Redigerer Jarl

{{andrebetydninger|Jarl}}
{{Adelens rangering}}
[[Fil:Håkon jarl.jpg|thumb|left|Håkon jarl, tegning av [[Christian Krohg]], 1899.]]
'''Jarl''' er en tittel som ble brukt i [[middelalderen]] på de høyeste adelsmennene i [[Norge]], fra [[1200-tallet]] avløst av tittelen «[[hertug]]» (fra ''Herzog''), tilsvarende dette i norsk og [[Norden|nordisk]] [[historie]]. Jarletittelen er, ifølge historikeren [[Alexander Bugge]] et «eldgammelt verdighetsnavn» som eksisterte lenge før [[Harald Hårfagre]]s rikssamling,<ref name="Alexander Bugge 1910">[[Alexander Bugge]]: ''Norges historie'' (1910), 1. bind, annen del, s. 122</ref> men ifølge [[Snorre Sturlason]] skal kong Harald ha gitt tittelen et nytt innhold ved at han selv utnevnte jarlene og gjorde dem til sine «[[håndgang]]ne menn».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Snorre: ''Harald Hårfagres saga'', kap. 6] oversatt av [[Gustav Storm]]</ref>

Ordet «jarl» kan være avledet av det [[protogermansk]]e ordet ''erilar|erilaz'' («runemester»?) som kjennes fra en rekke runeinnskrifter, og er beslektet med [[angelsaksisk]] ''eorl'' med betydningen som «mann», «kriger», «adelig», som igjen har utviklet seg til moderne engelsk ''earl''.<ref>Vladimir Orel: ''A Handbook of Germanic Etymology'' (s. 205), ISBN 90-04-12875-1</ref>

==Jarler i Norge==
[[Fil:Runic_Inscription_Sö_Fv2011;307.jpg|thumb|left|Runeinskripsjon ''rilaz'', lest fra høyre mot venstre.]]
Jarletittelen er kjent fra bl.a. ''[[Håløygjatal]]'', og Snorre nevner også et jarlesete i [[Namdalen]] («naumdølajarler») før [[Harald Hårfagre]]s tid. Snorre skriver i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' at: «''I hvert [[fylke]] satte han (kong Harald) en jarl, som skulle dømme etter lov og landsrett og kreve inn bøter og landskyld; jarlen skulle ha en tredjedel av skatter og skylder til sitt hushold og andre utgifter. Hver jarl skulle ha under seg fire [[herse]]r eller flere, og hver av dem skulle ha tjue marks veitsle; hver jarl skulle stille seksti hærmenn i kongens hær, og hver herse tjue mann. Slik hadde kong Harald økt skatter og landskyld at jarlene hans hadde mer makt enn kongene hadde hatt før, og da dette ble kjent omkring i Trondheimen, kom mange stormenn til kong Harald og ble hans menn.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Harald_Haarfagres_saga Snorre: ''Harald Hårfagres saga'', kap. 6] oversatt av [[Gustav Storm]]</ref>

A. Bugge nevner at det fantes «skattejarler» i [[ynglingeætten|ynglingekongenes]] rike, og at kongene i [[Agder]] og i [[Fjordane]] hadde jarler under seg. Også tittelen «herse» er gammel. Harald Hårfagres innførte den ordning at han selv skulle innsette jarler og herser, og at disse ble kongens stedfortredere og skatteinnkrevere. Jarlene fikk rett til å holde egen hird. Bare hos håløygjarlene og mørejarlene fortsatte jarletittelen å være arvelig.<ref name="Alexander Bugge 1910"/>

Blant de første jarlene som kong Harald innsatte, var [[Håkon Grjotgardsson|Håkon Grjotgarsson ladejarl]] i trøndelagsfylkene, [[Ragnvald Mørejarl]] på Møre, [[Atle jarl]] i Sognefylke, Rollaug jarl i Namdalen og Sote jarl i [[Rogaland]]. I tillegg ble jarletittelen brukt også i oversjøiske riker både under norsk og utenlandsk overherredømme, som [[Orknøyene]], [[Northumberland]] og [[Normandie]].

Etter Harald Hårfagres død (930) falt landet i noen grad tilbake til småkongedømmer under stridighetene mellom [[Eirik Blodøks]] og hans mange brødre. Jarlenes betydning som kongelige embetsmenn ble tilsvarende redusert. [[Ladejarler|Ladejarlene]] hadde imidlertid en spesiell stilling i det første hundreåret etter rikssamlingen. Håkon Grjotgardsson fungerte periodevis som regent mens kong Harald var utenlands, og hans sønnesønn [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] var reelt sett norsk konge fra 970 til 995.

[[Olav den hellige]] hadde bare én jarl, med rang etter kongen, men over [[lendmann]]. Høvdingtittelen «herse» synes å ha gått ut av bruk i hans tid<ref>Jf. fotnote til [[Halvdan Svartes saga]] i ''Norges kongesagaer'' (''Heimskringla''), 1979, red. Finn Hødnebø og Hallvard Magerøy: «''Herse. Det er usikkert hva denne høvdingtittelen betydde politisk. Den er ikke nevnt i lovene, og gikk etter hvert av bruk fra Olav Haraldssons tid.''»</ref> og ble erstattet av [[lendmann|lendmenn]] som i større grad hadde sin makt fra kongen og ikke fra bondesamfunnet.

I [[Magnus Lagabøte]]s regjeringstid så [[Hirdskrå]]en dagens lys. Dens tilblivelse kan antagelig dateres en gang mellom 1273 og 1277.<ref>{{Kilde bok|tittel = Hirdloven til Norges konge og hands håndgange menn. Etter AM 322 fol.|etternavn = Imsen|fornavn = Steinar|utgiver = |år = 2000|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 24|kapittel = }}</ref> Hirdskråen, som også er kjent som Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn, var etter all sannsynlighet et internt verk for kongen og hans håndgangne menn, og kan «betraktes både som en [[forfatning]]s- og en [[forvaltning]]skodeks for det norske rikskongedømmet og en vedtektsamling for den norske politiske eliten, med andre ord [[adel]]en, i høymiddelalderen».<ref>{{Kilde bok|tittel = Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn: Etter AM 322 fol.|etternavn = Imsen|fornavn = Steinar|utgiver = |år = 2000|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 30-31|kapittel = }}</ref> I denne loven kom det fram hva slags plikter og rettigheter en jarl hadde, samt hvordan jarler ble utnevnt av kongen, og ikke minst hvem som kunne bli utnevnt til jarl. I Hirdskråen skilles det mellom to forskjellige slag jarledømme: innlands og skattland.

Jarlene som ble utnevnt i innlandet, kunne enten være kongens ektefødte sønner, ektefødte brødre eller noen som stod kongen nær.<ref>{{Kilde bok|tittel = Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn: Etter AM 322 fol.|etternavn = Imsen|fornavn = Steinar|utgiver = |år = 2000|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 79|kapittel = }}</ref> Jarlene ble likestilt med hertugene i retter og plikter, men fikk ikke sitte i høysetet ved kongen. Om jarlene i skattlandene refereres det til vilkårene som framgår av [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverres]] og [[Harald Maddadsson|Harald (Maddadsson) jarls]] forliksbrev.<ref>{{Kilde bok|tittel = Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn: Etter AM 322 fol.|etternavn = Imsen|fornavn = Steinar|utgiver = |år = 2000|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 81|kapittel = }}</ref> Det kan derfor tenkes at den delen i Hirdskråen som omtaler jarlene kan spores tilbake til Kong Sverres regjeringstid.<ref>{{Kilde bok|tittel = Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn: Etter AM 322 fol.|etternavn = Imsen|fornavn = Steinar|utgiver = |år = 2000|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 27|kapittel = }}</ref>
[[Fil:VassalToTheKing-Skardsbok.jpg|alt= En mann kneler ved kongens side. Illustrasjon fra Hirdskråen fra Skarðsbók, AM 350 fol.|thumb|En mann kneler ved kongens side. Illustrasjon fra Hirdskråen fra Skarðsbók, AM 350 fol.]]
I [[Håkon V Magnusson]]s regjeringstid ble det utstedt en rettarbot i [[1308]], der det ble bestemt at ingen flere menn skulle utnevnes til jarler eller lendmenn. Unntaket var at jarlsnavnet fortsatt kunne gis til kongssønner og orknøyjarlene.<ref>{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/H%C3%A5kon_5_Magnusson|tittel = Store norske leksikon - Norsk biografisk leksikon - Håkon 5 Magnusson|besøksdato = 2016-01-31|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>

Den siste jarlen i Norge var [[erkebiskop]] [[Jørund av Nidaros]] som døde i [[1309]].

I 1237 ble [[Skule Bårdsson|Skule jarl (Bårdsson)]] som den første i Norge gitt tittelen «hertug» med høyere rang enn jarl.

== Jarler i skattlandene ==
=== Orknøyene ===
Ifølge ''Harald Hårfagres saga'' ga kong Harald Orknøyene til Ragnvald Mørejarl, som igjen ga den videre til sin sønn Hallad. Hallad fikk jarlsnavnet av kong Harald, men det tok ikke lang tid før han så seg lei av alle vikingferdene på øya. Han sa fra seg jarlsnavet og dro tilbake til Norge. Da tok en annen sønn av Ragnvald Mørejarl, Einar, jarlsnavnet på Orknøyene. Dette var begynnelsen på en lang rekke jarler på Orknøyene.<ref>{{Kilde bok|tittel = Orknøyingenes saga|etternavn = |fornavn = |utgiver = Aschehoug|år = 1970|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = Forord|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605089|overs-tittel = |andre = Oversatt av Anne Holtsmark}}</ref>

I Sverre Sigurdssons regjeringstid gjorde Harald jarl Maddadsson opprør mot den norske kongen, og etter dette ble Orknøyene fratatt Shetlandsøyene, som til da hadde vært lagt under jarlen på Orknøyene. Harald jarl ble også pålagt å betale den norske kongen halvparten av alle sakører, i tillegg til at kongen satte sysselmenn på øya.<ref>{{Kilde bok|tittel = Sverres saga. I Norske kongesagaer (Heimskringla)|etternavn = Sturlason|fornavn = Snorre|utgiver = I.M. Stenersens Forlag|år = 1914|isbn = |utgivelsessted = Kristiania|sider = |kapittel = Kapittel 125|url = http://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga|andre = Oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge}}</ref>

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Adelige titler]]