Redigerer Jente

<!--[Fil:Girl and cat.jpg|thumb|Jente med en katt.]]-->[[Fil:Jente spiser eplekake.JPG|alt=|miniatyr|Jente fra [[Norge]]]]
[[Fil:Children of Sir Dawda Elementary School.jpg|thumb|En gruppe venninner i skoleuniform i [[Gambia]] 1984]]
'''Jente''', eller '''pike''', er et [[menneske]]barn av [[hun]]kjønn, i motsetning til en [[gutt]], som er et menneskebarn av [[han]]kjønn. En voksen person av hunkjønn blir omtalt som [[kvinne]] eller [[dame]].<ref name="Jente">Bokmålsordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jente&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Jente»] {{Wayback|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=jente&bokmaal=+&ordbok=bokmaal |date=20170809211511 }}</ref><ref>[http://dictionary.reference.com/browse/girl Oppslagsord «Girl»] i ''Dictionary.com''</ref> De [[biologi]]ske forskjellene mellom gutter og jenter har medvirket til en kulturell og sosial forskjellsbehandling av kjønnene. Synet på jenter og deres [[kjønnsrolle]], både i forhold til gutter og i forhold til voksne kvinner, har variert stort i ulike kulturer, men ofte har jenter i ulik grad fått sine liv begrenset ved barnefødsler og familie og blitt behandlet enten annerledes eller dårligere, i den forstand at deres muligheter er mer begrenset, enn gutter.

== Etymologi ==
Ordet jente kommer fra [[norrønt]], ''genta'', avledet fra ''gant'', spøk, fjas.<ref name="Jente" /> Jente har således en språklig bakgrunn tilbake til norsk [[jernalder]]. Verbet ''å gantes'' brukes i noen [[dialekt]]er og i eldre språk om «å skjemte» eller «å fjase», særlig med en av motsatt kjønn, og ''en gant'' er i svenske dialekter en [[narr]]. 

I moderne tid er ''jente'' et særnorsk ord som på [[dansk]] hovedsakelig blir brukt for å vise til norske (unge) piker.<ref>Ordbogen.com: [http://www.ordbogen.com/opslag.php?word=jente&dict=auto jente] – ''«oftest brugt om norske piger, men også brugt om piger fra andre lande, herunder også danske piger»''</ref><ref>[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=jente&submit=S%F8g Oppslagsordet «jente» i ''Ordbog over det danske sprog 1700-1959'']</ref> På [[svensk]] brukes betegnelsen ''jänta'' i visse dialekter og bygdemål om unge, ugifte jenter, blant annet i eldre bygdelivsskildringer og Nord-Sverige.<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/112/28470.html Oppslagsordet «Jänta» i ''Svenska Akademins Ordbok'' (om bruk og etymologi på svensk)]</ref>

I tidligere tider var jente også knyttet til en posisjon i samfunnet. En ung kvinne som ennå ikke har trådt inn i de [[kjønnsrolle|rolle]]ne som rent miljømessig forventes av en kvinne, kan også omtales som en jente. I sammensatte ord kan ''jente'' dessuten brukes om en kvinne i en underordnet stilling, for eksempel en [[tjenestejente]], løperjente eller kjøkkenjente. Konnotasjonen for begrepet jente endres således over tid.

Ordet ''pike'' het på norrønt ''píka'', og er trolig lånt fra [[finsk]].<ref>[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=pige&submit=S%F8g Oppslagsordet «pige» i ''Ordbog over det danske sprog 1700–1950'']</ref> Det kan bety både jentebarn, ung, ugift kvinne og tjenestejente. 

Det finnes en mengde synonymer og slangord til ''jente'' og ''pike'', alt fra [[jomfru]] til [[fjortis]].

På [[engelsk]] er betegnelsen for en ung kvinne, jente, ordet ''girl'' som kom inn i engelsk språk fra [[mellomengelsk]] en gang mellom [[1250]] og [[1300]]. Det er avledet fra det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e ordet ''gerle'' (også stavet ''girle'' eller ''gurle'').<ref>Oppslagsord [http://dictionary.die.net/girl Girl] {{Wayback|url=http://dictionary.die.net/girl |date=20090122062740 }} i ''Webster's Revised Unabridged Dictionary'' (1913).</ref> Angelsaksiske ordet ''gerela'' hadde betydningen antrekk eller type klær. På engelsk har ''girl'' hatt betydningen «ugift kvinne» siden rundt 1530.[[Fil:PortraitGirl2005-1a.jpg|thumb|Jente fra Portugal, 2005]]

== Demografi ==
[[Fil:Girlgenderrole3.jpg|thumb|Ei jente med kjønnsrollebestemte leker.]]
[[Fil:The two paths (f).png|thumb|Tendensiøs [[plansje]] fra tidlig på 1900-tallet viser ei jentes «to veier»: Den som leser dårlig litteratur, flørter, koketterer og lever utsvevende blir utstøtt som 40-åring; den som [[student|studerer]], er [[dyd]]ig, oppofrende og ei kjærlig [[mor]] blir ei [[respekt]]ert [[bestemor]] når hun er 60.]]
Det finnes i henhold til [[UNICEF]]s beregninger 2,18 milliarder levende personer under 18 år hvorav disse er over 1 milliard jenter.<ref name="UNICEF">[http://unicef.org/publications/index_18108.html «The State of the World's Children 2004 - Girls, Education and Development»] {{Wayback|url=http://unicef.org/publications/index_18108.html |date=20180620001048 }}, ''UNICEF'', 2004</ref> Siden [[1700-tallet]] har forholdet mellom fødte jenter og gutter blitt observert, og man har kommet frem til at det fødes noe færre jenter enn gutter, rundt 1050 gutter/1000 jenter. Dette speiles også i [[Norge]] hvor det fødes ubetydelig flere gutter enn jenter,<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/nos_befolkning/nos_c607/tab/t-404.html «Enkeltfødsler og flerfødsler, etter kjønn 1986–1998»],'' Statistisk sentralbyrå''</ref> men til gjengjeld er [[krybbedød]]en mer utslagsgivende hos gutter enn hos jenter. Antallet er relativt liten, men forskjellen er påfallende stor; henholdsvis 45 gutter mot 29 jenter i [[1991]] og for [[2000]] var tallene 16 gutter mot 8 jenter.<ref>[http://www.ssb.no/emner/03/01/10/nos_dodsarsak/nos_d189/tab/7.html «Krybbedødsfall i første leveår, etter kjønn og alderstrinn. 1991–2000»], ''Statistisk sentralbyrå''</ref>

Til tross for [[FN]]s [[Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter|internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter]]<ref>[http://www.fn.no/content/download/3944/20005/file/ICESCR.pdf «Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter»] {{Wayback|url=http://www.fn.no/content/download/3944/20005/file/ICESCR.pdf |date=20111130190137 }} (PDF), FN.no</ref> har slått fast at «Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig og fri for alle», men rundt 121 millioner barn blir fritatt denne rettigheten verden over, 65 millioner jenter, 56 millioner gutter. Globalt går færre jenter på skole enn gutter (henholdsvis 70%:74% og 59%:65%).

<ref name="UNICEF" /> I tillegg er det en kjønnsforskjell mellom gutter og piker verden over som har tilgang til skoleundervisning. Blant FNs utvalgte land som fylte følgende kriterier: lav innskrivning av jenter i skole, kjønnsforskjell på mer enn 10 prosent i grunnundervisningen, land med mer enn 1 million jenter utenfor skoleundervisning, og land som også er preget av problemer som påvirker muligheter for jenter, som [[hiv]]/[[aids]] og konflikter: [[Afghanistan]], [[Bangladesh]], [[Benin]], [[Bhutan]], [[Bolivia]], [[Burkina Faso]], [[Den sentralafrikanske republikk]], [[Tsjad]], [[Republikken Kongo|Kongo]], [[Djibouti]], [[Eritrea]], [[Etiopia]], [[Guinea]], [[India]], [[Malawi]], [[Mali]], [[Nepal]], [[Nigeria]], [[Pakistan]], [[Papua Ny-Guinea]], [[Sudan]], [[Tyrkia]], [[Tanzania]], [[Jemen]] og [[Zambia]].<ref name="UNICEF" /> Ved at færre jenter blir systematisk utelatt fra skoleundervisning, fører igjen til at de får færre muligheter i samfunnet de lever i, blant annet blir de ekskludert fra politiske prosesser og landene generelt henger tilbake i utviklingen ved at jenter i skoleundervisning i seg selv er et middel å bekjempe [[fattigdom]], i henhold til FNs rapport.<ref name="UNICEF" /> En fordel ved samfunn som utdanner jenter er bedre balanse mellom familiestørrelse og familieressurser. Når et samfunn sikrer at mødre får utdannelse, blir barna bedre utdannet og færre dør. Ernæring og utdannelse henger således sammen.<ref name="UNICEF" />

I [[Norge]] er det ikke samme forskjellen mellom jenter og gutter i skolen. Jenter blir innrullert i skoleundervisningen på lik linje med gutter. Derimot er det observert at jenter og gutter skiller seg noe fra hverandre. Blant annet får jenter bedre karakterer enn gutter i de fleste realfagene. På videregåendes tredje klassetrinn får de i faget «matematikk for realfag» gjennomsnittlig en halv karakter høyere i standpunkt enn guttene. Det er dokumentert rekruttering til de ulike realfagene og elevenes resultater i disse fagene.<ref>[http://www.ssb.no/emner/04/02/30/rapp_201103/index.html «Jenter og realfag i videregående opplæring»], ''Statistisk sentralbyrå'' 2011</ref>

Når det gjelder leselyst og tilegnelse av [[litteratur]] har det vært en generell nedgang i de siste tyve år, i henhold til rapport fra [[1998]]. Nedgangen merkes minst hos jenter som generelt leser mer enn gutter, og unge jenter leser mest av alle. Kjønnsforskjellen i boklesing oppstod på [[1980-tallet]], og er særlig stor blant de yngste. Forskjellen mellom jenters og gutters leseaktivitet øker, ikke fordi jentene leser mer, men fordi guttene leser mindre. Disse tendensene finner vi i alle de [[Norden|nordiske]] landene.<ref>Rudlang, Hilde: [http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9804/3.shtml «Bøker – mest for jenter»],'' Statistisk sentralbyrå'' 1998</ref>

Derimot kommer gutter kommer langt bedre ut enn jenter når det gjelder tilgang til og bruk av [[data]]. Flere gutter enn jenter har egen [[Personlig datamaskin|PC]], og flere av de som har PC, bruker den. Guttene er også de mest allsidige brukerne. Denne utviklingen synes derimot å snu mot mer manglende forskjell da egen PC er generelt blitt stadig mer vanlig i undervisningen, særlig for høyere undervisning.<ref>Rudlang, Hilde: [http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/954/1.html «Edb på skolen og hjemme – mest for gutter?»], ''Statistisk sentralbyrå'' 1998</ref>

== Sosial forskjellsbehandling ==
{{Refforbedreavsnitt}}
I de fleste samfunn har gutter og jenter, kvinner og menn hatt ulike roller og oppgaver og blitt behandlet forskjellig på grunn av kjønnet sitt. Det har vært ulike forestillinger, skikker og regler i ulike grupper, men kvinner i tradisjonelle [[Patriarkat|patriarkalsk]]e samfunn har på mange vis blitt behandlet som mindreverdige eller underordnet mennene i samfunnet. Det gjelder også barna. I [[India]] er for eksempel fortsatt jentebarn og døtre mindre «[[verdi|verdt]]» enn sønner fordi familien må betale [[medgift]] når jentene skal gifte seg. I [[Vesten]] har man gjennom blant annet opplysning, holdningsendringer, politisk [[kvinnekamp]] og [[demokrati]] siden 1700-tallet gradvis forsøkt å bedre jenters livssituasjon og status, dempe [[kvinnediskriminering]]en og fremme [[likestilling]] mellom kjønnene. Konflikten mellom ulike tradisjoner og interesser har ført til en [[makt]]kamp på mange nivåer og i mange sammenhenger, både i familien og samfunnet, kulturelt, politisk og religiøst.

== Kjønn og miljø ==
[[Fil:FOPPG1 2003.pdf|thumb|upright|Forskningsoppgave om norske, 12-årige jenters oppvekst tidlig på 2000-tallet. (Klikk på bildet for å åpne et nedlastbart PDF-dokument.)]]
[[Biologi]]ske samhandling i henhold til kjønn og miljø er ikke helt forstått.<ref>Kleiner, Kurt: [http://dir.salon.com/story/books/review/2003/06/19/ridley/ A mind of their own] {{Wayback|url=http://dir.salon.com/story/books/review/2003/06/19/ridley/ |date=20110606223442 }} (bokanmeldelse av ''Nature via Nurture'' av Matt Ridley), Salon.com 19. juni 2003</ref> I [[Norge]] hadde [[Harald Eia]] stor suksess med TV-serien [[Hjernevask (TV-program)|Hjernevask]] på [[NRK]] i [[2010]]. Serien forsøkte å fokusere på i hvilken grad forskjeller mellom mennesker skyldes biologiske eller sosiale årsaker, [[arv og miljø]]. Hva som har kommet ut av den heftige debatten som fulgte TV-serien er at forskere på begge side, både de som fokuserer på betydningen av genetikk (arv) og de som fokuserer på miljø er blitt mindre skråsikre, og at eventuelle konklusjoner så langt er blitt utsatt da forskningen innen begge retninger er i stadig endring. «Fagdebatter dreier seg ikke lenger om arv eller miljø, siden det er helt åpenbart at en ansamling av gener ikke kan bli til en organisme uten i interaksjon med et miljø, og et miljø blir heller ikke til en organisme uten i interaksjon med en ansamling av gener,» slo professor [[Per Holth]] ved [[Høgskolen i Akershus]] i en [[kronikk]] på [[Forskning.no]].<ref>Holth, Per: [http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/245649 Arv og miljø i stadig endring]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, Forskning.no 22. mars 2010</ref>

Identiske [[tvilling]]piker som er skilt ved fødselen og forent tiår senere har vist både påfallende likheter og samtidig også forskjeller.<ref>Beresford, Jane: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/7152762.stm «Twins reunited, after 35 years apart»], ''BBC'' 31. desember 2007</ref> I 2005 bemerket Kim Wallen fra [[Emory University]] at «Jeg tror arv og miljø-spørsmålet er ikke meningsfylt ettersom det behandler dem som uavhengige faktorer hvor faktisk alt er arv og miljø». Wallen har uttalt at kjønnsforskjeller oppstår svært tidlig og kommer frem gjennom en underliggende preferanser kvinner og menn har for deres valgte aktiviteter. 

I henhold til Wallen vil forventninger uansett spille en rolle i hvordan jenter gjennomfører akademiske studier. Eksempelvis om kvinner er dyktige i matematikk som blir bedt om å utføre en prøve som er «kjønnsnøytral», oppnår de høye resultater, men om de er fortalt at menn var bedre enn kvinner tidligere, gjør kvinner det langt dårligere. «Hva som er merkelig,» observerte Wallen, «i henhold til denne forskningen er at alt man trenger å gjøre er å fortelle en kvinne som har en livslang sosialisering med å være dårlig i matematikk er at en matematikkprøve er kjønnsnøytral, og alle påvirkninger fra sosialiseringen forsvinner.»<ref>Emory University website, [http://www.emory.edu/ACAD_EXCHANGE/2005/sept/wallenqa.html «Women's work?»] {{Wayback|url=http://www.emory.edu/ACAD_EXCHANGE/2005/sept/wallenqa.html |date=20110629133736 }}, September 2005</ref> Forfatteren Judith Harris har uttalt at bortsett fra deres [[Genetikk|genetiske]] bidrag, har oppdragelsen til foreldrene sannsynligvis hatt mindre langvarig innflytelse på deres barn enn noen annen miljømessige aspekter som barns aldersgruppe.<ref>[http://www.pbs.org/newshour/bb/health/july-dec98/naturenurture_10-20.html «Nature vs. nurture»] {{Wayback|url=http://www.pbs.org/newshour/bb/health/july-dec98/naturenurture_10-20.html |date=20100327075552 }}, ''PBS.org'', 20. oktober 1998</ref>

I [[England]] har forskning utført av National Literacy Trust vist at jenter får betydelig høyere karakterer enn gutter i alle skolefag fra aldrene 7 og frem til 16, og hvor de mest påfallende forskjellene er deres dyktighet i lesning og skriving.<ref>[http://www.literacytrust.org.uk/database/stats/englandstats.html «Literacy achievement in England, including gender split»] {{Wayback|url=http://www.literacytrust.org.uk/database/stats/englandstats.html |date=20081209024937 }}, ''Literacytrust.org'', 2007</ref><ref>[http://www.geog.cam.ac.uk/research/projects/educationgendergap/ «The gender gap in education»], studie for årene 1996–2004, University of Cambridge</ref> Historisk har jenter hengt noe etter i standardiserte prøver. I [[1996]] var den gjennomsnittlige poenget på 503 for jenter i [[USA]] fra alle [[Etnisitet|etniske]] bakgrunner ved [[SAT]]s verbale prøve, noe som var 4 poeng lavere enn gutter. I [[matematikk]] var gjennomsnittet for jenter 492, noe som var 35 poeng lavere enn gutter. Wayne Camara, forsker ved amerikanske [[College Board]], har kommentert at «Når jenter tar nøyaktig den samme undervisningsretningen er 35 poengs forskjell ganske mye.» Leslie R. Wolfe, president ved Center for Women Policy Studies, kommenterte at når jenter får oppnår ulik resultat i matematikkprøver enn gutter har det sin årsak at de tenderer til utarbeide problemene mens gutter benytter «prøvetriks» som å øyeblikkelig sjekke svarene som allerede er gitt i spørsmål med flere svar. Hun mente at jenter var forsiktige og grundig mens «gutter spilte denne testen som om det var en flippermaskin.» Wolfe sa også at selv om jenter hadde en lavere poengsum i SAT-testen viste de gjennomgående ''høyere'' karakterer enn gutter i alle fag i deres første år på college (videregående skole).<ref>Seelye, Katherine Q: [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0DE0DE1F39F937A25750C0A961958260 «Group Seeks to Alter S.A.T. to Raise Girls' Scores»], ''New York Times'' 14. mars 1997</ref> Ved [[2006]] gjorde derimot jenter det bedre enn gutter på den verbale delen av SAT-testen med 11 poeng, men havnet 26 poeng under guttene totalt.<ref>Berman, John: [http://abcnews.go.com/WNT/story?id=2376202 «Girls Achieve Rare SAT Scores»], ''ABC News'', 30. august 2006</ref>

== Se også ==
* [[Liste over norske kvinnenavn|Norske jentenavn]]
* [[Kvinne]]
* [[Kjønn]]
* [[Kjønnsrolle]]r – [[arv og miljø]]
* [[Gutt]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Søk på «jente» i norske ordbøker: {{Ordbok-søk|jente}}
* [https://web.archive.org/web/20061208075344/http://www.kjonnsrettferdighet.no/ Nettsted om ungdom og likestilling] 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Barn]]
[[Kategori:Kvinner]]