Redigerer
Jernbane i Storbritannia
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:British main lines railway diagram.png|miniatyr|Oversikt over de viktigste stamlinjene]] [[Fil:Forthrailbridgefromsouthqueensferry.jpg|thumb|[[Forthbroen|Jernbanebroen]] over [[Firth of Forth]] i [[Skottland]] ble åpnet i 1890, og er per 2024 fortsatt i bruk]] '''Jernbanen i [[Storbritannia]]''' er verdens eldste. Den består av omkring 16 536 [[Kilometer|km]] spor, hvorav 3 062 km er elektrifisert. == Historie == [[Fil:Stephenson's Rocket.jpg|thumb|Stephensons lokomotiv «[[The Rocket]]» fra 1829]] De tidligste kjente jernbanene i Storbritannia er dokumentert i [[1676]], da man fraktet kull fra gruver til elven ved [[Newcastle-upon-Tyne]]. De primitive treskinnene som ble brukt ble fornyet i [[1793]], da [[Benjamin Outram]] innførte L-formede skinner i støpejern. Den første hestetrukne passasjerbanen, [[Oystermouth Railway]], kom i [[1807]]. To år tidligere, i [[1805]], hadde et lokomotiv blitt kjøpt inn til en av kullbanene, men det kunne ikke tas i bruk fordi banen fortsatt hadde treskinner. I [[1813]] ble lokomotivet ''Puffing Billy'' konstruert, og året etter forbedret [[George Stephenson (ingeniør)|George Stephenson]] designet. Den første linjen med dampdrevet lokomotiv, med Stephenson som ingeniør, ble åpnet [[27. september]] [[1825]]. Utbygging av jernbanen ble høyt prioritert, og mange byer og landsbyer i Storbritannia fikk nye glansdager da jernbanen kom. Det ble utført en rekke arbeider som var imponerende i forhold til datidens redskaper, som byggingen av [[Forth Bridge]] i [[1890]] og omleggingen av 285 km skinnegang fra [[bredspor]] til [[normalspor]] i løpet av én helg i mai [[1892]]. Jernbanesystemet var opprinnelig et lappeteppe av lokale linjer som ble drevet av små, private selskaper. I løpet av det [[19. århundre|19.]] og [[20. århundre]] ble disse slått sammen og samlet på stadig færre hender. Regjeringen kviet seg for å nasjonalisere jernbanen, og bidro i stedet til at den ble samlet i fire selskaper fra [[1. januar]] [[1923]]: *[[Great Western Railway]] (GWR) *[[London and North Eastern Railway]] (LNER) *[[London, Midland and Scottish Railway]] (LMS) *[[Southern Railway (Storbritannia)|Southern Railway]] (SR). Disse selskapene (også kalt ''de fire store'') sto for jernbanedriften frem til [[31. desember]] [[1947]]. === Nasjonalisering === I [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]] tok veitransport over mye for jernbanen, og inntektene dalte. Under [[andre verdenskrig]] fikk selskapene felles ledelse. Etter krigens slutt var jernbanen i dårlig stand, ettersom vanlig vedlikehold hadde måttet vente. For å få jernbanen tilbake til før-krigs standard var nasjonalisering igjen aktuelt. Fra [[1. januar]] [[1948]] var jernbanen nasjonalisert i selskapet British Railways (BR), senere [[British Rail]], som ble styrt av [[British Transport Commission]]. En fornyelsesprosess ble satt i gang, og var ferdig i [[1954]]. Fra midten av [[1950-årene]] ble [[diesellokomotiv|diesel-]] og [[elektrisk lokomotiv|elektriske lokomotiver]] innført. === Omstrukturering === [[Fil:Beeching axe 1 and NUR response.jpg|thumb|right|Beechings rapport og motrapporten fra jernbanearbeidernes fagforening]] I midten av [[1960-årene]] førte store underskudd til en gjennomgang av jernbanestrukturen. Komiteen som gransket nettverket var splittet i synet på hva som måtte gjøres. Sir [[Ivan Stedeford]] og hans fløy var tilhenger av en konsensustilnærming med et langsiktig syn, men til slutt fikk et annet medlem, dr. [[Richard Beeching]], i oppgave å reorganisere jernbanen. 15. mars 1961 leverte han sin rapport «The Reshaping of British Railways» (''omstruktureringen av britiske jernbaner'') der han anbefalte å legge ned en tredjedel av jernbanestasjonene og fjerne 70 000 stillinger i løpet av en 3-års periode. Rapporten ble kjent som ''the Beeching Axe'', og resulterte i at mange sidebaner, stasjoner og fraktdepoter ble nedlagt, med den konsekvens at enda mer transport gikk over til veinettet. I befolkningen var nedleggelsene meget upopulære, og er det fortsatt. Det pågår mange steder kampanjer for gjenåpning av linjer som ble nedlagt som følge av Beechings rapport. === Privatisering === [[Fil:Eurostar on Channel Tunnel Rail Link.jpg|thumb|[[Eurostar]] togsett på høyhastighetsstrekningen Channel Tunnel Rail Link]] I perioden [[1994]]–[[1997]] ble jernbanen igjen privatisert. Sporene og infrastrukturen ble overdratt til [[Railtrack]], mens passasjerbefordring ble overlatt til private selskaper, opprinnelig i 25 forretningsoperasjoner. Fraktkontraktene ble solgt i seks porsjoner, hvorav fem ble kjøpt av ett selskap. Kvalitetsendringen man hadde håpet på har uteblitt, men det er flere passasjerer i ti år etter privatiseringen enn det var i årene rett før. En rekke ulykker etter omstillingen har ført til minsket tillit til sikkerheten på jernbanen. Etter [[Hatfieldulykken]] ble fartsgrensene for tog drastisk redusert, og det var store forstyrrelser i trafikken i flere måneder. Railtrack holdt på å gå konkurs på grunn av de enorme kostnadene for nytt sikkerhetsutstyr, og selskapet ble i praksis re-nasjonalisert da kontrollen over spor og infrastruktur ble overlatt til [[Network Rail]] den [[3. oktober]] [[2002]]. De fleste av selskapene som driver passasjerbefordring er tungt subsidisert. Pr. [[2006]] var subsidiene totalt på omkring 6,5 milliarder [[britisk pund|pund]]. I pressen og allmennheten er det et klart flertall som ser på privatiseringen som en fiasko, men regjeringen har blankt avvist nasjonalisering. En hovedårsak til dette er at regjeringen da tar på seg fullt ansvar for Network Rails gjeld på 9,6 milliarder pund, samt at de private selskapene må kjøpes ut. == Renessanse for jernbanen == Jernbanen i Storbritannia har hatt en jevn økning med passasjerer, de siste 13 år har antallet reisende økt jevnt og i 2007 fraktet jernbanen flere passasjerer enn noen gang før i fredstid (1943-45 var rekordhøyt på grunn av troppetransporter).<ref>[https://archive.today/20130629082537/www.ft.com/cms/s/0/7934c8a6-0662-11dd-802c-0000779fd2ac,dwp_uuid=f4ebce78-e821-11db-b2c3-000b5df10621.html Artikkel i ''Financial Times, 10. april 2008]</ref> I 2007 åpnet den 108 kilometer lange dobbelsporede [[Channel Tunnel Rail Link]] fra [[St. Pancras stasjon]] i London til [[Kanaltunnelen]]. Dette var Storbritannias første høyhastighetsbane, og tillot hastigheter opp til 300 km/t. Linjen kostet 5,8 milliarder [[britisk pund|pund]], og kortet ned reisetiden fra Paris til London med omkring 40 minutter. En ny høyhastighetsbane er også planlagt fra London til [[Birmingham]].<ref>[http://www.railway-technology.com/projects/highspeedone/ Railway technology.com - High Speed 1, United Kingdom.] Besøkt 18. februar 2010</ref> == Museumsjernbaner == [[Fil:60163 Tornado with the Severn Coast Express near Magor, South Wales, 30 May 2009.jpg|thumb|Det nybygde Peppercorn A1-lokomotivet «Tornado»<br />Foto: Ian Martin]] Mange av banestrekningene som ble nedlagt som følge av Beechings rapport på 1960-tallet, drives i dag videre som museumsjernbaner. De fleste er basert på dugnadsarbeid, og kjører veterantog i sommerhalvåret. Nedlagte sidebaner dominerer, men også dobbelsporede (tidligere) hovedbanestrekninger er restaurert og gjort om til levende muséer. Museumsbanene er både [[normalspor]]et og – spesielt i [[Wales]] – [[smalspor]]et. Enkelte korte strekninger med bredspor er også rekonstruert. Flere av museumsjernbanene arbeider med forlengelse av linjene sine. I tillegg til [[National Railway Museum]] i [[York]], finnes mange mindre jernbanemuséer som er åpne for publikum. Et stort antall lokomotiver er også bevart og restaurert til kjørbar stand – både damp og diesel. I 2008 gjennomførte det første nybygde damplokomotivet siden 1960 sin jomfrutur. Lokomotivet heter «Tornado» og er et rekonstruert LNER Peppercorn klasse A1 med akselrekkefølge 4-6-2 (Pacific). Lokomotivet har toppfart omkring 160 km/t, men er sertifisert for 121 km/t (75 mph) på det nasjonale jernbanenettet. '''Noen britiske museumsjernbaner:''' * [[Severn Valley Railway]] (England) * [[North Yorkshire Moors Railway]] (England) * [[Ffestiniog Railway]] (Wales) * [[Strathspey Railway]] (Skottland) ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == * [http://www.railwaysarchive.co.uk/ Railwaysarchive.co.uk – Arkiv med dokumenter relatert til britiske jernbaner] Inneholder blant annet: ** [http://www.railwaysarchive.co.uk/documents/BRB_Beech001a.pdf The Reshaping of British Railways – Part 1: Report (pdf) 4,5 MB] ** [http://www.railwaysarchive.co.uk/documents/BRB_Beech001b.pdf The Reshaping of British Railways – Part 2: Maps (pdf) 4,5 MB] * [http://www.heritagerailways.com/ UK Heritage Railways – En omfattende oversikt over museumsbaner og rullende materiell (engelsk).] <small>Besøkt 18. februar 2010</small> {{Jernbane i Europa}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jernbane i Storbritannia| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Jernbane i Europa
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon