Redigerer Jean Pierre Frédéric Ancillon

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Jean Pierre Frédéric Ancillon, Rinck (color).jpg|thumb|Jean Pierre Frédéric Ancillon]]
[[Fil:Jean Pierre Frédéric Ancillon - Mutter Erde fec.jpg|mini|Gravsted i Berlin]]
'''Jean Pierre Frédéric Ancillon''' (født [[30. april]] [[1767]] i [[Berlin]], død [[19. april]] [[1837]] samme sted) var en [[Preussen|prøyssisk]] statsmann, filosog, utenriksminister og oppdrager av den senere konge [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, prest, professor ===
Ancillon, som var oldebarn av [[Charles Ancillon]], studerte teologi i [[Genève]] og virket fra [[1790]] som prest i den [[hugenottene|hugenottiske]] menigheten i fødebyen Berlin. 

I [[1792]] fikk han et professorat i historie ved krigsakademiet, i [[1803]] ble han kongelig hoffhistoriograf og medlem av vitenskapsakademiet i Berlin. Hans utnevnelse til [[statsråd]] i kulturdepartementet fulgte i [[1809]], og [[23. juni]] [[1810]] ble han, etter ønske fra dronningen, utnevnt til [[Johann Friedrich Gottlieb Delbrück|Friedrich Delbrücks]] etterfølger som oppdrager for kronprinsen. I denne sammenhengen fratrådte han sine stillinger som prest og professor.

=== Embedsmann, filosof ===
Da prinsen ble myndig [[1814]] ble Ancillon utnevnt til virkelig geheime-legasjonsråd i utenriksministeriet, og [[1817]] ble han medlem av statsrådet og utvalget for bearbeidelsen og innføringen av provinsialforfatningene og av oversensurkollegiet.

I mai [[1831]] ble han [[virkelig geheimeråd]] og sjef for departementet for [[Fyrstedømmet Neuenburg]]. [[25. juli]] samme år ble han så [[Statssekretær (Tyskland)|statssekretær]] i utenriksministeriet, og i [[1832]] endelig prøyssisk utenriksminister. Sammen med [[Klemens von Metternich|fyrst Metternich]] utarbeidet han bl.a. i 1834 [[Wiens sluttprotokoll]].

Både gjennom sin europeiske horisont, og sin evne til å knytte opplysningstidens rasjonalitet sammen med sin tids reformatoriske holdning og romantikk, preget Ancillon kongen i sterk grad.

Hele sitt liv gikk Ancillon alltid inn for Preussens interesser. Tanken om et forent «Tyskland» stod ham fjernt.

Ancillons statsfilosofi beveger seg i spenningsfeltet mellom [[opplysningstiden|opplysning]], [[romantikken|romantikk]] og [[kristendom]]. Han bruker en eklektisk metode som trekker særlig fra [[Edmund Burke]] og [[Charles de Montesquieu]]. Ancillon var et tidsvitne til [[den franske revolusjon]], og opplevelsene overbeviste ham om at den europeiske politikken måtte innrettes mot likevekt mellom alle stater og unngå én stats hegemoni. .

== Verker ==
* ''Mélanges de littérature et de philosophie'' (Berlin 1801, 2 bd.; 3. oppl. 1823); 
* ''Über Souveränität und Staatsverfassung'' (Berlin 1816);
* ''Über Staatswissenschaft'' (Berlin. 1819); 
* ''Über Glauben und Wissen in der Philosophie'' (Berlin. 1824).;
* ''Nouveaux essais de politique et de philosophie'' (Berlin. 1824, 2 bd.); 
* ''Über den Geist der Staatsverfassungen und dessen Einfluß auf die Gesetzgebung'' (1825; ny utg. på fransk, Paris. 1850); 
* ''Pensées sur l'homme, ses rapports et intérets'' (Berlin 1829, 2 bd.);
* ''Zur Vermittlung der Extreme in den Meinungen'' (Berlin. 1828-31, 2 bd.; 2. oppl. 1838).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Friedrich Wilhelm Bautz: ''Johann Peter Friedrich Ancillon'' [http://www.bautz.de/bbkl/a/ancillon_j_p_f.shtml]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ancillon, Jean Pierre}}
[[Kategori:Prøyssiske politikere|Ancillon, Jean Pierre Francois]]
[[Kategori:Tyske historikere]]
[[Kategori:Tyske prester]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Fødsler i 1767]]
[[Kategori:Dødsfall i 1837]]