Redigerer Jekt

[[File:Jekt ved munkholmen wilse.jpg|thumb|Jekt med last, storseil og toppseil]]
En '''jekt''' er en bred, liten [[seilskute]], de eldste uten fast [[Dekk (skip)|dekk]], vanligvis med én [[mast]]. Jekta førte [[råseil]]. Over råseilet kunnet jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da [[sneiseil]] på [[Mesanmast|mesanmasta]], som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk for-, akterut, eventuelt også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av [[tørrfisk]], som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket.

== Jektefarten – handelen som skapte båttypen ==
{{utdypende|Jektefarten}}
[[Fil:Jekt med tørrfisk.jpg|thumb|Ei jekt med tørrfisk i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i [[Bergen]]. Fotografi tatt en gang mellom 1870 og 1890]]
Jektefarten var en handelsfart som gikk langs kysten fra [[Vestlandet]] til [[Nord-Norge]] fra slutten av [[middelalderen]] til tidlig på [[1900-tallet]]. Den tidligste jektefarten vi kjenner gikk mellom handelsbyen [[Bergen]] og [[Fiskevær|fiskeværene]] fra [[Helgeland]] til [[Finnmark]], med korn nordover og [[tørrfisk]] sørover. I tillegg til den lange ruta langs norskekysten fantes det tre kjerneområder for jektebruk og jektfart i lokal og regional trafikk: [[Sogn (distrikt)|Sogn]]/[[Nordfjord]], [[Trondheimsfjorden]] og [[Salten]]/[[Lofoten]].

Selv om grunnlaget for jektefarten fra [[Nord-Norge]] til [[Bergen]] var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var [[tran]], [[Hvaler (dyr)|hvalolje]] og skinn av [[røyskatt]] ([[Hermelin (pels)|hermelin]]), [[oter]], [[ulv]], [[rødrev]], [[Bjørnefamilien|bjørn]],  [[Seler|sel]], [[rein]] og [[geit]]. Nordover fraktet man i tillegg til [[Rug|rugmel]] og andre [[Korn|kornvarer]], også [[hamp]], [[lin]], [[øl]], [[brennevin]], [[keramikk]], [[Metall|metallvarer]], [[krydder]], [[salt]], [[tobakk]] og tøyvarer.{{tr}}

En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød [[Hansaforbundet|hanseatene]] å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet sild og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I Trøndelag var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom Trondheim og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.{{tr}}

Midt på 1500-tallet var jekter i bruk i [[Rogaland]] for transport av trelastvarer.{{tr}}

== Om jekter ==
[[Fil:Sjøbodene vis-à-vis Bakklandet, Bryggerekkene vis-à-vis Bakkland, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 01 0036.jpg|thumb|Jekt til venstre foran skonnerten nærmest. Jakt innenfor Jekta. På [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] på 1890-tallet. {{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]Jektene ble [[klinkbygde båter|klinkbygget]] på nordisk maner. De ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra [[Vestlandet]] og nordover. Byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. Enkelte av de siste jektene ble «kravellert», også kalt «klavert»<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000070|tittel=Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. Bind 4 : System og oversyn|etternavn=Eldjarn|fornavn=Gunnar|utgiver=Båtstikka|år=1990|isbn=82-992217-0-6|utgivelsessted=Rissa|side=141}}</ref>, dvs. ombygget til [[Kravellbygging|kravell]], enten ved at klinkerhuden ble skiftet ut med kravellhud, eller at kravellhud ble lagt utenpå klinkerhuden. Fra ca. 1860 ble det også bygget nye jekter i kravell.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100706056|tittel=Norskekystens fraktemenn|etternavn=Gøthesen|fornavn=Gøthe|utgiver=Grøndahl|år=1980|isbn=82-504-0415-7|utgivelsessted=Oslo|side=53}}</ref>

I over 400 år ble jektene brukt som [[fraktefartøy]] langs kysten, fra Vestlandet og nordover.  Fra Nord-Norge var lasten ofte [[tørrfisk]] sørover, gjerne til Trondheim eller Bergen, og ofte trematerialer mm. nordover. Også på Vestlandet ble jektene brukt til større by-handelsferder (fra Sogn, Sunnhordland og Rogaland, til Bergen eller Stavanger); her var lasten til byen ofte treprodukter, frukt, ved, levende dyr med mer.{{tr}}

Størrelsen på ei jekt ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og de løse flakene gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over skandekket.  I løpet av andre halvpart av 1800-tallet gikk småskipsbyggerne over til å bygge [[kravellbygging|kravellbygde]] [[jakt (båt)|jakter]]. Disse hadde om lag samme funksjon som jektene, men egnet seg best til klippfiskfart mm. Jakta kunne ikke laste tørrfisk opp over masta slik jektene kunne, fordi riggen ville komme i veien.{{tr}}

== Bevarte jekter ==
[[Fil:Nordlandsjekta Brødrene.JPG|thumb|Nordlandsjekta «Brødrene» av [[Melbu]] pyntet med [[signalflagg]] i anledning [[Rognan|Rognandagan 2014]].]][[Fil:Sunnmørsjekta Anna Olava.jpg|thumb|''Anna Olava'', rekonstruksjonen av en sunnmørsjekt som er utstilt på [[Herøy kystmuseum]]. {{Byline|Silje L. Bakke}}]]
[[File:Jekta Pauline.png|thumb|Jekta Pauline seiler idag]]
I dag er jekta «[[Jekta Pauline|Pauline]]» den siste seilende jekt i verden (om man ser bort i fra Nordlandsjekta «Brødrene», som er en rekonstruksjon av en jekt). Jekta Pauline har hjemhavn på Kjerknesvågen kai i [[Inderøy]], som er like ved der den ble bygd (Letnes). Jekta var 154 år i 2014.<ref>[http://eggemuseum.no/historie/jekta-pauline/ Jekta Pauline] – Egge museum</ref>. Jekta «Pauline» er så sterkt reparert at den er langt unna opprinnelig stand. Verdens eneste bevarte originale nordlandsjekt idag er «[[Anna Karoline]]». Den ble bygget i 1876 på Åsbygda i [[Mosvik]], og ble brukt som frakteskip fram til den ble kjøpt av Nordland fylkesmuseum i 1954. I 1959 ble den landsatt i [[Bodøsjøen]] nær [[Bodø]] sentrum. I dag er jekta hovedattraksjonen i Jektefartsmuseet som åpnet i 2019. Jektefartsmuseet er en del av [[Nordlandsmuseet]].<ref>[http://old.nordlandsmuseet.no/content/view/350/ Anna Karoline] {{Wayback|url=http://old.nordlandsmuseet.no/content/view/350/ |date=20131016090453 }} {{kilde www |url=http://old.nordlandsmuseet.no/content/view/350/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131016090453/http://old.nordlandsmuseet.no/content/view/350/ |arkivdato=2013-10-16 }} – Salten Museum</ref>.

== Sammenblanding av jekt og jakt ==
Betegnelsene ''[[Jakt (båt)|jakt]]'' og ''jekt'' er så like at de ofte feilaktig blir brukt om hverandre. Under seil er den mest iøynefallende forskjellen jektas [[råseil]] og høyreist [[Stevn|forstevn]] mot [[Jakt (båt)|jaktas]] [[gaffelrigg]] med [[baugspryd]].

Enkelte steder har betydningen jekt festet seg slik at den fortsatt brukes om begge båttypene, for eksempel i [[Ryfylke]].

Les mer om [[Jakt (båt)|jakter her]].

== Se også ==
* [[Jektefarten]]
* [[«Anna Karoline» (jekt)]]
* [[Jekta «Pauline»]]
* [[Bakkejekta]]
* [[Holvikejekta]]
*[[Sunnmørsjekta «Anna Olava»]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[Bernhard Færøyvik]], ''Inshore Craft of Norway'', [[Grøndahl & Søn Forlag]], Oslo, 1979 ISBN 82-504-0373-8 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061408200 (Ebok fra bokhylla.no)]
* [[Gøthe Gøthesen]], ''Norskekystens fraktemenn : om seilfartøyer i kystfart'', [[Grøndahl & Søn Forlag]], Oslo, 1980 ISBN 82-504-0415-7 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100706056 (Ebok fra bokhylla.no)]
* Olav Helseth, ''Jektfarten i Salten etter 1814'', Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo 1938 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071408153 (Ebok fra bokhylla.no)]
* Bjørn Tore Pedersen, ''Jekta  Eventyrets farkost''. Museumsforlaget, Trondheim 2019 ISBN 9788283050776
* Torbjørn Hertel-Aas. ''Jekter og jektefart, emnehefte''. Stavanger museum Sjøfartsmuseet, 1990. ISBN 82-90054-26-2
* ''Jekter og jektefart fra Innherred: en artikkelsamling''. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0
* [[Asbjørn Klepp]]. ''Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag''. Grøndahl, 1983. ISBN 82-504-0650-8
* Thorolf Rafto. ''Jektefart Lofoten-Bergen 1816: et utsnitt av Nordlandshandelen og en væreierfamilies historie, i det vesentlige bygd på arkivsaker fra Ellias Thesen og hans Dag Journal''. Bergen historiske forening, 1961. (Bergens historiske forenings skrifter; 64)
* Bjørn Tore Pedersen, ''Anna Karoline Eventyrets farkost''. Jektefartsmuseet Bodø, 2024 ISBN 9788269362404

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=jekt&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Fotografier fra galleri Nor med jekter som motiv]
* [https://web.archive.org/web/20111124162232/http://www.jektapauline.no/ Jekta «Pauline»]  
* [https://web.archive.org/web/20070928200022/http://biblioteknett.no/alias/HJEMMESIDE/saltenmuseum/jekta/index.htm Jekta «Anna Karoline»]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Seilbåter]]
[[Kategori:Klinkbygde båter]]
[[Kategori:Norske båttyper]]
[[Kategori:Norske jekter| ]]
[[Kategori:Norsk sjøfartshistorie]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]