Redigerer Japans bank

{{infoboks myndighet
| bilde = Bank of Japan headquarters in Tokyo, Japan.jpg
| bildetekst = Sentralbankens hovedkvarter i Tokyo
| type = [[sentralbank]]
| hovedkontor = [[Tokyo]]
}}
'''Japans bank''' (japansk: '''日本銀行, Nippon Ginkō''', engelsk: '''Bank of Japan''') er [[sentralbank]]en i [[Japan]].

Sentralbanken har hovedkontor i [[Nihonbashi]] i [[Tokyo]], der en gullmine tidligere lå, og ikke tilfeldig nær det berømte Ginza-distriktet, hvis navn betyr «sølvmynt».

Den ny-barokke bygningen ble designet av [[Tatsuno Kingo]] i 1896.  

==Historie==
I likhet med mange moderne institusjoner i Japan ble sentralbanken etablert etter [[Meijirestaurasjonen]]. Før restaurasjonen utstedte hvert føydale len sine egne penger, [[hansatsu]], som ikke var konverterbare seg imellom. I 1871 ble den nye valutaloven vedtatt, som fastetter [[Japansk yen|yen]] som landets valuta. De tidligere [[Han (japan)|han]] (len) ble [[Japans prefekturer|prefekturer]], og deres utstedere av valuta ble private, autoriserte banker, som i en periode fikk lov å utstede valuta. I en overgangsperiode utstedte både regjeringen og disse "nasjonale" bankene valuta, men i ''Meiji 15'' (1882) ble Japans bank etablert, og denne fikk monopol på utstedelse av valuta fra 1884. De lokale valutaene levde imidlertid i 20 år etter dette, før Yen ble eneste valuta i landet. 

Etter at forskriften om konvertible pengesedler ble vedtatt i mai 1884 utstedte banken sine første sedler i 1885. Til tross for enkelte mindre problemer, for eksempel at [[koknac|konnyakupulveret]] som ble blandet inn i papiret for å hindre falskmyntneri viste seg å være en delikatesse for rotter, var innføringen av den nye valutaen en suksess. I 1897 knyttet Japan seg til [[gullstandarden]], og i 1899 ble "nasjonale" sedler formelt avviklet. 

Sentralbanken har drevet sammenhengende siden sin etablering, med unntak av en kort periode etter [[2. verdenskrig]], da de allierte som okkuperte Japan innførte en militær valuta og omstrukturerte banken til en mer selvstendig enhet. 

I 1970-årene gikk banken over fra en politikk med fast valutakurs og en lukket økonomi, over til en mer flytende valutakurs og åpen økonomi. I 1997 ble sentralbankloven revidert, for å gi banken større selvstendighet. Likevel har Japans bank blitt kritisert for manglende uavhengighet.{{Trenger referanse}} En viss grad av avhengighet til regjeringen er nedfelt i artikkel 4 i sentralbankloven:

:''I erkjennelse av det faktum at valuta- og pengepolitisk kontroll er en del av den samlede økonomiske politikken, skal Japans bank alltid holde nær kontakt med regjeringen og utveksle synspunkter, i tilstrekkelig grad til at valuta- og pengepolitisk kontroll og de grunnleggende holdningen til regjeringens økonomiske politikk skal være i gjensidig harmoni.''{{Trenger referanse}}

I november 2018 hadde Japans bank som første sentralbank blant [[G7|G7-landene]] (og som den andre i verden, etter [[Den sveitsiske nasjonalbanken]]) [[aktiva]] som var større en sitt lands [[bruttonasjonalprodukt]], nemlig 553,6 trillioner yen (3,79 trillioner pund mot 552,8207 trillioner yen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bank of Japan's balance sheet now larger than country's GDP|avis=U.K.|url=https://uk.reuters.com/article/uk-japan-economy-boj/bank-of-japans-balance-sheet-now-larger-than-countrys-gdp-idUKKCN1NI08Q|besøksdato=2018-11-13|etternavn=Sano|fornavn=Hideyuki|språk=en-GB|arkiv-dato=2018-11-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181113034007/https://uk.reuters.com/article/uk-japan-economy-boj/bank-of-japans-balance-sheet-now-larger-than-countrys-gdp-idUKKCN1NI08Q|url-status=yes}}</ref>

==Målsettinger og oppgaver==
[[Fil:Nippon-Bank at Osaka.JPG|thumb|Sentralbankens filial i [[Osaka]].]]
Sentralbankens hovedmålsetting er prisstabilitet, samt å legge til rette for et sunt økonomisk system.<ref>[http://www.boj.or.jp/en/type/exp/about/mission.htm Japans bank – ''Missions and Activities of the Bank of Japan''] {{Wayback|url=http://www.boj.or.jp/en/type/exp/about/mission.htm |date=20100526231544 }}</ref> Dette skal legge grunnlaget for en sunn økonomisk utvikling. For å nå disse to målene har sentralbanken følgende oppgaver:
* Utstede landets valuta
* Gjennomføre landets pengepolitikk
* Tilby et oppgjørssystem («Settlement Services»)
* Fungere som bankenes bank
* Overvåke og inspisere finansinstitusjonenes økonomiske og ledelsesmessige tilstand
* Fungere som [[långiver i siste instans]] 
* Fungere som statens bank
* Ulike internasjonale aktiviteter 
* Økonomisk forskning og analyse

==Sentralbanksjef==
Sentralbanksjefen (総裁, sōsai) har stor innflytelse på den økonomiske politikken i Japan. Pr november 2014 er [[Haruhiko Kuroda]] sentralbanksjef.<ref>[http://www.boj.or.jp/en/about/organization/policyboard/index.htm/ Japans bank – ''Members of the Policy Board''], besøkt 9. november 2014.</ref> 

===Liste over sentralbanksjefer===
#Shigetoshi Yoshihara           (6. oktober 1882&nbsp;– 19. desember 1887)
#Tetsunosuke Tomita             (21. februar 1888&nbsp;–  3. september 1889)
#Koichiro Kawada                (3. september 1889&nbsp;–  7. november 1896)
#Baron Yanosuke Iwasaki             (11. november 1896&nbsp;–  20. oktober 1898)
#[[Tatsuo Yamamoto]]                (20. oktober 1898&nbsp;–  19. oktober 1903)
#Baron Shigeyoshi Matsuo            (20. oktober 1903&nbsp;–  1. juni 1911)
#[[Korekiyo Takahashi]]             (1. juni 1911&nbsp;–  20. februar 1913)
#Viscount Yataro Mishima            (28. february 1913&nbsp;–  7. mars 1919).<ref>Masaoka, Naoichi.  (1914). [http://books.google.com/books?id=GBwNAAAAYAAJ&pg=PA127&dq=bank+of+Japan&client=firefox-a  ''Japan to America,'' s. 127.]</ref> 
#Junnosuke Inoue                (13. mars 1919&nbsp;–  2. september 1923)
#Otohiko Ichiki                 (5. september 1923&nbsp;–  10. mai 1927)
#Junnosuke Inoue&nbsp;— second term  (10. mai 1927&nbsp;–  1. juni 1928)
#Hisaakira Hijikata             (12. juni 1928&nbsp;–  4. juni 1935)
#Eigo Fukai                     (4. juni 1935&nbsp;–  9. februar 1937)
#Seihin Ikeda                   (9. februar 1937&nbsp;–  27. juli 1937)
#[[Toyotaro Yuki]]                  (27. juli 1937&nbsp;–  18. mars 1944)
#Viscount Keizo Shibusawa           (18. mars 1944&nbsp;–  9. oktober 1945)
#Eikichi Araki                  (9. oktober 1945&nbsp;–  1. juni 1946)
#Hisato Ichimada                (1. juni 1946&nbsp;–  10. desember 1954)
#Eikichi Araki&nbsp;— second term    (11. desember 1954&nbsp;–  30. november 1956)
#Masamichi Yamagiwa             (30. november 1956&nbsp;–  17. desember 1964)
#Makoto Usami                   (17. desember 1964&nbsp;–  16. desember 1969)
#Tadashi Sasaki                 (17. desember 1969&nbsp;–  16. desember 1974)
#Teiichiro Morinaga             (17. desember 1974&nbsp;–  16. desember 1979)
#Haruo Maekawa                  (17. desember 1979&nbsp;–  16. desember 1984)
#Satoshi Sumita                 (17. desember 1984&nbsp;–  16. desember 1989)
#Yasushi Mieno                  (17. desember 1989&nbsp;–  16. desember 1994)
#Yasuo Matsushita               (17. desember 1994&nbsp;–  20. mars 1998)
#[[Masaru Hayami]]                  (20. mars 1998&nbsp;–  19. mars 2003)
#[[Toshihiko Fukui]]                (20. mars 2003&nbsp;–  19. mars 2008)
#[[Masaaki Shirakawa]]  (20. mars 2008&nbsp;–  19. mars 2013)
#[[Haruhiko Kuroda]] (20. mars 2013&nbsp;- )

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sentralbanker]]
[[Kategori:Japans økonomi]]
[[Kategori:Etableringer i 1882]]
[[Kategori:Tokyo]]
[[Kategori:1880-årene i Japan]]