Redigerer Jens Stoltenberg

{{Aktuell person}}
{{Infoboks person med verv
| verv = [[NATOs generalsekretær]]
| periode = 1. oktober 2014–1. oktober 2024
| forgjenger = [[Anders Fogh Rasmussen]]
| etterfølger = [[Mark Rutte]]
| verv2 = [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets parlamentariske leder]]
| periode2 = 16. oktober 2013–16. juni 2014
| forgjenger2 = [[Helga Pedersen]]
| etterfølger2 = [[Jonas Gahr Støre]]
| periode3 = 19. oktober 2001–30. september 2005
| forgjenger3 = [[Hill-Marta Solberg]]
| etterfølger3 = [[Hill-Marta Solberg]]
| periode4 = 16. februar 2000–17. mars 2000
| forgjenger4 = [[Thorbjørn Jagland]]
| etterfølger4 = [[Hill-Marta Solberg]]
| verv5 = [[Liste over Norges statsministre|Norges 34. statsminister]]
| regjering5 = [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II]]
| periode5 = 17. oktober 2005–16. oktober 2013
| forgjenger5 = [[Kjell Magne Bondevik]]
| etterfølger5 = [[Erna Solberg]]
| regjering6 = [[Jens Stoltenbergs første regjering|Stoltenberg I]]
| periode6 = 17. mars 2000–19. oktober 2001
| forgjenger6 = [[Kjell Magne Bondevik]]
| etterfølger6 = [[Kjell Magne Bondevik]]
| verv7 = [[Liste over Norges finansministre|Norges finansminister]]
| regjering7 = [[Thorbjørn Jaglands regjering|Jagland I]]
| periode7 = 25. oktober 1996–17. oktober 1997
| forgjenger7 = [[Sigbjørn Johnsen]]
| etterfølger7 = [[Gudmund Restad]]
| verv8 = [[Liste over Norges olje- og energiministre|Norges nærings- og energiminister]]
| regjering8 = [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtland III]]
| forgjenger8 = [[Finn Kristensen]]
| etterfølger8 = [[Grete Faremo]]
| periode8 = 7. oktober 1993–25. oktober 1996
| verv9 = [[Statssekretær (Norge)|Statssekretær]] i [[Miljøverndepartementet]]
| periode9 = 12. november 1990–22. november 1991
| vara9 = [[Statsråd]]
| varanavn9 = [[Torbjørn Berntsen]]
| verv10 = [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets leder]]
| periode10 = 2002–2014
| forgjenger10 = [[Thorbjørn Jagland]]
| etterfølger10 = [[Jonas Gahr Støre]]
| verv11 = [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets nestleder]]
| periode11 = 1992–2002
| forgjenger11 = [[Thorbjørn Berntsen]]
| etterfølger11 = ingen, Ap gikk fra to til én nestleder
| verv12 = [[Arbeidernes ungdomsfylking|Arbeidernes ungdomsfylkings leder]]
| periode12 = 1985–1989
| forgjenger12 = [[Egil Knudsen]]
| etterfølger12 = [[Turid Birkeland]]
}}
[[Fil:Jens_Stoltenberg.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Jens Stoltenberg i juni 2009. {{Byline|Kjetil Ree}}]]
'''Jens Stoltenberg''' (født 1959) er en [[Norge|norsk]] [[Norges politiske system|politiker]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) som var [[NATOs generalsekretær|generalsekretær i NATO]] fra 2014 til 2024. Han var [[Norges statsminister]] [[Jens Stoltenbergs første regjering|2000–2001]] og [[Jens Stoltenbergs andre regjering|2005–2013]], [[Liste over Norges næringsministre|Norges energi- og næringsminister]] [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|1993–1996]], [[Norges finansminister]] [[Thorbjørn Jaglands regjering|1996–1997]], og leder i Arbeiderpartiet fra 2002 til 2014.

Stoltenberg var med sine 41 år Norges yngste statsminister noensinne da han tiltrådte i 2000.

Han var [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]-leder fra 1985 til 1989 og statssekretær fra 1990 til 1991. Han var [[liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1945–|stortingsrepresentant for Oslo]] fra 1991, da han først trådte inn som vara, til 2014, da han fikk permisjon for å bli generalsekretær i NATO. I februar 2022 ble han utnevnt til [[Liste over Norges sentralbanksjefer|Norges sentralbanksjef]]. Han skulle ha tiltrådt i desember 2022, men trakk seg fra stillingen i mars samme år, da han forlenget avtalen med NATO til 2023, som følge av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]].<ref name=":3" />

Stoltenberg har blitt beskrevet som en «pragmatisk kompromissmaker uten sterke ideologiske føringer», og kan regnes til «den tredje vei» innen det moderne [[sosialdemokrati]]et.<ref name="Forr">{{Kilde bok|forfatter=[[Gudleiv Forr|Forr, Gudleiv]]|år=2010|artikkel=Jens Stoltenberg|redaktør=Forr, Gudleiv, Hegge, Per Egil og Njølstad, Olav|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo forlag|utgivelsessted=Oslo|side=395–407|isbn=978-82-8071-245-5}}</ref>

Blant mål og prioriteringer i Stoltenbergs politiske karrière er høy [[sysselsetting]] og stabil [[økonomi]] gjennom moderat oljepengebruk<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3666537|tittel=Stoltenberg strammer inn oljepengebruken|besøksdato=2022-04-20|dato=2013-08-22|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> og inntektspolitisk samarbeid, politisk samarbeid og flertallsregjeringer med andre partier og arbeid for internasjonale avtaler for å redusere utslipp av [[klimagass]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/historien-om-arbeiderpartiet/arbeiderpartiet-gjennom-130-ar/|tittel=Arbeiderpartiet gjennom 130 år|besøksdato=2022-04-20|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet|sitat=Det er en plattform for høy sysselsetting, videre utbygging av velferden og fortsatt ansvarlig økonomisk styring, sa Jens Stoltenberg da den rødgrønne regjeringens politiske plattform Soria Moria 2 ble presentert.}}</ref> I internasjonalt klimaarbeid har Stoltenberg blant annet inntatt en sentral rolle for å finansiere globale klimatiltak, verne [[skog]] og bringe dette inn i klimaforhandlingene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/_-svak-skogavtale-gjor-vondt-verre-1.7418865|tittel=–&nbsp;Svak skogavtale gjør vondt verre|besøksdato=2022-04-20|dato=2010-12-09|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Klimaforhandlingene er inne i en kritisk fase, men Jens Stoltenberg håper å lykkes i sin kamp for skogvern. Miljøvernere frykter likevel at en svak skogavtale kan gjøre vondt verre.}}</ref>

Stoltenberg har et sterkt engasjement for [[vaksine|vaksinering]] av barn i [[den tredje verden]] mot [[Barneinfeksjon|barnesykdommer]]. Som styremedlem i [[GAVI-stiftelsen]] 2002–2005 utviklet han et samarbeid med [[Bill Gates]], som i 2011 resulterte i offisielle norske pengebidrag til vaksineringsprosjektene.

== Bakgrunn og yrkeskarriere ==
Stoltenberg ble født den 16. mars 1959 i [[Oslo]]. Han gikk [[grunnskole]] ved [[Rudolf Steinerskolen i Oslo]] og i Bærum og videregående skole ved [[Oslo katedralskole]] i 1978. Han slet med både lesing og [[matematikk]] i grunnskolen, men har uttrykt at han likevel ikke opplevde skolegangen som spesielt vanskelig.<ref name="NBL" /> I årene 1979–1980 avtjente han førstegangstjenesten, først ved [[Infanteriets øvingsavdeling nr. II|Infanteriets øvingsavdeling]] på [[Evjemoen]] i [[Aust-Agder]], deretter som journalist i ''[[Soldatnytt]]'', et magasin for vernepliktige soldater utgitt av [[Tillitsvalgtordningen i Forsvaret|Tillitsvalgtsordningen i Forsvaret]]. Deretter studerte han [[sosialøkonomi]] ved [[Universitetet i Oslo]], hvor «[[Osloskolen (samfunnsøkonomi)|Osloskolen]]» – en variant av [[John Maynard Keynes|Keynes]]' teorier – stod sterkt. Stoltenberg har omtalt seg selv som [[keynesianisme|keynesianer]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/okonomi/Keynes-hovedverk-utgis-p-norsk-6679886.html|tittel=Keynes' hovedverk utgis på norsk|dato=26. oktober 2011|verk=Aftenposten|byrå=NTB}}</ref> Han ble i 1987 uteksaminert som [[cand.oecon.]] med god [[Karaktersystemer_i_Norge#Høgskoler_og_universiteter|karakter]] (2,28).<ref>Opplysning fra portrettintervju («Kronprinsen») i ''Dagens Næringsliv'' 12. mars 1994.</ref> Hovedoppgaven ''Makroøkonomisk planlegging under usikkerhet'' handlet om strategier for optimal utvinning og bruk av inntekter fra oljeutvinning.<ref name="Reinertsen 2009-05-22" /> Oppgaven ble utgitt som internt notat i forbindelse med [[Statistisk sentralbyrå]] sitt oljeøkonomiprosjekt i 1985, ti år etter [[Oljemeldingen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/histstat/in/in_8516.pdf|tittel=Makroøkonomisk planlegging under usikkerhet – en empirisk analyse|dato=8. april 1985|forfatter=Stoltenberg, Jens|utgiver=Statistisk sentralbyrå}}</ref>

Stoltenberg frilanset som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'' 1979–1981, arbeidet som konsulent i Statistisk sentralbyrå 1989–1990 og som timelærer i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo 1989–1990. I Statistisk sentralbyrå arbeidet Stoltenberg blant annet med å teste og anvende det sentrale modellverktøyet for [[makroøkonomi]]ske kort- og langtidsberegninger – [[MODAG]] og [[MSG (økonomi)|MSG]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En disaggregert ettermodell for offentlig transport i MODAG/MSG|publikasjon=SSB rapport|url=http://www.ssb.no/histstat/rapp/rapp_199111.pdf|forfatter=Magnussen, Knut A.; Stoltenberg, Jens|nummer=11|utgivelsesår=1991}}</ref>

== AUF-tiden ==
{{Se også|AUF-saken}}
Stoltenberg har vært medlem av Arbeiderpartiet siden han var 14 år.<ref>Opplysning fra portrettintervju («Kronprinsen») i ''Dagens Næringsliv'' 12. mars 1994.</ref> I 1973 var han med på å reetablere et lokallag av [[Arbeidernes ungdomsfylking]] (AUF) på [[Majorstuen|Majorstua]] i Oslo.<ref>«Første stopp, Majorstua», i ''Dagens Næringsliv'' 2. september 2000.</ref> I 1978 ble han innvalgt i sentralstyret i [[Norges Gymnasiastsamband]] (NGS), som en av de første AUF-erne siden 1960-årene.<ref>[[Terje Halvorsen]]: ''Partiets salt. AUFs historie'', Pax 2003, side 407.</ref>
Han var sentralstyremedlem i AUF fra 1979, nestleder fra 1983 og leder fra 1985 til 1989. 

Som leder i AUF bidro Stoltenberg til at AUF ikke lenger var på kollisjonskurs med moderpartiet i samme grad som tidligere. AUFs motstand mot norsk medlemskap i [[NATO]] ble første gang vedtatt i 1969, og standpunktet ble stadfestet på hvert landsmøte frem til 1987, da det ble erstattet med et mål om «nærkamp» internt i NATO for et blokkfritt og atomvåpenfritt Europa. På det samme landsmøtet ble hans forslag om å godta karakterer i videregående skole nedstemt.<ref>Halvorsen, side 439–441.</ref> I ledertida var han også visepresident i [[International Union of Socialist Youth|IUSY]] (Den sosialistiske ungdomsinternasjonale).

Stoltenberg var leder for det regjeringsoppnevnte [[Mannsrolleutvalget]] fra 1986 til 1987 og medlem frem til 1990.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120400045|tittel=Mannsrolleutvalgets sluttrapport|forlag=Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning|isbn=8258301853|utgivelsessted=no#|side=5|utgivelsesår=1991}}</ref> Han var blant annet med på å gjennomføre arbeidet med [[fedrekvote]] og har senere forsvart den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/Epzxj/stoltenberg-behold-fedrekvoten|tittel=Stoltenberg: - Behold fedrekvoten|besøksdato=2022-05-02|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

I 1995 ble det kjent at en rekke ungdomsorganisasjoner hadde oppgitt for høye medlemstall, og dermed mottatt for mye offentlig støtte. Den første avsløringen kom i ''VG'' 2. mars 1995 og gjaldt Oslo AUF. Saken omfattet til sist 24 ungdomsorganisasjoner, som ble anmeldt for [[bedrageri]] i en eller annen form. Etter klager ble tiltalen mot AUF og de fleste andre organisasjonene frafalt på grunn av bevisets stilling.<ref>Terje Halvorsen: ''Partiets salt. AUFs historie'', Pax 2003, side 492 ff.</ref> I januar 1998 kom medlemsjukset likevel opp for retten, da det ble reist tiltale mot fire tillitsvalgte i Oslo AUF. Stoltenberg var innkalt som vitne. Han vedgikk å kjenne til en praksis som ble kalt ''forskuttering'', men avviste at han visste noe om fiktive innbetalinger. De fire tiltalte ble alle dømt for bedrageri.<ref>Halvorsen, side 496 ff.</ref>

== 1990-årene ==
Fra 1990 fikk Stoltenberg stadig tyngre partiverv; leder i [[Oslo Arbeiderparti]] 1990–1992 og nestleder i Arbeiderpartiet 1992–2002. Han var [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] i [[Miljøverndepartementet]] 1990–1991 under [[Thorbjørn Berntsen]]. Fra denne posisjonen ledet han Arbeiderpartiets miljøutvalg.

Stoltenberg ble ved [[stortingsvalget 1989]] tredje vararepresentant til [[Stortinget]] fra Arbeiderpartiet i Oslo. Han møtte fast for [[Bjørn Tore Godal]] 1991–1993. I 1993 ble han valgt inn på eget mandat, og han ble siden gjenvalgt frem til valget i 2013. Han var leder i [[Stortingets energi- og miljøkomité]] fra 1997 frem til han ble statsminister i 2000.

Stoltenberg var [[Liste over Norges olje- og energiministre|nærings- og energiminister]] under [[Gro Harlem Brundtland]] 1993–1996. Han var en periode nestleder i [[Forum for verdiskaping]]. På denne tiden deltok han også i diskusjonene om energi- og oljepolitiske saker i en uformell «oljegruppe» hvor næringslivsledere og Ap-politikere møttes i regi av [[Finn Kristensen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=211996|dato=28. januar 2004|tittel=Skjult Ap-nettverk|utgiver=Verdens Gang}}</ref> I [[Thorbjørn Jaglands regjering]] (1996–1997) var han finansminister. 

Han var medlem av [[Forsvarskommisjonen av 1990]] fra januar til desember 1990.<ref>{{ Kilde bok |ref={{SfnRef|Forsvarskommisjonen av 1990}} utgivelsesår = 1992 | tittel = Forsvarskommisjonen av 1990 | isbn = 8258302582 |forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102600053 | side =11 }}}</ref>

=== Maktkampen med Thorbjørn Jagland ===
På Arbeiderpartiets landsmøte i november 1992 ga [[Gro Harlem Brundtland]] beskjed om at hun ønsket å gå av som partileder. Valgkomiteen under ledelse av LO-leder [[Yngve Hågensen]] fikk dermed et uventet komplisert oppdrag. Nestleder [[Gunnar Berge]] ønsket ikke å stille,<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Versto, Olav|tittel=En hard prøve|publikasjon=Verdens Gang|dato=8. november 1992}}</ref> så Stoltenberg og [[Thorbjørn Jagland]] ble dermed de mest sentrale lederkandidatene. Mens [[Oslo Arbeiderparti]] og AUF støttet Stoltenberg, hadde Jagland støtte fra [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. Det så lenge ut til å gå mot en kampvotering mellom de to, men Stoltenberg trakk sitt kandidatur – «av familiære grunner» – kort tid før landsmøtet skulle votere. Dermed endte maktkampen med at Jagland tok over ledervervet.<ref name="ledervalget" /> I etterkant kom det frem at Hågensen hadde vurdert at Stoltenberg ikke var moden for et så tungt verv.<ref name="Hågensen" />

Jagland gikk av som statsminister etter å ha satt et ultimatum på [[36,9]]&nbsp;% oppslutning ved [[Stortingsvalget 1997]]. Valgnederlaget fikk deler av partiet til å ønske omkamp om ledervervet, men ett år etter valget lå Ap på sterke 40&nbsp;% på meningsmålingene. Jaglands posisjon i partiet var derfor i liten grad truet. Samtidig hadde Stoltenberg mistet mange av sine viktigste støttespillere, og [[Hill-Marta Solberg]] og [[Trond Giske]] ble like ofte nevnt som partiets neste leder.<ref name="Tåkefyrste" />

Ved [[Kommunestyrevalget 1999|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1999]] gikk Arbeiderpartiet tilbake, og fikk 24,6&nbsp;% av stemmene. Det var en tilbakegang med 1,9 prosentpoeng.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c621/nos_c621.pdf|tittel=Norges offisielle statistikk. Kommunestyrevalget 1999.|besøksdato=19. april 2022|dato=|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref> Dette førte til at lederdebatten blusset opp igjen. I januar 2000 gikk Oslo Arbeiderparti og flere fylkesledere inn for å kaste Jagland som partileder til fordel for Stoltenberg.<ref name="fall" /> Jagland valgte å trekke seg som [[parlamentarisk leder]] og statsministerkandidat i februar 2000. Jagland fortsatte som partileder, men Stoltenberg ble partiets frontfigur – som statsministerkandidat og leder for stortingsgruppen.<ref name="dynamitt" />

=== Nærings- og energiminister ===
Stoltenberg fikk sin første statsrådspost høsten 1993, da han overtok ledelsen av [[Nærings- og energidepartementet]] etablert samme år, i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]].<ref>Nærings- og energidepartementet ble opprettet fra nyttår 1993 da [[Næringsdepartementet]] og [[Olje- og energidepartementet]] ble slått sammen.</ref> En viktig oppgave var å avklare Norges forhold til [[EU]] når det gjaldt oljepolitikken. Unionen var i ferd med å utvikle et [[oljedirektivet|oljedirektiv]], og det var forhandlinger om hvordan dette – med grunnlag i [[EØS|EØS-avtalen]] – skulle implementeres i Norge, som var områdets eneste store oljeproduserende land med de særlige interesser dette medførte. Stoltenberg og regjeringen valgte å ikke kreve unntak fra oljedirektivet. I stedet ble regjeringen enig med EU om et spesielt tillegg til den norske tiltredelseserklæringen til [[Maastricht-traktaten]]. Stoltenberg mente at dette ville være en tryggere og mer varig løsning enn unntak fra et direktiv som senere kunne endres.<ref>«Det var liten tvil om at statsminister Gro Harlem Brundtland var strålende fornøyd med Stoltenbergs energiske kamp for noe han åpenbart trodde på.» ''Aftenposten''s referat fra Stortingets behandling, 14. desember 1993.</ref>

Da det ble nei-flertall ved [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen i 1994]], falt løsningen med et tillegg til tiltredelseserklæringen bort, og det måtte foretas nye forhandlingsrunder om oljedirektivet. En annen sentral EU-tilpasningssak i denne perioden var endringer i [[konsesjonsloven]], ettersom EØS-avtalen ikke tillot forskjellsbehandling av norske og utenlandske eiere. Fra 1996 skjedde også en endring i norsk alkoholpolitikk, da [[Vinmonopolet]]s produksjons- og importdel ble skilt ut i firmaet [[Arcus]]. I og med dette ble det også åpnet for privat import av [[Alkoholholdig drikke|alkohol]].

I 1994 la Stoltenberg frem en stortingsmelding om olje- og gasspolitikken. Her ble det åpnet for leteboring i [[Skagerrak]] og utenfor [[Nordland]], noe som provoserte miljøbevegelsen.<ref>«Rasende miljøvernere», ''Nordlys'', 25. februar 1994.</ref> Meldingen inneholdt også et forslag om nye regler for leting i [[Barentshavet]]. Stoltenberg argumenterte i denne sammenheng med at det ville være riktig å hente ut oljen mens vi visste hva den var verdt. Den ville være til liten glede for fremtidige generasjoner om den ble liggende til den «blir like verdiløs som kullet».<ref>''Dagens Næringsliv'', 28. mars 1994.</ref>

Senere i perioden gikk Stoltenberg også inn for bygging av [[gasskraftverk]] i Norge, noe han hadde vært mot da han var statssekretær i [[Miljøverndepartementet]] i 1990. Det nye standpunktet ble begrunnet med at man burde se Norden som et felles energiområde, og at et norsk gasskraftverk ville kunne erstatte finske og danske [[kullkraftverk]] og svenske [[atomkraftverk]]. I 1990 hadde målet vært å stabilisere norske [[Karbondioksid|CO₂]]-utslipp på 1989-nivå innen 2000.<ref>«Klart for gasskrig», ''Dagbladet'', 15. januar 1996.</ref> Det mest verdifulle feltet på norsk sokkel, [[Trollfeltet]], åpnet sin produksjon 19. juni 1996.

I 1995 og 1996 var Stoltenberg i [[Aserbajdsjan]]. Han inngikk her en samarbeidsavtale, og kom med uttalelser om finansiering av norsk velferd ved oljeutvinning i utlandet.<ref>«Det er et merkelig skjebnefellesskap. Hvis det går bra her, så betyr det at en del av de pengene vi skal ha inn i statskassa etter århundreskiftet til å betale folketrygden og barnehagene og sykehusene, de skal komme fra Det kaspiske hav. Det er litt underlig å tenke på. Men slik er det.» Jens Stoltenberg i et Dagsrevy-innslag september 1996 under åpningen av Norway House i Baku. Referert av Pål Steigan i «[http://www.artemisia.no/magasinet/reiser/baku2.html Statoil – between a rock and a hard place] {{Wayback|url=http://www.artemisia.no/magasinet/reiser/baku2.html |date=20131019171153 }}»; besøkt 9. august 2011.</ref>

=== Finansminister ===
I 1996 ble Stoltenberg finansminister i [[Thorbjørn Jaglands regjering]]. Regjeringen satt i ett år, og gikk av etter [[stortingsvalget 1997]].

Et hovedanliggende for Stoltenberg i perioden var å sikre en stabil kronekurs gjennom et stramt statsbudsjett.<ref>Jens Stoltenberg: «Stabil kronekurs nødvendig», ''Dagbladet'' 9. november 1996.</ref> På Arbeiderpartiets landsmøte i november 2006 spissformulerte han det slik: «Hvem som helst kan bruke penger. Det er verdens enkleste sak. Det er ikke alltid lett å la være å bruke penger. Det er det vi skal gjøre nå.»<ref>Referert i ''VG'' 9. november 1996.</ref> Dette viste seg imidlertid vanskelig, og verdien av kronen varierte sterkt gjennom året. I juli 1997 valgte [[Norges Bank]] – med regjeringens samtykke – å heve [[D-lån|dagslånsrenten]] for første gang på fem år.<ref>«Norges Bank øker renten for første gang siden 1992»; ''Aftenposten'' aftenutgave 16. juli 1997.</ref> Det ble også vurdert om kronen skulle knyttes fast opp mot den nye europeiske valutaen [[Euro]].<ref>«Jens vil knytte krona til euro», ''Dagbladet'' 12. februar 1997.</ref>

En konkret sak som vakte debatt, var avgjørelsen om å fravike gevinstbeskatning ved [[fusjon (finans)|fusjon]]en mellom [[Aker (selskap)|Aker og RGI]], som særlig ville kunne være gunstig for [[Kjell Inge Røkke]].<ref>«Unngår skatt på gevinst»; ''Dagens Næringsliv'' 27. november 1996.</ref> Stoltenberg måtte som finansminister ta stilling til flere saker som angikk norsk bankstruktur. Den største saken gjaldt fusjon mellom [[Kreditkassen]] (med staten som største aksjonær) og [[Storebrand]]. Fusjonsplanen var støttet av Stoltenberg, men ble avvist av Kjell Inge Røkke og [[Jens P. Heyerdahl]] ([[Orkla (selskap)|Orkla]]), som hadde store aksjeposter i Storebrand. Fusjonen ble dermed ikke noe av.<ref>«Storemand»; ''VG'' 27. juni 1997.</ref> En forventet fusjon mellom [[Postbanken]] og [[Kommunalbanken]] ble det heller ikke noe av.<ref>«Skuffelse i Postbanken»; ''Dagens Næringsliv'' 15. mai 1997.</ref>

I forholdet til EU var en sentral sak et vedtak i [[EFTAs overvåkningsorgan|ESA]] om at den differensierte [[arbeidsgiveravgift]]en i Norge delvis var i strid med EØS-avtalen, noe Stoltenberg var uenig i.<ref>«ESA kvister arbeidsgiveravgiften»; ''Dagens Næringsliv'' 15. mai 1997.</ref> Saken endte med at ordningen bortfalt, men at Norge fikk beholde en kompensasjonsordning for kommunene som mistet differensiert arbeidsgiveravgift.

I hans senere statsministertid skulle en av Stoltenbergs viktige saker bli store endringer i [[Pensjoner i Norge|pensjonssystemet]]. Men også i finansministerperioden skjedde det endringer, da ordningen med [[pensjonssparing med skattefradrag]] ble utvidet.<ref>«Døråpner for ny pensjonssparing», ''Aftenposten'' 20. desember 1996.</ref> Stoltenberg mente i 1997 at det ikke ville være behov for endringer i folketrygdens regler før 2050.<ref>«Full pensjon til år 2050!»; ''VG'' 22. februar 1997. («–&nbsp;Betyr det at du kan love at dagens regler for tilleggspensjon vil være de som gjelder? –&nbsp;Ja, forutsatt at vi setter til side oljeinntektene og holder orden i norsk økonomi. Dette er nettopp et opplegg som viser at det er mulig å beholde folketrygden med dagens regler uten å skjære ned på tilleggspensjonene og uten å øke skattene.»)</ref> Et element i sikringen av folketrygden var beslutningen om å åpne for å plassere [[Oljefondet]]s midler i utenlandske aksjer.<ref>«Pensjonene på børs fra nyttår »; ''Aftenposten'' 30. juni 1997.</ref>

== Statsminister og partileder ==
{{se også|Liste over de lengstsittende norske statsministre}}
Vel én måned etter Stoltenbergs tiltrådte som parlamentarisk leder, valgte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondeviks sentrumsregjering]] å gå av på et [[kabinettsspørsmål]] om utbygging av gasskraftverk,<ref>Kabinettsspørsmålet gjaldt et forslag om at «Stortinget forutsetter at forurensningsloven ikke svekkes som miljøpolitisk virkemiddel». Dette stemte Arbeiderpartiet og Høyre mot (81 stemmer), mens Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet stemte for (71 stemmer). (Se referat på [http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/1999-2000/000309/1/ Stortingets nettsted].) Saken egentlige innhold var spørsmålet om etablering av [[gasskraftverk]] i Norge og vilkårene for dette.</ref> og Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten med et klart mindretall i Stortinget bak seg.

=== Jens Stoltenbergs første regjering ===
[[Fil:Vladimir Putin 19 June 2001-2.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg og Vladimir Putin fra 2001|Stoltenberg møter president [[Vladimir Putin]] i Kreml, den 19. juni 2001. {{Byline|Det russiske presidentkontor}}]]
{{Utdypende artikkel|Jens Stoltenbergs første regjering}}
[[Jens Stoltenbergs første regjering]] var en ren Arbeiderparti-regjering som tiltrådte 17. mars 2000. I regjeringserklæringen het det at regjeringen ønsket en mer aktiv Europa-politikk og større satsing på miljø og internasjonal solidaritet. Regjeringen ville arbeide for at mer av Norges kraftbehov kunne dekkes ved å produsere strøm av norsk gass. Den varslet også delprivatisering av [[Telenor]].<ref>«Mer aktiv Europa-politikk», ''Bergens Tidende'' 23. mars 2000.</ref>

Stoltenberg-regjeringen ville også ha økt innsats for modernisering og effektivisering av [[offentlig sektor]]. Allerede i 1989 hadde [[NOU 1989: 5, Hermansen-utvalget|Hermansen-utvalget]] tatt opp eldre forslag om en bedre organisering av offentlig sektor. På årsmøtet i Østfold Arbeiderparti i mars 2000 advarte statsministeren mot å gjøre privatisering til et spørsmål om ideologi. Sykehussektoren var noe av det første som ville bli analysert.<ref>«Stoltenberg ber om støtte til fornyelse av offentlig sektor», NTB-melding 24. mars 2000. «–&nbsp;Ap bør ikke være ideologiske motstandere av private produsenter av velferdstjenester. De finnes allerede i stor grad i dag, og vi er avhengige av dem.» «–&nbsp;Vi er ikke imot private løsninger som kommer fellesskapet til gode. Vi er imot den type løsninger som gjør at tilgangen til velferdstilbudene blir ulike avhengig av inntekt og bosted.»</ref> Signalene vakte uro i partiorganisasjonen og fagbevegelsen. I Oslo var hovedparolen 1. mai 2000 «Forsvar velferdsstaten – kamp mot nedbygging og privatisering».<ref>«Kamp mot privatisering 1. mai»; NTB-melding 26. april 2000.</ref> 

Et annen stridsspørsmål var privatisering av [[Statoil]] og [[SDØE]]. I en [[meningsmåling]] i april 2000 var 53 prosent av Ap-velgerne mot delprivatisering av Statoil og Telenor, mens 34 prosent var for.<ref>Erling Bø: «Rødfarge!», ''VG'' 26. april 2000.»</ref> Regjeringen ønsket å delprivatisere Statoil raskt, men møtte motstand i partiet.<ref>Erling Bø: «Blåmann med hastverk», ''VG'' 26. mai 2000.</ref> På et sentralstyremøte i mai ble det derfor bestemt å utsette endelig vedtak til landsmøtet.<ref>«Fikk partiet rett i fleisen», ''Dagbladet'' 30. mai 2000.</ref> Utover høsten vedtok Aps fylkeslag på Vestlandet fattet støtte til delprivatisering av Statoil og kommersialisering av SDØE.<ref>«Kampvotering i Ap om Statoil», ''Aftenposten'' 7. september 2000.</ref> På landsmøtet i november ble det vedtatt en modifisert versjon av Stoltenbergs forslag.<ref>Svenn A. Nielsen: Kommentarartikkel i ''Nordlys'' 13. november 2000.</ref> Stortinget vedtok deretter, i april 2001 å selge ⅓ av Statoil og 21,5 prosent av SDØE.<ref>«Historisk oljeforlik i Stortinget», NTB-melding 26. april 2001.</ref>

I et foredrag i juni 2000 lanserte Stoltenberg den såkalte [[sykehusreformen]], en plan om å overføre sykehusene fra [[fylkeskommune]]ne til selvstendige økonomiske foretak eid av Staten.<ref>«Lover sykehusløft», ''VG'' 6. juni 2000.</ref> På landsmøtet høsten 2000 fikk denne planen støtte. LO motsatte seg foretaksmodellen, men aksepterte statlig overtakelse av sykehusene. Den nye loven om helseforetak ble vedtatt i [[Stortinget]] sommeren 2001 med virkning fra 1. januar 2002. Loven gikk ut på at staten skulle fra 2002 ha hele ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Det ble opprettet seks [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetak]] – fem fra 1. juli 2007 – som eiere av sykehusene.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93|tittel=Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) - Lovdata|besøksdato=2022-04-20|verk=lovdata.no}}</ref>

Stoltenberg og partileder Thorbjørn Jagland ønsket i 2000 å kunne å sende en ny søknad om medlemskap i EU. Landsmøtet ga åpning for dette i et kompromiss som sa at «en ny søknadsprosess kan startes opp i neste stortingsperiode med sikte på en søknad tidligst i 2005–2006», altså i løpet av den påfølgende stortingsperioden.<ref>Christian Larssen: «Det pyntelige opprøret», ''Adresseavisen'' 13. november 2000.</ref>

Regjeringen innførte [[handlingsregelen]] for bruk av midler fra [[Oljefondet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/arven-etter-stoltenberg-1-1.1699313|tittel=«I 2021 må Støre være bedre forberedt»|besøksdato=2020-11-23|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Den gikk ut på at [[statsbudsjettet]] kunne ha et ''underskudd'' i størrelsesorden tre prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten ble holdt utenfor. Handlingsregelen var på 4 prosent frem til februar 2017, da den ble redusert til 3 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/fin/pressemeldinger/2017/okt-aksjeandel-i-pensjonsfondet-og-justert-anslag-for-fondsavkastningen/id2539299/|tittel=Økt aksjeandel i pensjonsfondet og justert anslag for fondsavkastningen|besøksdato=2022-04-20|dato=2017-02-16|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/m6Ow0/historien-om-handlingsregelen|tittel=Historien om handlingsregelen|besøksdato=2022-04-20|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Regjeringen inngikk avtalen om [[inkluderende arbeidsliv]] (IA-avtalen) med partene i arbeidslivet ved LO, [[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]], [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|YS]], [[Virke|HSH]], [[KS]], staten ved [[Arbeids- og administrasjonsdepartementet]] og [[Akademikerne]] 3. oktober 2001.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/evaluering-av-ia-avtalen/id105834/|tittel=Evaluering av IA-avtalen|besøksdato=2022-05-04|dato=2003-10-29|etternavn=Sosialdepartementet|språk=no|verk=044021-220003}}</ref>

Stoltenbergs regjering gikk av etter [[Stortingsvalget 2001]], og ble etterfulgt av [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]]. Stoltenberg gikk tilbake til Stortinget som parlamentarisk leder og medlem i [[Stortingets utenrikskomité]] og [[Stortingets valgkomité|valgkomiteen]].

=== Partileder ===
[[Fil:Jens Stoltenberg 01.JPG|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Stoltenberg hylles som valgvinner av Arbeiderpartiets valgvake, 14. september 2009. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Ved [[stortingsvalget 2001]] gikk Arbeiderpartiet fra 35 til 24,3 prosent av stemmene sammenlignet med 1997-valget. Valgresultatet ble partiets dårligste siden [[stortingsvalget 1924]]. I 2002 gikk Jagland av som partileder. Det ble først sagt at striden skulle avgjøres ved partiets landsmøte i 2004, men i 2002 trakk Jagland seg med henvisning til helseplager.<ref name="backed down" /><ref name="sykdom" /> 

Blant Stoltenbergs rådgivere som partiledere og medarbeidere i regjeringen, var blant andre [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]], [[Stein Hernes]], [[Jan-Erik Larsen]], [[Lars Erik Flatø]], [[Rita Skjærvik]], [[Hilde Singsaas]] og [[Mina Gerhardsen]]. Reklamemannen og vennen [[Kjetil Try]] var også en mye brukt rådgiver.

Oslo LOs leder [[Kleiv Fiskvik]] kritiserte i 2005 Stoltenbergs valg av rådgivere fra det såkalte «Kristiania Forum», et arbeiderpartilag opprettet av [[Libe Rieber-Mohn]]. Laget omfattet foruten Rieber-Mohn, [[Rune Bjerke]], [[Kjell Roland]], [[Libe Rieber-Mohn]] og [[Jon Hippe]]. Fiskvik anså rådgiverne for å være karrierejegere uten kontakt med den tradisjonelle arbeiderbevegelsen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/16/443553.html|tittel=Jens advares mot vennenettverk|utgiver=Dagbladet|dato=2005-09-16}}</ref> Stoltenberg hadde i lederstriden med Jagland møtt motstand fra LO-leder [[Yngve Hågensen]]. Senere, som partileder, la han derfor stor vekt på å konsultere fagbevegelsen, partisekretær [[Martin Kolberg]], og LO-leder [[Gerd-Liv Valla]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Prosessen|forfatter=Valla, Gerd-Liv|utgiver=Cappelen|utgivelsesår=2007|utgivelsessted=Oslo|side=30–32|ISBN=978-82-02-27552-5}} </ref> Ved valgene i 2005 og 2009 var støtten fra LO svært viktig, og Stoltenberg trakk den selv frem i valgtaler og debatter.

=== Jens Stoltenbergs andre regjering ===
{{Utdypende artikkel|Jens Stoltenbergs andre regjering}}
[[Fil:Jens Stoltenberg 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg|I sin andre statsministerperiode ble Stoltenberg stilt overfor flere store utfordringer. De største var [[Finanskrisen i 2008|finanskrisen]] og terrorangrepene mot [[Bombeangrepet på Regjeringskvartalet|Regjeringskvartalet]] og [[Massedrapet på Utøya|Utøya]] – den alvorligste hendelsen i Norge siden andre verdenskrig. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Før [[stortingsvalget 2005]] stilte de [[Rød-grønn|rødgrønne]] partiene Arbeiderpartiet, [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] og [[Senterpartiet]] med et felles regjeringsalternativ med Jens Stoltenberg som statsministerkandidat – dette i motsetning til de borgerlige som ikke hadde et klart regjeringsalternativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/R9kQr/samme-situasjon-som-i-2005|tittel=- Samme situasjon som i 2005|besøksdato=2022-04-19|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> De tre partiene fikk flertall i valget, og startet forhandlinger på [[Soria Moria hotell og konferansesenter]] den 26. september og avsluttet med en pressekonferanse 13. oktober der regjeringserklæringen [[Soria Moria-erklæringen]] ble lagt frem.

[[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenbergs andre regjering]], oftest kalt «Den rødgrønne regjeringen», tiltrådte 17. oktober 2005 under Stoltenbergs ledelse og etterfulgte Kjell Magne Bondeviks andre regjering. I regjeringen hadde Arbeiderpartiet ti statsråder, SV hadde fem og Senterpartiet fire. Det var den første koalisjonsregjering med Arbeiderpartiet som deltaker, siden [[Einar Gerhardsens første regjering|samlingsregjeringen i 1945]]. Regjeringen ble i [[stortingsvalget 2009]] den første norske flertallsregjeringen på 40 år som ble gjenvalgt, og den første siden 1993 som satt mer enn én periode.

==== Barne- og familiepolitikk ====
Regjeringspartiene gikk til valg på full [[barnehage]]dekning og makspris i barnehagene. Full barnehagedekning for alle som ønsket barnehage ved barnehageårets start, ble med få unntak oppnådd i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/article-6.158.63633.cee286aabf|tittel=Endelig i mål|besøksdato=2022-05-06|dato=2009-08-01|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Barnehagedekningen for barn fra ett til og med fem år var 76 % i 2005 og 90 % i 2013. For barn i alderen ett til to år økte dekningen i samme periode fra 54 % til 80 %. I 2012 ble [[kontantstøtte]]n for to-åringer avviklet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/barnehagedekning-for-og-na|tittel=Barnehagedekning før og nå|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> [[Fedrekvote]]n ble utvidet i flere omganger under denne regjeringen, fra fem til seks uker i 2006, til ti uker i 2009, til tolv uker i 2011 og til 14 uker i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fedrekvoten-mer-populaer-enn-noen-gang|tittel=Fedrekvoten – mer populær enn noen gang|besøksdato=2022-05-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

====Energi og klima====
I januar 2013 advarte han mot frislipp av krafteksport fra Norge. Bakgrunnen var [[NHO]]s ambisjon om å gjøre Norge til Europas grønne batteri ved hjelp av flere overføringskabler til utlandet. Stoltenberg mente at omfattende eksport ville føre til høyere priser i Norge, svekke forsyningssikkerheten innenlands og føre til flere kraftlinjer innenlands.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/--uaktuelt-med-frislipp-av-strom-1.10865786|tittel=- Uaktuelt med frislipp av strøm|besøksdato=2022-08-13|dato=2013-01-09|fornavn=Johan B.|etternavn=Sættem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

===== «Månelandingen» =====
I Soria Moria-erklæringen nedfelte regjeringspartiene at bygging av gasskraftverk kun skulle gjøres hvis CO₂ ble fjernet.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=286}} I 2006 fikk Statoil konsesjon til å bygge gasskraftverk på på [[Energiverk Mongstad|Mongstad]] under forutsetning at det ble bygget et fullskala [[Karbonfangst og -lagring|CCS]]-anlegg for fangst og lagring av CO₂.<ref>''CO₂ Master Plan Mongstad'' (StatoilHydro) {{kilde www |url=http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090708140537/http://www.statoilhydro.com/AnnualReport2008/en/Sustainability/Climate/Pages/5-3-2-1_MongstadCCS.aspx |arkivdato=2009-07-08 }}</ref>
I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Stoltenberg prosjektet «vår månelanding», med referanse til president Kennedys tale i 1961 der han sa at «USA vil forplikte seg til, før 60-årene er over, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden».<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/v/755876/|tittel=Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding|besøksdato=11.01.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I 2009 var de stipulerte kostnadene med CO₂-fangst og lagring kommet opp i 25 milliarder kroner. I 2010 bestemte regjeringen seg for å utsette anlegget med to år, til stor protest fra miljøorganisasjonene.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=289}} I 2012 åpnet et testanlegg, til en kostnad på 5,2 milliarder kroner. Stoltenberg åpnet anlegget.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=290}} I september 2013, like før regjeringen gikk av, informerte den om at et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO₂ ikke ville bli bygget på Mongstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/22M1r/stoltenbergs-mongstad-maanelanding-legges-ned|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=11. januar 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
I sin selvbiografi tok Stoltenberg selvkritikk på bruken av begrepet «månelanding», men han stod ved det som faktisk var gjort for å forbedre CO₂-fangst og lagring.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=293}}

==== Karikaturstriden ====
Stoltenberg-regjeringen måtte håndtere en vanskelig utenrikspolitisk situasjon med [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|karikaturstriden i 2006]]. Året før hadde den danske avisen ''[[Jyllands-Posten]]'' trykket tolv karikaturtegninger av [[islam]]s profet [[Muhammed]] i forbindelse med en sak om selvsensur blant danske illustratører, med bakgrunn i [[Bildeforbudet i islam|bildeforbudet]] praktisert i hovedstrømmen innenfor [[sunniislam]]. Den første tiden skapte ikke norske avisers gjengivelse av karikaturtegningene mye oppmerksomhet i utlandet, men etter at redaktør [[Vebjørn Selbekk]] i den kristne avisen ''[[Magazinet]]'' gjengav dem i januar 2006 eskalerte situasjonen kraftig. Blant annet ble Danmarks og [[Norges ambassade i Damaskus]] satt i brann av militante demonstranter.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/selvsensur-karikaturstriden-jyllands-posten/karikaturstriden-i-norske-medier/307218
 |tittel = Karikaturstriden i norske medier
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |forfatter = [[Helge Øgrim]]
 |dato = 30. september 2015
}}</ref>

Selbekk mottok i ettertid en lang rekke drapstrusler, og måtte gå i dekning. Stoltenberg fordømte bruken av vold, men omtalte også Selbekks gjengivelse av tegningene som «en gal handling», og gav Selbekk et delvis ansvar for ambassadebrenningen.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3lvoq/gir-magazinet-sjef-deler-av-skylden
 |tittel = Gir Magazinet-sjef deler av skylden
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = VG
 |dato = 7. februar 2006
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/e7AR/stoltenbergs-ord-foeltes-som-en-knyttneve-i-magen
 |tittel = - Stoltenbergs ord føltes som en knyttneve i magen
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 9. januar 2016
}}</ref> Senere har Stoltenberg inntatt et mer prinsipielt forsvar for pressefrihet. Etter ''[[Charlie Hebdo]]''-angrepet i 2015 uttalte Stoltenberg (da NATOs generalsekretær) at «det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten at det tegnes, skrives og sies ting som kan virke krenkende».<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dagbladet.no/nyheter/jens-stoltenberg---det-er-greit-a-karikere-muhammed-det-er-en-del-av-ytringsfriheten/60791685
 |tittel = Jens Stoltenberg: - Det er greit å karikere Muhammed. Det er en del av ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagbladet
 |dato = 11. januar 2015
}}</ref>

Tre år etter karikaturstriden, i 2009, la Stoltenbergs regjering frem et forslag om å oppheve den såkalte [[blasfemi]]paragrafen. Samtidig ville han styrke [[Rasismeparagrafen|straffelovens § 135a]] slik at den gav et «strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn». Forslaget om å kriminalisere religions- og livssynskritikk via et tillegg i straffeloven møtte stor uro innad i AP og SVs stortingsgrupper, selv om Stoltenberg mente dette ikke ville redusere eller innskrenke ytringsfriheten. Uroen førte til at forslaget om å ta religions- og livssynskritikk inn i straffeloven ble droppet, samtidig som blasfemiparagrafen ble vedtatt fjernet.<ref>{{Kilde www
 |url = https://journalisten.no/blasfemi-jens-stoltenberg-135-a/vil-aldri-redusere-ytringsfriheten/172342
 |tittel = – Vil aldri redusere ytringsfriheten
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Journalisten
 |dato = 3. februar 2009
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/pa-innsiden/blasfemi/politikk/medier/blasfemiparagruff/1-1-5286275
 |tittel = Blasfemiparagruff
 |besøksdato = 2022-05-05
 |forfatter=[[Kjetil B. Alstadheim]]
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 13. januar 2015
}}</ref>

==== Militærintervensjonen i Libya ====
[[fil:Paris Summit for the Support to the Libyan People 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2011|Stoltenberg på toppmøtet i Paris 19. mars 2011, som markerte starten på den [[Den libyske flyforbudssonen|militære intervensjonen i Libya]].{{Byline|Statsministerens kontor, Hellas}}]]
I 2011 deltok Norge i [[Den libyske flyforbudssonen|en militæroperasjon]] i [[Libya]] under [[Borgerkrigen i Libya|borgerkrigen i landet]]. 17. mars 2011 ble [[FNs sikkerhetsråd]] enig om [[FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973|resolusjon 1973]] som tillot en militær intervensjon i Libya. Norske fly slapp 588 bomber mot ulike mål i landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/libya|tittel=Libya|besøksdato=2022-04-20|språk=no|utgiver=[[FN-sambandet]]|sitat=Norge deltok med kampfly i militæroperasjonen i Libya i 2011. De norske kampflyene slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.}}</ref> I forbindelse med offentliggjøringen av det norske Libya-utvalget sin evalueringsrapport om norsk krigsdeltakelse i Libya, kom det frem at norske fly bombet [[Muammar al-Gaddafi|Gaddafis]] hovedkvarter under krigen, til tross for at den norske regjeringen sa at deres mål ikke var å styrte Gaddafi-regimet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/libya-rapporten/id2610845/|tittel=Libya-rapporten|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-13|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Stoltenberg ble kritisert for at han ikke ville vedgå at Norge med sin Libya-bombing faktisk var i krig, til tross for at [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] mente det motsatte. Han sa «Jeg mener norske soldater ikke var legitime mål i den væpnede konflikten. Det kan være ulike juridiske vurderinger, men jeg er helt sikker på at de ikke hadde endret hovedkonklusjonen, nemlig at vi skulle følge opp FN-vedtaket og beskytte sivile i Libya.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425|tittel=Stoltenberg om Norges Libya-bombing: –&nbsp;Ville ha gjort det samme igjen|besøksdato=2022-04-20|dato=2018-09-14|fornavn=Veronica|etternavn=Westhrin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Terrorangrepene i 2011 ====
{{Utdypende artikkel|Terrorangrepene i Norge 2011}}
[[Fil:Jens Stoltenberg 2012.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg som talte i 2012|Jens Stoltenberg taler i [[Regjeringskvartalet]] under [[minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012]]. {{Byline|Fornyingsdepartementet}}]]
Da [[Anders Behring Breivik]] gjennomførte [[bombeangrepet på Regjeringskvartalet]] [[22. juli]] [[2011]], arbeidet statsministeren med årets [[Utøya]]-tale i [[Statsministerboligen]] i Parkveien. Statsministeren tok umiddelbart del i kriseledelsen, kommunikasjon med media og utenlandske ledere, og formidlingen av den nasjonale sorgen over de mange ofrene for terroren. Hans første meddelelse kom like etter angrepene, hvor han orienterte i fjernsyn om at landet blir styrt og regjeringen er i arbeid. Stoltenberg selv kjente flere av de som senere ble drept i [[massedrapene på Utøya]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/xl/stoltenberg-om-22.-juli_-_-det-var-som-en-demning-som-brast-1.13597241|tittel=–&nbsp;Det var som en demning som brast|besøksdato=13. april 2022|dato=22. juli 2017|forlag=[[NRK]]|sitat=–&nbsp;Da hadde jeg vært gjennom så mye vondt. Jeg hadde hørt at medarbeidere var drept i regjeringskvartalet, mennesker jeg hadde kjent i mange år var drept på Utøya, og mange var skadd.}}</ref> I sin første tale etter terrorangrepene understreket Stoltenberg at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet, men aldri naivitet. <blockquote>«Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal få skyte oss til taushet. Ingen skal noensinne få skremme oss fra å være Norge».</blockquote>

Under sørgemarkeringen i [[Oslo]] hvor {{formatnum:200000}} mennesker deltok den 25. juli, sa Stoltenberg at «Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-politikk-og-samfunn/stoltenberg-ondskap-kan-drepe-et-menneske-men-aldri-beseire-et-helt-folk/a/10080775/|tittel=Stoltenberg: − Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk|besøksdato=2022-02-04|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110807211410/http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10080775|arkivdato=2011-08-07|dato=2011-07-25|url-status=live|fornavn=Endre|etternavn=Alsaker-Nøstdahl|fornavn2=Andreas|etternavn2=Fosse|fornavn3=Stein-Erik|etternavn3=Stormoen|språk=no|verk=VG|sitat=Over 200.000 var samlet ved Rådhusplassen i Oslo for rosetoget til minne om ofrene etter Utøya-massakren og Oslo-bomben. Også flere steder i landet er tog arrangert.}}</ref> Han besøkte i disse dagene AUFs sommerleirdeltagere på [[Sundvollen]], talte i minnegudstjenesten i [[Oslo domkirke]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080701|tittel=Stoltenberg på minnestund: Vi har maktet å stå oppreist i en kritisk tid|verk=Verdens Gang|dato=24. juli 2011}}</ref> og deltok tidlig i august i begravelser for Utøya-ofre. Både kong Harald og Stoltenberg høstet fem dager etter hendelsen stor anerkjennelse for måten de opptrådte på under og etter terrorhendelsene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080848|tittel=Stoltenberg får enda mer ros enn kongen|besøksdato=2022-02-04|dato=2011-07-27|fornavn=Karoline|etternavn=Flåm|språk=no|verk=VG|sitat=Hele 80 prosent av befolkningen synes statsminister Jens Stoltenberg har håndtert situasjonen siden fredagens grufulle terroraksjon «svært godt». Hvis vi tar med dem som mener han har håndtert situasjonen godt, får han glimrende skussmål fra hele 94 prosent av de spurte.}}</ref> [[TV 2]]s politiske redaktør [[Stein Kåre Kristiansen]] mente i denne sammenhengen at Stoltenberg som første statsminister siden Einar Gerhardsen, nærmet seg en posisjon som «[[landsfader]]». Tidligere Oslo-biskop [[Gunnar Stålsett]] sa at «Det er ikke mange statsministre gjennom tidene som har vært satt på en slik prøve. Ikke alle ville klart det på samme måte. For et land å ha en statsminister som kan virke så samlende er et privilegium.»<ref>{{Kilde www|url=http://politisk.tv2.no/nyheter/folket-roser-jens-stoltenberg/|tittel=Folket roser Jens Stoltenberg|utgiver=TV 2|dato=27. juli 2011}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Også politiske motstandere roste Stoltenberg for ledelsen under terrorkrisen. [[Siv Jensen]] sa at «Jens Stoltenberg har i denne situasjonen vært statsminister for alle, han har også vært min statsminister. Stoltenberg har hatt evnen til å stå oppreist i en veldig vanskelig tid og kommet med gode ord.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518756.ece|tittel=Massiv støtte til Stoltenberg|verk=Dagsavisen|dato=1. august 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110825084357/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518756.ece|arkivdato=2011-08-25}}</ref>

I etterkant av terrorangrepet nedsatte Stortinget og regjeringen henholdsvis [[Stortingets 22. juli-komité|22. juli-komiteen]] og [[22. juli-kommisjonen]] («[[Alexandra Bech Gjørv|Gjørv]]-kommisjonen»), for å granske forløpet. [[NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen]] ble offentliggjort 13. august 2012. Rapporten berømmet blant annet helse- og redningsarbeidet og regjeringens kommunikasjon til befolkningen. Rapporten kritiserte politiets utrykningstid, [[PST]]s forarbeid og statens manglende oppfølging av «allerede vedtatte sikringstiltak.»<ref name="Gjørv" /> 22. juli-kommisjonen la i 2013 frem rapporten [[NOU 2013: 9, Politianalysen]], med forslag til omorganiseringer i [[Politiet (Norge)|Politiet]].<ref name="Politianalysen" /> Stoltenbergs siste år som statsminister ble således preget av forvaltnings- og sikkerhetspolitiske debatter.

Stoltenberg fikk anerkjennelse for å samle nasjonen i sorg, gjennom sine taler etter terrorangrepet. Hans regjering mottok imidlertid kritikk for sitt arbeid før og under angrepet. Stoltenbergs personlige popularitet økte imidlertid i denne perioden, og Arbeiderpartiet gikk frem ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]].<ref name=":0" />

=== Politiske resultater ===
[[fil:Jens Stoltenberg, Policy Network, March 27 2009.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Jens Stoltenberg taler om den gryende finanskrisen ved ''Progressive Government Forum'' i Chile, 27. mars 2009. Til høyre for Stoltenberg ses Storbritannias statsminister [[Gordon Brown]]. {{Byline|Policy Network}}]]
I sin selvbiografi forklarer Stoltenberg sitt lange politiske engasjement med at han har tro på at politikk kan forandre verden. I sin siste tale som partileder kalte han det «den sosialdemokratiske metode» å utvikle samfunnet gradvis og langsomt. En forsvarlig forvaltning av oljeformuen, handlingsregelen og [[pensjonsreformen]], er noe han vil bli husket for, skriver Stoltenberg at avisene skrev da han sluttet i norsk politikk. Stoltenberg fremhever i tillegg utbygging av barnehager, [[Fedrekvote|pappapermisjon]], [[Likekjønnet ekteskap i Norge|ekteskap mellom homofile]] og [[#Vaksinasjon av barn|vaksinering av verdens barn]] som saker han har bidratt til.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=528–535}}

{{Sitat|Jeg er sosialdemokrat fordi jeg tror på rettferdighet. Fordi jeg mener vi som samfunn og nasjon gir hverandre frihet gjennom fellesskapet. Jeg er sosialdemokrat fordi jeg er imot fundamentalisme. Og jeg har, som dere, sett at våre sosialdemokratiske løsninger virker.<ref>{{Kilde www|url=http://virksommeord.no/tale/9414/|tittel=«Derfor er jeg sosialdemokrat», tale på Ap-landsmøtet 2014|besøksdato=2022-04-22|dato=2014-06-14|språk=no|verk=[[Virksomme ord]]}}</ref>}}

Stoltenbergs har blant annet arbeidet for:
* langsiktig stabil økonomisk utvikling – gjennom balansert oljepengebruk og inntektspolitisk samarbeid hjemme og internasjonalt samarbeid ute, 
* arbeid for å redusere klimagassutslipp – gjennom internasjonale avtaler som forplikter de viktigste landene og muliggjør mest mulig effektiv utslippsreduksjon
I sine halvårlige oppsummeringer har regjeringssjefen selv også fremholdt andre saker som viktige, ikke minst avtalen med [[Russland]] om [[Delelinjen i Barentshavet]] i september 2010.<ref name="Delelinje">{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/miljo/101221/–-delelinjen-viktigste-saken-i-2010|tittel=Delelinjen viktigste saken i 2010|verk=ABC Nyheter|dato=21. desember 2010|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110906064957/http://www.abcnyheter.no/nyheter/miljo/101221/%E2%80%93-delelinjen-viktigste-saken-i-2010|arkivdato=2011-09-06}}</ref> Stoltenberg fremholdt ved inngangen til 2011 betydningen av en endelig avklaring om [[pensjonsreformen]].<ref name="Delelinje" /> Etter valget i 2005 ble arbeidet med pensjonsreform blant de høyest prioriterte oppgavene, blant annet gjennom [[levealdersjustering]] av alminnelig alderspensjon i 2010, og fra 2011 i arbeidet for å få til en reform av de [[uføretrygd]]edes alderspensjonsregler.<ref>{{Kilde www|url=http://kv.no/meninger/leder/reform-med-uvisst-utfall-1.6288260|tittel=Reform med uvisst utfall|verk=Kragerø Blad Vestmar|dato=7. juni 2011}}</ref> Pensjonsreformen ble gjennomført sammen med [[LO]].<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/loaktuelt/gerdliv-ringte-og-forstyrret-jens-pa-stortingets-talerstol-6.158.412858.5377b65ee2|tittel=Gerd-Liv ringte og forstyrret Jens på Stortingets talerstol|besøksdato=2022-05-04|dato=2016-09-30|fornavn=Torgny|etternavn=Hasås|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Stoltenberg var ikke fornøyd med pensjonsreformen i offentlig sektor. Der satte [[Norsk Tjenestemannslag|NTL]] og [[Unio]] seg imot.{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=269–270}}

Stoltenberg måtte også balansere mellom SV og Senterpartiet i vanskelige saker hvor regjeringspartiene stod langt fra hverandre. Viktige eksempler på dette er [[Kampflyprogrammet|kjøpet av kampfly]], [[oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja]] og [[Kraftledningen i Hardanger|kraftkabler gjennom Hardanger]], tre saker hvor SV hadde sterke synspunkter og tidvis truet med muligheten for sammenbrudd i regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514138.ece|tittel=Jens driver politisk hasardspill|verk=Dagsavisen|dato=22. februar 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110830112228/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article514138.ece|arkivdato=2011-08-30}}</ref> Stoltenberg brukte mye tid og ressurser på å finne løsninger som alle tre regjeringspartnere kunne leve med, ofte med stor eksponering av uenighetene i media. Den rødgrønne regjeringen holdt sammen fra dannelsen i 2005 og frem til den tapte flertallet ved valget i 2013, til tross for mange spådommer om dens fall.<ref>{{Kilde www|url=http://www.geelmuyden-kiese.no/gestikulerer.asp?ID=7347|tittel=3x3 hurra|forfatter=Geelmuyden, Hans|dato=16. mai 2011|besøksdato=2011-08-03|arkiv-dato=2020-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200809232417/http://www.geelmuyden-kiese.no/gestikulerer.asp?ID=7347|url-status=død}}</ref> Regjeringen er Norges lengst sittende koalisjonsregjering – den satt én dag lenger enn [[Erna Solbergs regjering]].

=== Økonomisk politikk og krisehåndtering ===
[[Fil:Christopher Murray, Jens Stoltenberg, Bill Gates, Gordon Brown, Olusegun Obasanjo, Fareed Zakaria, Giulio Tremonti - World Economic Forum Annual Meeting Davos 2006.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg som deltager i Verdens økonomiske forum|Stoltenberg i [[Verdens økonomiske forum]] i 2006. {{Byline|Peter Klaunzer}}]]
Stoltenberg engasjerte seg sterkt i den økonomiske politikken og tok under [[finanskrisen i 2008]] en rolle internasjonalt for å fremme internasjonalt økonomisk samarbeid både gjennom [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF)<ref>{{Kilde www|url=http://www.shababinclusion.org/content/calendar/detail/1660/|tittel=Joint ILO-IMF Conference: The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion|utgiver=Middle East Youth Initiative|dato=2010}}</ref> og [[Sosialistinternasjonalen]]. Sosialdemokratiske ledere fra hele verden møttes i [[Chile]] 27–29. mars 2009 til «Progressive Governance Conference», like forut for det første [[G20]]-møtet om finanskrisen. [[USAs visepresident|Visepresident i USA]] [[Joe Biden]] var blant delegatene, og i panelet som skulle peke på veien ut av finanskrisen, satt verten [[Michelle Bachelet]], Storbritannias finansminister [[Gordon Brown]], Brasils president [[Luiz Inácio Lula da Silva|Lula da Silva]], og Stoltenberg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.policy-network.net/uploads/media/154/6972.pdf|tittel=Responses to the Global Crisis - Charting a Progressive Path|utgiver=Progressive Governance Network|dato=mars 2009|side=5|besøksdato=2011-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151025083629/http://www.policy-network.net/uploads/media/154/6972.pdf|arkivdato=2015-10-25|url-status=død}}</ref>

Stoltenberg ønsket å unngå mellomkrigsårenes og 1970-årenes ukoordinerte krisehåndtering hvor de ulike landene svekket hverandre snarere enn å samarbeide. I september 2010 innkalte Stoltenberg et globalt toppmøte for å drøfte hvordan sysselsetting og vekst kan oppnås internasjonalt i kjølvannet av finans- og gjeldskrisen – ''Oslo Conference E 2010'' – ledet av ILO-leder [[Juan Somavía]] og IMF-sjef [[Dominique Strauss-Kahn]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway.gr/News_and_events/Curent-affairs/Older-articles1/Greek-Prime-Minister-Papandreou-to-visit-Oslo/|tittel=Greek Prime Minister George Papandreou to visit Oslo|utgiver=Norway – the official site in Greece|dato=21. juli 2011|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2011-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111116074321/http://www.norway.gr/News_and_events/Curent-affairs/Older-articles1/Greek-Prime-Minister-Papandreou-to-visit-Oslo/|url-status=død}}</ref> I sin tale til møtet pekte Stoltenberg på de enorme kostnader krisen hadde fått i form av [[arbeidsløshet]], og appellerte til bedre internasjonal koordinering, balanse mellom innstramming og økonomisk vekststimulans, aktive arbeidsmarkedstiltak for unge, og investeringer for økt innovasjon.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/en/dep/smk/Whats-new/Speeches-and-articles/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2010/Speech-at-the-IMF-ILO-Conference-The-Challenges-of-Growth-Employment-and-Social-Cohesion.html?id=614527|tittel=Speech at the IMF/ ILO Conference The Challenges of Growth, Employment and Social Cohesion
|utgiver=Statsministerens kontor|dato=13. september 2010}}</ref> Et eget krisemøte i De europeiske sosialdemokratenes forum (PES) ble samlet i Oslo i mai 2011, på initiativ fra Stoltenberg og tenketanken Policy Network.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pes.org/en/renew/social-democracy-renews-focus-oslo|tittel=Social Democracy’ re:news’ focus in Oslo|utgiver=Party of European Socialists (PES)|dato=18. mai 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110807175752/http://www.pes.org/en/renew/social-democracy-renews-focus-oslo|arkivdato=2011-08-07}}</ref>

==== Finanskrisen i Norge ====
{{Utdypende|Finanskrisen i 2008#Tiltak i Norge}}

Banken [[Lehman Brothers]] gikk konkurs 15. september 2008, børsene falt og flere andre kredittinstitusjoner og andre selskaper var i fare. Regjeringens budsjettforslaget for 2009, som ble fremlagt i oktober 2008, var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=529828|tittel=Statsbudsjettet for 2009|besøksdato=2009-05-10|utgiver=regjeringen.no|}}</ref>

Regjeringen fremla flere andre tiltak, først [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2008)|en tiltakspakke]] for å sikre kredittilførsel til bankene der de fikk tilført 350 milliarder kroner i statsobligasjoner med en nedbetalingstid på tre år. Videre ble [[Garantiinstituttet for eksportkreditt]] (GIEK) utvidet med 50 milliarder for å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.<ref>{{Kilde www
 |url = https://e24.no/shared/olje-og-energi/i/vQjbbj/50-milliarder-mer-i-eksportgaranti?pwsig2=33b1abb2307caea42ee4c5edd9ece82382b33783d63f6a04f7f7f57c494b39c1_1652386802_S2pldGls
 |tittel = 50 milliarder mer i eksportgaranti
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Sysla/E24
 |dato = 24. november 2008
}}</ref> Stoltenbergs SMS-utvekslinger med sin gamle partifelle og venn [[DNB Bank|DnB NOR]]-sjef [[Rune Bjerke]] rett i forkant av krisepakken gjorde imidlertid at markedsaktører og politiske miljøer mistenkte at DnB NOR hadde fått påvirke pakken på utilbørlig vis. Den omfattende kontakten mellom banken og Statsministerens kontor gjorde at DnB NOR ble ilagt et forelegg på 12 millioner kroner for innsidehandel, etter at [[Økokrim]] opprinnelig hadde tatt ut siktelse mot to ansatte for å ha misbrukt fortrolig informasjon til å selge unna statsobligasjoner som ville falle i verdi. [[Kredittilsynet]] og Økokrim kom samtidig frem til at SMS-ene i seg selv var velbegrunnede og ikke medførte noe straffeansvar.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.dn.no/samfunn/her-er-sms-ene/1-1-1246651
 |tittel = Her er SMS-ene
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Dagens Næringsliv
 |dato = 20. oktober 2008
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.tu.no/artikler/dnb-sjefens-9-viktigste-laerdommer/232110
 |tittel = DNB-sjefens 9 viktigste lærdommer
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Teknisk Ukeblad
 |dato = 2. mars 2014
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url = https://www.aftenposten.no/norge/i/qAd4e/oekokrim-greit-med-sms-kontakt
 |tittel = Økokrim: greit med sms-kontakt
 |besøksdato = 2022-05-05
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 17. februar 2010
}}</ref>

I januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner, og i februar 2009 foreslo regjeringen [[Redningspakken for det norske finanssystemet (2009)|«Bankpakke 2»]] som innebar å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – [[Statens finansfond]] og [[Statens obligasjonsfond]]. I [[revidert nasjonalbudsjett]] som ble fremlagt i mai 2009 ble ytterligere 9,5 milliarder kroner ført inn i norsk økonomi.

Det norske folk mente Stoltenberg styrte Norge godt gjennom finanskrisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3300014|tittel=Stoler på Stoltenberg i krisetider|besøksdato=2023-07-27|dato=2011-12-28|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Historiker [[Hans Olav Lahlum]] mener regjeringens håndtering av finanskrisen var med på å sikre Stoltenberg fire nye år som statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra Frederik Stang til Jonas Gahr Støre: Norske statsministre 1873—2022|publikasjon=|url=https://www.youtube.com/watch?v=MsqZTdUeG7w|forfattere=[[Civita]]|språk=nb-NO|besøksdato=2023-07-27}}</ref>

I Jens Stoltenbergs andre periode som statsminister var veksten i [[sysselsetting]] på {{formatnum:355000}} personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/e8W1O/vi-har-faatt-355000-nye-arbeidsplasser-i-norge-mer-enn-2-av-3-har-ko|tittel=«Vi har fått 355.000 nye arbeidsplasser i Norge. Mer enn 2 av 3 har kommet i privat sektor»|besøksdato=2022-04-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=[[Aftenposten]]}}</ref>

=== Internasjonalt klimaarbeid ===
Et viktig forslag fra Stoltenberg-regjeringen, og et personlig engasjement fra statsministeren selv, var samarbeid med tropiske land om å bevare mer av [[regnskog]]en deres for å binde [[karbondioksid]] (CO₂) og slik redusere skadelige klimagassutslipp som gir [[global oppvarming]]. I 2007 fikk regjeringen støtte fra opposisjonen til en langsiktig avtale om å finansiere skogsbevaring med 3 milliarder kroner hvert år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.4252368|tittel=Gir tre milliarder til regnskogen|utgiver=NRK|dato=9. desember 2007}}</ref> Stoltenbergs regjering tok initiativ til og støttet de innenlandske klimakuttene som ble fremforhandlet med [[Klimaforliket]] i Stortinget i 2008, som et tverrpolitisk grunnlag for norske forhandlingsposisjoner internasjonalt. Stoltenberg la samtidig vekt på at internasjonale avtaler med globale avgifter eller kvoter er det mest effektive virkemidlet for å redusere klimagassutslippene. Forut for [[FNs klimakonferanse 2009]] i [[København]] markerte Stoltenberg seg sterkt som talsmann for bevaring av regnskog.<ref>{{Kilde www|url=http://news.mongabay.com/2009/0319-norway_forests.html|tittel=Norway emerges as champion of rainforest conservation|forfatter=Butler, Rhett|utgiver=mongabay.com|dato=19. mars 2009}}</ref> Et eget forslag om bevaring av regnskog med finansiering fra rike land, ble fremmet av Stoltenberg og [[Brasil]]s president [[Lula da Silva]] i 2009, og oppnådde støtte blant andre fra [[USAs president]] [[Barack Obama]] under COP15 i København.<ref>{{Kilde www|url=http://www.guardian.co.uk/environment/2009/dec/10/obama-backs-norway-brazil-forest-plan|tittel=Copenhagen: Barack Obama backs Norway-Brazil forest protection plan|verk=Guardian|dato=10. desember 2009}}</ref>

Toppmøtet i København endte uten en forpliktende avtale, men foran det påfølgende COP16 i [[Cancún]] etterfulgte Stoltenberg [[Storbritannia]]s statsminister [[Gordon Brown]] i ledervervet for komiteen som arbeider med finansiering av klimatiltak i fattige land, som ellers bestod av [[Etiopia]]s statsminister [[Meles Zenawi]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Stoltenberg-co-chairs-UN-climate-group/|tittel=Stoltenberg co-chairs UN climate group|utgiver=Norges FN-delegasjon|dato=6. juni 2010|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2010-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101110103516/http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Stoltenberg-co-chairs-UN-climate-group/|url-status=død}}</ref> Under en egen skogs- og klimakonferanse i Oslo i mai 2010 ble forslag presentert for en rekke land,<ref>{{Kilde www|url=http://climatechange.worldbank.org/climatechange/news/president-zoellicks-address-oslo-climate-and-forst-conference|tittel=President Zoellick's Address at Oslo Climate and Forest Conference|utgiver=Verdensbanken|dato=27. mai 2010}}</ref> med endelig avlevering av finansieringsrapporten høsten 2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Prime-minister-hands-UN-report-on-climate-finance/|tittel=Stoltenberg delivers report on climate change financing|utgiver=Norges FN-delegasjon|dato=5. november 2010|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2010-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101110103510/http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Prime-minister-hands-UN-report-on-climate-finance/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Cancun-speech-Deforestation-and-climate-change-financing/|tittel=COP16: Deforestation and climate change financing|utgiver=Norges FN-delegasjon|dato=11. desember 2010|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2012-11-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121127031452/http://www.norway-un.org/NorwayandUN/Selected_Topics/Climate_Change/Cancun-speech-Deforestation-and-climate-change-financing/|url-status=død}}</ref> Et norsk forslag om et eget, globalt finansieringstilak for regnskog ble presentert med fokus på [[Brasil]], [[Indonesia]] og det sentrale [[Afrika]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.cbfp.org/events_en/events/Norway_developpment_cooperation_REDD_E.html|tittel=Norway’s International Climate and Forest Initiative (NICFI)|utgiver=Congo Basin Forest Partnership|dato=24. juli 2011|besøksdato=2011-08-02|arkiv-dato=2012-11-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121110084641/http://www.cbfp.org/events_en/events/Norway_developpment_cooperation_REDD_E.html|url-status=død}}</ref>

=== Vaksinasjon av barn ===
[[fil:Bill og Melinda Gates 2009-06-03 (bilde 05).JPG|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg og Ingrid Schulerud sammen med Bill og Melinda Gates|Statsministerparet med [[Bill Gates|Bill]] og [[Melinda Gates]] i Oslo, juni 2009.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
Stoltenberg har et sterkt engasjement for [[vaksine|vaksinering]] av barn i [[den tredje verden]] mot [[Barneinfeksjon|barnesykdommer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rb.no/1-95-1263152|tittel=Viktig bidrag til en stor sak|besøksdato=2022-04-20|dato=2004-09-23|språk=no|verk=Romerikes Blad|sitat=AUFs innsats er prisverdig og er et direkte resultat av moderpartiets og Ap-leder Jens Stoltenbergs sterke engasjement for saken.}}</ref><ref>Jens Stoltenberg. « Vaksiner til alle barn : fra visjon til virkelighet» I: ''Samtiden''; nr 1, 2004 ([https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071582037_001 hos bokhylla.no])</ref> Hans første foredrag i hans andre periode som statsminister dreide seg om vaksinasjon av barn. Foredraget «Vaksinasjon mot fattigdom», ble holdt på Farmasidagene 2005.<ref name="apotek" /> Han var styremedlem i [[GAVI-stiftelsen|Det internasjonale vaksinefondet]] (GAVI-stiftelsen) 2002–2005 og ble tildelt [[Barnehelseprisen]] i 2005.

Et internasjonalt initiativ, med Storbritannia, [[Bill & Melinda Gates Foundation]] og Norge i spissen, sikret den 13. juni 2011 at GAVI-stiftelsen fikk mer enn 3,7 milliarder dollar frem til 2015 til sitt arbeid mot barnedødelighet. Stoltenberg var en av de sentrale pådriverne bak initiativet, og har understreket at dette er et viktig bidrag for å redde 9 millioner barn fra å dø av de vanligste barnesykdommene.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article516811.ece|tittel=Norge dobler støtten til vaksinasjon av fattige barn|utgiver=''Dagsavisen''|dato=13. juni 2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110614224059/http://www.dagsavisen.no/innenriks/article516811.ece|arkivdato=2011-06-14}}</ref>

I sin nyttårstale 1. januar 2013 snakket Stoltenberg om hvordan vaksinering av verdens barn er en personlig hjertesak. «Små sprøytestikk gir millioner av barn hele livet i gave. Et strøk salve kan redde mor. At så mange mødre og barn får leve, mener jeg er et mirakel i vår tid.», sa statsministeren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2013/statsministerens-nyttarstale-2013.html?id=710868|tittel=Statsministerens nyttårstale|dato=1. januar 2013}}</ref>

== Generalsekretær i NATO ==
{{Utdypende|NATOs generalsekretær}}
{{Utdypende|Russlands invasjon av Ukraina 2022|Sverige og NATO|Finland og NATO}}
Stoltenberg var statsministerkandidat for de rødgrønne også ved [[stortingsvalget 2013]], men koalisjonen tapte valget og Stoltenberg gikk av som statsminister. Han fortsatte likevel som partileder og parlamentarisk leder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2013/her-sier-jens-opp-1.11295388|tittel=Her sier Jens opp|besøksdato=2022-04-20|dato=2013-10-14|fornavn=David Vojislav|etternavn=Krekling|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I desember 2013 ble Stoltenberg utnevnt til [[De forente nasjoner|FNs]] spesialutsending for klima. Vervet hadde han i tillegg til sine partipolitiske verv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/stoltenberg-blir-fns-spesialutsending-for-klima-1.11434913|tittel=Stoltenberg blir FNs spesialutsending for klima|besøksdato=2022-04-24|dato=2013-12-23|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Fil:TrumpNato18.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg sammen med statsledere i Nato i 2018|Jens Stoltenberg (i midten) sammen med noen av statslederne i NATO under toppmøtet i 2018.{{Byline|Foto: Shealah Craighead|17. juli 2018}}]]
Stoltenberg ble i 2014 valgt som [[NATOs generalsekretær]]. Han gikk da av som partileder og fikk permisjon fra Stortinget for resten av perioden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2013-2014/140616/formalia/|tittel=Stortinget - Møte mandag den 16. juni 2014 kl. 10 - Formalia|besøksdato=2022-04-25|dato=2014-06-16|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Initiativet til å utnevne Stoltenberg kom fra [[Tysklands forbundskansler]] [[Angela Merkel]] og [[USA]]s president [[Barack Obama]].<ref name=":0"/> 

Stoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014 som første nordmann i stillingen.<ref name="natojens">{{Kilde www|url=http://www.nato.int/cps/en/natolive/news_108390.htm|tittel=Appointment of Secretary General designate|besøksdato=2014-03-28|utgiver=[[North Atlantic Treaty Organization]]|dato=2014-03-28}}</ref> I 2017 fikk han forlenget sin periode som generalsekretær til 2020, og 28. mars 2019 ble Stoltenbergs verv som generalsekretær forlenget med ytterligere to år til 30. september 2022. [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] innebar at stabilt lederskap ble spesielt viktig for NATO. Etter forslag fra USAs president [[Joe Biden]], med applaus fra deltakerne på NATO-toppmøtet 24. mars 2022, sa Stoltenberg seg villig til å fortsette i stillingen til september 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2017/12/12/195355537/jens-stoltenberg-far-to-nye-ar-som-nato-sjef|tittel=Jens Stoltenberg får to nye år som NATO-sjef|besøksdato=2019-03-28|utgiver=abcnyheter}}</ref><ref> {{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/a7okvM|tittel=Meninger: Han hadde ikke noe valg|besøksdato=2024-07-10|dato=2022-03-24|fornavn=Hanne|etternavn=Skartveit|språk=no|verk=VG}} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/who_is_who_49999.htm|tittel=NATO Secretary General Jens Stoltenberg|besøksdato=2022-05-05|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-blir-nato-sjef-frem-til-2022-1.14494866|tittel=Stoltenberg blir NATO-sjef frem til 2022|utgiver=nrk.no|besøksdato=2019-03-28}}</ref>

Den 29. juni 2023 ønsket diplomater fra alle 31 NATO-land at hans periode som generalsekretær burde forlenges.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/afp-kilder_-nato-landene-enige-om-a-forlenge-stoltenbergs-periode-1.16466262|tittel=AFP-kilder: Nato-landene enige om å forlenge Stoltenbergs periode|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-06-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Under et møte mellom NATOs medlemsland den 4. juli 2023 ble hans periode forlenget for fjerde gang, denne gang til 1. oktober 2024. Bare én har sittet lenger: [[Joseph Luns]], som var generalsekretær fra 1971 til 1984.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/jens-stoltenberg-blir-nato-sjef-ett-ar-til-1.16463902|tittel=Jens Stoltenberg blir Nato-sjef ett år til|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-07-04|fornavn=Simen|etternavn=Ekern|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> USAs president Joe Biden hyllet Stoltenberg for hans «solide lederskap, erfaring og dømmekraft»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/joe-biden-hyller-stoltenbergs-_solide-lederskap_-1.16471414|tittel=Joe Biden hyller Stoltenbergs «solide lederskap»|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-07-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og [[Ukrainas president]] [[Volodymyr Zelenskyj]] hyllet hans «personlige innsats for Ukraina».<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/zelenskyj-hyller-stoltenberg-for-hans-_personlige-innsats_-for-ukraina-1.16471774 4. juli 2023 kl. 19:29 Zelenskyj hyller Stoltenberg for hans «personlige innsats» for Ukraina], nrk.no, 4. juli 2023 kl. 19:29</ref>

Stoltenbergs periode i NATO ble preget av økt spenning mellom NATO og Russland. Dette begynte med [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]], og fortsatte med invasjonen av Ukraina 24. februar 2022.<ref name=":0"/>
[[Fil:Pääministeri Sanna Marin tapasi Naton pääsihteeri Jens Stoltenbergin 25.10.2021. (51629247209).jpg|thumb|upright|[[NATOs generalsekretær]] Jens Stoltenberg og [[Liste over Finlands statsministre|Finlands statsminister]] [[Sanna Marin]] den 25. oktober 2021. Dette var 1 ½ år før Finland ble NATO-medlem. [[Finland og NATO|Finland]] ble NATO-medlem den 4. april 2023. [[Sverige og NATO|Sverige]] ble NATO-medlem den 7. mars 2024.{{byline|Foto: Laura Kotila|25. oktober 2021}}]]
Den 3. april 2019 ble Stoltenberg den første leder av en internasjonal organisasjon som talte i [[Kongressen (USA)|Kongressen]] i USA, i en samlet sesjon for både [[USAs senat|Senatet]] og [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]]. Anledningen var NATOs 70-årsjubileum. Han poengterte at det er viktig for land å ha venner og allierte. Videre advarte han mot et sterkere Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/opEzaW|tittel=Jens Stoltenberg talte til kongressen: Advarte mot sterkere Russland|besøksdato=2022-04-26|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/04/03/195567150/full-jubel-for-stoltenberg-i-kongressen|tittel=Full jubel for Stoltenberg i Kongressen|besøksdato=2022-04-26|dato=2019-04-03|etternavn=NTB|språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>

[[Donald Trumps regjering|Presidentskapet til Donald Trump]] (2017–2021) var en stor utfordring. Trump var en sterk kritiker av NATO og truet med å trekke USA ut og dermed undergrave alliansen. En studie fra 2021 viste at han spilte en nøkkelrolle i å hindre Trump fra å undergrave NATO. Stoltenberg bidro til å endre Trumps holdning til byrdefordeling, samt til å opprettholde en robust avskrekkingspolitikk overfor Russland.<ref>{{Cite journal|last=Schuette|first=Leonard August|date=2021|title=Why NATO survived Trump: the neglected role of Secretary-General Stoltenberg|url=https://doi.org/10.1093/ia/iiab167|journal=International Affairs|doi=10.1093/ia/iiab167|issn=0020-5850}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424137484|tittel=Han var nordmannen som knekte Trump-koden: - Dette var det unike|besøksdato=2022-05-05|dato=2021-06-07|fornavn=Morten Ø|etternavn=Karlsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

I Stoltenbergs periode som generalsekretær ble NATO utvidet med to land fra det tidligere [[Jugoslavia]] og to [[Norden|nordiske]] land. [[Montenegro]] ble medlem den 5. juni 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_144647.htm|tittel=Montenegro joins NATO as 29th Ally|dato=2017-06-05|besøksdato=2017-06-05|språk=en|forlag=[[NATO]]}}</ref> [[Nord-Makedonia]] ble medlem 27. mars 2020.<ref>{{Kilde avis|tittel=North Macedonia Officially Joins NATO|url=https://www.rferl.org/a/north-macedonia-officially-joins-nato/30513509.html|avis=Radio Free Europe/Radio Liberty|dato=2020-03-27|besøksdato=2024-07-10|språk=en}}</ref> Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://live.aftonbladet.se/supernytt/news/bekraeftar-finland-och-sverige-ansoeker-paa-onsdag.9HIXP48SE|tittel=Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag – Supernytt|besøksdato=2024-07-10|språk=sv|verk=Aftonbladet live}}</ref> Finland ble medlem den 4. april 2023, på NATOs 74-årsdag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/finland-er-na-formelt-medlem-av-nato-1.16364565|tittel=Finland er nå formelt medlem av Nato|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-04-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Dagsavisen_NATO">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/04/04/finland-er-formelt-innlemmet-i-forsvarsalliansen-nato/|tittel=Finland er formelt innlemmet i forsvarsalliansen Nato|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-04-04|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Sverige ble medlem 7. mars 2024.

På NATO-toppmøtet i [[Vilnius]] i [[Litauen]] den 11.–12. juli 2023 fikk Stoltenberg gjennomslag for sitt forslag om fortgang i prosessen med å gjøre [[Ukraina]] til NATO-medlem. Dette skjer ved at landet unngår prosessen i ''Membership Action Plan'' (MAP). Det ble også opprettet et NATO-Ukraina-råd hvor NATO og Ukraina holder krisesamtaler og sammen tar avgjørelser. Første møte ble avholdt 12. juli 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/siste-dag-pa-nato-toppmote_-zelenskyj-moter-stoltenberg-1.16480259|tittel=Siste dag på Nato-toppmøte: Zelenskyj møter Stoltenberg|besøksdato=2024-07-10|dato=2023-07-12|fornavn=Siamak|etternavn=Nematpoor|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I april 2008 åpnet NATO døra for Ukraina, etter press fra USAs daværende [[Det republikanske parti (USA)|republikanske]] president [[George W. Bush]]. Under NATO-toppmøtet i [[Washington D.C.]] i juli 2024 ble det formulert en slutterklæring på 38 punkter. Erklæringen definerte Ukrainas NATO-medlemskap som «irreversibelt».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1911189|tittel=Natos slutterklæring klar – lover 460 milliarder kroner til Ukraina|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-10|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_227678.htm|tittel=Washington Summit Declaration issued by the Heads of State and Government participating in the meeting of the North Atlantic Council in Washington, D.C. 10 July 2024|besøksdato=2024-07-11|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1910832|tittel=Nato-erklæring: Ukrainas vei mot medlemskap er «irreversibel»|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-10|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}} </ref> 

Den 1. oktober 2024 ble han erstattet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Mark Rutte]] som NATOs generalsekretær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/07/09/politics/mark-rutte-next-nato-leader/index.html|tittel=NATO’s next leader knows how to handle Trump but would he be able to rein him in? {{!}} CNN Politics|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-09|fornavn=Jennifer Hansler, Kylie Atwood, Luke|etternavn=McGee|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref>
[https://www.nrk.no/nyheter/jens-stoltenberg-formelt-ferdig-som-nato-sjef-1.17064998 Jens Stoltenberg formelt ferdig som Nato-sjef], NRK, 1. oktober 2024 kl 10:20</ref>

== Etter NATO-jobben  ==
Den 12. september 2024 ble det klart at Stoltenberg blir den nye lederen for [[den internasjonale sikkerhetskonferanse]]n (''Münchner Sicherheitskonferenz''). Konferansen finner sted hvert år i [[Bayern]]s hovedstad [[München]], på [[Hotel Bayerischer Hof (München)|Hotel Bayerischer Hof]]. I februar 2025 erstatter han dagens leder Christoph Heusgen, som tiltrådte i 2022.<ref>Jørn E. Kaalstad, Alf Bjarne Johnsen og NTB: 
[https://www.vg.no/nyheter/i/alvrWL/politico-jens-stoltenberg-blir-leder-for-den-internasjonale-sikkerhetskonferansen-i-munchen Medier: Jens Stoltenberg har fått ny jobb], VG, 12. september 2024 kl 20:43</ref> Han skal også lede styringsgruppa i [[Bilderberg-gruppen|Bilderberg]].<ref>{{kilde pressemelding|url=https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/LMa1aQ/dn-jens-stoltenberg-blir-sjef-i-elitenettverket-bilderberg|tittel=DN: Jens Stoltenberg blir sjef i elitenettverket Bilderberg|nyhetsbyrå=[[NTB]]|utgiver=''[[E24]]''|etternavn=Lier|fornavn=Truls|dato=2024-11-18|besøksdato=2024-11-24|språk=nb}}</ref>

== Stillingen som sentralbanksjef ==
Den 4. februar 2022 ble Stoltenberg utnevnt til sentralbanksjef. Utnevnelsen var omdiskutert før den ble offisielt kunngjort, på grunn av hans tilknytning til Arbeiderpartiet, vennskap med statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og bekymringer for [[Norges Bank|Norges Banks]] uavhengighet. Utnevnelsen ble kritisert av alle [[Opposisjon i politikk|opposisjonspartier]], med unntak av [[Kristelig Folkeparti]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/12/14/jens-stoltenberg-dette-er-en-jobb-jeg-er-veldig-motivert-for/|tittel=Stoltenberg vil bli sentralbanksjef – møter motstand på Stortinget|besøksdato=2022-03-23|fornavn=Av NTB|etternavn=nyheter|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/pWbqm1|tittel=KrF støtter Stoltenberg i Norges Bank: –&nbsp;Svært dyktig økonom|besøksdato=2022-03-23|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

[[Ida Wolden Bache]] ble beskikket som midlertidig sentralbanksjef, og det ble antatt at Stoltenberg ville tiltre 1. desember 2022.<ref name=":1">{{kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WjyLRd/jens-stoltenberg-blir-sentralbanksjef|tittel=Jens Stoltenberg blir sentralbanksjef|besøksdato=2022-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220204121150/https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WjyLRd/jens-stoltenberg-blir-sentralbanksjef|arkivdato=2022-02-04|dato=2022-02-04|url-status=live|fornavn=Alf Bjarne|etternavn=Johnsen|fornavn2=Eirik|etternavn2=Røsvik|fornavn3=Runa|etternavn3=Fjellanger|fornavn4=Andreas|etternavn4=Haakonsen|fornavn5=Andreas|etternavn5=Nielsen|fornavn6=Yasmin|etternavn6=Sfrintzeris|fornavn7=Malene|etternavn7=Birkeland|fornavn8=Silje Lien|etternavn8=Sveen|fornavn9=Martin|etternavn9=Lægland|språk=no|utgiver=VG|sitat=Det tas sikte på at Stoltenberg starter i jobber rundt 1. desember, skriver regjeringen.}}</ref>

Den 24. mars 2022 gav Stoltenberg beskjed om at han trakk seg fra stillingen, fordi han ville fortsette som generalsekretær i NATO.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/jens-stoltenberg-trekker-seg-fra-stillingen-som-sentralbanksjef-1.15906487|tittel=Jens Stoltenberg trekker seg fra stillingen som sentralbanksjef|besøksdato=2022-03-24|dato=2022-03-24|fornavn=Tiril Mettesdatter|etternavn=Solvang|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Taler og debattant ==
[[fil:Jens Stoltenberg NHO 2009 04.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg fra 2009|Jens Stoltenberg på talerstolen under NHOs årskonferanse 2009. {{Byline|Kjetil Ree}}]]
Stoltenberg har sagt at han trives godt med direktesendt [[debatt]], og som taler. Han uttalte i 2004 at <blockquote>Det er veldig krevende, det der å bli intervjuet tre minutter, fem minutter, ti minutter – og så sender de tolv sekunder. Og det er de som bestemmer&hellip; Dessuten snakker du i et mørkt rom, for seerne aner ikke hva som ble sagt før og etter, og de aner ikke hvordan alt dette er blitt klippet… Derfor er jeg tilhenger av direkte TV. Folk ser at jeg er sint fordi en annen var sint først. De ser at jeg ler fordi det og det skjedde. De skjønner sammenhengen, oppfatter forholdene, får med seg pausene…<ref name="virksommeord" /></blockquote>

Retorikkekspertene Anders Johansen og [[Jens Kjeldsen]] karakteriserte i 2005 Stoltenberg som «en politiker som taler saklig – og sjelden om seg selv. Likevel er interessen for hans person kolossal». De bruker sluttappellen i lokalvalgkampen i 2003 som eksempel, en debatt som gikk bare få dager etter drapet på [[Anna Lindh]] i Sverige. I stedet for å appellere til å stemme på Arbeiderpartiet, ba Stoltenberg folk om å bruke stemmeretten og bevare demokratiet. Ekspertene mente her at Stoltenberg forsøkte å heve seg over det partipolitiske kivet og «taler ikke som politiker, men som statsmann.»<ref name="virksommeord" /> Men oppfordring til å bruke stemmeretten er viktigere for Ap enn for andre partier, fordi lav valgdeltagelse særlig rammer Arbeiderpartiet.{{Trenger referanse}} Og fra 2005 fortsatte Stoltenberg en utvikling i retning av en mer personlig og emosjonell stil, med økt bruk av humor og småhistorier.

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud trekker frem et eksempel fra Arbeiderpartiets landsmøte i 2005, hvor Stoltenbergs kommenterte nedleggingstrusselen mot [[Oslo katedralskole]] med at «skolen har overlevd Svartedauden, 400-årsnatten under danskene, nødstiden under Napoleonskrigene, unionstiden med Sverige, første og annen verdenskrig. Men det er høyst usikkert om den overlever Kristin Clemet og Kjell Magne Bondevik.» Beskrivelsen førte til at latteren gjallet gjennom salen.<ref name="Litestykke" /> I alle valgkamper etter 2005 ble han stort sett kåret som den beste TV-debattanten.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jens Stoltenberg|url=http://snl.no/Jens_Stoltenberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-02-04|besøksdato=2022-03-23|språk=nb|fornavn=Aslak|etternavn=Bonde}}</ref>

Retorikkeksperten [[Kjell Terje Ringdal]] analyserte Stoltenbergs tale på [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] 25. juli 2011, tre dager etter terrorangrepet mot Oslo og Utøya. Ringdal karakteriserte talen som «den viktigste tale holdt i Norge siden krigen», og trakk frem at Stoltenbergs tidligere budskap om demokrati ble fremført med enda større «intensitet og varme» enn tidligere. I tillegg til at talen er retorisk riktig pekte Ringdal på at: «Samtidig er talen typisk for Jens Stoltenberg. Han er seg selv. Andre ville kanskje brukt flere bilder og et mer poetisk språk. Dette er en veldig konkret og varm tale som kler Stoltenbergs stil, og vi kjenner ham igjen, som en rasjonalist, men også som en medfølende politiker.»<ref>{{Kilde www
 | url= http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4185013.ece
 | dato= 27. juli 2011
 | tittel= «Den viktigste tale holdt i Norge siden krigen»
 | utgiver=''Aftenposten''
 }}</ref>

== Omtale og utmerkelser ==
Det er skrevet flere bøker om og med Stoltenberg, de fleste skrevet av politiske journalister. [[Elisabeth Skarsbø Moen]] utga den første biografien i 2003. [[Anne Grosvold]] skrev i 2009 boka ''Samtaler'', hvor Jens og [[Thorvald Stoltenberg]] deler personlige og politiske tanker.<ref>Aschehoug. ISBN 978-82-03-29180-7 </ref>

[[Kjetil B. Alstadheim]] utga i 2010 intervjuboka ''Klimaparadokset, Jens Stoltenberg om vår tids største utfordring'',<ref>Aschehoug, ISBN 978-82-03-29236-1 </ref> og [[Thor Viksveen]] skrev i 2011 ''Jens Stoltenberg : et portrett''. Stoltenbergs selvbiografi ''Min historie'' utkom i 2016.

I boka ''På min vakt'' vil Stoltenberg fortelle om årene på toppen av verdens mektigste militærallianse. Boka utkommer i 2025.<ref>NTB: [https://www.vg.no/nyheter/i/Jbv6jm/jens-stoltenberg-skriver-bok-om-aarene-som-natos-generalsekretaer-utkommer-hoesten-2025 Jens Stoltenberg med bok om årene som Natos generalsekretær], vg.no, 11. oktober 2024 kl 15:11</ref>

Dokumentarfilmskaperen [[Aslaug Holm]] laget i 2005 filmen ''[[Oljeberget (film)|Oljeberget]]'' og i 2007 tv-serien ''[[Statsministeren (TV-serie)|Statsministeren]]'' etter å ha fulgt Stoltenberg i mer enn to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/oljeberget-1.541308|tittel=Oljeberget|besøksdato=2022-04-13|dato=2006-01-19|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I den norsk-amerikanske spillefilmen ''[[22 July]]'' (2018), som skildrer [[terrorangrepene i Norge 2011]], blir Stoltenberg spilt av [[Ola G. Furuseth]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/anders-danielsen-lie-skal-spille-anders-behring-breivik-i-netflix-filmen-om-22.-juli-1.13750572|tittel=Anders Danielsen Lie skal spille Anders Behring Breivik i Netflix-filmen om 22. juli|besøksdato=2022-04-13|dato=2017-10-30|fornavn=Atosa|etternavn=Borghan|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I tillegg skal Ola G. Furuseth spille statsminister Jens Stoltenberg.}}</ref>

=== Utmerkelser ===
* '''2003''': «[[Årets europeer]]» på [[Europeisk Ungdom]]s landsmøte<ref>{{Kilde www|url=http://www.europeiskungdom.no/omoss/arets-europeer/|tittel=Årets Europeer - Europeisk ungdom|besøksdato=2018-01-08|språk=nb|utgiver=[[Europeisk Ungdom]]|arkiv-dato=2020-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200609172721/https://www.europeiskungdom.no/omoss/arets-europeer/|url-status=yes}}</ref> 
* '''2005:''' [[Barnehelseprisen]] for sitt sterke personlige engasjement for internasjonal barnehelse gjennom vaksinefondet<ref>{{Kilde www|url=https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barnelegeforening/Om-oss/barnehelseprisen/jens-stoltenberg-far-barnehelseprisen-2005/|tittel=Jens Stoltenberg får Barnehelseprisen 2005|besøksdato=2022-03-23|språk=nb|utgiver=[[Legeforeningen]]}}</ref>
* '''2012:''' [[Hal Koch]]-prisen<ref>{{Kilde www|url=https://krogerup.dk/om-krogerup/hal-koch-prisen/|tittel=HAL KOCH-PRISEN|besøksdato=2022-03-23|språk=da-DK|utgiver=Krogerup Højskole}}</ref> 
* '''2012:''' [[Årets Peer Gynt]] sammen med [[Marit Bjørgen]]<ref>{{Kilde www|url=https://peergynt.no/gallery/arets-peer-gynt/|tittel=Årets Peer Gynt|besøksdato=2022-03-23|språk=nb|utgiver=Stiftelsen Peer Gynt}}</ref>
* '''2013:''' [[Willy Brandt-prisen]]
* '''2016:''' [[Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=133159|tittel=Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016|besøksdato=2016-01-19|dato=2016-01-17|utgiver=[[Kongehuset]]|format=[[PDF|pdf]]|språk=nb}}</ref>
* '''2017:''' 2. klasse av [[Republikken Montenegros orden]]<ref>{{Kilde avis|url=https://en.vijesti.me/news-b/politika/77673/Vujanovic-awarded-Stoltenberg-with-the-Order-of-Montenegro-on-a-ribbon|tittel=Vujanović awarded Stoltenberg with the Order of Montenegro on a ribbon|besøksdato=2024-10-29|fornavn=Miloš|etternavn=Rudović|dato=2017-06-07|språk=en|avis=Vijesti}}</ref>
* '''2019:''' 1. klasse av [[Terra Mariana-korsets orden]]{{efn|Tildelt 29. jan. 2019, overrakt 9. okt. 2020.}}<ref>{{Kilde www|url=https://president.ee/et/teenetemargid/teenetemarkide-kavalerid/30924-jens-stoltenberg|tittel=Teenetemärkide kavalerid|dato=2019-01-29|besøksdato=2024-10-29|utgiver=Presidendi kantselei|språk=ee}}</ref>
* '''2019:''' [[Manfred Wörner-medaljen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bmvg.de/resource/blob/145096/a6d9c0dbaa69127b363b31048a39c278/20191104-download-manfred-woerner-medaille-fuer-jens-stoltenberg-data.pdf|tittel=Bundesministerin der Verteidigung Annegret Kramp-Karrenbauer verleiht dem NATO-Generalsekretär Jens Stoltenberg die Manfred-Wörner-Medaille|besøksdato=2024-10-29|dato=2019-11-01|utgiver=[[Forsvarsdepartementet (Tyskland)|Bundesministerium der Verteidigung]]|format=[[PDF|pdf]]|språk=de}}</ref>
* '''2019:''' Storkors av [[Vytautas den stores orden]]<ref>{{Kilde www|url=https://e-seimas.lrs.lt/portal/legalAct/lt/TAD/a8cc4243316411e98893d5af47354b00?positionInSearchResults=11&searchModelUUID=9656b006-686f-4285-86f2-971954ea25e0|tittel=Dėl Lietuvos Respublikos ir užsienio valstybių piliečių apdovanojimo Lietuvos valstybės ordinais ir medaliais Vasario 16-osios – Lietuvos valstybės atkūrimo dienos proga|dato=2019-02-14|besøksdato=2024-10-29|utgiver=Lietuvos Respublikos Prezidentas|språk=lt}}</ref>
* '''2022:''' [[Ewald von Kleist-prisen]]<ref>{{Kilde www|url=https://securityconference.org/en/news/full/the-munich-security-conference-announces-its-awards-for-2022/|tittel=The Munich Security Conference Announces Its Awards for 2022|besøksdato=2024-10-29|dato=2022-02-11|språk=en-GB|utgiver=[[Den internasjonale sikkerhetskonferanse]]}}</ref>
* '''2022:''' [[Sønstebyprisen]] for 2023 for sitt bidrag til å holde NATO samlet under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]]<ref>{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=116673|tittel=Nyhetsstudio - arkiv - Jens Stoltenberg får Sønstebyprisen|fornavn=Frode|etternavn=Andresen|dato=2022-12-12|besøksdato=2024-10-22|språk=nb|avis=[[Dagbladet]]}}</ref>
* '''2023:''' 1. klasse av [[Vytiskorsets orden]]<ref>{{Kilde www|url=https://e-seimas.lrs.lt/portal/legalAct/lt/TAD/987369d311fe11eea9b3de7dd350a34e?positionInSearchResults=0&searchModelUUID=c7c6a594-ef0c-4102-a66d-e2f34d5e1a79|tittel=Dėl apdovanojimo Vyčio kryžiaus ordino Didžiuoju kryžiumi|dato=2023-06-23|besøksdato=2024-10-29|utgiver=Lietuvos Respublikos Prezidentas|språk=lt}}</ref>
* '''2023:''' 1. klasse av [[Jaroslav den vises orden]], Ukraina<ref>{{Kilde www|url=https://www.president.gov.ua/documents/5562023-48201|tittel=УКАЗ ПРЕЗИДЕНТА УКРАЇНИ №556/2023|besøksdato=2024-10-29|dato=2023-09-04|språk=uk|utgiver=Президента України}}</ref>
* '''2023:''' [[Henry A. Kissinger-prisen]] fra Det amerikanske akademiet i Berlin for sitt arbeid i NATO<ref>{{Kilde avis|url=https://www.forsvaretsforum.no/nato-pris-tyskland/stoltenberg-fikk-kissinger-pris/352474|tittel=Stoltenberg fikk Kissinger-pris|besøksdato=2024-10-24|dato=2023-11-13|fornavn=Mikal|etternavn=Hem|språk=nb|avis=[[Forsvarets forum]]}}</ref>
* '''2023:''' CIORs (Confederation of Reserve Officers) 75-års jubileumsmedalje<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_219901.htm|tittel=NATO Secretary General Jens Stoltenberg awarded with the CIOR Medal|besøksdato=2024-05-17|dato=2023-11-15|utgiver=[[NATO]]|sitat=NATO Secretary General Jens Stoltenberg was awarded the CIOR 75th Anniversary Medal in a ceremony at the NATO Headquarters on Tuesday}}</ref> 
* '''2023:''' «Årets navn» i ''[[VG]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=Jens Stoltenberg er «Årets navn» i 2023|avis=[[VG Nett]]|dato=2023-12-20|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8Jy7v2/jens-stoltenberg-er-aarets-navn|etternavn=Johnsen|fornavn=Alf Bjarne|besøksdato=2023-12-21|etternavn2=Sveen|fornavn2=Silje Lien}}</ref>
* '''2024:''' Storkorskommandør av [[Trestjerneordenen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.vestnesis.lv/op/2024/97.14|tittel=Par apbalvošanu ar Triju Zvaigžņu ordeni - Latvijas Vēstnesis|besøksdato=2024-10-29|dato=2024-05-21|språk=lv|utgiver=Latvijas Vēstnesis}}</ref> <!-- Kronologisk sortering: Tildelt 11. april 2024 -->
* '''2024:''' Storkors av [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.belganewsagency.eu/nato-secretary-general-receives-belgiums-highest-honour|tittel=NATO secretary general receives Belgium's highest honour|besøksdato=2024-10-27|dato=2024-04-19|fornavn=Flanders News|etternavn=Service|språk=en-BE|verk=belganewsagency.eu}}</ref>
* '''2024:''' [[Eric M. Warburg-prisen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.atlantik-bruecke.org/events/eric-m-warburg-preisverleihung-fuer-jens-stoltenberg/|tittel=Eric M. Warburg-Preisverleihung für Jens Stoltenberg|dato=2024-04-25|besøksdato=2024-10-29|språk=de-DE|utgiver=Atlantik-Brücke e.V.}}</ref>
* '''2024''': 3. klasse av [[T.G. Masaryks orden]], [[Tsjekkia]]<ref>{{Kilde www|dato=2024-05-30|besøksdato=2024-05-30|tittel=Prezident republiky udělil státní vyznamenání Jensi Stoltenbergovi|url=https://www.hrad.cz/cs/pro-media/tiskove-zpravy/aktualni-tiskove-zpravy/prezident-republiky-udeli-statni-vyznamenani-jensi-stoltenbergovi-17895|utgiver=Pražský hrad|språk=cs}}</ref>
* '''2024''': [[Department of Defense Medal for Distinguished Public Service]],<ref>{{Kilde www|tittel=NATO Secretary General Jens Stoltenberg receives the US Department of Defense's Medal for distinguished Public Service|utgiver=[[NATO]]|dato=2024-07-08|besøksdato=2024-07-08|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/photos_227557.htm}}</ref> USA.
* '''2024:''' [[Presidential Medal of Freedom]], av USAs president [[Joe Biden]], på bakgrunn av sitt arbeid som generalsekretær i NATO og spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina<ref>{{Kilde avis|tittel=Biden ga Stoltenberg medalje: – En mann med integritet|avis=[[Aftenposten]]|dato=2024-07-10|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/mBKed4/nyhetsstudio-siste-nytt?pinnedEntry=105582|etternavn=Lindholm|fornavn=Anne|besøksdato=2024-07-10|språk=nb}}</ref>
* '''2024:''' Storkors av [[Isabella den katolskes orden]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.boe.es/diario_boe/txt.php?id=BOE-A-2024-15827|tittel=BOE-A-2024-15827 Real Decreto 829/2024, de 30 de julio, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica al señor Jens Stoltenberg.|dato=2024-07-31|besøksdato=2024-10-29|utgiver=Agencia Estatal Boletín Oficial del Estado|språk=es}}</ref>
* '''2024:''' Storkors av [[Oranje-Nassau-ordenen]] for den profesjonelle, rolige og verdige måten han ledet NATO gjennom en turbulent periode de siste ti årene<ref>{{Kilde www|url=https://www.koninklijkhuis.nl/actueel/nieuws/2024/09/26/secretaris-generaal-van-de-navo-stoltenberg-ontvangt-ridder-grootkruis-in-de-orde-van-oranje-nassau|tittel=Secretaris-generaal van de NAVO Stoltenberg ontvangt Ridder Grootkruis in de Orde van Oranje-Nassau|besøksdato=2024-10-24|dato=2024-09-26|språk=nl-NL|utgiver=Het Koninklijk Huis}}</ref>
* '''2024:''' Storkors av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]] som takk for sin innsats som generalsekretær i NATO gjennom ti år<ref>{{Kilde avis|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2024/10/22/196038151/sverige-og-tyskland-hyller-jens-stoltenberg-med-ordener?nr=1|tittel=Hylles av Sverige og Tyskland|besøksdato=2024-10-22|dato=2024-10-22|etternavn=NTB|språk=nb|avis=[[ABC Nyheter]]}}</ref>
* '''2024:''' Storkorskommandør av [[Nordstjerneordenen]] som takk for hjelpen med å få Sverige inn i NATO<ref>{{Kilde www|url=https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2024/10/tio-utlandska-medborgare-tilldelas-nordstjarneorden/|tittel=Tio utländska medborgare tilldelas Nordstjärneorden|besøksdato=2024-10-22|dato=2024-10-22|fornavn=Regeringen och|etternavn=Regeringskansliet|språk=sv|verk=Regeringskansliet}}</ref><ref>
{{Kilde avis|url=https://www.nrk.no/nyheter/jens-stoltenberg-slas-til-ridder-i-sverige-1.17093790|tittel=Jens Stoltenberg slås til ridder i Sverige|besøksdato=2024-10-22|dato=2024-10-22|språk=nb|avis=[[NRK]]}}</ref>

== Tidslinje for verv i regjering og storting ==
[[Fil:Stoltenberg.jpg|miniatyr|upright|alt=bilde av Thorvald Stoltenberg|Faren [[Thorvald Stoltenberg]] var både forsvarsminister og utenriksminister. {{Byline|Søren Sigfusson}}]]
[[Fil:Camilla Stoltenberg Photo- NordForsk-Terje Heiestad (15925645544) (cropped).jpg|miniatyr|upright|alt=bilde av Camilla Stoltenberg|Søstera [[Camilla Stoltenberg]] er direktør for Folkehelseinstituttet. {{Byline|NordForsk/Terje Heiestad}}]]
* 12.11.1990–22.11.1991: Statssekretær i [[Miljøverndepartementet]] 
* 22.11.1991–30.09.1993: Møtende [[stortingsrepresentant]] for statsråd [[Bjørn Tore Godal]], medlem av [[Stortingets arbeids- og sosialkomité|sosialkomiteen]]
* 07.10.1993–25.10.1996: [[Liste over Norges næringsministre|Nærings- og energiminister]] i [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]]
* 25.10.1996–17.10.1997: [[Norges finansminister|Finansminister]] i [[Thorbjørn Jaglands regjering]]
* 21.10.1997–22.02.2000: Stortingsrepresentant, leder av [[Stortingets energi- og miljøkomité|energi- og miljøkomiteen]]
* 16.02.2000–17.03.2000: Stortingsrepresentant, [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] parlamentariske leder og medlem av [[Stortingets energi- og miljøkomité|energi- og miljøkomiteen]]
* 17.03.2000–19.10.2001: [[Norges statsminister|Statsminister]] ([[Jens Stoltenbergs første regjering|Stoltenberg I]])
* 19.10.2001–30.09.2005: Stortingsrepresentant, [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] parlamentariske leder og medlem av [[Stortingets utenrikskomité|utenrikskomiteen]] og [[den utvidede utenrikskomiteen]]
* 17.10.2005–16.10.2013: [[Norges statsminister|Statsminister]] ([[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II]])
* 16.10.2013–16.06.2014: Stortingsrepresentant, [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] parlamentariske leder og medlem av [[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|utenriks- og forsvarskomiteen]] og [[Den utvidede utenrikskomiteen|den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen]]

Stoltenberg var innvalgt på Stortinget for perioden 2013–2017, men fikk permisjon fra 1. oktober 2014 for å kunne tiltre som generalsekretær i forsvarsalliansen NATO.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2013-2014/Stortingspresidenten-gratulerer-Jens-Stoltenberg-som-ny-NATO-sjef/|tittel=Stortingspresidenten gratulerer Jens Stoltenberg som ny NATO-sjef|besøksdato=2020-01-26|dato=2014-03-28|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Privatliv ==
På farssiden tilhører han [[Stoltenberg (slekt)|Stoltenberg]]-slekten fra [[Vestfold]]. På morssiden nedstammer Stoltenberg fra embetsmannsslekten [[Heiberg]]. Oldefaren [[Eivind Heiberg]] var direktør for [[Norsk Arbeidsgiverforening]] 1912–1917.

Stoltenberg er en ivrig friluftsmann. Han sykler, og i vintersesongen er han en aktiv langrennsløper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/stoltenberg-testet-vm-loypene-1.7505838|tittel=Stoltenberg testet VM-løypene|besøksdato=2022-03-23|dato=2011-02-13|fornavn=Bjørnar|etternavn=Hjellen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Sommerferien tilbringer han helst på familiens hytte på [[Hvaler (kommune)|Hvaler]] i [[Oslofjorden]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.f-b.no/nyheter/her-er-stoltenbergs-ferieparadis-1.1830547|tittel=Her er Stoltenbergs ferieparadis - Nyheter - Fredriksstad Blad|besøksdato=2022-03-23|dato=2013-06-20|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2013-06-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130620153558/http://www.f-b.no/nyheter/her-er-stoltenbergs-ferieparadis-1.1830547|url-status=unfit}}</ref> Selv om han ikke har medlemskap i [[den norske kirke]], har han sagt at han ikke anser seg selv som ateist. Han har forklart: «Jeg vil ikke kalle meg ateist. Jeg pleier ikke bruke det begrepet, jeg er bare ikke medlem av noe trossamfunn.»<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/--Man-ma-tro-at-det-nytter-2633333.html|tittel=- Man må tro at det nytter - Bergens Tidende|besøksdato=2022-03-23|dato=2013-09-27|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2013-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130927204323/http://www.bt.no/nyheter/--Man-ma-tro-at-det-nytter-2633333.html|url-status=yes}}</ref>

Hans far var [[Thorvald Stoltenberg]] (1931–2018), Norges [[Liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] 1979–1981 og [[Liste over Norges utenriksministre|utenriksminister]] 1987–1989 og 1990–1993. Moren var statssekretær [[Karin Stoltenberg]] (1931–2012). Fra 1959 til 1961 bodde familien i [[Berkeley]] der Thorvald var visekonsul på generalkonsulatet i [[San Francisco]] og Karin studerte statsvitenskap og underviste på [[University of California, Berkeley|Berkeley-universitetet]].{{Sfn|Stoltenberg|2016|s=13}} Fra 1961 til 1964 bodde familien i [[Jugoslavia]] da Thorvald var ved ambassaden i [[Beograd]]. Jens Stoltenberg lærte da både engelsk og [[serbokroatisk]].<ref>Pendler mellom Oslo og Budapest. ''Aftenposten'', 4. august 1991, s.7.</ref>

Familien omfattet Jens' to søstre, den eldre [[Camilla Stoltenberg|Camilla]], og den yngre [[Nini Stoltenberg|Nini]] (1963–2014). Stoltenberg innrømmet tidligere bruk av [[Cannabis (rusmiddel)|cannabis]] i ungdomstiden, etter å ha stått frem med søsteren Nini om hennes rusproblemer. Nini var avhengig av [[heroin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/yvv2Jx|tittel=Jens Stoltenberg prøvde hasj som ung|besøksdato=2022-04-27|dato=2002-11-02|språk=no|verk=VG|sitat=For et år siden sto han frem med sin søster Nini og fortalte om hennes sterke rusproblemer.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/ja-jeg-har-provd-hasj/65846602|tittel=–&nbsp;Ja, jeg har prøvd hasj!|besøksdato=2022-04-27|dato=2002-11-02|fornavn=Kjell M.|etternavn=Kaasa|språk=no|verk=Dagbladet|sitat=For første gang innrømmer Jens Stoltenberg at han har røykt hasj. Det er en angrende synder som nå advarer ungdom mot å eksperimentere med dop, slik han selv gjorde som ung.}}</ref> 

Han er gift med [[Ingrid Schulerud]], og de har to barn,<ref name="familie" /> deriblant Catharina Stoltenberg i elektronikaduoen [[Smerz]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/spesial/smerz-om-turne-i-russland_-_-passe-pa-kva-profil-ein-frontar-1.15925445|tittel=Smerz om turné i Russland: – Passe på kva profil ein frontar|besøksdato=2022-05-03|dato=2022-04-22|fornavn=Oda Elise|etternavn=Svelstad|språk=nn|verk=NRK|sitat=Stoltenberg har ein far som kanskje er ein av verdas mest omtalte personar for augeblikket. Men det er ikkje familierelasjonar denne saka skal handle om.}}</ref>

== Noter ==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="familie">
{{Kilde www
 |url=http://www.nrk.no/nyheter/1.6522229 
 |tittel=«Hopalong Cassidy» fyller 50 år 
 |besøksdato=2009-10-17
 |utgiver=NRK
 |dato=2009-03-14
|forfatter=Helljesen, Vilde 
 }}
</ref>
<ref name="ledervalget">
{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Mange spekulasjoner om maktkampen før ledervalget|publikasjon=&nbsp;|dato=9. november 1992}}
</ref>
<ref name="Hågensen">
{{Kilde artikkel|forfatter=Spence, Thomas|dato=25. oktober 1996|tittel=Statsministerskiftet - Veien mot toppen : Tvilte seg frem til makten|publikasjon=Aftenposten}}
</ref>
<ref name="Tåkefyrste">
{{Kilde artikkel|forfatter=Saure, Kjell Erik; Bonde, Aslak|dato=12. november 1998|tittel=Tåkefyrste eller redningsmann - eller begge deler?|publikasjon=Aftenposten}}
</ref>
<ref name="fall">
{{Kilde artikkel|forfatter=Nygaard, Oslo|dato=14. januar 2000|tittel=Arbeiderpartiet i kraftig fall|publikasjon=Aftenposten}}
</ref>
<ref name="dynamitt">
{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Jagland-Stoltenberg: Sammen kan de være dynamitt|publikasjon=&nbsp;|dato=10. februar 2000}} 
</ref>
<ref name="backed down">
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article306584.ece
 |tittel=Ville kjempet mot Jagland
 |besøksdato=2009-10-17
 |verk=Aftenposten
 |dato=2002-04-06
|forfatter=Narum, Håvard
 }}
</ref>
<ref name="sykdom">
{{Kilde www
 |url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_buskerud/1571234.html
 |tittel=Ingen tegn til sykdom
 |besøksdato=2009-10-17
 |utgiver=NRK
 |dato=2002-01-15
}}
</ref>
<ref name="apotek"> 
 {{Kilde www|url=http://www.apotek.no/sw16573.asp|tittel=Statsministeren åpnet Farmasidagene 2005|besøksdato=2009-08-09|forfatter=|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=|format=|verk=|utgiver=Norges Apotekerforening|sider=|språk=|doi=|arkiv_url=https://www.webcitation.org/5isxomexa?url=http://www.apotek.no/sw16573.asp|arkivdato=2009-08-08|sitat=|url-status=død}} 
</ref> 
<ref name="Reinertsen 2009-05-22">
{{Kilde artikkel|forfatter=Reinertsen, Maria|dato=22. mai 2009|tittel=Oljefondets utspring|publikasjon=Morgenbladet}}
</ref>
<ref name="Gjørv">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/pages/37994796/PDFS/NOU201220120014000DDDPDFS.pdf|tittel=NOU 2012: 14. Rapport fra 22. juli-kommisjonen|utgiver=Justis- og beredskapsdepartementet|besøksdato=1. april 2014|dato=2012}}</ref>
<ref name="Politianalysen">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-9.html?id=730815|tittel=NOU 2013: 9. Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen)|utgiver=Justis- og beredskapsdepartementet|besøksdato=1. april 2014|dato=2013}}</ref>
<ref name="NBL">
{{Kilde www
 |url=http://nbl.snl.no/Jens_Stoltenberg
 |tittel=Jens Stoltenberg
 |besøksdato=2009-10-18
 |verk=Norsk biografisk leksikon
 |dato=2005}}</ref>
<ref name="virksommeord">
{{Kilde bok
 | forfatter= Johansen, Anders; Kjeldsen, Jens E
 | utgivelsesår= 2005
 | artikkel=
 | tittel= Virksomme ord - Politiske taler 1814–2005
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Universitetsforlaget
 | side=664
 | isbn=82-15-00814-3}}</ref>
<ref name="Litestykke">
{{Kilde bok
 | forfatter= Herbjørnsrud, Dag; Bromark, Stian | utgivelsesår= 2005
 | artikkel=
 | tittel= Norge - Et lite stykke verdenshistorie
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Cappelen
 | side=153, 345–352
 | isbn=978-82-02-28350-6}}</ref>
</references>

== Litteratur == 
* [[Thor Viksveen]] ''Jens Stoltenberg – et portrett'' 2011 {{ISBN|978-82-530-3446-1}}
* [[Elisabeth Skarsbø Moen]] ''Jens Stoltenberg – en biografi'' 2002 {{ISBN|82-05-30631-1}}
* {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Stoltenberg2016}}|forfatter=Jens Stoltenberg|tittel=Jens Stoltenberg : Min Historie|utgivelsesår=2016|ISBN=978-82-054-8387-3}}
* Jens Stoltenberg og [[Thorvald Stoltenberg]] ''Samtaler'' 2009 {{ISBN|9788203291807}}

== Eksterne lenker ==
* {{Wikiquote|Jens Stoltenberg}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Somelenker}}

{{Navboks
|navn = Jens Stoltenberg
|navbar = plain
|tittel = Lenker til relaterte artikler
|listestil = padding:0px;font-size:111%;
|listepadding = 0px;
|liste1 = {{Norges statsministre etter 1945}}
{{Norges finansministre}}
{{Norges olje- og energiministre}}
{{Stortingsrep 2013–2017}}
{{Stortingsrep 2009–2013}}
{{Stortingsrep 2005–2009}}
{{Stortingsrep 2001–2005}}
{{Stortingsrep 1989–1993}}
{{Arbeiderpartiets ledere}}
{{Ledere i DNAs ungdomsorganisasjoner}}
{{Terrorangrepet i Norge 2011}}
}}

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}
{{STANDARDSORTERING:Stoltenberg, Jens}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Regjeringen Stoltenberg I]]
[[Kategori:Regjeringen Stoltenberg II]]
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske næringsministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Brundtland III]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Statssekretærer fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1989–1993]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1993–1997]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017]]
[[Kategori:Arbeiderpartiets ledere]]
[[Kategori:AUFs ledelse]]
[[Kategori:NATOs generalsekretærer]]
[[Kategori:Norske samfunnsøkonomer]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra den russisk-ukrainske krig]]
[[Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Terra Mariana-korsets orden]]
[[Kategori:Isabella den katolskes orden]]
[[Kategori:Oranje-Nassau-ordenen]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]