Redigerer Jens-Halvard Bratz

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Norges industriministre|Norges industriminister]]
| periode = 14. oktober 1981–16. september 1983
| forgjenger = [[Finn Kristensen]]
| etterfølger = [[Jan P. Syse]]
| verv2 = [[Norges Industriforbund|Norges Industriforbunds president]]
| periode2 = 1971–1973
| forgjenger2 = [[Harald Throne-Holst]]
| etterfølger2 = [[Rein Henriksen]]
}}
'''Jens-Halvard Bratz''' (født [[21. april]] [[1920]] i [[Østre Aker]], død [[19. januar]] [[2005]] i [[Oslo]]) var en norsk industrileder og politiker ([[Høyre|H]]). Han var administrerende direktør i [[Grorud Jernvarefabrikk]] 1962–1981, en tid da bedriften opplevde en sterk ekspansjon, før han var [[liste over Norges industriministre|industriminister]] i [[Kåre Willochs regjering]] 1981–1983. Bratz innehadde en rekke sentrale styreverv, blant annet som president i [[Norges Industriforbund]] og formann i Jern- og Metallvarefabrikkenes Landsforening.<ref name="NBL" />

== Familie og yrkesliv ==
Han ble født i Østre Aker i 1920. Foreldrene var direktør Ragnvald Bratz (1889–1968) og Oline Henriksen (1892–1974). Faren var administrerende direktør ved Grorud Jernvarefabrikk som han grunnla i 1917. Jens-Halvard Bratz giftet seg i 1946 med hoffdame Sissel Lie (1922–1983), datter av [[Trygve Lie]], og som enkemann giftet han seg i 1985 med Evelyn Heje (født Lorentzen). Jens-Halvard Bratz bodde på [[Furuset]] under hele sin oppvekst og sitt voksne liv, og gjennom sine store friluftsinteresser var han sterkt knyttet til [[Østmarka]].<ref name="NBL" />

Bratz gikk [[middelskole]]n i Østre Aker, og han tok [[examen artium|artium]] ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1940. Under [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen]] var han aktiv [[motstandsmann]] i Distrikt 13 i [[Milorg]]. Etter frigjøringen hadde han studieopphold i Storbritannia og USA. Han ble ansatt i produksjonen ved farens fabrikk i 1941. I ung alder var han igjennom både innkjøp, lønnsforhandlinger, personalsaker og salg, og etter hvert representerte han bedriften i eksterne forhandlinger og organisasjoner.<ref name="NBL" /> I 1950 ble han [[disponent]], og i 1962 ble han administrerende direktør. Med årene ute i fabrikken fikk han grunnlaget for gode lederegenskaper. Bratz ble senere meget avholdt og respektert.<ref name="NBL" />.<ref name="AP 2005" />

Fabrikken hadde 400 ansatte da han overtok i 1962. Boligbyggingen etter krigen førte til en sterk ekspansjon av bedriftens virksomhet og antall ansatte økte til om lag 600 ansatte.<ref name="NBL" /> Nye produkter ble sagblader, håndsager og skogsverktøy, som for det meste  hadde blitt importert før den tiden. Grorud Jernvarefabrikk tok etter hvert store markedsandeler både i USA og Europa.<ref name="NBL" />

Foruten virket i egen bedrift hadde Bratz en rekke styreverv i industribedrifter og var medlem av mange bedriftsforsamlinger. Han innehadde også offentlige verv, blant annet som styreformann i [[Distriktenes utbyggingsfond]] 1983–1985 og styreleder i [[Den Norske Industribank]] 1984–1987. Bratz var svært aktiv i organisasjonslivet. Blant hans verv kan nevnes formann i Jern- og Metallvarefabrikkenes Landsforening 1965–1968, formann i Oslo krets av [[Mekaniske Verksteders Landsforening]] (MVL) 1970–1981, visepresident i Norges Industriforbund 1969–1971, president i Norges Industriforbund 1971–1973 samt ordfører i [[Norsk Arbeidsgiverforening]]s sentralstyre 1979–1981 og 1983–1985.

== Politisk arbeid ==
Han var formann i Høyres økonomistyre 1974–1981 og medlem av Høyres sentralstyre og arbeidsutvalg. Som statsråd 1981-1983 var han også medlem av Høyres sentralstyre.<ref name="AP 2005" /> Han ble utnevnt til industriminister i [[Kåre Willoch]]s regjering 14. oktober 1981. Bratz var med sine 61 år regjeringens eldste.<ref name="VG 2005" /> Med seg i Industridepartementets politiske ledelse hadde han [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] [[Arnulf Ingebrigtsen]] og politisk rådgiver [[Kristin Clemet]].

Som industriminister var han omstridt, noe som i ettertid gjerne tillegges hans manglende politiske erfaring heller enn hans faglige kvalifikasjoner.<ref name="DB 2004" /> Blant problemene som tårnet seg opp var [[Kongsberg Våpenfabrikk]]-saken, med store avvik i forhold til budsjett for statsbedriften.<ref name="DB 2004" /> Dette var ikke et enestående eksempel i forhold til andre statsbedrifter.<ref name="AP 2005" /> Ifølge [[Erna Solberg]] sørget Bratz for en snuoperasjon i norsk industripolitikk, bort fra 1970-årenes omfattende selektive støtteordninger, og la grunnlaget for ny vekst.<ref name="AP 2005" /> Da han søkte avskjed 16. september 1983 var dette angivelig av personlige grunner.<ref name="AP 1983" /> Professor [[Frank Aarebrot]] har hevdet at Bratz ble presset ut slik at [[Jan P. Syse]] kunne tre inn og rydde opp.<ref name="DB 2004" />

== Utmerkelser ==
Bratz ble i 1976 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og var i tillegg kommandør av den svenske [[Vasaordenen]] fra 1974.

== Referanser ==
<references>
<ref name="AP 1983">{{Kilde www|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004198309150211&serviceId=2|tittel=Syse inn i Regjeringen|utgiver=Aftenposten|dato=15. september 1983}}</ref>
<ref name="AP 2005">{{Kilde www|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004200501280134&serviceId=2|tittel=Nekrolog: Jens-Halvard Bratz|utgiver=Aftenposten|dato=28. januar 2005}}</ref>
<ref name="DB 2004">{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/03/16/393575.html|tittel=Politikerne som var for smarte|utgiver=Dagbladet|dato=16. mars 2004}}</ref>
<ref name="NBL">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Jens-Halvard_Bratz|tittel=Jens-Halvard Bratz|utgiver=Norsk biografisk leksikon}}</ref>
<ref name="VG 2005">{{Kilde www|url=https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=0550162005112018318557&serviceId=2|tittel=Gode gamle dager|utgiver=Verdens Gang|dato=20. november 2005}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Bratz, Jens-Halvard: ''Kan EEC gi oss mer avansert industri?''. Oslo: 1971.

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{NBL|Jens-Halvard_Bratz}}


{{Norges industriministre}}
{{Kåre Willochs regjering}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bratz, Jens-Halvard}}
[[Kategori:Norske industriministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Norske næringslivsledere]]
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Norges Industriforbund]]