Redigerer Jean Eric Rehn

{{Infoboks biografi}}
'''Jean Eric Rehn''' (født [[18. mai]] [[1717]] i [[Stockholm]], død [[19. mai]] [[1793]]) var en [[Sverige|svensk]] [[arkitekt]] og [[gravør]]. Han var sønn av ''lappfogden'' Eric Bjur og Rebecca Rehn (ca 1689-1748).

== Utdannelse ==
Jean Eric Rehn gikk i unge år inn i fortifikasjonsverket, hvor han var tegner med løytnants grad. 23 år gammel reiste han i 1740 med offentlig støtte til [[Paris]] for å studere etsing. Der ble han elev hos Jacques-Philippe Le Bas, og utførte jaktscener i hans verksted.

[[Carl Hårleman|Hårleman]] tok på statens vegne kontakt med ham våren 1745. Rehn skulle komme hjem for å mot årlig lønn lage mønstertegninger for silke-, ull- og linfabrikkene til ''Manufakturkontoret'' og de verk som var underlagt det. Han startet med å sette seg inn i de nyeste franske metodene, som han anså passende for de svenske manufakturene.

== Rehn som kunstindustriell formgiver ==
[[Fil:Stockholms_slott_Rehn_1770.jpg|miniatyr|Rehns illustrasjon av [[Stockholms slott]] 1770.]]
[[Fil:Drottningholm_bibliotek_1767.jpg|miniatyr|[[Drottningholms slottsbibliotek]], innredning 1767.]]
[[Fil:Stockholms_slott_lykta_Rehn.jpg|miniatyr| Tegninger til lyktegrupper i [[Stockholms slott]]s trappehus, 1750-tallet]]
Etter sin hjemkomst samme år drev Rehn en mangesidig virksomhet. I tillegg til sitt arbeid for fabrikkene lagde han tegninger til kunstindustrielle gjenstander, til juvelere, kunstsnekkere og til Rörstrands Porslinfabrikk. Han utførte kartonger til tapetveving, som ble brukt av de franske veverne ansatt ved slottet, han lagde gravyrer og tegninger til medaljer, og var lærer i tegning for kronprins [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og hans brødre. Han var senere også lærer for [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] som kronprins, samt ved akademiet, hvor han også opprettet en gravørskole. I ''[[Överintendentsämbetet]]'' ble han tegner og kopist 1753.

== Rehn ved hoffet ==
På dronning [[Louise Ulrike av Preussen|Lovisa Ulrikas]] bekostning reiste han i 1755 sammen med maleren Johan Pasch til [[Frankrike]] og [[Italia|Italia.]] Reisen tok seksten måneder; et halvår ble tilbrakt i [[Roma]]. Da han kom hjem, ble Rehn hoffintendent og professor ved akademiet i 1757. 

Han arbeidet mye på oppdrag fra hoffet, spesielt i forbindelse med innredningsarbeidene ved [[Louise Ulrike av Preussen|Lovisa Ulrikas]] påbygging på [[Drottningholm slott]] (biblioteket, naturaraliekabinettet) og senere med de endringene på [[Gripsholms slott]], som Gustav III gjennomførte i 1779 (den hvite salen, dronningens soveværelse) samt på [[Stockholms slott]]. Rehn nydekorerte [[Stora Bollhuset|Bollhusteaterets]] salong i 1772 og lagde dessuten tegninger til møbler med Georg Haupt. 

I sin første aktive periode sluttet han seg til den franske rokokkostilen slik den var formidlet gjennom [[Carl Hårleman]]. Rehn fikk tidlig sterke inntrykk av den gryende [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI-stilen]], som han utviklet i selvstendig retning, og dermed ble han den [[Gustaviansk stil|gustavianska stilens]] egentlige skaper. Han var også ridder av [[Vasaordenen]] og en av grunnleggerne av forgjengeren til dagens ''Konstfack''.

== Rehn som arkitekt og karikaturist ==
Som arkitekt var hans virksomhet av mindre betydning: han leverte tegninger til Store Väsby slott, Gimo herrgård, Forsmarks herrgård med omgivelser og [[Österby slott]] i [[Uppland]] og Ljungs slott i [[Östergötland]] og Tullesbo Slott i Skåne, til Sutherska huset ved [[Mariatorget|Adolf Fredriks plass]] (et eksempel på tidlig gustaviansk stil som nå er revet) og til Johannes kirke, en kuppelkirke med klassisk tempelfront. Grunnstenen til denne kirken ble lagt i 1783, men arbeidene ble snart avbrutt og ble ikke gjenopptatt. I 1778 reiste Rehn nok en gang utenlands for å anskaffe garnsorter til savonneriveving for slottet. 

Han var kunstakademiets visepreses i 1773-1789. I 1789 sluttet han som hoffintendent. Som gravør var han virksom helt til slutten av 1780-tallet. Han graverte antikke bygninger fra [[Roma]] 1787-1789. 

Rehn var, som [[Johan Tobias Sergel]], en kjent [[Karikatur|karikaturtegner]] i Sverige. Sergel utførte hans minnesmerke med portrettmedaljong i [[Klara-kirken]]. Rehn er representert ved blant annet [[Nasjonalmuséet i Stockholm]]<ref>[http://collection.nationalmuseum.se/eMuseumPlus?service=ExternalInterface&module=artist&objectId=4545&viewType=detailView Nationalmuseum]</ref> og [[Göteborgs konstmuseum]]<ref>[http://emp-web-34.zetcom.ch/eMuseumPlus?service=ExternalInterface&module=collection&objectId=15115&viewType=detailView Gøteborgs kunstmuseum]</ref>.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
{{Ugglan|artikkel=Rehn, Jean Eric|url=https://runeberg.org/nfcb/0647.html}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Rehn, Jean Eric}}
[[Kategori:Dødsfall i 1793]]
[[Kategori:Fødsler i 1717]]
[[Kategori:Personer i frihetstiden]]
[[Kategori:Svenske arkitekter]]
[[Kategori:Svenske designere]]