Redigerer Jens Bratlie

:''For pianisten og professoren, se [[Jens Harald Bratlie]].''
{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 13. statsminister]]
| regjering = [[Jens Bratlies regjering|Bratlie]]
| periode = 20. februar 1912–31. januar 1913
| forgjenger = [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]
| etterfølger = [[Gunnar Knudsen]]
| verv2 = [[Liste over Norges forsvarsministre|Norges forsvarsminister]]
| periode2 = 20. februar 1912–31. januar 1913
| forgjenger2 = [[Karl Bull]]
| etterfølger2 = [[Hans Vilhelm Keilhau]]
| regjering2 = [[Jens Bratlies regjering|Bratlie]]
| verv3 = [[Revisjonsdepartementet|Norges revisjonsminister]]
| periode3 = 20. februar 1912–31. januar 1913
| forgjenger3 = [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]
| etterfølger3 = [[Gunnar Knudsen]]
| regjering3 = [[Jens Bratlies regjering|Bratlie]]
| verv4 = [[Høyre#Partiledelse|Høyres sentralstyres formann]]
| periode4 = 1911–1919
| forgjenger4 = [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]]
| etterfølger4 = [[Otto B. Halvorsen]]
| verv5 = [[Høyre#Partiledelse|Høyres stortingsgruppes formann]]
| periode5 = 1910–1911
| forgjenger5 = [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]]
| etterfølger5 = [[Edvard Hagerup Bull (1855)|Edvard Hagerup Bull]]
}}
'''Jens Kristian Meinich Bratlie''' (1856–1939) var en norsk offiser, jurist og politiker for [[Høyre]]. Han var [[liste over Norges statsministre|Norges statsminister]], [[liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]] og [[revisjonsdepartementet|revisjonsminister]] 1912–1913. Bratlie var [[Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1907–1921|stortingsmann for Kristiania]] (Oslo) 1901–1912 og 1916–1918, formann i Høyres stortingsgruppe 1910–1911 og formann i Høyres sentralstyre 1911–1919. Borgerlig samarbeid, militær opprustning og motstand mot [[sosialisme]]n ble hovedsaker for ham. Bratlies forsvarsforberedelser medvirket nok til at Norge ble holdt utenfor den [[første verdenskrig]].<ref name="borgen" />

Bratlie har blitt beskrevet som intelligent, rettskaffen, spartansk, arbeidsom og autoritær. Politisk var han den rake motsetningen til den liberalkonservative [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]]. Lederstriden i Høyre stod mellom dem så lenge Stang var med i politikken. Mens Stang hadde sin basis i byene og næringslivet, stod Bratlie for en mer pragmatisk og folkelig konservatisme med sterke bånd til bondesamfunnet og forståelse for de [[pietisme|pietistiske]] strømningene fra [[Vestlandet]].<ref name="nbl" />

Etter [[stortingsvalget 1912|valgnederlaget i 1912]] ble Bratlie [[generalkrigskommissær]] og sentral i oppbyggingen av [[Fedrelandslaget]].

== Familie og yrkesliv ==
Han ble født på gården Nedre Skiaker (Nersjak) på [[Østsinni]] i [[Nordre Land]] herred som sønn av gårdbruker, sakfører og lensmann Erik Bratlie og hustru Bolette Sofie Meinich. Jens Bratlies pleiefar var onkelen og industrimannen [[Jørgen Meinich]]. Jens Bratlie var også nevø av amtmann [[Hans Thomas Meinich]] og fetter av jurist og stortingsmann [[Herman Meinich]]. Som den eneste norske statsminister var han aldri gift.

Etter fire år som [[kadett]] og tre år som offiser avla han eksamen ved [[Den Militære Høiskole]] (Krigsskolen) i 1880. Han ble deretter den første som benyttet seg av en ny bestemmelse om at eksamen herfra kunne brukes til immatrikulering ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania.<ref name="plikt" /> Han avla [[juridisk embedseksamen]] allerede i 1885.

Bratlie arbeidet som [[sakførerfullmektig]] hos [[Christian Schweigaard]] i Kristiania 1886–1889 og fikk militært [[stipend]] for å studere spørsmålet om vernepliktsskatt i [[Sveits]], [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Serbia]], [[Italia]], [[Frankrike]] og [[Tyskland]] i 1888. Han var deretter konstituert ekspedisjonssjef i [[Forsvarsdepartementet]]s arméavdeling 1889–1898 og konstituert [[generaladvokat]] for [[Hæren]] 1906–1912. Han var [[generalkrigskommissær]] 1913–1929 og hadde grad av [[generalmajor]] fra 1911. Fra 1917 satt han i styret for [[Statens pensjonskasse]].

I 1893 kjøpte han [[Utøya]] i [[Tyrifjorden]] til sommerbolig, og solgte eiendommen videre til [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] i 1933.<ref>''BTMagasinet'' (21. juli 2012), s. 13.</ref>

== Politisk arbeid ==
I 1890-årene var Høyre delt i synet på unionen med [[Sverige]]. [[Emil Stang d.e.|Emil Stang]] og hans tilhengere hadde en kjølig holdning til den, mens [[Yngvar Nielsen]], en venn av kong [[Oscar II]], la vekt på det positive med unionen. Bratlie, som stod på god fot med kronprins [[Gustav V av Sverige|Gustaf]], helte over på Nielsens side. Kontakten mellom kronprinsen og Bratlie var knyttet via deres felles venn, hoffjegermester og skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]].<ref name="nbl" /> Spesielt når det gjaldt forsvarspolitikken var Fearnley og Bratlie blant dem som anså unionen som en styrke for Norge. Her representerte Bratlie og hans politiske konkurrent og offiserkollega, oberst [[Georg Stang]] (forsvarsminister for [[Venstre]] 1900–1903), diametralt forskjellige syn. De to hadde diskutert dette temaet siden de gikk sammen på Krigsskolen, men uenigheten handlet egentlig om hva man burde bruke et norsk forsvar til. Bratlie og den unionsvennlige delen av Høyre ønsket en mobil felthær som kunne forsvare [[Den skandinaviske halvøy]] sammen med svenske styrker, i motsetning til Stang og Venstres prioritering av å forsvare Norge militært mot et svensk angrep.<ref name="nbl" />

Bratlie ble valgt inn på Stortinget fra bykretsen for Kristiania, [[Hønefoss]] og [[Kongsvinger]] for perioden 1901–1903, og ble medlem av [[Stortingets militærkomité]]. Han ble siden gjenvalgt til Stortinget frem til 1912, og igjen fra 1916 til 1918. Bratlie var formann i Militærkomiteen 1904–1909, og lyktes i å sette sitt stempel på hærordningen av 1909, spesielt ettersom Georg Stang døde allerede i 1907. Med den nye hærordningen ble det lagt vekt på en størst mulig, mobiliserbar felthær. «Her fant fedrelandssinn, sakkyndighet, vilje og idealisme en forening som satte dype og stolte spor», skrev [[Ranik Halle]] om Bratlies innsats i komiteen.<ref name="borgen" /> Bratlie var forøvrig [[Odelstinget|odelstingspresident]] 1906–1909, Høyres parlamentariske leder 1910–1911, [[stortingspresident]] 1910–1912 og partiformann 1911–1919. Bratlies arbeidsevne var legendarisk: Da Høyres generalsekretær [[Harald Gram]] ønsket et regelmessig daglig møte om aktuelle saker, foreslo Bratlie klokken halv seks om morgenen. Han ble allikevel aldri noen stor partiorganisator. Som stortingsrepresentant var han motstander av ordningen med permanente Storting, som etter hans mening ville svekke anseelsen for selve [[parlamentarisme]]n.<ref name="borgen" />

[[Fil:Generalkrigskommissær Jens Bratlie, 1914 (NFB.03355).jpg|thumb|left|Generalkrigskommissær Jens Bratlie i full uniform i 1914. {{byline|Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum}}]]
Statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] fra [[Frisinnede Venstre]] måtte i februar 1912 gå av som direkte følge av en [[nynorsk]]vennlig ytring i [[Bondeungdomslaget]]. [[Riksmål]]svennlige Høyre trakk sine statsråder og sin parlamentariske støtte til regjeringen, og Bratlie, som Høyres formann og parlamentariske leder, ble dermed bedt om å danne ny regjering, skjønt Bratlie ikke stod på den samme strenge riksmålslinjen som [[Oslo Høyre|Kristiania Høyre]].<ref name="nbl" /> Den 20. februar kunne Bratlie presentere [[Jens Bratlies regjering|sin regjering]], også denne en koalisjon mellom Frisinnede Venstre og Høyre. Bratlie var konservativ med forankring i bondesamfunnet, og selv om han deltok i aksjonen mot Konow, viste han sin mykere linje ved å velge nynorskmannen [[Edvard Liljedahl]] som [[kirke- og undervisningsdepartementet|kirke- og undervisningsminister]].<ref name="nbl" /> Ved Bratlies inntreden som statsminister kom [[Anna Rogstad]] inn som vararepresentant for ham på Stortinget, og hun ble med det den første kvinnelige stortingsrepresentanten.

Lettere enn andre i Høyre klarte Bratlie å samarbeide med pietistiske strømninger fra Vestlandet. Han var prinsippfast,<ref name="borgen" /> men likefullt en kompromissets mann som var villig til å gi avkall på sine primære standpunkter for å skape enighet mellom de samarbeidende partier.<ref name="nbl" /> Blant viktige lovforslag fremlagt av regjeringen kan regnes lov om forsorg av barn, lov om barn utenfor ekteskap, lov om barn og foreldre samt [[hjemfall]]sretten i konsesjonslovene, men sistnevnte rakk ikke å bli behandlet.<ref name="borgen" />

Bratlies arbeid for bred borgerlig samling led nederlag allerede ved [[stortingsvalget 1912]], der Venstre fikk rent flertall etter antall mandater. Det var især på landsbygda at partiet var gått tilbake; Høyre var redusert til så å si å være bare et byparti på [[Østlandet]]. Valgresultatet ga da også «agrar-Høyre» (eller «bygde-Høyre»), som Bratlie tilhørte, vind i seilene internt i partiet, selv om valgresultatet viste noe annet. Den [[liberalkonservatisme|liberalkonservative]] reformpolitikken fra Fredrik Stang d.y. hadde tydeligvis ikke falt i god jord hos folk flest. Det ble reist krav om en mer aktiv landbrukspolitikk, og en beskyttelse av landbruksområdene mot [[industrialisering]]en. Bratlies avgang var allikevel uunngåelig, og da Stortinget kom sammen på nyåret 1913, søkte Bratlies regjering avskjed og overlot makten til [[Gunnar Knudsens andre regjering]].

Han ble senere gjenvalgt til Stortinget for perioden 1916–1918. Bratlie fortsatte som Høyres formann frem til 1919, og han var ikke blitt foreslått til gjenvalg til Stortinget året før. Han ble etterfulgt av [[Otto B. Halvorsen]] som partiformann. I 1925 deltok Bratlie i dannelsen av [[Fedrelandslaget]], og han var styremedlem i lagets mest aktive periode.

== Utmerkelser ==
Bratlie ble i 1895 utnevnt til [[Ridder (ordensklasse)|ridder av 1. klasse]] av [[St. Olavs Orden]]. I 1910 ble han forfremmet til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør med stjerne]] «for militær og statsborgerlig fortjeneste».<ref name="orden" /> Han mottok også [[7. juni-medaljen]]. Bratlie var kommandør av 1. grad av [[Dannebrogordenen]], kommandør av 1. klasse av [[Vasaordenen]] og ridder av 1. klasse av [[Sverdordenen]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="borgen">{{Kilde bok|forfatter=Borgen, Per Otto|tittel=Norges statsministre|side=173–181|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999|isbn=82-03-22389-3}}</ref>
<ref name="nbl">{{Kilde artikkel|forfatter=Wasberg, Gunnar Christie |tittel=Jens Bratlie|publikasjon=Norsk biografisk leksikon|bind=1|utgave=2|utgivelsesår=1999|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bratlie/utdypning}}</ref>
<ref name="orden">{{Kilde bok|forfatter=Amundsen, O. Delphin|tittel=Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947|utgivelsessted=Oslo|forlag=Grøndahl & Søns Forlag|utgivelsesår=1947|side=74}}</ref>
<ref name="plikt">{{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2010|side=139–142}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|forfatter=Borgen, Per Otto|tittel=Norges statsministre|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|år=1999|isbn=82-03-22389-3|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071303027}}
* {{Kilde bok|forfatter=Danielsen, Rolf|utgivelsesår=1984|tittel=Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-02-04991-1}}
* {{Kilde bok|forfatter=Forr, Gudleiv, Hegge, Per Egil og Njølstad, Olav|tittel=Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010|forlag=Dinamo|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=2010|isbn=82-8071-245-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Halle, Rannik|år=1960|artikkel=Jens Bratlie|tittel=Konservative menn i Norges nyere historie. 15 politiske essays|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112008125|side=211–221}}
* {{Kilde bok|forfatter=Kjølås, Harald|år=1999|tittel=Norske statsministrar|isbn=82-521-5490-5|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100801020}}
* {{Kilde bok|forfatter=Seip, Jens Arup|utgivelsesår=1980|tittel=Dyd og nødvendighet. Høyres historie gjennom hundre år, 1880–1980|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-05-12480-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301011}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wasberg, Gunnar Christie|artikkel=Jens Bratlie|tittel=Norsk biografisk leksikon|bind=1|utgave=2|utgivelsesår=1999|forlag=Kunnskapsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-573-1003-4|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bratlie/utdypning}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges forsvarsministre 1885-1945}}
{{Høyres ledere}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Konservatisme}}

{{STANDARDSORTERING:Bratlie, Jens}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Norske generalmajorer]]
[[Kategori:Generalkrigskommissær]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Nordre Land kommune]]