Redigerer Jernbane i Kina

[[Fil:China Railways.svg|right|thumb|150px|Logoen til China Railways]]
'''Jernbanen i Kina''' drives i hovedsak av det statseide selskapet ''[[China Railways]]'', som hører til jernbanedepartementet. Dette departementet hører videre til [[Folkerepublikken Kinas statsråd]]. [[Jernbane]] er det mest utbredte transportmiddelet for langdistansetransport i [[Folkerepublikken Kina]]. Ved utgangen av 2009 dekker jernbanenettet praktisk talt hele landet, med en samlet lengde på 86&nbsp;000&nbsp;km. Dette gjør det kinesiske nettverket til verdens nest største etter [[USA]].<ref name="2009length">http://www.railcn.net/news/tiedaobu/railway-99672.html{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Per 2007 rådet China Railways over ca. 578&nbsp;000 togvogner, 44&nbsp;000 passasjervogner og 18&nbsp;300 lokomotiver, og mer enn 36&nbsp;300 tog kjørte daglig; rundt 3&nbsp;000 passasjertog og 33&nbsp;300 godstog.<ref name="tieliu.com.cn">{{kilde www|url=http://www.tieliu.com.cn/Article/2008/200807/2008-07-31/20080731112934_148062.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090630224457/http://www.tieliu.com.cn/Article/2008/200807/2008-07-31/20080731112934_148062.html |arkivdato=2009-06-30 }}</ref> Jernbanenettverket opererer i dag i alle landets provinser, med unntak av den spesielle, administrative regionen [[Macao]].

I oktober 2008 godkjente det kinesiske statsrådet en ny investeringsplan verdt 2 trillioner [[Kinesisk renminbi|yuan renminbi]] (292 milliarder [[USD]]) for utbygging av jernbane frem til 2020. Denne planen utvider Kinas tidligere bekjentgjorte program for jernbaneutbygging, som hadde en verdi på 1,25 trillioner yuan renminbi (182 milliarder USD) i den 11. femårsplanen fra 2006 til 2010. Som et resultat av de økte investeringene forventes det at landets jernbanenett vokser fra 78&nbsp;000&nbsp;km ved utgangen av 2007 til 100&nbsp;000&nbsp;km innen utgangen av 2010 og videre til 120&nbsp;000&nbsp;km innen 2020. Veksten i godstransporten er antatt å være en av drivkreftene bak det økte fokuset på jernbane og behovet for å øke kapasiteten for å tilfredsstille økende etterspørsel.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.eeo.com.cn/ens/Industry/2008/10/30/118097.html Amidst GDP Slump, China Pours Investment in Railways]</ref>

== Historie ==
{{Hovedartikkel|Jernbanens historie i Kina}}
=== [[Qing-dynastiet]] (1876-1911) ===
Den første jernbanen som ble bygget i Kina var Wusongbanen i 1876, som var en ca. 24&nbsp;km lang strekning fra [[Shanghai]] til [[Wusong]]. Jernbanen ble imidlertid nedlagt bare ett år senere av [[Qing-dynastiet|Qing-regjeringen]]. Frem til Kinas nederlag i den [[første kinesisk-japanske krig]]en var utviklingen liten. Etter nederlaget ble den keiserlige hovedstaden [[Beijing]] gjort om til sentrum for den kinesiske jernbanen. Flere baner ble bygget utover fra Beijing, med [[Jingguangbanen|Jinghanbanen]], [[Jinghabanen|Jingfengbanen]] og [[Jinpubanen]] som de tre hovedbanene. Disse banene er i dag fortsatt blant de mest trafikkerte jernbanelinjene i Kina.

Frem til 1911 var det rundt 9&nbsp;000&nbsp;km jernbanespor i Kina. Imidlertid ble mange jernbaner prosjektert, konstruert eller til og med eid av utenlandske selskaper. Den første jernbanen som i sin helhet ble utformet og konstruert av Kina er [[Jingbaobanen|Jingzhangbanen]], som ble bygget i perioden fra 1905 til 1909 og som var vanskelig å bygge på grunn av kupert fjellterreng. Sjefsingeniøren for denne jernbanen var [[Jeme Tien Yow|Zhan Tianyou]], som er kjent som «faren til Kinas jernbane».
[[Fil:Jeme Tien-yow 詹天佑.jpg|right|240px|thumbnail|Statuen av Zhan Tianyou på [[Zhangjiakou]] Sør jernbanestasjon]]

=== [[Republikken Kina]] (1912-1949) === 
I [[Republikken Kina]]s tid fra 1912 til 1949 bremset utviklingen av jernbanenettverket i Kina. Dette skjedde som følge av gjentatte [[Den kinesiske borgerkrig|borgerkriger]] og den japanske invasjonen av Kina under den [[andre kinesisk-japanske krig]]en. Ett av de få unntakene var det [[Dongbei|nordøstlige Kina]] ([[Mandsjuria]]). Under regimet til [[Fengtianklikken]] fra 1912 til 1931 ble flere jernbaner bygd. [[Sør-Mandsjuria jernbaneselskap]] (Sørmandsjuriske jernbaner) ble etablert av japanerne i 1906 og etter [[den russisk-japanske krig]] (1904-1905) tok Japan over driften av [[den kinesiske østjernbanen]] ({{Språk|zh|東清鐵路}}) fra [[Changchun]] by og sørover, og holdt utviklingen oppe. I 1945, like etter slutten av den andre kinesisk-japanske krigen, hadde det kinesiske fastlandet over 27&nbsp;000&nbsp;km jernbane, og nesten halvparten av denne lengden (13&nbsp;000&nbsp;km) lå i Mandsjuria.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://links.jstor.org/sici?sici=0363-6917%28194908%298%3A4%3C398%3AMRD%3E2.0.CO%3B2-2&size=LARGE Utvikling av jernbane i Mandsjuria]</ref>

=== [[Folkerepublikken Kina]] (1949-) ===
Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina investerte den nye regjeringen under [[Mao Zedong]] tungt i jernbane. Fra 1950-tallet til 1970-tallet ble jernbaner, spesielt i Vest-Kina, utvidet. Et eksempel på denne utviklingen er den 1&nbsp;900&nbsp;km lange strekningen fra [[Lanzhou]] til [[Ürümqi]] (den såkalte [[Lanxinbanen]]), som ble bygget mellom 1952 og 1962. I Sørøst-Kina, med vanskelig og kupert terreng, ble det bygget flere fjellbaner. Eksempler er [[Baochengbanen]] som ble anlagt i 1950-årene og [[Chengkunbanen]] som ble ferdiggjort på 1970-tallet. Jernbanen til [[Xizang]] (Tibet) var en av de vanskeligste å bygge, og banen ble endelig fullført og åpnet for trafikk i 2006. Denne banen er kjent som [[Qingzangbanen]]. I dag har alle provinser i Kina tilknytning til det nasjonale jernbanenettet, med unntak av Macao. Ikke bare har det kinesiske banenettet blitt utvidet i størrelse siden 1949, men jernbanen har også gjort store, teknologiske fremskritt. Før 1980-tallet ble de fleste togene drevet av damp, på grunn av lave lønninger og kullpriser. Imidlertid kom det første diesellokomotivet, kalt ''Dongfeng'' i 1959, og i løpet av 1980- og 1990-tallet erstattet diesel- og elektriske lokomotiver gradvis dampmaskinene på hovedbanene. Men på enkelte, provinsielle jernbaner ble damplokomotivene ikke faset ut før etter 2000. I desember 2005 avsluttet Kinas siste damptog i ordinær trafikk sin reise på Jitongbanen, og det markerte slutten på dampepoken. Likevel er det fremdeles noen damplokomotiver som brukes på industrielle jernbanestrekninger i [[Fastlands-Kina]].

Fra 1990 til 2001 åpnet i gjennomsnitt rundt 1&nbsp;092&nbsp;km ny jernbane, 837&nbsp;km flersporet jernbane og 962&nbsp;km elektrifisert jernbane for trafikk årlig. Det utgjorde henholdsvis en 2,4 gangers, 1,7 gangers og 1,8 gangers økning sammenlignet med de 10 foregående årene. Ved utgangen av 2004 nådde de samlede jernbanestrekningene i drift en lengde på 74&nbsp;200&nbsp;km, inkludert 24&nbsp;100&nbsp;km med flere spor og 18&nbsp;900&nbsp;km som var elektrifisert. På verdensbasis er Kinas jernbanetransport en av de største i volum, ettersom den kinesiske jernbanen står for 6&nbsp;% av verdens jernbanedrift og frakter 25&nbsp;% av verdens samlede arbeidsmengde. Fastlands-Kina er også fremst når det gjelder veksten i transportvolum og bruk av transportmidler.

Siden 1997 har toghastigheten økt betydelig seks ganger. Tillatt toppfart for ekspresstog økte fra 120&nbsp;km/t til 200&nbsp;km/t, og passasjertog kan komme opp i en maksfart på 350&nbsp;km/t på enkelte strekninger på hovedbanene.

== Dagens jernbanenett ==
Kina har rundt 20 store jernbanestrekninger for innenlandstrafikk med en samlet lengde på 78&nbsp;000&nbsp;km (per slutten av 2007).<ref name="tieliu.com.cn" /> Samlet lengde ble økt til 86&nbsp;000&nbsp;km innen utgangen av 2009.<ref name="2009length" />

''Samlet lengde:'' 78&nbsp;000&nbsp;km<ref name="tieliu.com.cn" /> (jernbanenettets lengde). Den samlede sporlengden på jernbanenettet er 154&nbsp;600&nbsp;km.<ref>Engelskspåklig statistikk for 2004 oppgir 74&nbsp;200 km. Begge ekskluderer alle områder kontrollert av Republikken Kina (for eksempel Taiwan) og inkluderer forbindelser til [[Hongkong]].</ref><ref>(inkludert 5&nbsp;400 km provinsielle, «lokale» baner og Hongkongs metrosystem).</ref>  
* ''[[Normalspor]] (1&nbsp;435 mm):'' 79&nbsp;685&nbsp;km (per 2008)
* ''[[Meterspor]] (1&nbsp;000 mm):'' 466&nbsp;km ([[Den kinesisk-vietnamesiske jernbanen|Yunnan-Vietnam-banen]])
* ''[[Smalspor]] (750 mm):'' 3&nbsp;600&nbsp;km (lokale industribaner, estimat per 1998)  
* ''Elektrifisert:'' 27&nbsp;500&nbsp;km (34,5&nbsp;% av nettverket, per 2008)
* ''[[Dobbeltspor]]:'' 29&nbsp;000&nbsp;km (ikke inkludert i samlet lengde, per 2008)

=== Hovedbaner === 
[[Fil:ChinaRailwayNetwork.png|thumb|300px|right|Kinas jernbanettverk i 2005 (inkludert Taiwan, som Folkerepublikken Kina hevder suverenitet over)]]
Det kinesiske jernbanenettverket består av åtte hovedbaner, og andre baner tar av fra disse på forskjellige steder. Hovedbanene er de mest trafikkerte og står for størsteparten av inntektene. Grunnet sin betydning blir de ofte kalt «Kinas jernbanearterier». Hovedbanene er:
* [[Jinghabanen]]
* [[Jinghubanen]]
* [[Jingguangbanen]]
* [[Jingjiubanen]]
* [[Jingbaobanen]]
* [[Longhaibanen]]
* [[Lanxinbanen]]
* [[Qingzangbanen]]
Det planlagte og tildels ferdigstilte hovedjernbanenett i Folkerepublikken Kina består av [[Åtte vertikale og åtte horisontale strekninger|åtte nordsør- og åtte østvest-jernbanestrekninger]].

== Jernbaneadministrasjon ==
Det nasjonale jernbanenettet i Kina administreres på tre nivåer:
* Jernbanedepartementet, del av [[Folkerepublikken Kinas statsråd]]
* Jernbanebyråer og jernbanens gruppeselskaper
* [[Jernbanestasjon]]er

Det finnes 16 jernbanebyråer og to gruppeselskaper under jernbanedepartementet. Noen lokale baner drives av lokale, statseide selskaper. Den eneste privat-eide jernbanelinjen i Fastlands-Kina er Luodingbanen i [[Guangdong]]-provinsen.

=== Jernbanebyråer ===
* [[Beijing]] jernbanebyrå
* [[Chengdu]] jernbanebyrå
* [[Gangzhou]] gruppeselskap
* [[Harbin]] jernbanebyrå
* [[Hohhot]] jernbanebyrå
* [[Jinan]] jernbanebyrå
* [[Kunming]] jernbanebyrå
* [[Lanzhou]] jernbanebyrå
* [[Nanchang]] jernbanebyrå
* [[Nanning]] jernbanebyrå
* [[Qinghai]]-[[Tibet]] gruppeselskap
* [[Shanghai]] jernbanebyrå
* [[Shenyang]] jernbanebyrå
* [[Taiyuan]] jernbanebyrå
* [[Wulumuqi]] (Ürümqi) jernbanebyrå
* [[Wuhan]] jernbanebyrå
* [[Xi'an]] jernbanebyrå
* [[Zhengzhou]] jernbanebyrå

== Lokomotiver ==
[[Fil:SS1249 200908.jpg|right|thumb|250px|China Railways SS1, det første elektriske lokomotivet brukt på Kinas hovedbaner]]
{{Hovedartikkel|Liste over lokomotiver i Kina}}
De to hovedkategoriene av konvensjonelle, kinesiske lokomotiver er Dongfeng diesellokomotiver og Hunan elektriske lokomotiver. De fleste moderne tog, for eksempel Kinas høyhastighetstog (''China Railway High-speed''), er enten importert eller produsert i Kina ved hjelp av teknologioverføringsavtaler.

=== Økning av fartsgrenser ===
Kina har økt sine fartsgrenser for tog seks ganger: I april 1997, oktober 1998, oktober 2000, november 2001, april 2004 og en siste gang den 18. april 2007. I 1997 ble fartsgrensen for passasjertog på enkelte hovedbaner økt til 140&nbsp;km/t. I de følgende fartsgrenseøkningene ble 160&nbsp;km/t maksimalt tillatte hastighet, mens på enkelte strekninger ble 250&nbsp;km/t satt som maksfart. Etter endringen av øvre fartsgrense i 2007, kom toppfarten opp i 200&nbsp;km/t på 6&nbsp;003&nbsp;km jernbanespor på hovedbaner som Jinghubanen, Jinghabanen og Jingguangbanen.<ref>[http://www.chinadaily.com.cn/china/2007-04/13/content_849477.htm More homemade high-speed trains to hit rails<!-- Bot generated title -->]</ref> På 848&nbsp;km spor ble fartsgrensen økt til 250&nbsp;km/t, der det meste var deler av [[Qinshen passasjerbane]]. 14&nbsp;000&nbsp;km med andre jernbanespor fikk en maksimal fartsgrense på 160&nbsp;km/t, mens en lengde på 22&nbsp;000&nbsp;km fikk 120&nbsp;km/t som fartsgrense.<ref>[https://web.archive.org/web/20070928040055/http://www.france24.com/france24Public/en/administration/afp-news.html?id=070418104652.vinyxs3t&cat=null France 24<!-- Bot generated title -->]</ref> I tillegg ble fartsgrensen for de tunge godstogene også økt til 120&nbsp;km/t. Med denne forbedringen var det ventet at passasjer- og godskapasiteten ville øke med henholdsvis 18&nbsp;% og 12&nbsp;%.<ref>[http://www.cctv.com/english/20070413/100965.shtml CCTV International<!-- Bot generated title -->]</ref> Den nybygde [[Beijing-Tianjin Intercitybane|høyhastighetsbanen mellom Beijing og Tianjin]] har en fartsgrense på 350&nbsp;km/t.

== Passasjertrafikk ==
{{Hovedartikkel|Passasjertog i Kina}}
Tog er ett av de viktigste transportmidlene i Kina, med over 1,3 milliarder togreiser i 2007 og antatt 1,4 milliarder reiser i 2008. [[Chunyun|Vårfestivalen]] er den travleste reisesesongen for jernbanene i Kina. I 2008 reise 1,456 milliarder passasjerer 772,8 milliarder km med jernbane.

=== Ferie- og fridager ===
I den tre uker lange ferien i Kina, kjent som «Golden Week» («Gulluken»), øker etterspørselen etter billetter dramatisk på grunn av mange arbeidsinnvandrere som vender hjem, mens andre bruker tiden til å reise rundt om i landet. Feriene er lagt til første uke av mai og første uke av oktober, samt uken rundt [[kinesisk nyttår]] (også kjent som Chunyun-sesongen).

Selv om varigheten av mai-ferien ble forkortet i 2009 forble ferietrafikken stor, med rekord på 6,54 millioner passasjerer på det kinesiske jernbanenettet den 1. mai 2009.

=== Kinesisk nyttår ===
Hvert år før, under og etter kinesisk nyttår driver den kinesiske jernbanen et utvidet Chunyun-tilbud med flere avganger på de fleste banene for å møte den økte etterspørselen som følge av helligdagene. Siden jernbanetransport er den billigste metoden for langdistansereiser i Kina, er jernbanen det viktigste transportmidlet i Chunyun-perioden. For eksempel er det anslått at 156 millioner passasjerer reiste med tog i løpet av 40 dager i Chunyun-perioden i 2007. Med andre ord vil dette si gjennomsnittlig 3,9 millioner passasjerer per dag. Imidlertid er gjennomsnittlig daglig kapasitet på det kinesiske jernbanenettet kun 2,4 millioner. For å gjøre situasjonen enda verre, er trafikken svært ujevnt fordelt: Før kinesisk nyttår reiser passasjerer hovedsakelig fra østlige provinser til vestlige provinser. Etter helligdagene går trafikken i motsatt retning. Selv om flere hundre ekstratog blir satt inn, er togbilletter fremdeles en knapphetsvare. Togene kjører svært fulle i denne perioden. For eksempel kan en passasjervogn med 118 seter frakte over 200 personer.

== Jernbaneforbindelser til naboland ==
Folkerepublikken Kina har jernbaneforbindelser med passasjertransport til følgende land:
* [[Normalspor|Samme sporvidde]] – 1&nbsp;435&nbsp;mm
** {{Flagg|Hongkong}} [[Jernbane i Hongkong|Hongkong]]
** {{Flagg|Nord-Korea}} [[Jernbane i Nord-Korea|Nord-Korea]]
* [[Sporbrudd]] – 1&nbsp;435&nbsp;mm / 1&nbsp;520&nbsp;mm
** {{Flagg|Kasakhstan}} [[Jernbane i Kasakhstan|Kasakhstan]]
** {{Flagg|Mongolia}} [[Jernbane i Mongolia|Mongolia]] ([[Den transmongolske jernbanen]])
** {{Flagg|Russland}} [[Jernbane i Russland|Russland]] 
* [[Sporbrudd]] – 1&nbsp;435&nbsp;mm / 1&nbsp;000&nbsp;mm i [[Hanoi]]
** {{Flagg|Vietnam}} [[Jernbane i Vietnam|Vietnam]]

Tog som krysser den kinesiske grensen blir vanligvis kalt «internasjonale tog».

=== Hongkong ===
Det finnes jernbanetjenester til [[Hongkong]], men disse ender på Hung Hom jernbanestasjon i [[Kowloon]]. Innenfor Hongkong benytter tog som krysser grensen sporene på [[Østbanen (Hongkong)|East Rail Line]]. Tre Intercity-tog kjører til Hongkong; [[Beijinglinjen]] (til/fra [[Beijing jernbanestasjon|Beijing]], [[Shanghailinjen]] (til/fra [[Shanghai jernbanestasjon|Shanghai]] og [[Guangdonglinjen]] (til/fra [[Zhaoqing]] og [[Guangzhou øst jernbanestasjon|Guangzhou øst]]). Et annet ekspresstog som vil forbinde Hongkong og Guangzhou med et intermediært stopp i Shenzhen har blitt godkjent, og utbyggingen av den kinesiske strekningen har begynt. Dette ekspresstoget vil redusere reisetiden mellom Hongkong og Guangzhou fra to timer til en time.

=== Planlagt forbindelse til Macao ===
Den spesielle, administrative regionen [[Macao]] er det eneste området på provinsnivå i Kina som ikke har jernbane. En utvidelse av [[Guangzhoubanen]] til [[Cotai]] via øya [[Hengqin]] har blitt foreslått.<ref>''Macau – Meeting Point: a Legacy for the Future'' (1999), publisert av Comissão Territorial de Macau para es Comemorações does Descobrimentos Portugueses, s.&nbsp;6.</ref>

=== Russland ===
[[Fil:Transib locomotive.jpg|right|thumb|250px|Den transsibirske jernbanen har i lang tid forbindet Russland og Kina]]
I lang tid har Kinas jernbanenettverk hatt direkte tilknytning til russisk jernbane på to steder: Manzhouli og Suifenhe. Disse forbindelsene eksisterer siden byggingen av [[den transsibirkse jernbanen]] tidlig på 1900-tallet, siden den første transsibirske ruten tok en snarvei gjennom Kinas [[Mandsjuria]] langs det som var kjent som [[den kinesiske østjernbanen]]. Førstnevnte rute blir i stor grad brukt til frakt av store mengder gods samt et passasjertog som går mellom Beijing og [[Moskva]] (det finnes også en alternativ rute via [[Mongolia]]), mens sistnevnte brukes av en togtjeneste til Russlands [[Primorskij kraj]]. Per november 2008 var det ingen direkte passasjertog fra for eksempel [[Harbin]] til [[Vladivostok]], men man kunne reise langs denne ruten med togbytter i [[Suifenhe]], [[Pogranitschny (Primorskij kraj|Grodekovo]] og [[Ussurijsk]].<ref>Ifølge de russiske rutetabellene på http://www.poezda.net/ (november 2008).</ref>

Den tredje, mindre kjente og brukte togforbindelsen mellom de to landene ble bygd lenger sør, mellom [[Hunchun]] og russiske [[Makhalino]] (en stasjon på Ussurijsk-Khasan-grenselinjen til Nord-Korea, 41&nbsp;km før Khasan). Denne banen åpnet i februar 2000<ref>{{Cite web
 |url         = http://www.erina.or.jp/en/Ec/Forum2001/Session1/eKawamura.htm
 |last        = Kawamura
 |first       = Kazumi
 |title       = Nine Transportation Corridors in Northeast Asia and Their Discontinuous Points
 |publisher   = The Economic Research Institute for Northeast Asia
 |accessdate  = 9. februar 2008
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20140506092309/http://www.erina.or.jp/en/Ec/Forum2001/Session1/eKawamura.htm
 |archivedate = 2014-05-06
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-02-09
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20140506092309/http://www.erina.or.jp/en/Ec/Forum2001/Session1/eKawamura.htm
 |arkivdato   = 2014-05-06
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.erina.or.jp/en/Ec/Forum2001/Session1/eKawamura.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-19 |arkiv-dato=2014-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140506092309/http://www.erina.or.jp/en/Ec/Forum2001/Session1/eKawamura.htm |url-status=unfit }}</ref>, og den var lite trafikkert (kun 678 trelastvogner) i de to etterfølgende årene. Banen ble stengt i 2002-2003, gjenåpnet i 2003, men sommeren 2004 kom det fortsatt rapporter om lite trafikk.<ref>[http://kapital.zrpress.ru/partners/2004/0701.asp Пустой коридор]   {{Wayback|url=http://kapital.zrpress.ru/partners/2004/0701.asp |date=20070806125735 }} ("An empty corridor") ''Dalnevostochny Kapital'', nr. 7, juli 2004. {{Språkikon|ru|russisk}}</ref>

I november 2008 undertegnet samferdelsdepartementene i Russland og Kina en avtale om å opprette enda en jernbaneforbindelse mellom de to landene. Denne forbindelsen vil innebære en jernbanebro over [[Amur]], og vil dermed forbinde [[Tongjiang (Jiamusi)|Tongjiang]] i det kinesiske prefekturet [[Jiamusi]] og [[Nizhneleninskoje]], som er en landsby i Russlands [[Den jødiske autonome oblast|Jødiske autonome oblast]]. Det var forventet at utbyggingsarbeidet skulle starte i 2009, og jernbanen skulle være klar til bruk i 2011.<ref>[http://russian.china.org.cn/china/txt/2008-11/27/content_16842776.htm "Строительство первого железнодорожного моста соединяющего Китай и Россию начнется в 2009 году"] (Construction of the first railway bridge connecting Russia and China will start in 2009) China.org.cn, 27. november 2008. {{Språkikon|ru|russisk}}</ref><ref>[http://english.peopledaily.com.cn/200706/19/eng20070619_385591.html] (Dette er noe gammelt nå).</ref>

I dag går det to ukentlige tog i hver retning mellom Beijing og Moskva (tog 3/4 inkluderer kinesiske [[sovevogn]]er med 2-køyers kupéer og kjører via Mongolia, mens tog 19/20 kjører via Manzhouli og Harbin).

=== Mongolia ===
[[Fil:WheelChanging.jpg|thumb|right|250px|Bytting av boggier på den kinesisk-mongolske grensen]]
Jernbanetjenester til [[Mongolia]] stopper opp i [[Ulan Bator]]. Kinas jernbanenett er tilknyttet [[Den transmongoslke jernbanen|den mongolske jernbanen]] i [[Erenhot]] i Kina og [[Zamyn-Üüd|Dzamyn Ude]] i Mongolia. I dag kjører to tog ukentlig fra Beijing og Hohhot. Videre er det fem togavganger fra Ulan Bator til Erenhot hver uke. I likhet med forbindelser til Russland må internasjonale tog [[Sporbrudd|bytte boggier]] (hjul) i Erenhot, siden Mongolia har bredspor.

Det går to ukentlige tog fra Beijing til Mongolia, og en av disse fortsetter til Moskva.

=== Kasakhstan ===
Den kinesiske Lanxinbanen forbinder Kinas jernbanenettverk og det [[Jernbane i Kasakhstan|kasakhstanske nettverket]] i [[Alatawpasset|Alashankou]] siden rundt 1990. Det går to ukentlige passasjertog (en kasakhstansk og en kinesisk) fra [[Almaty]] til Ürümqi i Vest-Kina. Det er forskjellige synspunkter om hvilket av de to togene som er det mest komfortable, men generelt er det kinesiske toget av høyere standard enn det kasakhstanske toget.

=== Vietnam ===
Det er to ukentlige avganger fra Beijing til [[Hanoi]] i [[Vietnam]]. Togene er typiske T-stil ekspresstog og kjører fra Beijing til Dong Dang på den vietnamesiske grensen. Togturen kan kreve et togbytte med fem timers opphold i byen [[Nanning]] (spesielt for nordgående tog), men det finnes dog et venterom med hvilestoler som er tilgjengelig for passasjerer som reiser i ''Soft Sleeper''-klassen.

På turen fra Dong Dang til Hanoi (ca. seks timer) kan passasjerer bytte til et smalsporet vietnamesisk tog. Det vietnamesiske toget er ofte av langt lavere standard enn det kinesiske, og passasjerer må forvente å få plass i en kupé med 6 harde køyesenger selv om de har betalt for ''Soft Sleeper'' i Beijing.

Toll- og sikkerhetstjenester foregår på Dong Dang jernbanestasjon.

=== Nord-Korea ===
Det er fire ukentlige togavganger med harde og myke køyesenger fra Beijing til [[Pyongyang]] i [[Nord-Korea]]. Det er også en togvogn som en gang i uken festes til Vostok-toget fra Moskva til Nord-Korea via Harbin og Sheyang i Kina.

== Høyhastighetstog ==
[[Fil:China railways CRH2 unit 001.jpg|right|thumb|250px|CRH2 er et av høyhastighetstogene i Kina. Her et togsett på Nanjing jernbanestasjon.]]
{{Hovedartikkel|Høyhastighetsbaner i Kina}}
Høyhastighetstog kom for første gang til Kina i 2007 og drives av ''[[China Railway High-Speed]]'' (CRH). Disse togene kjører på eksisterende baner som har blitt oppgradert til hastigheter opp til 250&nbsp;km/t og på dedikerte høyhastighetsbaner hvor de kan kjøre i opp til 350&nbsp;km/t.

Etter en kollisjon ved Wenzhou i juli 2011 ble maksimalhastigheten på høytastighetslinjene satt ned til 300&nbsp;km/t.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-apnet-verdens-lengste-lyntogrute-7078040.html Kina åpnet verdens lengste lyntogrute]</ref>

[[26. desember]] [[2012]] åpnet verdens lengste høyhastighetslinje mellom Beijing og [[Guangzhou]]. Strekningen er 2&nbsp;298&nbsp;km og reisetiden er 8 timer med en gjennomsnittshastighet på ca. 300&nbsp;km/t. Tidligere ble strekningen tilbakelagt på 22 timer.

Til nå (2012) har Kina bygd ut 9&nbsp;300&nbsp;km høyhastighetsbaner.

=== Konvensjonelle baner ===
'''Baner med 350&nbsp;km/t som fartsgrense''' 
* [[Beijing-Tianjin Intercitybane]]

'''Baner med 200&nbsp;km/t som fartsgrense'''<br />
I alt 6&nbsp;003&nbsp;km jernbane per april 2007. 
* [[Qinshen passasjerbane]] – noen strekninger med 250&nbsp;km/t som fartsgrense 
* [[Jiaojibanen]]
* Mesteparten av [[Zheganbanen]]
* Del av [[Guangshenbanen]]
* Del av [[Jinghubanen]]
* Del av [[Jingguangbanen]]
* Del av [[Longhaibanen]] – fra [[Zhengzhou]] til [[Xuzhou]]

'''Rullende materiell'''
* [[China Railway High-speed]] (CRH): [[China Railways CRH1|CRH1]], [[China Railways CRH2|CRH2]], [[China Railways CRH3|CRH3]] og [[China Railways CRH5|CRH5]]
* [[X 2000]]
* [[China Railways DJJ1|Blue Arrow]]
* [[China Star]]

== Se også ==
* [[Liste over jernbanelinjer i Kina]]
* [[Transport i Kina]]
* [[Smalsporet jernbane i Kina]]
* [[Kinas jernbanemuseum]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|zh|kinesisk}} [https://web.archive.org/web/20100222073829/http://www.china-mor.gov.cn/ Det kinesiske jernbanedepartementet]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20090303211858/http://www.railwaysofchina.com/ Jernbane i Kina - bildegalleri]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.johomaps.com/as/china/chinarail.html Kart over Kinas jernbanenettverk (detaljert)]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://archive.today/20010207185505/http://home.c2i.net/schaefer/chinarail.html Mer om den kinesiske jernbanen]

{{Jernbane i Asia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbane i Folkerepublikken Kina| ]]