Redigerer Jaufre Rudel

{{Infoboks biografi}}
'''Jaufre Rudel''' (ca. 1100 – ca. 1147) var en [[Oksitania|oksitansk]] [[trubadur]] (''trobador'').

== Liv  og myter ==
Det finnes lite troverdig informasjon om Jaufre, stort sett bare at han var sønn av Geoffroi Rudel, ''sire de [[Blaye|Blaya]]'', og i likhet med flere forfedre bar tittelen ''prince de Blaye''.  Disse opplysningene stammer i likhet med andre biografiske opplysninger fra ''[[Vida (trobadordikting)|vidaen]]'' Hugues de Saint-Cyr skrev rundt 1225  basert på Jaufres dikt. Sannsynligvis er mye ren fiksjon.

Trubaduren [[Marcabru]] skriver i en sang at Jaufre befant seg ''oltra mar'', dvs på andre siden av havet. Sannsynligvis var han på vei til [[det annet korstog]] dit han ifølge vidaen reiste etter å ha hørt tilbakevendte korsfareres beretninger om den underskjønne grevinne [[Hodierna av Tripolis]]. Jaufres berømmelse hviler dels på sanger om den brennende avstandskjærligheten (''amor de lonh'') til henne, men i enda større grad på den like romantiske som usannsynlige legenden om hans død.

Vidaen beretter at Jaufre ble livstruende syk under overfarten til Det hellige land. Hodierna ilte til havna straks skipet ankom [[Tripoli (Libanon)|Tripolis]] og rakk tidsnok fram til å holde ham i sine armer før han åndet ut. Hun sørget for å få ham bisatt hos [[Tempelridderordenen|tempelridderne]] i Jerusalem, og på grunn av de kraftige sinnsbevegelsene Jaufres kjærlighet satte i gang hos henne, gikk hun så i kloster som «enke». Det må antas at grevinnens stormfylte samliv med ektemannen grev [[Raymond II av Tripolis]] bidro til beslutningen; en av konfliktkildene var grevens nagende tvil om farskapet til datteren [[Melisende av Tripolis|Melisende]].

== Verk ==
Åtte av Jaufres sanger er bevart, for fire av dem også musikken. I mangel av tittel lyder første strofe av de åtte sangene:
#''Qand lo rossignols el foillos'' («Når nattergalen i løvverket»)
#''Lanqand li jorn son lonc en mai'' («Når dagene blir lange i mai»)
#''Qan lo rius de la fontana'' («Når kilden strømmer»)
#''Belhs m'es l'estius e·l temps floritz'' («God er sommeren og blomstringens tid»)
#''Lan quan lo temps renovelha'' («Når den nye [års]tid»)
#''Pro ai del chan essenhadors'' («Nytte har jeg av sangundervisningen»)
#''No sap chantar qi so non di'' («Den kan ikke synge som ingen tone ytrer»)
#''Qui non sap esser chantaire'' («Den som ingen sanger er»)

Dikt nr to og åtte regnes nå som spuriøse.<ref>''[[Lexikon des Mittelalters]]'' bind VII, spalte 1069</ref>

Jaufre var påvirket av poesien til hertug [[Vilhelm IX av Aquitaine|Vilhelm IX av Akvitania]]. Han kalte hertugen sin «fadder innen diktekunsten», men også «sin stefar», og det kom til kraftige motsetninger mellom de to trubadurene.

== Ettermæle ==
I sin samtid og nære ettertid møtte Jaufres poesi liten anerkjennelse, eksempelvis kritiserte [[Marcabru]] (før 1127–1148), [[Peire d'Alvernha]] (aktiv rundt 1170) og [[Raimbaut d'Aurenga]] (1147–1173) ham for bruken av mystiske elementer og drev gjøn med Jaufres avstandsbaserte kjærlighetsliv. Men legenden om Jaufres ''amor de lonh'' og romantiske endelikt passet perfekt inn i den europeiske [[romantikken]]s motivkrets, og han ble til slutt kjent også utenfor Frankrike. Diktere som [[Heinrich Heine]], [[Algernon Swinburne]], [[Ludwig Uhland]] og [[Giosuè Carducci]] tok opp mannen og myten i sine dikt. [[Edmond Rostand]]s benytter seg av stoff fra Jaufres ''vida'' i versedramaet ''La Princesse lointaine'' (1895), men lar Hodiernas avviste datter [[Melisende av Tripolis|Melisende]] overta rollen som Jaufres ''love interest'' - hun ble spilt av [[Sarah Bernhardt]]. Også [[Amin Maalouf]]s libretto til [[Kaija Saariaho]]s opera ''L'Amour de loin'' ([[Festspillene i Salzburg]] år 2000) tar for seg beretningen om Jaufres liv. [[Alfred Döblin]] siterer historien i sin siste roman, ''Hamlet oder Die lange Nacht nimmt ein Ende'' ([[Deutscher Taschenbuch Verlag|dtv]] 1956, s. 45f.), og legger til noe egenprodusert fiksjon.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Jean-Baptiste-Pierre Jullien de Courcelles]]: ''Histoire généalogique et héraldique des pairs de France'', bind V, 1825
* [[Albert Stimming]]: ''Der Troubadour Jaufre Rudel, sein Leben und seine Werke'', Berlin 1873
* Paul Blum: ''Der Troubadour Jaufre Rudel und sein Fortleben in der Literatur.'' Brünn 1912
* Dietmar Rieger (red. og oversettelse): ''Mittelalterliche Lyrik Frankreichs 1. Lieder der Trobadors.'' Provencalsk og tysk. Med kommentarer av redaktøren. [[Reclams Universal-Bibliothek]] Nr. 7620, Stuttgart 1980 ISBN 3-15-007620-X (av Jaufre: «Wenn die Tage lang sind, im mai...»)
* [[Lexikon des Mittelalters]] Band VII, spalte 1069
* Yves Leclair, Roy Rosenstein: ''Chansons pour un amour lointain de Jaufre Rudel, édition bilingue occitan-français, présentation de Roy Rosenstein, préface et adaptation d'Yves Leclair'' (Gardonne, éditions fédérop, 2011) ISBN 978-2-85792-200-1

== Eksterne lenker ==
* [http://www.trobar.org/troubadours/jaufre_rudel/index.php ''Jaufre Rudel: Complete Works''], trobar.org
* Gert Pinkernell: [https://web.archive.org/web/20180809085403/http://gert-pinkernell.de/ ''Namen, Titel und Daten der französischen Literatur. Ein chronologisches Repertorium wichtiger Autoren und Texte von 842 bis ca. 1960''], pinkernell.de

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jaufre Rudel}}
[[Kategori:Trubadurer]]