Redigerer Jeppe på Bjerget

[[Fil:Scene fra Jeppe paa Bjerget (Marstrand).JPG|thumb|Scene fra Holbergs ''Jeppe paa Bjerget'' malt av [[Wilhelm Marstrand]]. Fra [[Den Hirschsprungske Samling]] i [[København]].]]
'''''Jeppe på Bjerget''''', opprinnelig '''''Jeppe paa Bierget''''' eller '''''den forvandlede Bonde''''', er en [[komedie]] av [[Ludvig Holberg]] fra [[1722]]. I verkets fortale fra 1723 forteller han at han har lånt motivet fra Jakob Bidermanns [[satire|satiriske]] reiseroman ''Utopia'' (1640) som gjenga fortellingen om bonden Menalcas<ref>Undheim, Inga Henriette: «Jeppe på Bjerget» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. mars 2022 fra [https://snl.no/Jeppe_p%C3%A5_Bjerget]</ref> som velges til narrefyrste under et [[karneval]].<ref>[https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1989-2012-02-11 Gunnar Sivertsen: «Kilden til ''Jeppe paa Bierget''», ''Edda'' 7. juni 2012 (s. 158-60)]</ref><ref>[https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2006/12/holberg-forskere-paa-villstraa-i-200-aar.html Trine Nickelsen: «Holberg-forskere på villstrå i 200 år»]</ref>

Stykket er spilt på mange måter opp igjennom tidene, både av profesjonelle teatre og av [[amatør]]grupper. Noen ganger i naturalistisk-historisk retning, andre ganger i farsestil, eller med en [[psykologi]]sk vinkling, med utgangspunkt i [[replikk]]en: «De sier at Jeppe drikker, men ikke ''hvorfor'' han drikker.»

Til tross for - eller på grunn av - Jeppes dumheter, ble stykket svært populært. Det viser at de store ofte driver gjøn med de små, samtidig som alvorlige undertoner er til stede.

==Komediens handling==
[[Fil:Niels-Andersen-skuespiller.png|thumb|Den danske skuespilleren Niels Andersen som Jeppe i [[Ludvig Holberg]]s komedie i en oppsetning fra [[2004]].]]
Komediens tittelfigur er [[leilending|festebonde]] i landsbyen Bjerget på [[Sjælland]]. Han er i klemme mellom sin kone, Nille (med [[Krabask|krabasken]] «Mester Erik») og [[fogd|ridefogden]]. I stedet for å prøve å løse sine problemer rasjonelt, fortrenger han dem med voldsom [[drikking]] – og forsterker dermed problemene så de nærmest blir uløselige. En ond sirkel er etablert.

[[Godseier]]en, «[[baron]]en», og hans folk beslutter seg for å spille Jeppe et puss. De bærer ham – sanseløst full – opp i baronens seng for å se hva som vil skje. 

Jeppe våkner, spekulerer på om han er kommet i himmelen eller om han stadig er levende, og endrer karakter fra å være hundset med av alle og enhver, til ''selv'' å bli en undertrykker. Etter en «rettssak» ender Jeppe med å bli kastet tilbake i gjørma.

==Baronens avsluttende ord==
''Baronen'' har fått det avsluttende ord og sier:
<BLOCKQUOTE>
:''Vi derfor Øvrighed fra [[plog|Ploven]] meer ey tage,
:''Giør Bonde til Regent, som udi fordum Dage,
:''Thi gamle Griller hvis man fuldte derudi,
:''Hvert Herredom, maa ske, faldt hen til [[Tyranni]]e
</BLOCKQUOTE>

Et tilsvarende tema finnes i ''Den politiske Kandestøber'', hvor det til slutt sies at det er like galt at en kannestøper blir [[borgermester]], som at en borgermester blir kannestøper.

Om Holberg faktisk mente dette, er usikkert, og det er ikke mulig å gi noe entydig svar. Flere av Holbergs uttalelser kan tolkes ulikt, og han lot seg ikke påvirke av [[politisk korrekthet]].

Holberg selv var Jeppes rake motsetning. Han levde [[asketisk]]; var tilbakeholden med stimulanser og mente at han hadde sin måteholdne livsstil å takke for at han ble frisk etter en [[malaria]] han pådro seg som ung på reisefot i [[Sør-Europa]]; og at han gikk til fots fremfor å fraktes i [[bærestol]] av [[lakei]]er.

== Virkningshistorie ==
''Jeppe på Bjerget'' er tatt med i [[Danmarks kulturkanon|den danske kulturkanonen]] fra 2006; i kanonen for [[scenekunst]]. I begrunnelsen står det: «''Mere end noget andet har dette drama hen over det danske land sluppet en afskyelig, løssluppen folkesjæl løs, der til stadighed hærger og ødelægger alene ved geni. Det er kunst som [[anarki]], det højeste mål.''»<ref name="KUM"/>

Den norske filmen ''[[Jeppe på bjerget (film)|Jeppe på bjerget]]'' fra 1933 er en av de første norske [[lydfilm]]er. [[Hauk Aabel]] hadde rollen som Jeppe.

Den svenske [[stumfilm]]en ''[[Skomagerprinsen]]'' fra [[Filmåret 1920|1920]] er også basert på historien om Jeppe. Det ble laget en svensk [[opera]] i 2001, ''[[Jeppe – den grymma komedin]]'', som løst bygger på [[skuespill]]et.

Det første utenlandske teaterstykket som ble oversatt til [[latvisk]], var ''Jeppe på bjerget'' i 1790, og stykket regnes som opphav til [[Latvia]]s profesjonelle teatertradisjon.<ref>Om spor av norsk kultur i [[Latvia]], ''[[Bergens Tidende]]'' 2. mars 2014</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="KUM">
{{Kilde www
|url = http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
|tittel = Scenekunst / Jeppe på bjerget, 1722
|besøksdato = 2020-03-08
|format = PDF 
|utgiver = Kulturministeriet
|sider = 188
|språk = dansk 
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf 
|arkivdato = 2013-10-23 
}}
</ref> 
</references>

==Eksterne lenker==
* Ludvig Holbergs Skrifter ''[http://holbergsskrifter.no/holberg-public/view?docId=skuespill%2FErasmus%2FErasmus.page;toc.depth=1;brand=&chunk.id=start Erasmus Montanus Eller Rasmus Berg]'' tekstkritisk og kommentert nettutgave 
* [https://web.archive.org/web/20060614085334/http://www.kum.dk/sw34242.asp Begrunnelsen for å ta med ''Jeppe'' i kanonen for scenekunst]
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.1387890 Om Holbergs lån av «Jeppe»]
* [https://web.archive.org/web/20070928092905/http://www.nifustep.no/content/download/19418/105169/file/Kilden%20til%20Jeppe%20paa%20Bierget_ny.pdf Om ''Jeppe paa Bierget'' og "Utopia"]
* Utgaven fra [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020104034#&struct=DIV4 1994] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Litteratur|Danmark}}

{{kursiv tittel}}
[[Kategori:Norske skuespill]]
[[Kategori:Den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Skuespill fra 1722]]
[[Kategori:Ludvig Holberg]]