Redigerer
Jernbanen i Melbourne
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[fil:Melbourne railways map.gif|thumb|right|Linjekart for Melbournes jernbanenettverk.]] '''Jernbanen i Melbourne''' er et større nettverk av pendlertog som går ut i forstedene fra Melbourne sentrum. Nettverket består, per 2017, av 218 stasjoner og 16 linjer. Årlig gjennomføres rundt 236 millioner togreiser.<ref>{{kilde www | url=https://static.ptv.vic.gov.au/PTV/PTV%20docs/AnnualReport/1508726494/PTV_Annual-Report-2017_accessible-version.pdf | tittel=Annual Report 2016–17 | utgiver=Public Transport Victoria | besøksdato=13. juli 2018 | arkiv-dato=2018-04-21 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180421233530/https://static.ptv.vic.gov.au/PTV/PTV%20docs/AnnualReport/1508726494/PTV_Annual-Report-2017_accessible-version.pdf | url-status=død }}</ref> Passasjertransporten i Melbourne drives av [[Metro Trains Melbourne]] for delstatsregjeringen i [[Victoria (delstat)|Victoria]]. ''City Loop'' består av 5 jernbanestasjoner plassert rundt Melbournes sentrum, hvorav tre ligger under bakkenivå. Disse er [[Southern Cross jernbanestasjon|Southern Cross]], [[Flinders Street jernbanestasjon|Flinders Street]], [[Melbourne Central jernbanestasjon|Melbourne Central]], [[Flagstaff jernbanestasjon|Flagstaff]] og [[Parliament jernbanestasjon|Parliament]]. Alle linjene går til minst én av disse stasjonene. I motsetning til [[Jernbane i Sydney|jernbanen i Sydney]] og [[trikken i Melbourne]] som bruker [[normalspor]] går jernbanen i Melbourne på irsk bredspor. ==Historikk== Melbournes første jernbanestrekning åpnet i 1854, bare 20 år etter grunnleggelsen av Melbourne. Nettverket ble utvidet med flere nye linjer til de nye forstedene og nådde sin største utstrekning i 1900-årene. Elektrifiseringen av nettverket begynte i 1919. I 1999 ble nettverket privatisert. ==Tog== [[fil:Siemens train in Metro Trains Melbourne Livery.jpg|thumb|right|Ett Siemens tog ved [[Flinders Street jernbanestasjon]].]] Jernbanen i Melbourne benytter seg av fire forskjellige togtyper: *14 [[Hitatchi (tog)|Hitachi]] bygget av Martin & King med [[Hitachi]]-designede komponenter i 1970-årene. Hitachitogene var planlagt å skifte ut med X'trapolis og Simens togene, men har blitt beholdt på grunn av økningen i passasjertallene. *187 [[Comeng (tog)|Comeng]] bygget av [[Commonwealth Engineering]] fra 1981 til 1989. *85 [[X'Trapolis 100|X'Trapolis]] bygget av [[Alstom]] fra 2002 til 2004 og 2009 til i dag. *72 [[Siemens (tog)|Siemens]] bygget av [[Siemens]] fra 2003-2006 ==Billetter== [[Fil:Melbourne Central Station Entrance 2017.jpg|thumb|right|Myki-barriere ved [[Melbourne Central jernbanestasjon]].]] Nettverket er del av billettsystemet i Melbourne kalt [[Myki]], som ble innført i 2010. Dette systemet omfatter all kollektivtransport i Melbourne. Frem til 2012 ble billettsystemet ''Metcard'' brukt. ==Linjer== [[Fil:Southern cross station night.jpg|thumb|[[Southern Cross jernbanestasjon]], i sentrum av Melbourne]] [[Fil:South Morang-bound Xtrapolis train at Thornbury Station.jpg|thumb|{{ikkerød|Thornbury jernbanestasjon}}, fra en av Melbournes forsteder]] *[[City Loop]] *Caulfield-gruppen **[[Frankston-linjen]] **[[Pakenham-linjen]] **[[Sandingham-linjen]] **[[Cranbourne-linjen]] *Northern-gruppen **[[Upfield-linjen]] **[[Werribee-linjen]] **[[Craigieburn-linjen]] **[[Sydenham-linjen]] **[[Williamstown-linjen]] **[[Flemington Racecourse-linjen]] *Burnley-gruppen **[[Lilydale-linjen]] **[[Glen Waverley-linjen]] **[[Belgrave-linjen]] **[[Alamein-linjen]] *Clifton Hill-gruppen **[[Hurstbridge-linjen]] **[[Epping-linjen]] *Linjer utenfor storbyområdet **[[Stony Point-linjen]] **[[Melton-linjen]] **[[Sunbury-linjen]] ==Referanser== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jernbane i Melbourne]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon