Redigerer Jerusalem

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Jerusalem
| lokalt navn = {{språkikon|he}} {{Nobold|יְרוּשָׁלַיִם}} – {{Nobold|''Yerushalayim''}}<br>{{språkikon|ar}} {{Nobold|القدس}} – {{Nobold|''al-Quds''}}
| land = <!-- dette feltet skal stå tomt, og ikke fjernes -->
| land2 = {{flagg|Israel|lenke}}<br>{{flagg|Den palestinske selvstyremyndigheten|lenke}} [[Øst-Jerusalem]] (Øst-Jerusalem er annektert av Israel)
| distrikt = [[Jerusalem-distriktet|Jerusalem]]
| status = [[Hovedstad]]<br>Jerusalem (Israel) (omstridt{{Efn|name=hovedstad|Jerusalems lov slår fast at «Jerusalem, complete and united, is the capital of Israel» (''Jerusalem, komplett og forenet, er hovedstaden i Israel'') og byen fungerer som styresete, presidentens tilholdssted og statens kontorer, høyesterett [[Knesset|parlamentet]] er lokalisert i byen. De fleste land, med unntak av [[Costa Rica]] og [[El Salvador]], aksepterer ikke Jerusalem som Israels hovedstad (se Kellerman 1993 s. 140) og har sine ambassader i [[Tel Aviv-Jaffa]] (se [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA the factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=20160527061410 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf kart over Israel]) [[Den palestinske selvstyremyndigheten]] ser på Øst-Jerusalem som hovedstaden i en kommende palestinsk stat, og byens endelige status er i påvente av videre forhandlinger mellom Israel og Den palestinske selvstyremyndigheten (se [http://www.publicpolicy.umd.edu/IPPP/Fall97Report/negotiating_jerusalem.htm «Negotiating Jerusalem», University of Maryland] {{Wayback|url=http://www.publicpolicy.umd.edu/IPPP/Fall97Report/negotiating_jerusalem.htm |date=20060514191731 }}).}}) (har annektert Øst-Jerusalem)<br/>Øst-Jerusalem (Palestina) (omstridt{{Efn|name=hovedstad}})<br>Distriktshovedstad i Jerusalem-distriktet<br>[[Liste over byer i Israel|By]]
| grunnlagt =
| ordførernavn = Moshe Lion (2018-)
| etnisitet =
| tidssone = [[UTC+2]]
| posisjonskart = Israel
| breddegrad = 31.7833
| lengdegrad = 35.2166
| koordinatregion = IL-JM
}}
'''Jerusalem'''{{efn|[[hebraisk]] {{Hebraisk|ירושלים}}, ''Yerushalayim'' el. {{Hebraisk|ירושלם}}, arabisk {{Ar|القدس}}, transkr. ''al-Quds'', norsk historisk navn ''Jórsalir'' eller ''Jórsalaborg''}} er en by i det historiske landskapet som er kjent som [[Judea]] og [[Palestina (område)|Palestina]]. Byen er i dag juridisk sett delt mellom [[Israel]] og [[Palestina|de palestinske selvstyre myndighetene]], selv om hele byen i praksis styres av [[Israel]]. Jerusalem har ca. {{Formatnum:880000}} innbyggere (2016) og har stor historisk og religiøs betydning innenfor religionene [[jødedom]], [[kristendom]] og [[islam]]. Fra 1949 til 1967 var byen delt. Vest-Jerusalem var en del av [[Israel]], og [[Øst-Jerusalem]] ble styrt av [[Jordan]]. Etter [[seksdagerskrigen]] kom hele byen under israelsk kontroll, og i 1980 ble Øst-Jerusalem annektert av Israel gjennom [[Jerusalem-loven]].<ref name="SNL">[http://www.snl.no/Jerusalem/by_i_Israel SNL - Jerusalem]</ref> Dette er imidlertid ikke internasjonalt anerkjent.<ref>{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-11709617|title=Israel plans 1,300 East Jerusalem Jewish settler homes|work=BBC News|date=9. november 2010|quote=East Jerusalem is regarded as occupied Palestinian territory by the international community, but Israel says it is part of its territory.}}</ref> Vest-Jerusalem er [[Israel]]s regjeringssete siden 1949 og hele Jerusalem er Israels selvproklamerte hovedstad siden 1980.{{Efn|name=hovedstad}} De palestinske selvstyremyndighetene gjør krav på Øst-Jerusalem som hovedstad, men regjeringssetet er Ramallah. 

Mange religiøse regner Jerusalem som et «hellig sted», og [[pilegrim]]er fra forskjellige trosretninger reiser jevnlig til byen. Byen anses som viktig både for jøder, kristne og muslimer. Ifølge [[Bibelen]] ble Jerusalem gjort til hovedstad for ca {{formatnum:3000}} år siden av [[kong David]]. Jødene regner [[Klagemuren|Vestmuren/Klagemuren]], den siste rest av [[Herodes den stores Tempel|Herodes den stores tempel]], som sitt viktigste hellige sted. For kristne er Jerusalem byen hvor [[Jesus]] ble [[korsfestelse|korsfestet]] og sto opp fra de døde. For dem har kristendommen sitt opphav i Jerusalem. Gjennom nesten to tusen år har kristne dratt på pilegrimsferd til Jerusalem. På [[Tempelhøyden]] (Haram al-Sharif) finnes [[Klippedomen]] hvor ifølge muslims tradisjon [[Muhammed]] fór opp til himmelen og [[Al-Aqsa-moskeen]] som regnes som islams tredje viktigste moské etter moskeene i [[Mekka]] og [[Medina]]. 

== Navn ==
Det hebraiske navnet ''Yerushalayim'' kan oversettes med «grunnlag for dobbelt fred». Ordet ''yireh '' kan bety «å se». ''Shalom'' betyr fred, og endelsen ''-ayim'' er [[dualis]]. Navnet er kjent i formen ''Urušalim'' fra de egyptiske [[Amarnabrevene]]. Den arabiske betegnelsen ''al-Quds'' betyr simpelthen «den hellige» eller «helligdommen».

== Historie ==
Jerusalem kan føre sin historie tilbake til ca. 3000 f.Kr. Byen ble ødelagt i 587 f.Kr., da [[Nebukadnesar II]] av [[Babylonia]] hærtok byen og la tempelet i ruiner. 

=== I antikken ===
I 538 f.Kr., etter 50 år i [[Babylonske fangenskap|babylonsk fangenskap]], tillot den [[Akamenide-dynastiet|persiske]] [[Liste over konger i Persia|kong]] [[Kyros den store]] å reise tilbake til Juda for å gjenreise tempelet.<ref>{{Cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Ezra%201:1-4;%206:1-5&version=51;|title=Ezra 1:1–4; 6:1–5|publisher=Biblegateway.com|accessdate=11. september 2010}} {{Språkikon|en}}</ref> Byggingen av [[Det andre tempelet i Jerusalem|Det andre tempelet]] ble fullført i 516 f.Kr., i [[Dareios I av Persia|Dareios Is]] regjeringstid, 70 år etter ødeleggelsen av det første tempelet.<ref>{{Cite book|title=Between Rome and Jerusalem: 300 Years of Roman-Judaean Relations|url=https://archive.org/details/betweenromejerus00sick|last=Sicker|first=Martin|isbn=0-275-97140-6|publisher=Praeger Publishers|date=30. januar 2001|page=[https://archive.org/details/betweenromejerus00sick/page/n14 2] }} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bu.edu/mzank/Jerusalem/p/period2-3.htm|publisher=Boston University|title=Center of the Persian Satrapy of Judah (539–323)|last=Zank|first=Michael|accessdate=22. januar 2007}} {{Språkikon|en}}</ref> Cirka 445 f.Kr. utstedte [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes I]] et [[dekret]] hvor gjenoppbygging av byen og dens murer ble tillatt.<ref>{{Cite web|url=http://www.biblegateway.com/passage/?search=Nehemiah%201:3;%202:1-8;&version=51;|title=Nehemiah 1:3; 2:1–8|publisher=Biblegateway.com|accessdate=11. september 2010}} {{Språkikon|en}}</ref> Jerusalems rolle som Judas hovedstad og senter for jødisk tilbedelse ble gjenopprettet.

Da [[Aleksander den store]] erobret det [[Akamenide-dynastiet|Persiske riket]], falt [[Judea]] og Jerusalem under makedonisk kontroll, og ble etterhvert underlagt [[Ptolemeerdynastiet]] under [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]]. I 198 f.Kr. tapte [[Ptolemaios V av Egypt|Ptolemaios V]] Jersualem og Judea til [[Selevkide-riket|selevkierne]] under [[Antiokos III den store|Antiokos III]]. Det selevkiske forsøk på å omforme Jerusalem til en [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] [[polis|bystat]] tilspisset seg i 168 f.Kr., da [[makkabeerne]], ledet av [[Mattatias]] og hans fem sønner, gjorde opprør mot [[Antiokos IV Epifanes|Antiokos IV]], med grunnleggelsen av det [[hasmoneiske dynasti]] i 152 f.Kr. med Jerusalem som hovedstad som resultat.

I år 63 f.Kr. intervenerte [[Pompeius]] i en intern maktkamp om tronen og erobret Jerusalem, noe som også gav [[Den romerske republikk|romererne]] innflytelse over Judea.<ref>{{Cite book|last=Schiffman|first=Lawrence H.|title=From Text to Tradition: A History of Second Temple and Rabbinic Judaism|url=https://archive.org/details/fromtexttotradit00unse|publisher=Ktav Publishing House|year=1991|isbn=0-88125-371-5|pages=[https://archive.org/details/fromtexttotradit00unse/page/60 60]–79}}</ref> Etter en kortvarig invasjon av [[Partia|parterne]], som støttet de rivaliserende hasmoneiske herskerne, ble Juda et åsted for en maktkamp som pågikk mellom pro-romerske og pro-partiske styrker. [[Edom]]itten [[Herodes den store|Herodes]] ble utnevnt av det romerske senat til jødenes konge, og det [[Herodes-dynastiet|herodiske dynastiet]] ble grunnlagt.

[[Fil:David Roberts - The Siege and Destruction of Jerusalem by the Romans Under the Command of Titus, A.D. 70.jpg|mini|Romernes beleiring og ødeleggelse av Jerusalem (David Roberts, 1850)]]
Da Romerrikets innflytelse hadde økt, ble Herodes jødenes [[Vasallstat|vasallkonge]]. Herodes henga seg til utvikling og forskjønnelse av byen. Han bygde murer, tårn og palasser, og utvidet tempelområdet, som ble forsterket med steinblokker med en vekt på opptil 100 tonn. Under Herodes ble tempelplassen doblet i størrelse.<ref name="wwbible">{{Cite book|title=The Complete Book of When and Where: In The Bible And Throughout History|url=https://archive.org/details/completebookofwh0000rust|last=Michael|first=E.|coauthors=Sharon O. Rusten, Philip Comfort, and Walter A. Elwell|publisher=Tyndale House Publishers, Inc.|isbn=0-8423-5508-1|date=28. februar 2005|pages=[https://archive.org/details/completebookofwh0000rust/page/n20 20]–1, 67}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite book|title=This Is Jerusalem|url=https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare|last=Har-el|first=Menashe|publisher=Canaan Publishing House|pages=[https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare/page/68 68]–95|year=1977|isbn=0-86628-002-2}} {{Språkikon|en}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.bu.edu/mzank/Michael_Zank/Jerusalem/templemount.html|title=The Temple Mount|last=Zank|first=Michael|publisher=Boston University|accessdate=22. januar 2007}} {{Språkikon|en}}</ref> Kort tid etter Herodes' død, i år 6 e.Kr. ble Judea underlagt romersk styre direkte, som romersk provins,<ref>{{Cite book|title=The Historical Jesus: the life of a Mediterranean Jewish peasant|url=https://archive.org/details/historicaljesusl00cros|last=Crossan|first=John Dominic|authorlink=John Dominic Crossan|isbn=0-06-061629-6|publisher=HarperCollins|location=San Francisco|date=26. februar 1993|edition=Reprinted|page=[https://archive.org/details/historicaljesusl00cros/page/92 92]|quote=from 4 BCE until 6 CE, when Rome, after exiling [Herod Archelaus] to Gaul, assumed direct prefectural control of his territories}} {{Språkikon|en}}</ref> men Herodes' etterkommere gjennom [[Herodes Agrippa II|Agrippa II]] forble vasallkonger i omkringliggende provinser fram til år 96 e.Kr. Romernes styre over Jerusalem og området forøvrig gjennom [[Den første jødisk-romerske krigen]], som resulterte i ødeleggelsen av Det andre templet i år 70 e.Kr. Jerusalem ble igjen judeisk hovedstad under det tre år lange [[Bar Kokhba-opprøret]], som startet i 132 e.Kr. Romerne lyktes å slå ned opprøret i 135 e.Kr. 

I de fem følgende århundrene etter Bar Kokhba-opprøret forble byen under romersk, og deretter [[Østromerriket|bysantinsk]] kontroll. I det fjerde århundre anla den romerske keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] kristne områder i Jerusalem, som [[Den hellige gravs kirke]]. Jerusalem nådde et høydepunkt i størrelse og antall innbyggere mot slutten av perioden for Det andre tempelet, da byen dekket et område på to kvadratkilometer og hadde {{formatnum:200000}} innbyggere.<ref>{{Cite book|title=This Is Jerusalem|year=1981|url=https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare|last=Har-el|first=Menashe|publisher=Canaan Publishing House|pages=[https://archive.org/details/thisisjerusalem0000hare/page/68 68]–95|isbn=0-86628-002-2|unused_data=1977}}</ref><ref name="erp-places">{{Cite web |url=http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080310053428/http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm |archivedate=2008-03-10 |title=Palestine: History |accessdate=18. april 2007 |date=22. februar 2007 |last=Lehmann |first=Clayton Miles |work=The On-line Encyclopedia of the Roman Provinces |publisher=The University of South Dakota |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-07-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20000621154528/http://www.usd.edu/erp/Palestine/history.htm |arkivdato=2000-06-21 |url-status=død }}</ref>

=== Senere historie ===
[[Fil:JLM-Triangle 03.JPG|mini|Ben-Yehuda gågate]]
I [[638]] ble Jerusalem erobret av de fremadstormende muslimske araberne. De kristne pilegrimene fikk imidlertid fortsatt fritt leide til de hellige stedene i Jerusalem. Men i [[1055]] tok de mer fundamentalistiske [[seljuk-tyrkerne]] makten i [[Bagdad]], og de skapte problemer for pilegrimene. Da den bysantinske hær ble knust ved [[Slaget ved Manzikert|Manzikert]] i [[1071]] og hele det indre av [[Anatolia]] ble erobret av [[seljuk-tyrkerne]], henvendte den bysantinske keiser seg til de vesteuropeiske fyrstene med oppfordring om å komme til unnsetning. I håp om å vekke deres entusiasme viste han til vanskene tyrkerne skapte for pilegrimene til Jerusalem. Paven i Roma benyttet seg av anledningen til selv å anspore til strid mot tyrkerne i [[1095]]. Dette førte til [[det 1. korstog]], som endte med at Jerusalem ble erobret av korsfarerne i [[1099]]. Byen ble gjort til hovedstad i korsfarerriket «[[Kongeriket Jerusalem]]». Byen ble gjenerobret av muslimene under den store [[Saladin]] i [[1187]]. Siden har en rekke korstog forsøkt å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen [[Acre, Israel|Acre]] ved middelhavskysten frem til [[1291]].

Fra 1187 var Jerusalem under muslimsk styre til etter [[1. verdenskrig]], da Jerusalem ble en del av det britiske mandatområde for Palestina. Jerusalem var en del av det ottomanske riket fra 1516 til etter den 1. verdenskrig i 1918 da det ottomanske riket brøt sammen. I [[1948]] ble staten [[Israel]] opprettet på den vestre halvdelen av [[Palestina|Palestinamandatet]], mens Vestbredden ble okkupert av [[Jordan]]. Etter [[FN]]s delingsplan skulle Jerusalem være internasjonal by under FNs overhøyhet, men etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. 

Siden [[6-dagerskrigen]] i [[1967]] har Israel administrert hele byen, og erklærte byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 478 avviser kravet. Resolusjonen ba også medlemslandene som hadde ambassader i Jerusalem om å trekke disse ambassadene ut av byen. Som resultat flyttet alle de 13 landene som frem til da hadde ambassader i Jerusalem sine ambassader til Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad. Den 14. mai 2018 flyttet [[USA]] offisielt sin ambassade til Jerusalem, og omgjorde ambassadens tidligere plassering i Tel Aviv til konsulat.{{tr}} Med unntak av [[USA]], [[Costa Rica]], [[El Salvador]] og [[Papua Ny-Guinea]] ligger i dag alle lands ambassader fortsatt i Tel Aviv.

Også [[palestinerne]] ønsker Jerusalem som sin hovedstad i en eventuelt fremtidig stat.

== Demografi ==
{{Staten Israel}}
{| class="wikitable" align="right" style="margin-left:1em;"
|+Jerusalems innbyggertall
|-!! Total
|- align="right"
| 1844 || {{formatnum:15510}}
|- align="right"
| 1876 || {{formatnum:25030}}
|- align="right"
| 1896 || {{formatnum:45420}}
|- align="right"
| 1922 || {{formatnum:62578}}
|- align="right"
| 1931 || {{formatnum:90053}}
|- align="right"
| 1944 || {{formatnum:157000}}
|- align="right"
| 1948 || {{formatnum:165000}}
|- align="right"
| 1967 || {{formatnum:263307}}
|- align="right"
| 1980 || {{formatnum:407100}}
|- align="right"
| 1985 || {{formatnum:457700}}
|- align="right"
| 1990 || {{formatnum:524400}}
|- align="right"
| 1995 || {{formatnum:617000}}
|- align="right"
|- align="right"
| 2000 || {{formatnum:657500}}
|- align="right"
|- align="right"
| 2005 || {{formatnum:706400}}
|}

I mai 2007 hadde Jerusalem en befolkning på {{Formatnum:743000}}, hvorav 68 % var [[jødedom|jøder]], 30 % var [[Islam|muslimer]] og 2 % var [[kristendom|kristne]], og [[befolkningstetthet]]en var på {{Formatnum:5750.4}} innbyggere pr. kvadratkilometer ({{Formatnum:14893.5}}/km²)<ref name="cbs">
{{Kilde www|url = 
http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf|tittel = 
Press Release: Jerusalem Day|besøksdato = 
10. mars 2007|besøkt_dag_måned = 
|besøkt_måned_dag = 
|besøksår = 
|forfatter = 
|etternavn = 
|fornavn = 
|forfatter_url = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 
24. mai 2006|år = 
|måned = 
|format = 
pdf|verk = 
|utgiver = 
Israel statistiske sentralbyrå|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = 
https://web.archive.org/web/20070614014210/http://www.cbs.gov.il/hodaot2006n/11_06_106e.pdf|arkivdato = 
2007-06-14|sitat = 
|url-status=død}}
</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_14.pdf 
 |tittel=Population and Density per km² in Localities Numbering Above 5,000 Residents on 31 XII 2005 
 |besøksdato=11. april 2007 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |format=pdf 
 |verk= 
 |utgiver=[[Israels statistiske sentralbyrå]] 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070305231827/http://www1.cbs.gov.il/shnaton57/st02_14.pdf 
 |arkivdato=2007-03-05 
 |sitat= 
 |dato=2006 
 |url-status=død 
}}</ref> I 2005 kom det {{Formatnum:2850}} immigranter til Jerusalem, hvorav nesten tre fjerdedeler av dem kom fra [[USA]] og [[Frankrike]], samt tidligere innbyggere i [[Sovjetunionen]]. Innen Israel overgikk emigranter fra Jerusalem innvandrerne til byen. I 2005 emigrerte over ti tusen israelere til Jerusalem, mens seksten tusen forlot byen.<ref name="cbs" /> Befolkningen i Jerusalem fortsetter likevel å stige på grunn av høye [[fødselsrate]]r, spesielt blant araberne og [[Haredisk jødedom|harediske jødiske]] samfunn (hvor fødselsraten er høyere enn gjennomsnittet i Israel). På grunn av dette er den totale fødselsraten i Jerusalem (4,02) mye høyere enn andre sammenlignbare byer i regionen, som Tel Aviv (1,98) og også ganske mye høyere enn landsgjennomsnittet på 2,90. På samme måte er den gjennomsnittlige størrelsen på Jerusalems {{Formatnum:180000}} husholdninger 3,8 mennesker.<ref name="cbs" />

I 2005 hadde det totale antallet bosatte i Jerusalem økt med omtrent {{Formatnum:13000}} (1,8 %, like mye som det israelske gjennomsnittet. Mens byen har fortsatt å vokse, har den religiøse og etniske sammensetningen i Jerusalem likevel fortsatt å forandre seg. Selv om jødene utgjør majoriteten i Jerusalem, tilhører kun 31 % av barna under 15 denne gruppen.<ref name="cbs" /> Disse dataene bekrefter observasjoner om at den jødiske prosentandelen i Jerusalem har sunket de siste fire tiårene. I 2004 utgjorde jøder 66 % av befolkningen, mot 74 % i 1967 da [[Seksdagerskrigen]] fant sted.<ref>{{Cite news
|url=http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3254277,00.html 
|publisher=YNet 
|title=Jerusalem: More tourists, fewer Jews 
|date=23. mai 2006
|accessdate=10. mars 2007
|last=Sel 
|first=Neta}}</ref> Denne nedgangen blir forklart med den stigende bokostnaden i Jerusalem, mindre jobbmarked og en økende religiøse karakteren av byen. Mange unge mennesker flytter til forstedene for å skaffe seg billigere bosteder og mer verdslig livsstil etc.<ref name="Jewish-drop">{{Cite news 
|url=http://www.library.cornell.edu/colldev/mideast/jerus.htm 
|publisher=The Washington Post via Cornell University 
|title=Jewish Drop In Jerusalem Worries Israel 
|last=Hockstader 
|first=Lee 
|date=16. august 1998 
|accessdate=10. mars 2007 
|url-status=dead 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20060909060853/http://www.library.cornell.edu/colldev/mideast/jerus.htm 
|archivedate=2006-09-09 
}}</ref>

Demografi og skillet mellom den jødisk-arabiske befolkningen fortsetter å spille en stor rolle i striden om Jerusalem. I 1998 foreslo Jerusalems utviklingsinstans å utvide bygrensene mot vest for å inkludere flere områder med høy jødisk befolkning.<ref>{{Cite news
|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/12/02/AR2006120200463_pf.html 
|title=Jerusalem Barrier Causes Major Upheaval 
|date=2. desember 2006
|publisher=The Associated Press via The Washington Post 
|last=Laub 
|first=Karin 
|accessdate=10. mars 2007}}</ref>

== Lokalstyre ==
Jerusalems [[bystyre]] (i Israel) har 31 valgte medlemmer, hvorav et av dem er borgermesteren. Borgermesteren har vervet i en periode på fem år, og utpeker seks stedfortredere. Den nåværende borgermesteren i israelsk Jerusalem, [[Uri Lupolianski]], ble valgt i 2003.<ref name="corridors">{{Cite news
 |url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1173879092720&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
 |publisher=[[The Jerusalem Post]] 
 |accessdate=2007-03-28 
 |date=2007-03-15 
 |title=Corridors of Power: A tale of two councils 
 |last=Cidor 
 |first=Peggy 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716012336/http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1173879092720&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull 
 |archivedate=2011-07-16 
}}</ref> Guvernøren for palestinsk Jerusalem er [[Adnan al-Husayni]]. Bortsett fra borgermesteren og stedfortrederne, får medlemmene av bystyret ingen lønn og jobber frivillig. [[Teddy Kollek]] innehadde vervet som borgermester i Jerusalem lengst, i 28 år fra 1965 til 1993. De fleste av møtene i Jerusalems bystyre er private, men hver måned blir det holdt et møte som er åpent for offentlighet.<ref name="corridors" /> Innen kommunestyret utgjør religiøse politiske partier en spesiell sterk faktor, og disse utgjør en stor del av kommunestyret.<ref>{{Cite news|title=Jerusalem Becomes A Battleground Over Gay Rights Vs. Religious Beliefs|url=http://www.coxwashington.com/hp/content/reporters/stories/2006/11/11/BC_ISRAEL_GAYS10_COX.html|last=Coker|first=Margaret|accessdate=2007-03-28|date=2006-11-11|publisher=Cox Newspapers|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071223111106/http://www.coxwashington.com/hp/content/reporters/stories/2006/11/11/BC_ISRAEL_GAYS10_COX.html|archivedate=2007-12-23|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-03-28|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071223111106/http://www.coxwashington.com/hp/content/reporters/stories/2006/11/11/BC_ISRAEL_GAYS10_COX.html|arkivdato=2007-12-23|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.coxwashington.com/hp/content/reporters/stories/2006/11/11/BC_ISRAEL_GAYS10_COX.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-29 |arkiv-dato=2007-12-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071223111106/http://www.coxwashington.com/hp/content/reporters/stories/2006/11/11/BC_ISRAEL_GAYS10_COX.html |url-status=unfit }}</ref> 

Jerusalems israelske kommunestyre og borgermesterens kontor er på [[Safra Square]] (''Kikar Safra'') ved [[Jaffa-gata]]. Det nye rådhuset består av to moderne bygninger og ti renoverte historiske bygninger som omgir en stor plass, og ble åpnet i 1993.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jerusalem.muni.il/jer_sys/picture/atarim/site_form_atar_eng.asp?site_id=147&pic_cat=2&icon_cat=6&york_cat=7 
 |tittel=Safra Square - City Hall 
 |besøksdato=2007-04-24 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=The Municipality of Jerusalem 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20021031151337/http://www.jerusalem.muni.il/jer_sys/picture/atarim/site_form_atar_eng.asp?site_id=147&pic_cat=2&icon_cat=6&york_cat=7 
 |arkivdato=2002-10-31 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Byen faller under [[Jerusalem-distriktet]] (i Israel) og [[Jerusalem-guvernementet]] (i de palestinske områdene), med Jerusalem som distriktets hovedstad.

== Kommunikasjon ==
Jerusalem er nå{{når|2001}} i gang med bygging av første del av et light rail-system (en [[bybane]]) (hebraisk : {{Hebraisk|רכבת קלה}} / Rakevet kala) som i alt vil omfatte 8 linjer med 75 stasjoner fordelt på et banenett på 50 km om utbyggingen blir videreført. 

Den første linjen, fra [[Pisgat Ze'ev]] i nord til Herzlfjellet passerer nær Gamlebyen (Damaskusporten), åpnet 19. august 2011. Traséen er 13.9 km lang med 23 stasjoner.

Som [[ordfører]] i Jerusalem var [[Ehud Olmert]] en av pådriverne for utbyggingen.

== Idrett ==
[[Fil:Teddy Kollek Stadium - Inside.JPG|mini|[[Teddy Stadion]], [[Malha]]]]
De to mest populære idrettsgrenene i Jerusalem er [[fotball]] og [[basketball]].<ref>{{Cite book|title=Culture and Customs of Israel|url=https://archive.org/details/culturecustomsof0000tors|last=Torstrick|first=Rebecca L.|isbn=0-313-32091-8|date=30. juni 2004|publisher=Greenwood Press|page=[https://archive.org/details/culturecustomsof0000tors/page/n141 141]|quote=The two most popular spectator sports in Israel are football and basketball.}} {{Språkikon|en}}</ref> [[Beitar Jerusalem|Beitar Jerusalem Football Club]] er en av de mest kjente fotballagene i Israel. Blant Beitar Jerusalems fans er det kjente politikere, som ofte er tilskuere til klubbens fotballkamper.<ref>{{Cite news|url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Israel%20beyond%20the%20conflict/Betar%20Jerusalem-%20A%20Local%20Sports%20Legend%20Exports%20Tal |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071231081639/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Israel%2Bbeyond%2Bthe%2Bconflict/Betar%2BJerusalem-%2BA%2BLocal%2BSports%2BLegend%2BExports%2BTal |archivedate=2007-12-31 |publisher=Israel Magazine via the Israel Ministry of Foreign Affairs |last=Griver |first=Simon |month=October |year=1997 |accessdate=7. mars 2007 |title=Betar Jerusalem: A Local Sports Legend Exports Talent to Europe's Top Leagues |url-status=dead }} {{Språkikon|en}}</ref> Jerusalems andre store fotballag, og en av Beitar Jerusalems fremste rivaliserende klubb, er [[Hapoel Jerusalem FC|Hapoel Jerusalem]]. Mens Beitar Jerusalem har vunnet [[israelske cupen|den israelske cupen]] sju ganger,<ref>{{Cite web |url=http://bjerusalem.co.il/ |title=בית"ר ירושלים האתר הרשמי – דף הבית |publisher=Bjerusalem.co.il |accessdate=11. september 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070823075655/http://www.bjerusalem.co.il/ |archivedate=2007-08-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070823075655/http://www.bjerusalem.co.il/ |arkivdato=2007-08-23 |url-status=død }} {{Språkikon|he}}</ref> har Hapoel Jerusalem kun vunnet cupen en gang. 

For tiden spiller Beitar Jerusalem i [[Ligat ha'Al]], som er øverste serien i Israel, mens Hapoel Jerusalem spiller i divisjonen under. Siden [[Teddy Stadion]] ble åpnet i 1992, har denne vært Jerusalems fremste fotballstadion, med en tilskuerkapasitet på 21 600.<ref>{{Cite web|url=http://www.mfa.gov.il/mfa/mfaarchive/2000_2009/2001/12/focus%20on%20israel-%20jerusalem%20-%20architecture%20since%2019|publisher=Israeli Ministry of Foreign Affairs|date=1. desember 2001|accessdate=7. mars 2007|last=Eldar|first=Yishai|title=Jerusalem: Architecture Since 1948}}</ref> Den mest populære palestinske fotballklubben er [[Jabal Al Mukaber]], som spiller i [[Vestbredden Premier League]]. Klubben, med base i [[Skopusfjellet]] i Jerusalem, er en del av [[Asian Football Confederation]], spiller hjemmekampene sine ved [[Faisal Al-Husseini Internasjonale Stadion]] i [[Al-Ram]], på andre siden av [[Israels barriere på Vestbredden]].<ref name="pfa">{{Cite web |url=http://www.pfa.ps/clubdetails.aspx?clubid=13 |title=Palestinian Football Association, Jabal Al-Mokaber |publisher=Pfa.ps |date= |accessdate=2011-10-17 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110502075101/http://www.pfa.ps/clubdetails.aspx?clubid=13 |archivedate=2011-05-02 }} {{Kilde www |url=http://www.pfa.ps/clubdetails.aspx?clubid=13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-19 |arkiv-dato=2012-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120723232301/http://www.pfa.ps/clubdetails.aspx?clubid=13 |url-status=unfit }} {{Språkikon|en}}</ref><ref name="James Montague, CNN">[http://edition.cnn.com/2010/SPORT/football/09/14/football.israel.palestine.beitar/index.html Football and the wall: The divided soccer community of Jerusalem] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/2010/SPORT/football/09/14/football.israel.palestine.beitar/index.html |date=20130722062543 }}, by James Montague, [[CNN]] 17 September 2010 {{Språkikon|en}}</ref>

I basketball spiller [[Hapoel Jerusalem BC|Hapoel Jerusalem]] i [[Ligat HaAl (basketball)|Israels øverste divisjon]], Ligat HaAl. Klubben har vunnet den israelske cupen i basketball tre ganger, og vant også europaligaen i basketball i 2004.<ref>{{Cite web |url=http://www.hapoel.co.il/hapoel.asp |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080102043627/http://www.hapoel.co.il/hapoel.asp |archivedate=2008-01-02 |publisher=Hapoel Migdal Jerusalem |title=Home |accessdate=7. mars 2007 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080102043627/http://www.hapoel.co.il/hapoel.asp |arkivdato=2008-01-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.hapoel.co.il/hapoel.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-19 |arkiv-dato=2008-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080102043627/http://www.hapoel.co.il/hapoel.asp |url-status=unfit }} (The listing of championship wins are located at the bottom after the completion of the Flash intro.) {{Språkikon|he}}</ref>

Jerusalem maraton er en årlig begivenhet med løpere fra hele verden i en løype som passerer noen av byens mest kjente steder. I tillegg til maraton arrangeres også halvmaraton på 21,0975 km, ti kilometer og fem kilometers løp.<ref>[http://www.jerusalem-marathon.com/ Jerusalem Marathon - Offisielt nettsted] <small>Besøkt 16. mai 2014</small></ref>

== Hellige steder ==
I Jerusalem ligger blant annet helligdommene:

* [[Den hellige gravs kirke]]
* [[Gordons Golgata]]
* [[Al-Aqsa]] moskeen 
* [[Klippedomen]]
* [[Vestmuren]]
* [[Sion]]

== Se også ==
* [[Kongeriket Jerusalem]]
* [[Viktige årstall i Jerusalems historie]]
* [[Jerusalemdagen]]
* [[Øst-Jerusalem]]

== Vennskapsbyer ==
* {{Flagg|USA}} [[New York]], [[USA]] ''(1993)''<ref>{{Kilde www|url =http://www.sci-icrc.org/icrc/directory/MiddleEast/Israel|tittel =Online Directory: Israel, Middle East|besøksdato =2007-04-05|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =Sister Cities International|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080117184923/http://www.sci-icrc.org/icrc/directory/MiddleEast/Israel|arkivdato =2008-01-17|sitat =|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nyc.gov/html/unccp/scp/html/sc/main.shtml 
 |tittel=New York City Global Partners 
 |besøksdato=2008-02-17 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=NYC.gov 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080521052322/http://www.nyc.gov/html/unccp/scp/html/sc/main.shtml 
 |arkivdato=2008-05-21 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>
* {{Flagg|Argentina}} [[Buenos Aires]], [[Argentina]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Jerusalem}}

{{Portal|Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jerusalem| ]]
[[Kategori:Jerusalem-distriktet]]
[[Kategori:Islam]]
[[Kategori:Palestina]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Islams hellige byer]]
[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Katolske valfartsmål]]
[[Kategori:Valfartsmål]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Byer i Israel]]