Redigerer Jernalderen i Norge

:''Se også den generelle artikkelen om [[jernalderen]]''
{{Norges historie}}
'''Jernalderen i Norge''' regnes som perioden mellom ca. 500&nbsp;f.Kr.&ndash;1030&nbsp;e.Kr. Som kulturepoke regnes den fra slutten av [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]] til begynnelsen av historisk tid. Det vil si det tidsrommet fra [[jern]]et fortrenger [[bronse]]n som material i redskaper og [[våpen]], og fram til skriftlige kilder (og ikke kun [[arkeologi]]sk materiale) blir de vesentlige kilder for vår viten.

== Innledning ==
Jernet fra [[myr]]ene ga menneskene nye muligheter. Den raskt voksende [[befolkning]]en trengte større næringsgrunnlag og med bedre redskaper ryddet de ny jord hjemme. Havgående skip ble bygget og flere kunne reise på [[handel]]s- og [[krig]]stokt til andre land.

== Periodeinndeling ==
Jernalderen i Norge regnes som perioden ca. 500 f.Kr. – 1050 e.Kr. Denne deles gjerne i to epoker, som igjen ofte deles i perioder:

* '''Eldre jernalder''': 500 f.Kr. – 550 e.Kr. 
** [[Førromersk jernalder]] (før omtalt som ''Keltisk'' jernalder) 500 f.Kr. – 0
** [[Romersk jernalder]] 0 – 400 e.Kr. 
** [[Folkevandringstiden i Norge|Folkevandringstiden]] 400 – 550 e.Kr.

* '''Yngre jernalder''': 550 – 1050 e.Kr.
** [[Merovingertiden]] 550 – 793 e.Kr.
** [[Vikingtiden]] 793 – 1066 e.Kr.

== Befolkningen i Norge i jernalderen ==
[[Fil:Nordic Settlements.gif|thumb|left|Bosetningsregioner i Norden i Romersk jernalder og folkevandringstid. Kartet viser at minst 13 småkongeriker eksisterte i perioden tidlig jernalder (c. 0-600 AD). Kartet er basert på analyser ved Universitetet i Umeå. Laget av Leos vän.]]
Før vikingtiden vet man lite eller ingenting om hvor mange mennesker som bodde i Norge. Men, man vet at mange gårder ble ryddet i perioden 300-600&nbsp;e.Kr. På [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]] ble mange av disse avfolket på 600-tallet, enten som følge av [[pest]], matmangel eller [[krig]]erske handlinger. På 700-tallet startet en ny ekspansjonsperiode i de samme områdene. På [[Østlandet]], i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] økte befolkningen jevnt gjennom hele perioden.

Mellom år 800 og 1000 regner man med et folketall på mellom 100&nbsp;000 og 300&nbsp;000. Befolkningen vokser sterkt gjennom hele perioden, til tross for omfattende utvandring. Denne veksten fortsetter inn i middelalderen. Den blir fulgt av omfattende nyrydning og økende jordbruksproduksjon.

De eldste spor etter fast bosetning finner vi fra tiden rundt Kristi fødsel, såkalte [[kretstun]], der husene ligger i en ring omkring et tun. Tydelige gårdsanlegg finner vi først på 300-tallet. Bosetning i hellere ser ut til å ha tatt slutt på 600-tallet.

På [[Spangereid]] i [[Vest-Agder]] ble det i [[2001]] utført utgravinger ved førstekonservator og fylkesarkeolog [[Frans-Arne Stylegar]]. Utgravningene indikerer at det i gammel tid gikk en kanal ([[Spangereidkanalen]]) over eidet. Det ble funnet en 12 meter bred og 2 meter dyp kanal fra omkring år [[700]].

== Styringsverk ==
[[Fil:Iron age farm Ullandhaug in Stavanger.jpg|thumb|Rekonstruerte [[Langhus (bygning)|langhus]], fra jernaldergården på [[Ullandhaug]]]]
Den politiske samlingen av Norge tok til på slutten av 800-tallet, men allerede før den tid hadde det eksistert småriker og rettsfellesskap i flere deler av landet. Den territorielle samlingen begynte for alvor med [[Harald Hårfagre]], som styrte over Sør-Vestlandet og indirekte over resten av landet gjennom andre høvdinger.

[[Olav Tryggvason]] fikk herredømme over Trøndelag, og [[Olav Haraldsson]] over Opplandene. Det var likevel først etter 1035, da danskekongen [[Knut den mektige]]s imperium brøt sammen, at norske konger kunne hevde et varig herredømme over norsk territorium.

== Næringsveier ==

=== Jakt, fangst, fiske ===

Introduksjonen av [[jern]] som materiale i våpen og redskaper fikk stor betydning for jakt, fangst og fiske. Spyd og piler av jern var langt mer presise og effektive enn de gamle våpnene.

Fra eldre jernalder finner vi også store anlegg av ledegjerder og dyregraver for drivfangst av rein i høyfjellet. Anleggene ligger gjerne i tilknytning til vann, og det antas at [[rein]]en er blitt drevet ut i vannet og drept mens den svømte. Slike anlegg er blant annet funnet ved [[Langevatn (Vinje)|Langevatn]] og [[Finnsbergvatnet]] på [[Hardangervidda]].

I eldre jernalder var det sammenhengende bosetning langs hele norskekysten. Hovednæringen for de fleste kystboerne var fangst og fiske. En lang rekke funn av fiskeredskap forteller om denne virksomheten. Store fiskekroker av jern og tunge dypvannssøkker forteller om fiske etter torsk, lange og kveite.

Allerede i [[vikingtiden]] var sesongfiske utbredt. [[Skrei]]fisket i [[Lofoten]] hadde stort omfang, likeledes ser det ut til at det ble fisket mye [[sild]]. Begge disse fiskeslagene ble viktige handelsvarer.

== Jordbruket ==

Eldre jernalder, særlig tiden etter Kristus, var en ekspansjonstid for jordbruket. Over hele Sør-Norge ble det ryddet jord for åker og eng. Viktigst var korndyrkingen, og [[Bygg (korn)|bygg]] og [[havre]] var de vanligste sortene. Det ble også dyrket [[lin]] mange steder og ulike [[urter]].

De vanligste redskapene til jorddyrkingen var [[hakke]] og tre[[spade]], men også [[ard]]. Introduksjonen av [[jern]]et fikk stor betydning for jordbruksutviklingen. Fra [[vikingtiden]] finner vi således primitive plogskjær som til en viss grad vendte jorden. Det er antatt at vikingene lærte [[plog]]en å kjenne i [[England]]. Til kornskjæring bruktes jern[[sigd]]er som skiller seg lite fra dem som ble brukt helt opp i forrige århundre.

I yngre jernalder førte folkeøkningen til ny fart i nyrydningen. Samtidig ble jordbruket intensivert. Blant annet ble åkrene [[gjødsel|gjødslet]] kraftigere enn før.

De vanligste [[husdyr]]ene var [[hest]], [[ku]], [[sau]], [[gris]] og [[høns]]. Til husdyrholdet var man svært avhengig av [[beite|beiting]] og fôrsanking i [[utmark]]a. Det er funnet både stuttorver og lauvkniver fra jernalder som vitner om denne driftsformen. Fra yngre jernalder regner man også med at [[seter]]driften ble utbredt i Norge.

== Håndverk ==

Det nye [[metall]]et, jernet, ble først importert fra Mellom-[[Europa]]. Etterhvert fikk den lokale jernutvinningen større omfang, og omkring Kristi fødsel var [[Norge]] trolig selvberget med jern. Jernutvinning ble etterhvert en viktig næringsveg som særlig [[sysselsetting|sysselsatte]] dem som bodde opp mot [[høyfjell]]et.

Også videreforedlingen av jernet til [[våpen]], redskap, [[smykke]]r og annet ble av stor betydning. Jernredskapene var en [[teknologi]]sk nyvinning som økte produktiviteten og introduserte helt nye arbeidsområder. Båtbyggingen er eksempel på dette, og redskap og nagler av jern gjorde det mulig å bygge store, havgående [[skip]]. Dette var en forutsetning for [[viking]]ferdene.

== Handel ==

Bedre [[samferdsel]]smidler, særlig skip, gjorde at handelen både innen- og utenlands ble sterkt utvidet i jernalderen. Før jernproduksjonen var tilstrekkelig utbygd, ble jernet importert fra [[kelterne|keltiske]] høvdingdømmer i [[Mellom-Europa]].

I [[Romersk jernalder]] (ca. 0&ndash;400&nbsp;e.Kr.) oppsto det en utstrakt handel med de romerske provinsene. I [[Norge]] finner vi spor etter dette i gravfunn fra denne perioden: Romerske [[gull]]mynter, [[sverd]], glassbeger, kjeler, [[øse]]r og [[statuett]]er av [[bronse]].

I [[folkevandringstiden]] (400&ndash;570) gikk Vest-Romerriket i oppløsning og handelsveiene ble lagt om. [[Vestlandet]], som tidligere hadde vært en mellomstasjon for handelen nordfra, mistet nå denne posisjonen, og i [[merovingertiden]] (570&ndash;800) handlet [[Trøndelag|trøndere]] og [[Nordland|nordlendinger]] lenge direkte med [[Danmark]] og [[Frankerriket]].

I yngre jernalder ser vi tegn til en økende handel på [[Nordkalotten]] og østover. I vikingtiden (800&ndash;1030) gikk det en handelsvei til [[Finnmark]] og videre østover, inn i [[Kvitsjøen]] til [[Bjarmeland]]. En annen rute gikk østover til [[Birka]] i [[Mälardalen]], mens handelen sørover til Europa ofte gikk via [[Hedeby]] i [[Sønderjylland]]. Fra [[Østersjøen]] seilte handelsmenn opp de store elvene til [[Svartehavet]]. Videre gikk det handelsveier over havet til vesterhavsøyene og [[De britiske øyer]].

Nordmennenes handelsvarer var for det meste fangstprodukter, men antakelig også produkter av [[kleberstein]] og jern. Som betaling mottok de [[mynt]]er og [[edelt metall|edle metaller]], men også fine [[klær]], [[glass (materiale)|glass]], [[smykke]]r og andre kostbare varer.

== Samisk jernalder (500&ndash;1500&nbsp;e.Kr.) ==
{{Refforbedreavsnitt}}
{{utdypende|Samisk jernalder}}
Ifølge arkeologer kan jernet ha kommet senere i bruk på [[Nordkalotten]] enn i resten av Norge og Skandinavia.<ref>[[Bergljot Solberg]], ''Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus'', Oslo 2000: Cappelen Akademisk. ISBN 82-02-19871-2</ref>. I nyere språkforskning har det blitt avdekket et stort [[Substrat (lingvistikk)|substrat]]-[[leksikon]] for [[samiske språk]]. Dette leksikonet har opprinnelse i et utdødd paleoeuropeisk urspråk, som ut fra lingvistiske dateringer ble brukt av befolkingen som bodde i [[Sapmi]] før samene immigrerte inn i området fra enten Sør-[[Finland]] eller [[Karelen]]. Denne migrasjonen skjedde ifølge språkforskerne i [[folkevandringstiden i Norge|folkevandringstiden]] i jernalderen (rundt år 500).<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |tittel=An essay on substrate studies and the origin of Saami 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Aikio 2004 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080216031912/http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |arkivdato=2008-02-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Både hustyper, bosetningsmønster og gravskikk i [[Førromersk jernalder|førromersk jernalder]] (fra ca. 500 f.Kr.–år 0) i [[Øst-Finnmark]] og på [[Kola]] viser at en avansert kulturform befant seg i dette området i denne perioden.{{Trenger referanse}}

Det er ikke funnet spor etter lokal jernutvinning. Det er derfor mulig at jernredskap har vært innført ferdigprodusert fra andre områder og var sjeldne og kostbare. Det eldste funnet av jernredskap i Finnmark kommer fra [[grav]]er på [[Kvalnes]] og [[Barsnes]] på [[Veineshalvøya]] innerst i [[Varangerfjorden]]. I gjennom hele middelalderen var fiske og fangst fremdeles hovednæringen blant samer, men det finnes [[Urnordisk|urnordiske]] lånord for [[Ull (tekstil)|ull]], [[åker]], [[korn]], [[ljå]] og [[skav]] i [[samisk]]e dialekter. Dette tyder på at jordbruk og husdyrhold i alle fall har vært kjent i deler av [[Sameland]] allerede i folkevandringstiden, og at det har vært kontakt mellom samer og nordmenn allerede da.{{Trenger referanse}}

Den første mulige skriftlige beretning om samene gjøres av romeren [[Tacitus]] i år [[98]]. I sin bok ''Germania'' nevner han et folk han kaller «Fenni», men om det dreiet seg om samer er uvisst. Mest kjent er likevel [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretning til kong [[Alfred av England]] i år [[890]]. Han bruker betegnelsen ''Finnas'' om samene og beskriver dem som pelsjegere, fuglefangere og fiskere langs kysten av [[Finnmark]] og [[Kolahalvøya]]. Han forteller også at samene ble beskattet, antakelig i [[Hålogaland]]. De rikeste samene betalte så mye som 15 [[mår]]skinn, fem [[rein]]huder, ti sekker [[dun]], en [[Bjørnefamilien|bjørn]]efell, en kjortel av [[oter]]skinn og to 40&nbsp;m lange skipsreip.

== Se også ==
* [[Jernaldergården|Jernaldergården på Ullandhaug]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* norgeshistorie.no [http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/ 500 f.Kr.–Kr.f.: førromersk jernalder] 
* norgeshistorie.no [http://www.norgeshistorie.no/romertid/ Kr.f.–400 e.Kr.: romertid] 
 
<!-- død? http://ariadne.uio.no/odberg/index3.php Åpen arkeologi KHM – Utgravningene på Odberg, et gravfelt fra eldre jernalder --> 

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske perioder]]
[[Kategori:Norges historie etter periode]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*