski /> da England ikke har noen offisiell nasjonalsang og bruker den britiske nasjonalsangen «God Save the King/Queen», som også er en uoffisiell nasjonalsang, ved noen anledninger, særlig innen idrett som engelske landskamper i fotball. Innen andre idrettsgrener blir også «Jerusalem» benyttet, for eksempel er sangen den offisielle hymnen for [[England and Wales Cricket Board]],<ref>{{cite web |url=http://anthem4england.co.uk/category/correspondence/ |title=Correspondence |publisher=Anthem 4 England |location=UK |date=8. mai 2007 |accessdate=28. november 2012 |archive-date=2011-07-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110720030917/http://anthem4england.co.uk/category/correspondence/ |url-status=yes }}</ref> selv om «God Save the Queen» ble sunget før Englands kamper i 2010/2011. Spørsmålet om nasjonalsang har vært diskutert i [[Det britiske parlamentet]] uten at det har kommet noen avklaring, og det er opp til det enkelte engelske særforbundet å bestemme hvilken sang de vil bruke for sin idrett.

Siden parlamentet ikke har avklart situasjonen, gjennomførte det engelske laget til [[Samveldelekene]] i 2010 en meningsmåling for å få avklart hvordan publikum stilte seg til hvilken sang som skulle brukes ved medaljeseremonier ved engelske seiere. I denne undersøkelsen fikk «Jerusalem» oppslutning fra 52 % foran «Land of Hope and Glory» (som hadde vært brukt siden 1930) og «God Save the Queen».<ref>{{cite web |author=Andrew Foster |url=http://www.weareengland.org/news.asp?itemid=327&itemTitle=England+announce+victory+anthem+for+Delhi+chosen+by+the+public%21&section=115&sectionTitle=News |title=England announce victory anthem for Delhi chosen by the public! – Commonwealth Games England |publisher=Weare England |date=30. mai 2010 |accessdate=28. november 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110611162431/http://www.weareengland.org/news.asp?itemid=327&itemTitle=England+announce+victory+anthem+for+Delhi+chosen+by+the+public%21&section=115&sectionTitle=News |archivedate=2011-06-11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-28 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110611162431/http://www.weareengland.org/news.asp?itemid=327&itemTitle=England+announce+victory+anthem+for+Delhi+chosen+by+the+public%21&section=115&sectionTitle=News |arkivdato=2011-06-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.weareengland.org/news.asp?itemid=327&itemTitle=England+announce+victory+anthem+for+Delhi+chosen+by+the+public%21&section=115&sectionTitle=News |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-11-28 |arkiv-dato=2011-06-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110611162431/http://www.weareengland.org/news.asp?itemid=327&itemTitle=England+announce+victory+anthem+for+Delhi+chosen+by+the+public%21&section=115&sectionTitle=News |url-status=unfit }}</ref>

=== Som salme ===
Til tross for at musikken ble komponert som en [[unison]] sang, har «Jerusalem» blitt benyttet av en rekke kirker og sunget som avsluttende [[salme]] i engelske katedraler, kirker og kapeller, særlig på [[Sankt Georg|St. Georgs dag]] 23. april. En rekke kirker synger den også på «Jerusalemsøndagen» som i [[den anglikanske kirke]] verden rundt feirer den hellige byen, og blir også brukt i noen episkopale kirker i USA.

Dette til tross, er ikke sangen offisielt godkjent som en salme i Den engelske kirke, da den strengt tatt ikke er en bønn til Gud, som det hevdes er en forutsetning for å være en salme. Av denne grunn er det en rekke kirker i England som ikke bruker sangen<ref>[https://web.archive.org/web/20080411001808/http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2008%2F04%2F10%2Fnjerusalem110.xml «Cathedral bans popular hymn Jerusalem»], [[The Daily Telegraph]] 10. april 2008, besøkt 2. desember 2012</ref>

Allikevel ble den brukt som salme under [[bryllupet mellom prins William av Wales og Kate Middleton]] i [[Westminster Abbey]]<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/royal-wedding/8479507/Royal-wedding-Prince-William-and-Kate-Middleton-choose-popular-hymns.html «Royal Wedding: Prince William and Kate Middleton choose popular hymns»], [[The Daily Telegraph]], 29- april 2011, besøkt 2. desember 2012.</ref> Sangen ble også valgt til åpningen av [[Sommer-OL 2012]] i London, mens «God Save The Queen» ble sunget under flaggheisingen da dronningen var til stede.

=== Emerson, Lake & Palmer ===
[[Fil:Emerson Lake and Palmer band photo.jpg|mini|[[Emerson, Lake & Palmer]] i 1978]]
Den engelske [[Progressiv rock|progressive rockegruppen]] [[Emerson, Lake & Palmer]] hadde i 1973 en versjon av sangen med tittelen «Jerusalem» på deres album ''[[Brain Salad Surgery]]''. Innspillingen av denne sangen var også den første med en [[Robert Moog|Moog synthesizer]] type Apollo, den første [[Polyfoni|polyfone]] [[synthesizer]], og var under innspillingen fortsatt bare en [[prototype]]<ref name=notes>[http://www.ladiesofthelake.com/cabinet/bssliner.html «Liner Notes from the DVD-A of Brain Salad Surgery», skrevet av Jerry McCulley], besøkt 2. desember 2012</ref>

Da «Jerusalem» ble gitt ut som [[Singel (musikk)|singel]], nektet [[BBC]] å spille den på radioen og mente at det ikke var seriøs musikk,<ref name=notes /> noe bandet oppfattet som uttrykk for gammeldagse og bakstreverske holdninger i BBC.<ref name=notes />

=== Ulike framføringer ===
<!--DETTE SKAL OG KAN IKKE VÆRE EN UTFYLLENDE LISTE OVER ALLE INNSPILLER OG VERSJONER, BARE DE MEST KJENTE, OG AV ARTISTER SOM ER KJENTE FOR ANNET ARBEID-->
Parrys populære tonsetting har ført til hundrevis av ulike innspillinger, både tradisjonelle kor-arrangementer og nye tolkninger av allerede kjente musikkartister. Noen av de mest kjente:

*Den blir årlig sunget av flere tusen ved avslutningen av BBCs promenadekonserter [[BBC Promenade Concerts|''Last Night of the Proms'']] i [[Royal Albert Hall]] og samtidige ''Proms in the Park-''arrangementer rundt i landet.

*I likhet med «''[[The Red Flag]]''» blir den sunget ved avslutningen av [[Labour Party]] årlige landsmøter.

*Den blir sunget før den engelske rugby-ligaens årlige finalekamp, sammen med «[[O bli hos meg|Abide with Me]]», og foran [[Super League Grand Final]].

* Den engelske [[Progressiv rock|progressive rockegruppen]] [[Emerson, Lake & Palmer]] hadde i 1973 en versjon av sangen med tittelen «Jerusalem» på deres album ''[[Brain Salad Surgery]]'', og med en live-versjon på oppfølgeren ''[[Welcome Back My Friends to the Show That Never Ends... Ladies and Gentlemen]]'' fra året etter.

*[[The Waterboys]] har tatt med versene ved liveframføringer av deres ''Savage Earth Heart''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Savage Earth Heart - The Waterboys Live At Glastonbury 1986|publikasjon=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=GG7Do74zUWI|språk=nb-NO|besøksdato=2022-01-24}}</ref>

*Siden 2004 har den blitt brukt som hyllest til det engelske landslaget i [[cricket]], og blir spilt før hver av deres kamper. Den blir også jevnlig sunget av [[rugby union]]-publikum.

*En innspilling av [[Grimethorpe Colliery Band]] ble benyttet i medaljeseremoniene hver gang en engelsk utøver vant gull i [[Samveldelekene 2010]].<ref>{{Citation |url=http://www.weareengland.org/page.asp?section=210&sectionTitle=Nation+has+chosen+anthem+for+England%27s+medallists |title=Nation has chosen anthem for England's medallists: And did those feet in Ancient times walk upon England’s mountains green..... |publisher=Commonwealth Games England |quote=Now we can reveal that the anthem has been recorded for us by The Grimethorpe Colliery Band...The new official anthem of the England Team will be played for English athletes on the podium in Delhi when a Gold medal is won. |date=Mai/juni 2010 |accessdate=2.desember 2012 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101009122005/http://www.weareengland.org/page.asp?section=210&sectionTitle=Nation+has+chosen+anthem+for+England%27s+medallists |archivedate=2010-10-09 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101009122005/http://www.weareengland.org/page.asp?section=210&sectionTitle=Nation+has+chosen+anthem+for+England%27s+medallists |arkivdato=2010-10-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.weareengland.org/page.asp?section=210&sectionTitle=Nation+has+chosen+anthem+for+England%27s+medallists |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-02 |arkiv-dato=2010-10-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101009122005/http://www.weareengland.org/page.asp?section=210&sectionTitle=Nation+has+chosen+anthem+for+England%27s+medallists |url-status=unfit }}</ref><ref>{{Citation|url=http://www.independent.co.uk/sport/general/athletics/the-paralympian-taking-on-ablebodied-athletes-2095333.html |title=The Paralympian taking on able-bodied athletes |work=The Independent |location=London |date=2. oktober 2010 |accessdate=2. desember 2012 |first=Simon |last=Turnbull |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101005014340/http://www.independent.co.uk/sport/general/athletics/the-paralympian-taking-on-ablebodied-athletes-2095333.html |archivedate=2010-10-05 |url-status=live }}</ref>

*Den var en av tre salmer som ble sunget i [[bryllupet mellom prins William av Wales og Kate Middleton|bryllupet til prins William av Wales og Kate Middleton]].<ref>{{cite web
 |url         = http://www.officialroyalwedding2011.org/blog/2011/April/28/Music-for-the-Wedding-Service
 |title       = Music for the Wedding Service
 |publisher   = Official Royal Wedding 2011 (Blog)
 |date        = 28. april 2011
 |accessdate  = 2. desember 2012
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110429040309/http://www.officialroyalwedding2011.org/blog/2011/April/28/Music-for-the-Wedding-Service
 |archivedate = 2011-04-29
 |url-status  = død
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2012-12-02
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110429040309/http://www.officialroyalwedding2011.org/blog/2011/April/28/Music-for-the-Wedding-Service
 |arkivdato   = 2011-04-29
 |url-status = død
}}</ref>

*På en konsert i Royal Albert Hall den 4. juli 2009 framførte [[Jeff Beck]] en versjon sammen med sitt daværende turnéband ([[Vinnie Colaiuta]], [[Tal Wilkenfeld]] og [[Jason Rebello]]), med [[David Gilmour]] som gjesteartist.

*Under en opptreden i [[Glastonbury]] i juni 2011 inkluderte [[Bono]] fra [[U2]] et av versene i deres sanger «Where The Streets Have No Name» og «Bad». Da han ble intervjuet etter konserten, sa han at det var en hyldest til Glastonburys historiske betydning.

*Den ble brukt i [[åpningsseremonien for Sommer-OL 2012]] i [[London]] og var en inspirasjonskilde for flere av segmentene i seremonien, som ble ledet av [[Danny Boyle]].<ref>{{cite news|title=Navigating the 'Isles of Wonder': A guide to the Olympic opening ceremony|url=http://www.cnn.com/2012/07/27/sport/decoding-olympic-opening-ceremony/index.html|publisher=CNN|accessdate=28. juli 2012}}</ref> Den er med på albumet med musikken fra seremonien, ''Isles of Wonder''.

===Film og teater ===
Linjen «Bring me my chariot of fire» var inspirasjonskilden for filmtittelen ''[[Ildvognene|Chariots of Fire]]''.<ref name=welland>[http://www.imdb.com/title/tt0082158/trivia IMDB trivia – Origin of title] – besøkt 2. desember 2012</ref> En kirkeforsamling synger «Jerusalem» ved filmens avslutning. Sangen er et av sporene på albumet fra filmen, der den blir sunget av [[Ambrosian Singers]], delvis lagt over av en komposisjon av [[Vangelis]]. En uvanlig vri er at den blir sunget med fire stemmer, som om det var en virkelig hymne, til tross for at Parry skrev den som en unison sang. Filmens arbeidstittel var «Running», til manusforfatteren [[Colin Welland]] så TV-programmet ''Songs of Praise'' om kristne salmer, hvor «Jerusalem» ble presentert og Welland besluttet å endre filmtittelen.<ref name=welland />

Sangen er brukt i en rekke filmer og TV-serier, blant annet ''[[Fire bryllup og en gravferd]]'', ''[[How to Get Ahead in Advertising]]'', ''[[The Loneliness of the Long Distance Runner]]'', ''[[Kalenderpikene]]'' (både film og teater), ''[[Star Trek: Deep Space Nine]]'', ''[[Goodnight Mister Tom]]'', ''[[Peep Show]]'', ''[[Women in Love]]'', ''[[The Man Who Fell to Earth]]'', ''[[Circle (Eddie Izzard)|Circle]]'' ([[Eddie Izzard]]), ''[[Shameless]]'' og ''[[Monty Python's Flying Circus]].''

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.youtube.com/watch?v=WAA0A5WpZE4 «Jerusalem» for orgel og kor]
* [http://www.youtube.com/watch?v=bKaJ4b0XYmI&feature=related «Jerusalem» for kor og fullt orkester]
* [http://www.youtube.com/watch?v=o4bzRI0BUv0 «Jerusalem» i Emerson, Lake & Palmers versjon]
* [https://web.archive.org/web/20071024162308/http://www.cyberhymnal.org/htm/j/e/r/jerusalem.htm Melodien kan finnes hos The Cyber Hymnal]
* {{wikisource|Jerusalem (Blake)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske salmer]]
[[Kategori:Engelske dikt]]
[[Kategori:Patriotiske sanger]]
[[Kategori:Britiske sanger]]
[[Kategori:Sanger fra 1916]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]