Redigerer Japan

{{Koord|37|30|35|N|138|52|02|E|type:country_region:JP|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''日本国'''
| norsknavn = Japan
| flagg = Flag of Japan (bordered).svg
| flaggramme = ja
| våpen = Japanese Imperial Seal.svg
| våpenstørrelse = 70px
| motto = Fred og fremgang (Keiserens motto)
| antallspråk = 1
| språk = [[Japansk]] (''[[de facto]]'')
| hovedstad = [[Tokyo]]
| innbyggernavn = Japanere<ref name="bokmaalsordboka" />, japansk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki|Konstitusjonelt keiserdømme]], [[parlamentarisk demokrati]]
| leder1t = [[Keiser av Japan|Keiser]]
| leder1p = [[Naruhito]]
| leder2t = [[Liste over Japans statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Fumio Kishida]]
| arealrang = <!-- ingen verdi genererer data fra Mal:Linfo/areal/rang -->
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,4
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| valuta = [[Japansk yen]]
| valutakode = JPY
| tidssone = +9
| nasjonaldag =11. februar (Nasjonal stiftelsesdag)
<br/>23. februar (Keiserens fødselsdag) 
| nasjonalsang = [[Kimigayo|«Kimigayo»]]<br>[[Fil:Kimi ga Yo instrumental.ogg|160px]]
| ISO 3166 = JP
| toppnivådomene = [[.jp]]
| plassering = Japan
| kart = Japan (orthographic projection).svg
| fotnoter = 
|grunnlagt={{Infoboks 4rad|&nbsp;&ndash;&nbsp;[[Japans keiserhus|Japans keiserhus etablering]]|11. februar 660 f.kr.|span1=2|span3=2}}
{{Infoboks 4rad|&nbsp;&ndash;&nbsp;[[Meiji-forfatningen|Første grunnlov]]|29. november 1890|span1=2|span3=2}}
{{Infoboks 4rad|&nbsp;&ndash;&nbsp;[[Japans grunnlov|Nåværende grunnlov]]|3. mai 1947|span1=2|span3=2}}|altplassering=Japan (orthographic projection).svg}}
'''Japan'''{{efn|[[japansk]]: [[wikt:no:日本|日本]]; [[hepburn]]: ''Nihon'' {{Audio|Ja-nihon(日本).ogg|lytt}} eller ''Nippon'' {{Audio|Ja-nippon(日本).ogg|lytt}} – offisielt: 日本国; hepburn: ''Nihonkoku'' eller ''Nipponkoku''}} er et land i [[Øst-Asia]]. Det er en [[øystat]] som ligger øst for [[Japanhavet]] og vest for [[Stillehavet]] og har sjøgrenser til [[Russland]] nord ved [[La Pérouse-stredet]], [[Sør-Korea]] vest ved [[Koreastredet]] og [[Kina]] i sør og sørvest ved [[Øst-Kina-havet]]. Japan er en kjede av øyer bestående av hovedøyene, fra nord til sør: [[Hokkaido]], [[Honshu]], [[Shikoku]] og [[Kyushu]], samt en {{formatnum:6848}} [[Liste over øyer i Japan|mindre øyer]]. Til sammen utgjør øyene 377 972&nbsp;km<sup>2</sup> og strekker seg over {{formatnum:3000}} km fra nord til sør. Med en populasjon på 126 millioner innbyggere er Japan verdens [[Liste over land etter innbyggertall|tiende mest befolkede land]].

Japans hovedstad og største by er [[Tokyo]] som ligger ved sørøstkysten av Japan i [[Kantōregionen]] på øyen Honshu. Honshu er Japans største øy og verdens nest mest befolkede øy etter [[Java (øy)|Java]]. Japan er delt opp i 8 [[Japans regioner|regioner]], og de fleste mindre øyene tilhører enten Kantōregionen eller Kyushuregionen.

Øygruppen er plassert mellom tre [[Tektonisk plate|tektoniske plater]]: [[eurasiaplaten]], [[den nordamerikanske plate]]n og [[den filippinske platen]]. Denne plasseringen har gitt Japan mange fjell, 160 [[vulkan]]er og cirka 3 000 [[Varm kilde|varme kilder]]. Det gjør Japan også hyppig utsatt for [[jordskjelv]], [[vulkanutbrudd]] og [[tsunami]]er. Dette forårsaker også større naturkatastrofer som [[Jordskjelvet ved Tōhoku 2011|jordskjelvet ved Tōhoku]] den 11. mars 2011, som skapte store ødeleggelser i [[Tōhokuregionen]].

Japan er et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[demokrati]] og [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonelt keiserdømme]], hvor [[keiser]] [[Naruhito av Japan|Naruhito]] er [[statsoverhode]], og [[Fumio Kishida]] ([[Det liberaldemokratiske parti (Japan)|LDP]]) er [[Liste over Japans statsministre|statsminister]] siden 4. oktober 2021. Japan er en [[enhetsstat]] med to administrative nivåer under staten, 47 [[Japans prefekturer|prefekturer]] og 1 719 [[kommune]]r. Japan er medlem av [[G7]], [[G20]], [[APEC]], [[Verdens handelsorganisasjon]] og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]].

Etter at Japan tapte [[andre verdenskrig]] var Japan okkupert av [[USA]] fra 1945 til 1952, og under amerikansk lederskap laget Japan en [[Japans grunnlov|ny grunnlov]] i 1947 for å demokratisere landet. Etter okkupasjonen opplevde Japan en stor økonomisk vekst, som gjorde Japan en av de økonomiske supermaktene. Etter 1990-tallet har Japan hatt [[deflasjon]] og synkende vekstrate.{{tr}}

== Etymologi ==
{{Infoboks Japansk
| ord = Japan
| kanji2 = 日本国
| hiragana2 = にほんこく{{,}}にっぽんこく
| katakana2 = 二ホンコク{{,}}ニッポンコク
| romaji = Nihon{{,}}Nippon
| romaji2 = Nihon-koku{{,}}Nippon-koku
| kanji = [[wikt:no:日本|日本]]
| hiragana = にほん{{,}}にっぽん
| katakana = 二ホン{{,}}ニッポン
}}
=== Nihon og Nippon ===
På [[japansk]] kaller japanere landet sitt for 日本, som er skrevet med [[kanji]] og uttales som ''Nihon'' og ''Nippon.''<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://www.japantimes.co.jp/life/2019/11/26/language/nihon-nippon-japan/|tittel=You say 'Nihon,' I say 'Nippon,' or let's call the whole thing 'Japan'?|besøksdato=2021-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210209202804/https://www.japantimes.co.jp/life/2019/11/26/language/nihon-nippon-japan/|arkivdato=2021-02-09|dato=2019-11-26|fornavn=Mark|etternavn=Schreiber|språk=en-US|verk=The Japan Times}}</ref> ''Nippon'' er den originale Shino-Japanske uttalelsen av navnet, mens ''Nihon'' trolig stammer fra et kallenavn i [[Kantōregionen]] under [[Edo-perioden]].<ref>{{Kilde www|url=https://japantoday.com/category/features/nippon-or-nihon-no-consensus-on-japanese-pronunciation-of-japan|tittel=Nippon or Nihon? No consensus on Japanese pronunciation of Japan|besøksdato=2021-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210109063502/https://japantoday.com/category/features/nippon-or-nihon-no-consensus-on-japanese-pronunciation-of-japan|arkivdato=2021-01-09|språk=en|verk=Japan Today}}</ref> Begge uttalene brukes om hverandre, men ''Nihon'' er den som blir mest anvendt i dagligtale, og ''Nippon'' anvendes mest i faste fraser og offisiell bruk, som på [[Japansk yen|pengesedler]] og frimerker.<ref name=":9" />

Navnet ble tatt i bruk i løpet av det [[7. århundre]], og var brukt så tidlig som i 607 når keiserinne Suikos hoff sendte sin andre delegasjon til [[Kina]]. Men, det nøyaktige opphavet til navnet er usikkert.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/474947783|tittel=Japans historie : fra jegersamfunn til økonomisk supermakt|etternavn=Kalland|fornavn=Arne|dato=2005|utgiver=Cappelen Akademisk Forlag|isbn=978-82-02-24534-4|utgivelsessted=Oslo|oclc=474947783}}</ref> Før dette var landet kjent i Kina som ''Wa'' (倭), og i Japan ved [[Eksonym og endonym|endonymet]] ''Yamato'' (大和).<ref name=":10">{{Kilde artikkel|tittel=Wa Wa Lexicography|publikasjon=International Journal of Lexicography|doi=10.1093/ijl/5.1.1|url=https://academic.oup.com/ijl/article-lookup/doi/10.1093/ijl/5.1.1|dato=1992-03-01|fornavn=M.|etternavn=Carr|serie=1|språk=en|bind=5|sider=1–31|issn=0950-3846|besøksdato=2021-04-16}}</ref>

Betydningen til kanji-tegnene i 日本 er «sol opprinnelse», dette gir navnet betydning av «Solopphavetsland». Navnet viser til landet som ligger til øst der hvor solen står opp. Dette er også kilden til det populære vestlige [[epitet]]et «Soloppgangens land» ([[engelsk]]: «Land of the Rising Sun»).<ref name=":10" />

I dag bruker landet også det offisielle navnet 日本国 som utales ''Nihon-koku'' og ''Nippon-koku'', og har betydningen «Staten Japan».<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/48943301|tittel=Japan encyclopedia|etternavn=Louis-Frédéric|dato=2002|utgiver=Belknap Press of Harvard University Press|isbn=0-674-00770-0|utgivelsessted=Cambridge, Mass.|oclc=48943301}}</ref>

=== Japan ===
Navnet «Japan», som brukes på [[norsk]], er et eksonym som har sitt opphav fra [[kinesisk]]e uttalen av 日本, ''Rìběn'', og ble introdusert til de europeiske språkene gjennom handel, blant annet ved [[Silkeveien]].<ref name=":10" /> I det [[13. århundre]] transkriberte [[Marco Polo]] den kinesiske uttalen som ''Cipangu'', i hans notater om Japan, som hadde stor innflytelse på synet om landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.japantimes.co.jp/life/2008/07/27/general/cipangus-landlocked-isles/|tittel=Cipangu's landlocked isles|besøksdato=2016-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200803231503/http://www.japantimes.co.jp/life/2008/07/27/to-be-sorted/cipangus-landlocked-isles/|arkivdato=2020-08-03|dato=2008-07-27|fornavn=Michael|etternavn=Hoffman|språk=en-US|verk=The Japan Times|url-status=live}}</ref> Imidlertid, er det fra det [[kantonesisk]]e navnet, ''Japang'' eller ''Japun'', som er lånt fra en dialekt ved Sør-Kina kysten, hvor ordet «Japan» kommer fra. Ordet ble plukket opp av [[Portugal|portugisiske]] handelsmenn som tok ordet med seg fra [[Malaysia]] i det [[16. århundre]].<ref name=":11">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/295911|tittel=Asia in the making of Europe|etternavn=Lach|fornavn=Donald F.|dato=1994|år=1994|isbn=0-226-46733-3|utgivelsessted=Chicago|oclc=295911}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/796988508|tittel=Cantonese particles and affixal quantification|etternavn=Lee|fornavn=Peppina Po-lun|dato=2012|utgiver=Springer|isbn=978-94-007-4387-8|utgivelsessted=Dordrecht|oclc=796988508}}</ref>

Den første engelske versjonen av navnet ''Giapan'' ble sett for førstegang i en bok publisert i 1577. I boken hadde et portugisisk brev, datert 19. februar 1565, blitt oversatt til engelsk. Den engelske skrivemåten var hentet fra portugisiske ''Japaõ'' eller ''Japón'', via den [[italiensk]]e skrivemåten ''Giapan''.<ref name=":11" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/881734222|tittel=London : the Selden Map and the making of a global city, 1549-1689|etternavn=Batchelor|fornavn=Robert K.|dato=2014|isbn=0-226-08079-X|utgivelsessted=Chicago|oclc=881734222}}</ref>

Navnet «Japan» er i dag også en del av det japanske språket som et [[fremmedord]]. Det er skrevet i [[katakana]] som ジャパン og er akseptert som en måte å referere til landet på, men ikke den mest brukte av japanere selv.<ref name=":9" />

På norsk brukes «Japan» som det offisielle navnet på landet, selv om det på japansk finnes både et offisielt navn og et dagligdags navn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn-og-hovedsteder---j/id87848/|tittel=Statsnavn og hovedsteder - J|besøksdato=2021-04-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210416230521/https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/statsnavn-og-hovedsteder---j/id87848/#japan|arkivdato=2021-04-16|dato=2001-01-16|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=032091-190019|url-status=unfit}}</ref>

== Naturgeografi ==
Omtrent 6800 øyer regnes til øygruppen som utgjør hele Japan.<ref>{{Kilde www|url=https://books.google.com/books?id=NHi6AAAAIAAJ|tittel=Look Japan|besøksdato=2016-04-09|dato=1997-01-01|språk=en|forlag=Look Japan, Limited}}</ref> Omtrent 73 % av landet er fjellrikt, med en fjellkjede løpende gjennom hver av de viktigste øyene. Japans høyeste fjell er det berømte [[Fuji-san|Fuji-fjellet]] (''Fuji-san, Fujiyama'') på 3776&nbsp;m.

Siden det finnes svært lite flatmark, blir mange åser og fjellsider oppdyrket helt til toppen. Ettersom Japan befinner seg i et vulkansk område langs stillehavsdypet, og har 110 aktive [[vulkan]]er,<ref>{{Kilde www|url=http://www.nature.com/news/why-japan-missed-volcano-s-warning-signs-1.16022|tittel=Why Japan missed volcano's warning signs|besøksdato=2016-04-09|verk=Nature News & Comment}}</ref> kan en registrere hyppige, svake jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet på øyene. [[Varme kilder]] er tallrike, og har med betegnelsen [[Onsen]] blitt utviklet som kurbad og ferietilbud. Ødeleggende [[jordskjelv]] inntreffer flere ganger hvert århundre, og resulterer ofte i veldige flodbølger (''[[tsunami]]''). Den 11. mars 2011 klokken 14:46 lokal tid, ble Japan utsatt for et [[Jordskjelvet ved Tōhoku 2011|jordskjelv]] som ble målt til en styrke på 9,0 [[Momentmagnitude|M<sub>W</sub>]].<ref name="USGS9.0">{{Cite web |url=http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/eqinthenews/2011/usc0001xgp/neic_c0001xgp_wmt.php |title=USGS analysis as of 2011-03-12 |publisher=Earthquake.usgs.gov |date= |accessdate=2011-03-13 |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/5x9dgiIL8?url=http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/eqinthenews/2011/usc0001xgp/neic_c0001xgp_wmt.php |archivedate=2011-03-13 }} {{Kilde www |url=http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/eqinthenews/2011/usc0001xgp/neic_c0001xgp_wmt.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-08 |arkiv-dato=2016-08-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160820195121/http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/eqinthenews/2011/usc0001xgp/neic_c0001xgp_wmt.php |url-status=yes }}</ref>

Japans lengste elv er [[Shinano]] (367&nbsp;km). En oversikt over elver i Japan finnes her: [[Liste over elver i Japan]].

Den japanske øygruppen strekker seg fra nord til sør langs den østlige kysten av det [[Eurasia|eurasiske]] kontinent, den vestlige kysten av [[Stillehavet]]. Japan er et temperert område med fire distinkte årstider. Ifølge Japans meteorologiske institutt er de: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar).<ref name="nhk.or.jp">{{Kilde www|url=https://www.nhk.or.jp/bunken/summary/kotoba/gimon/194.html|tittel=放送での四季（春夏秋冬）の区分は？ {{!}} ことば（放送用語） - 放送現場の疑問・視聴者の疑問 {{!}} NHK放送文化研究所|besøksdato=2016-04-10|etternavn=日本放送協会|verk=www.nhk.or.jp}}</ref> Men på grunn av sin store lengde fra nord til sør, varierer klimaet fra område til område: i januar blomstrer kirsebærtrærne i Okinawa, lengst i sør, men de blomstrer først i slutten av april eller i mai i Hokkaido, lengst i nord.<ref name="nhk.or.jp"/>

På øyene [[Honshu]], [[Kyushu]] og [[Shikoku]] er regnsesongen fra omtrent begynnelsen av juni til midten eller slutten av juli, da en regnfront eller ''baiu zensen'' (梅雨前線) ligger over Japan.<ref>{{Kilde www|url=http://www.data.jma.go.jp/fcd/yoho/baiu/kako_baiu09.html|tittel=気象庁 {{!}} 過去の梅雨入りと梅雨明け（関東甲信）|besøksdato=2016-04-09|verk=www.data.jma.go.jp}}</ref> I [[Okinawa]], er regnesesongen omtrent en måned tidligere. I [[Hokkaido]] er det ingen regnsesong.<ref>{{Kilde www|url=http://www.jma.go.jp/jma/kids/faq/d2_02.html|tittel=はれるんランド|besøksdato=2016-04-09|verk=www.jma.go.jp|arkiv-dato=2015-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150611085427/http://www.jma.go.jp/jma/kids/faq/d2_02.html|url-status=død}}</ref> På sensommeren og tidlig på høsten utvikler [[tropisk syklon|tyfoner]] seg grunnet tropiske lavtrykk som oppstår nær [[ekvator]] og beveger seg fra sørvest mot nordøst. Disse tar ofte med seg store mengder regn.

Japans varierte geografiske egenskaper deler det inn i hovedsakelig seks klimatiske områder.

* Hokkaido: Siden det hører til den kjølige [[Temperert klima|tempererte sonen]], har Hokkaido lange, kalde vintre og kjølige somre. [[Kurilene]] ligger innhyllet i tåke. Nedbøren i området er ikke tung, men det samler seg som regel store mengder snø om vinteren.
* [[Japanhavet]]: Den nordvestlige vinden om vinteren bringer med seg kraftig snøfall. Om sommeren er området mindre varmt enn stillehavsområdet, men til tider forekommer det svært høye temperaturer på grunn av [[fønvind]]-fenomenet.
* Det sentrale høylandet (''[[Chuo-kochi|Chuokochi]]''): Et typisk [[innlandsklima]], med store temperaturforskjeller mellom somre og vintre og mellom dager og netter. Nedbøren er ikke stor i løpet av et år.
<!--
* [[Seto Inland Sea]] (''Setonaikai''): The mountains in [[Chugoku]] and [[Shikoku]] regions block the seasonal winds and bring mild climate and many fine days throughout a year.
-->
* [[Innlandshavet]] (''Seto-naikai''): Fjellene i [[Chugoku]] og [[Shikoku]]-regionene blokkerer sesongvinder og sørger for et mildt klima store deler av året.
* Stillehavssiden: Opplever kjølige vintre med lite snøfall i og sør for Tokyo-området (gjennomsnittstemperatur i januar er 5&nbsp;°C i Tokyo<ref>{{Kilde www|url=http://www.data.jma.go.jp/gmd/cpd/longfcst/en/tourist_japan.html|tittel=Japan Meteorological Agency {{!}} Overview of Japan's climate|besøksdato=2016-04-09|verk=www.data.jma.go.jp}}</ref>), kalde vintre med mye snøfall nord for Tokyo-området, og svært varme, fuktige somre på grunn av sørøstlige sesongvinder.
* Nansei-shoto ([[Ryukyuøyene|Ryukyu]]) eller de sørvestliggende øyer: Har et [[Subtropisk klima|subtropisk]] klima med varme vintre og svært varme somre. Det er svært tung nedbør, spesielt i regnsesongen, og også grunnet tyfoner. Den sydligste bebodde øya i Japan, [[Hateruma]] i undergruppen Miyako-øyene, ligger omtrent på 24ᐤ nord, øst for [[Taiwan]].

Det eldste kartet over Japan som man vet om er et kart fra [[1305]] som tilhører Ninnaji-templet i [[Kyoto]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Mid-14th century map of Japan in collector's trove one of oldest yet：The Asahi Shimbun|avis=The Asahi Shimbun|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201807020001.html|besøksdato=2018-07-02|språk=en-us|arkiv-dato=2018-07-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180702004128/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201807020001.html|url-status=død}}</ref>

=== Naturkatastrofer ===
Den [[Seismikk|seismiske aktiviteten]] er høy og lavintensive [[jordskjelv]] forekommer i hele landet. Det registreres opp mot 1&nbsp;500 i året, noe som gjør Japan til et av verdens mest jordskjelvutsatte områder<ref>{{Språkikon|sv|svensk}} [http://www.vasabladet.fi/Story/?linkID=147398 Vasabladet - Jordbävningen som kommer att förändra världen]   {{Wayback|url=http://www.vasabladet.fi/Story/?linkID=147398 |date=20120113055421 }}</ref> Ut over det rammes Japan ofte av [[tyfon]]er og også av [[tsunami]]er.

I 1923 inntraff det store [[Kanto-jordskjelvet]] nær Tokyo som la store deler av byen i ruiner og forårsaket rundt {{Formatnum:140000}} dødsfall. Dette er skjelvet med det høyeste registrert dødstallet i Japans historie. Ikke like mange omkom da Japan 11. mars 2011 ble rammet av et nytt stort skjelv. [[Jordskjelvet ved Tōhoku 2011|Jordskjelvet ved Tōhoku]] satte likevel rekord da det var det kraftigste som noen gang var målt på [[momentmagnitude]]skalaen.<ref name="USGC1">{{Cite web|url=http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/recenteqsww/Quakes/usc0001xgp.php |title=Magnitude 8.9 - NEAR THE EAST COAST OF HONSHU, JAPAN 2011 March 11 05:46:23 UTC |date=11. mars 2011 |language=engelsk |accesdate=11. mars 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110312174548/http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/recenteqsww/Quakes/usc0001xgp.php |archivedate=2011-03-12 }}</ref> Jordskjelvet med de følgende etterskjelvene skapte omfattende [[tsunami]]bølger som skylte inn over store deler av den japanske kysten, og blant annet forårsaket et kjernekrafthavari.

=== Klima ===
Japan har i hovedsak fire klart avgrensede årstider, men lengst sør er klimaet [[Fuktig subtropisk klima|fuktig subtropisk]], mens det lengst nord er [[Subarktisk klima|subarktisk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.data.jma.go.jp/gmd/cpd/longfcst/en/tourist.html|tittel=Japan Meteorological Agency {{!}} General Information on Climate of Japan|besøksdato=2018-07-24|fornavn=Japan Meteorological|etternavn=Agency|språk=en|verk=www.data.jma.go.jp}}</ref> Den laveste temperaturen målt noen gang i Japan er -41&nbsp;°C (i januar 1902 i [[Asahikawa (Hokkaido)|Asahikawa]], [[Hokkaido]]), mens den høyeste er 41,1&nbsp;°C (i juli 2018 [[Kumagaya]], [[Saitama (prefektur)|Saitama]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.data.jma.go.jp/obd/stats/etrn/view/rankall.php|tittel=気象庁｜歴代全国ランキング|besøksdato=2018-07-24|fornavn=気象庁 Japan Meteorological|etternavn=Agency|språk=ja|verk=www.data.jma.go.jp}}</ref>

== Demografi ==

[[Fil:Kamidana.jpg|thumb|[[Shintōisme|Shinto]]-alter av den typen som finnes i japanske hjem.]] I oktober 2016 hadde Japan 126,93 millioner innbyggere.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Japan’s population slips for sixth consecutive year but foreign residents are rising|avis=The Japan Times Online|url=http://www.japantimes.co.jp/news/2017/04/15/national/social-issues/japans-population-slips-sixth-consecutive-year-finds-foreign-residents-stabilizing-force/|besøksdato=2017-04-15|dato=2017-04-15|språk=en-US|issn=0447-5763}}</ref> 2016 var sjette året på rad at innbyggertallet hadde gått ned.<ref name=":1" /> Nedgangen skyldes lav [[fødselsrate]] og lite [[innvandring]]. Befolkningen er aldrende.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-35666274|tittel=Japan population shrinks by one million census confirms - BBC News|besøksdato=2016-02-26|språk=|verk=BBC News}}</ref> Per 2020 var andel barn (personer under 15 år) 15,12 millioner (7,74 millioner gutter og 7,38 millioner jenter), dvs. 12,0 % av befolkningen, en nedgang 39 år på rad.<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Japan's child population falls for 39th straight year to record low|url=https://mainichi.jp/english/articles/20200504/p2g/00m/0na/092000c|avis=Mainichi Daily News|dato=2020-05-04|besøksdato=2020-05-05|språk=en|arkiv-dato=2020-05-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200505175011/https://mainichi.jp/english/articles/20200504/p2g/00m/0na/092000c|url-status=død}}</ref>

Det japanske samfunnet er kjent for å være veldig etnisk og språklig homogent, med seks hovedminoriteter: koreanere (som har nord- eller sørkoreansk statsborgerskap) (0,5 millioner),<ref name="e-stat.go.jp">{{Kilde www|url=http://www.e-stat.go.jp/SG1/estat/List.do?lid=000001150236|tittel=統計表一覧　政府統計の総合窓口　GL08020103|besøksdato=2016-04-09|verk=www.e-stat.go.jp}}</ref> kinesere (inkludert taiwanesere) (0,7 millioner),<ref name="e-stat.go.jp"/> filippinere (0,23 millioner)<ref name="e-stat.go.jp"/> og brasilianere (173&nbsp;000),<ref name="e-stat.go.jp"/> samt urfolket [[Ainoer|ainoene]] på [[Hokkaido]] (24 000 i 1984<ref>{{Kilde www|url=http://www.cnn.com/2015/02/09/travel/cnngo-travel-hokkaido-ainu/index.html|tittel=The Ainu: Japan's little known ethnic group|besøksdato=2016-04-09|verk=CNN}}</ref>). I 2018 hadde Japan 2 497 656 utenlandske statsborgere.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Japan's population declines at fastest pace yet to 125.2 mil|avis=Japan Today|url=https://japantoday.com/category/national/Japan's-population-declines-at-fastest-pace-yet-to-125.2-mil|besøksdato=2018-07-12|språk=en}}</ref> Japan er ansett for å være [[Enspråklighet|énspråklig]].<ref>{{Kilde www|url=https://books.google.co.jp/books?id=kvbJuu-5TiEC&pg=PA65&lpg=PA65&dq=is+japan+a+monolingual+state&source=bl&ots=IAehBkTWAD&sig=mT3SmeadUnBCl-UjW6RPLVoOjY0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjjyY_09IDMAhXiFqYKHShRAqAQ6AEIOjAF#v=onepage&q=is%2520japan%2520a%2520monolingual%2520state&f=false|tittel=The Making of Monolingual Japan: Language Ideology and Japanese Modernity|besøksdato=2016-04-09|dato=2012-02-10|fornavn=Patrick|etternavn=Heinrich|språk=en|forlag=Multilingual Matters}}</ref>

Den japanske befolkningen er en av de raskest aldrende på jorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.foreignaffairs.com/articles/asia/1997-05-01/japans-aging-economics|tittel=Japan's Aging Economics|besøksdato=2016-04-09|verk=Foreign Affairs}}</ref> Fruktbarheten blant japanske kvinner var 1,42 i 2018.<ref name=":8" /> Japan har også en av den høyeste forventede levealderen i verden: 81,25 år for menn, og 87,32 år for kvinner (2019).<ref>{{Kilde www|url=https://www3.nhk.or.jp/nhkworld/en/news/20190730_28/|tittel=Japanese average life expectancy at record high {{!}} NHK WORLD-JAPAN News|besøksdato=2019-07-31|språk=en|verk=NHK WORLD|arkiv-dato=2019-07-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190730161158/https://www3.nhk.or.jp/nhkworld/en/news/20190730_28/|url-status=død}}</ref> I 2020 var 28,6 % av befolkningen over 65 år gamle.<ref name=":8" /> Den japanske regjeringens økonomiske planleggere førte en opphetet debatt om hvordan problemet skal håndteres.<ref>[http://www.mofa.go.jp/j_info/japan/socsec/ogawa.html Demographic Trends and Their Implications for Japan's Future] fra Japans utenriksdepartement</ref>

== Historie ==
{{Japans historie}}
:''Hovedartikkel: [[Japans historie]]''

Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden, i den sen-paleolitiske perioden. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer ([[Sakhalin]] i nord, og antakelig [[Kyushu]] i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea.

Med slutten av den siste [[istid]]en og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstod [[Jōmon|Jomon]]-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av en [[mesolitikum|mesolittisk]] til [[neolittisk tid|neolittisk]] [[Sedentær|semi-sedentær]] [[Jegere og samlere|jeger-samler]]-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjente [[keramikk]] i verden. En tror at [[Jōmon|Jomon]]-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagens [[ainoer]].

I begynnelsen av [[Yayoi-perioden]], rundt 300 f.Kr., kom det en del innvandrere som innførte bl. a. veving, jernverktøy og irrigasjonsbasert risdyrking til Japan.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=FrwNcwKaUKoC&pg=PA203&dq=Yayoi-+period+BC&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiul9L0habTAhWJebwKHcdhBcgQ6AEIJTAB#v=onepage&q=Yayoi-%20period%20BC&f=false|tittel=The History and Geography of Human Genes|etternavn=Cavalli-Sforza|fornavn=Luigi Luca|etternavn2=Menozzi|fornavn2=Paolo|etternavn3=Piazza|fornavn3=Alberto|dato=1994-01-01|utgiver=Princeton University Press|isbn=0691087504|språk=en}}</ref> Innvandrerne kom fra forskjellige deler av Asia som [[Korea]] og [[Kina]],<ref name="books.google.co.jp">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=TyJlBAAAQBAJ&pg=PA219&dq=yayoi+migrants&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi0lpWwiabTAhUEEbwKHdhoAEAQ6AEIJDAA#v=onepage&q=yayoi%20migrants&f=false|tittel=The Global Prehistory of Human Migration|etternavn=Ness|fornavn=Immanuel|dato=2014-08-29|utgiver=John Wiley & Sons|isbn=9781118970584|språk=en}}</ref> med regionen rundt elven [[Chang Jiang|Chang Jian]] som opphavssted.<ref name="books.google.co.jp"/> Immigrasjonen var ikke stor til å begynne med, men tok til rundt 200 f.Kr. og oppnådde et maksimum mellom 100 f.Kr. og 100 e.Kr.<ref name=":2" />

Ifølge tradisjonell [[japansk mytologi]] ble Japan grunnlagt i det 7. århundre f.Kr. av forfaderen og keiseren [[Jimmu]]. I løpet av det 5. og 6. århundre e.Kr. ble det [[Kinesiske tegn|kinesiske skriftspråket]] og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, eller ''[[shogun]]er'' (militære guvernører).

Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shogun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn, ''Heian-kyoto'', betyr ''fredens hovedstad'' og senere ble forkortet ned til endelsen ''[[Kyoto]]'') for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble general [[Minamoto no Yoritomo]] i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten i [[Kamakura]] i [[Kanagawa]], like sør for dagens [[Yokohama]]. Selv om dette [[Kamakura-shogunatet]] var delvis stabilt, oppstod det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kalles ''de krigende staters periode'', eller [[Sengoku-perioden]]. I år 1600 vant shogun [[Tokugawa Ieyasu]] [[slaget ved Sekigahara]], ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og etablerte [[Tokugawa-shōgunatet|Tokugawa-shogunatet]] i den lille fiskerlandsbyen [[Edo (by)|Edo]] (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent som [[Tokyo]], ''«den østlige hovedstaden»''.
[[Fil:Tokugawa Ieyasu2.JPG|thumb|Tokugawa Ieyasu]]

Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fra [[Portugal]], [[Spania]], [[Nederland]] og [[England]] å komme, såvel som [[Kristendom|kristne]] misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øya [[Dejima]] ved [[Nagasaki]], selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandør [[Matthew Calbraith Perry|Matthew C. Perry]] framtvang åpningen av Japan mot Vesten med [[Kanagawa-avtalen]] i 1854.

I mange år forårsaket fornyet kontakt med [[Oksidenten|Vesten]] dype endringer i det japanske samfunnet. Etter ''Boshin-krigen'' i 1867-1868 ble shogunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten. [[Meijirestaurasjonen|Meiji-gjenoppbyggingen]] i [[1868]] satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjorde [[Keiserdømmet Japan]] om til en verdensmakt. Som et resultat av [[den kinesisk-japanske krig]]en og [[den russisk-japanske krig]]en, kom Japan i besittelse av [[Taiwan]], [[Sakhalin]] og [[Kurilene]], og annekterte senere [[Korea]] i 1910.

I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av [[Mandsjuria]] samt en [[Den andre kinesisk-japanske krig|ny kinesisk-japansk krig]] i 1937. Under [[Nanjingmassakren|massakren i Nanjing]] i 1937 ble anslagsvis over {{formatnum:300000}} mennesker drept i løpet av kun seks uker på de verst tenkelige måter; kokt levende, brent ihjel, overkjørt av [[stridsvogn]]er og andre forferdelige metoder.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 Nanjing-massakren lever fremdeles] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 |date=20080319020309 }} - [[forskning.no]]</ref> Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den [[andre verdenskrig]], og måten Japan har behandlet dette på i ettertid.<ref>[http://www.nytid.no/?sk=7&id=3674: Løgnene som aldri dør] - [[Ny Tid]]</ref> Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener enkelte at Japan fornærmer sine ofre ved å tilbe krigsforbrytere som guder.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 Japan tilber krigsforbrytere som guder] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 |date=20080319020309 }} - [[forskning.no]]</ref><br />Japan allierte seg med [[Tyskland]] og [[Italia]]. Japanske ledere følte det var nødvendig å [[Angrepet på Pearl Harbor|angripe den amerikanske marinebasen]] på [[Pearl Harbor]] (i 1941) for å sikre japansk overherredømme i stillehavsområdet. Imidlertid tippet [[USA]]s inntreden i [[andre verdenskrig]] sakte balansen i [[Stillehavet]] til de alliertes favør. Etter en [[Stillehavskrigen|lang kampanje i Stillehavet]] tapte Japan [[Okinawa]] i [[Ryukyuøyene]], og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep på [[Tokyo]], [[Ōsaka]] og andre byer gjennom [[strategisk bombing]], og mot [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|Hiroshima og Nagasaki]] med to [[kjernefysiske våpen|atombomber]], de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig. [[Bombingen av Tokyo|USAs bombing av Tokyo]] drepte minst {{formatnum:100000}} sivile i ildstormene som oppstod.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tokyo-sensai.net/english_page/index.html|tittel=The Center of the Tokyo Raid and War Damagess / Introduction|besøksdato=2016-04-12|verk=www.tokyo-sensai.net|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304085715/http://www.tokyo-sensai.net/english_page/index.html|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref> Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til de allierte den 15. august 1945, og kapitulerte den 2. september 1945.<ref>{{Kilde www|url=http://thediplomat.com/2015/09/september-2-1945-when-japan-surrendered/|tittel=September 2, 1945: When Japan Surrendered|besøksdato=2016-04-12|fornavn=Ankit Panda, The|etternavn=Diplomat|verk=The Diplomat}}</ref>
[[Fil:HiroshimaGembakuDome.jpg|thumb|left|[[Atombombekuppelen]] minner om ødeleggelsene i Hiroshima.]]

Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket.<ref>{{Kilde www|url=http://afe.easia.columbia.edu/special/japan_1900_occupation.htm|tittel=The American Occupation of Japan, 1945-1952 {{!}} Asia for Educators {{!}} Columbia University|besøksdato=2020-02-16|verk=afe.easia.columbia.edu}}</ref> Suksessen til de [[Sommer-OL 1964|olympiske lekene i Tokyo]] i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryukyuøyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972, angivelig for å stabilisere [[Øst-Asia]], og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Okinawa Islands Returned by U.s. to Japanese Rule|url=https://www.nytimes.com/1972/05/15/archives/okinawa-islands-returned-by-us-to-japanese-rule-agnew-in-tokyo.html|avis=The New York Times|dato=1972-05-15|besøksdato=2020-02-16|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Tillman Durdin Special to The New York|etternavn=Times}}</ref> Det fantes per 2016 om lag 54 000 amerikanske soldater og andre militæransatte i Japan, flere enn i noe annet land.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/4360940/us-military-navy-japan-okinawa-alcohol-bases/|tittel=What to Know About the U.S. Military Presence in Japan|besøksdato=2019-08-11|språk=en|verk=Time}}</ref> 48,3 % av kostnadene til å ha dem der bæres av Japan.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump remarks prompt debate over cost of Japan-U.S. defense ties|url=https://www.japantimes.co.jp/news/2016/05/16/reference/trump-remarks-prompt-debate-cost-japan-u-s-defense-ties/|avis=The Japan Times Online|dato=2016-05-16|besøksdato=2019-08-11|issn=0447-5763|språk=en-US|fornavn=Reiji|etternavn=Yoshida}}</ref> Ifølge andre utregninger betaler Japan 74,5 % eller 86,4 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=How much does Japan pay to host U.S. forces? Depends on who you ask|url=https://www.japantimes.co.jp/news/2017/01/31/national/much-japan-pay-host-u-s-forces-depends-ask/|avis=The Japan Times Online|dato=2017-01-31|besøksdato=2019-08-11|issn=0447-5763|språk=en-US|fornavn=Ayako|etternavn=Mie}}</ref> Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridte [[Senkakuøyene]], som både [[Folkerepublikken Kina]] og [[Taiwan]] krever som en del av sitt territorium under navnet ''Diaoyutai''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scmp.com/week-asia/explained/article/2187161/explained-diaoyu/senkaku-islands-dispute|tittel=Diaoyu/Senkaku islands dispute|besøksdato=2020-02-16|dato=2019-02-21|språk=en|verk=South China Morning Post}}</ref> [[Sovjetunionen]] tok kontroll over [[Kurilene]] (japansk: ''Chishima retto'', 千島列島) nord for [[Hokkaido]] ved slutten av 2. verdenskrig. Japan krever fortsatt de sørligste av disse øyene, men til tross for Sovjetunionens sammenbrudd har [[Russland]] nektet å levere disse øyene tilbake.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2019/01/21/asia/japan-russia-kuril-islands-intl/index.html|tittel=Russia and Japan at odds over seven-decade-old Kuril Islands dispute|besøksdato=2020-02-16|fornavn=Euan McKirdy|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Japan har også en territorialdisputt over ''[[Liancourt-øyene|Takeshima]]'' med [[Sør-Korea]].<ref>{{Kilde www|url=https://thediplomat.com/2018/02/dokdo-or-takeshima-japan-and-south-korea-reopen-territorial-row-ahead-of-olympic-games/|tittel=Dokdo or Takeshima? Japan and South Korea Reopen Territorial Row Ahead of Olympic Games|besøksdato=2020-02-16|fornavn=Thisanka|etternavn=Siripala|språk=en-US|verk=thediplomat.com}}</ref>

Da Japan og Kina opprettet diplomatiske forbindelser i 1972, avsto Folkerepublikken Kina fra å motta [[krigserstatning]] fra Japan,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mofa.go.jp/region/asia-paci/china/joint72.html|tittel=MOFA: Joint Communique of the Government of Japan and the Government of the People's Republic of China|besøksdato=2020-03-22|verk=www.mofa.go.jp}}</ref> men mellom 1979 og 2018 mottok landet over 3,3 billioner yen (omtrent 27 milliarder US dollar per mars 2020) i kreditter, 157 milliarder yen (1,4 milliarder US dollar) i tilskudd og 187 milliarder yen (1,7 milliarder US dollar) i «teknisk samarbeid» fra Japan.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mofa.go.jp/policy/oda/region/e_asia/china/index.html|tittel=Overview of ODA to China|besøksdato=2020-03-22|språk=en|verk=Ministry of Foreign Affairs of Japan}}</ref>

Ifølge noen beregninger var Japan i 2020 den femte største militærmakt i verden, etter USA, Russland, Kina og India.<ref>{{Kilde www|url=https://www.globalfirepower.com/countries-listing.asp|tittel=2020 Military Strength Ranking|besøksdato=2020-02-16|verk=www.globalfirepower.com}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Japans politiske system|seogså=Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk}}
[[Fil:Japanese_diet_inside.jpg|thumb|Det japanske parlamentet]]

Japan blir generelt ansett for å være et [[konstitusjonelt monarki]] med et todelt [[parlament]], ''kokkai'' (国会). Det japanske parlamentet ble skapt etter [[Tyskland|tysk]] forbilde. Noen få japanske akademikere mener imidlertid at Japan er en [[republikk]]. Japan har en keiserfamilie ledet av en keiser, men ifølge den nåværende grunnloven har han overhodet ingen makt.<!--Sovereignty, previously embodied in the Emperor, is vested in the [[Japanese people]] by the [[Constitution of Japan|Constitution]], and the Emperor is defined as the symbol of national integration.-->

Parlamentet, er delt i et representantenes hus (''shugi-in'') som har 480 plasser valgt ved folkeavstemning hvert 4. år, og et råd (''sangi-in'') med 242 plasser (redusert fra 247 i 2004)<ref>{{SNL|Japan/forfatning_og_politisk_system}}</ref>, hvis folkevalgte medlemmer sitter i 6 år. I hvert hus blir medlemmer valgt enten direkte eller proporsjonelt etter parti.

Den utøvende delen er ansvarlig overfor parlamentet, og utgjøres av ''kabinettet'' (regjeringen) og ministre, som alle må være sivile. Statsministeren må være et medlem av parlamentet, og blir utnevnt av sine kollegaer. Statsministeren har makt til å utnevne og fjerne ministre, og et flertall av disse må være medlemmer av parlamentet. Det er allmenn stemmerett for voksne med hemmelig valg for alle folkevalgte stillinger.

[[Japans liberaldemokratiske parti]] har dominert japansk politikk i etterkrigstiden. Ved valget 30. august 2009 ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Japans demokratiske parti.<ref>[http://www.nytimes.com/2009/08/30/world/asia/30japan.html?_r=1&hp New York Times] - «Japan Prepares for a Change as Voting Begins», 29. august 2009.</ref> Ved opptellingen fikk liberaldemokratene 119 representanter, mens [[Det demokratiske parti (Japan)|Det demokratiske parti]] fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/8229988.stm BBC] - «Japan's Hatoyama sweeps to power», 31. august 2009.</ref> Den 16. september 2009 ble en koalisjonsregjering av Japans demokratiske parti, Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti innsatt og [[Yukio Hatoyama]] valgt til Japans statsminister.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/8258024.stm BBC News] «New PM cements Japan power shift», 16. september 2009.</ref> I 2012 ble det liberaldemokratiske partiet igjen regjeringsparti.<ref>{{Kilde www|url=http://www.economist.com/news/asia/21693622-lacklustre-opposition-shows-signs-life-whats-name?zid=306&ah=1b164dbd43b0cb27ba0d4c3b12a5e227|tittel=What’s in a name?|besøksdato=2016-04-10}}</ref> I 2016 slo Japans demokratiske parti seg sammen med et mindre parti, kalt «Ishin no to» (Fornyelsespartiet), og det nye partiet fikk navnet «Minshinto».<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201603300070.html|tittel=EDITORIAL: Minshinto’s task is to become viable foe of 'sole winner' Abe：The Asahi Shimbun|besøksdato=2016-04-10|språk=en-us|verk=The Asahi Shimbun}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Japans prefekturer}}

Politisk og kulturelt deles Japan vanligvis inn i åtte [[Japans regioner|regioner]]. Fra nord til sør er disse: [[Hokkaido]], [[Tōhoku|Tohoku]], [[Kanto]], [[Chubu]], [[Kansairegionen|Kinki]], [[Chugoku]], [[Shikoku]], [[Kyushu]]-[[Okinawa]].<ref>{{Kilde www|url=http://web-japan.org/kidsweb/explore/regions/|tittel=Regions of Japan - Explore Japan - Kids Web Japan - Web Japan|besøksdato=2016-04-10|verk=web-japan.org}}</ref>

Japan er delt inn i 47 prefekturer:
[[Fil:Japan_prefectures.png|thumb]]

{{kolonner}}
* <small>1</small> [[Hokkaido (prefektur)|Hokkaido]]
* <small>2</small> [[Aomori (prefektur)|Aomori]]
* <small>3</small> [[Iwate (prefektur)|Iwate]]
* <small>4</small> [[Miyagi (prefektur)|Miyagi]]
* <small>5</small> [[Akita (prefektur)|Akita]]
* <small>6</small> [[Yamagata (prefektur)|Yamagata]]
* <small>7</small> [[Fukushima (prefektur)|Fukushima]]
* <small>8</small> [[Ibaraki (prefektur)|Ibaraki]]
* <small>9</small> [[Tochigi (prefektur)|Tochigi]]
* <small>10</small> [[Gunma (prefektur)|Gunma]]
* <small>11</small> [[Saitama (prefektur)|Saitama]]
* <small>12</small> [[Chiba (prefektur)|Chiba]]
* <small>13</small> [[Tokyo]]
* <small>14</small> [[Kanagawa (prefektur)|Kanagawa]]
* <small>15</small> [[Niigata (prefektur)|Niigata]]
* <small>16</small> [[Toyama (prefektur)|Toyama]]
* <small>17</small> [[Ishikawa (prefektur)|Ishikawa]]
* <small>18</small> [[Fukui (prefektur)|Fukui]]
* <small>19</small> [[Yamanashi (prefektur)|Yamanashi]]
* <small>20</small> [[Nagano (prefektur)|Nagano]]
* <small>21</small> [[Gifu (prefektur)|Gifu]]
* <small>22</small> [[Shizuoka (prefektur)|Shizuoka]]
* <small>23</small> [[Aichi (prefektur)|Aichi]]
* <small>24</small> [[Mie (prefektur)|Mie]]
* <small>25</small> [[Shiga (prefektur)|Shiga]]
* <small>26</small> [[Kyoto (prefektur)|Kyoto]]
* <small>27</small> [[Osaka (prefektur)|Osaka]]
* <small>28</small> [[Hyogo (prefektur)|Hyogo]]
* <small>29</small> [[Nara (prefektur)|Nara]]
* <small>30</small> [[Wakayama (prefektur)|Wakayama]]
* <small>31</small> [[Tottori (prefektur)|Tottori]]
* <small>32</small> [[Shimane (prefektur)|Shimane]]
* <small>33</small> [[Okayama (prefektur)|Okayama]]
* <small>34</small> [[Hiroshima (prefektur)|Hiroshima]]
* <small>35</small> [[Yamaguchi (prefektur)|Yamaguchi]]
* <small>36</small> [[Tokushima (prefektur)|Tokushima]]
* <small>37</small> [[Kagawa (prefektur)|Kagawa]]
* <small>38</small> [[Ehime (prefektur)|Ehime]]
* <small>39</small> [[Kochi (prefektur)|Kochi]]
* <small>40</small> [[Fukuoka (prefektur)|Fukuoka]]
* <small>41</small> [[Saga (prefektur)|Saga]]
* <small>42</small> [[Nagasaki (prefektur)|Nagasaki]]
* <small>43</small> [[Kumamoto (prefektur)|Kumamoto]]
* <small>44</small> [[Oita (prefektur)|Oita]]
* <small>45</small> [[Miyazaki (prefektur)|Miyazaki]]
* <small>46</small> [[Kagoshima (prefektur)|Kagoshima]]
* <small>47</small> [[Okinawa (prefektur)|Okinawa]]

=== Dødsstraff i Japan ===
Dødsstraff har vært [[Dødsstraff i Japan|en del av det japanske straffesystemet i århundrer]]. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.

Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er [[henging]]. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type [[galge]] ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.<ref>Johnson, D.T., 2005. The death penalty in Japan: Secrecy, Silence, and Salience. I A. Sarat og C. Boulanger, (red). The Cultural Lives of Capital Punishment. Stanford: Stanford University Press. S. 251–273.</ref>

Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.

Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med [[USA]] og [[Kina]]. De siste tiårene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.

Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.<ref>[http://ajw.asahi.com/article/behind_news/social_affairs/AJ201209270078 The Asahi Shinbun/Tamura, T., 27. september 2012. Woman among 2 death-row inmates executed in Japan.]  Besøkt 20. april 2013.</ref>

Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.<ref>[http://www.amnesty.org/en/library/info/ASA22/006/2006 Amnesty International, 2006. “Will this day be my last?” The death penalty in Japan. London: Amnesty International Publications] Besøkt 17. februar 2013.</ref>

85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.<ref>[http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601101&sid=aY68qreh179M Bloomberg/Alpeyev, P., 6. februar 2010. Record 86% of Japanese Support Death Penalty, Yomiuri Reports.] {{Wayback|url=http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601101&sid=aY68qreh179M |date=20071009122448 }} Besøkt 6. februar 2013.</ref>

== Næringsliv ==
Noen nevneverdige momenter ved økonomien er samarbeidet mellom produsenter, leverandører og distributører i tett sammensveisede grupper kalt ''keiretsu'', de mektige fagorganisasjonene Rengo, Zenroren og Zenrokyo, og livstidsansettelse for en stor andel av arbeidstakerne i byene. Mange av disse momentene er imidlertid i ferd med å forsvinne.{{tr}}

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15197.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12208.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr09210.pdf.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP 1000 mrd yen
|  507,4
| 
|  471,1
| 
| 475,3
| 
| ''499,9 ''
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/JP?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 4.356,8
| 
|  5.035,1
| 
|  5.954,5
| 
| '' 4.167,0 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/JP?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 34.076,0
| 
| 39.322,6
|
| 46.679,3
|
|  '' 33.000,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/JP?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 1,7
| 
| -5,5
| 
| 1,8
|
| '' 0,8 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 0,3
|
| -1,3
|
| 0,0
| 
| '' 0,7 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
|  0,5
|  
| 0,3
|
| 0,3
|
| '' 0,1 ''
|
|  IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/1W-JP?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/JP?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  988,1
| 22,7
| 990,2
| 19,7
| 1.242,8
| 20,9
|
| '' ''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/JP?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  4,1
|  
|  5,0
|
|  4,3
|
|  '' 3,7 ''
|  
|  IMF, verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/JP?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/JP?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 728,6
| 16,2
| 669,1
|  12,7
| 913,6
| 14,7
| '' 850,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/JP?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.GNFS.CD/countries/JP?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 665,5
|  14,9
| 645,8
| 12,3
|  1.014,8
|  16,7
|  '' 950,0 ''
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/JP?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/JP?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| 54,8
|  1,3
| 18,5
|  0,4
| -117,7
|  -2,0
| '' -81,3 ''
| ''-1,9 ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/JP?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/JP?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  174,7
| 4,0 
| 145,7
| 2,9
| 60,1
|  1,0
|  '' 77,3 ''
|  '' 1,9 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| -2,7
| 
| -9,9
|  
|  -7,9
|
| '' -5,4 '' 
|  IMF
|}

[[Industri]]en, den viktigste økonomiske sektoren, er sterkt avhengig av [[internasjonal handel|importerte]] råmaterialer og drivstoff. Den mye større [[landbruk]]ssektoren er sterkt subsidiert og beskyttet, med avlinger blant de største i verden. I tre tiår var den økonomiske veksten spektakulær: gjennomsnittlig 10 % i [[1960-årene]], gjennomsnittlig 5 % i [[1970-årene]] og gjennomsnittlig 4 % i [[1980-årene]]. Veksten saktnet merkbart i [[1990-årene]], stort sett som følge av overinvestering sent i 1980-årene og motstridende innenrikspolitikker med sikte på å tyne spekulativ profitt ut av aksje- og eiendomsmarkedet. [[Regjering]]ens innsats for å gjenopplive den økonomiske veksten har hatt liten suksess, og ble videre forhindret i 2000–2001 av nedgangen i [[Amerikas forente stater|USAs]] og [[Asia]]s økonomi.

Japan var per 2017 verdens tredje største økonomi.<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan country profile|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-asia-pacific-14918801|besøksdato=2017-10-23|dato=2017-10-10|språk=en-GB}}</ref>

Per 2017 oppbevarte japanerne halvparten av sine oppsparte penger i [[kontanter]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Cash-loving Japanese savers opt to play it safe|avis=Japan Today|url=https://japantoday.com/category/national/cash-loving-japanese-savers-opt-to-play-it-safe|besøksdato=2017-10-23|språk=en}}</ref>

Per november 2019 var [[arbeidsledighet|en]] 2,2 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan's jobless rate improves for 1st time in 4 months in Nov.|url=https://mainichi.jp/english/articles/20191227/p2g/00m/0bu/023000c|avis=Mainichi Daily News|dato=2019-12-27|besøksdato=2019-12-27|språk=en|arkiv-dato=2019-12-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191227084330/https://mainichi.jp/english/articles/20191227/p2g/00m/0bu/023000c|url-status=død}}</ref>

[[Merverdiavgift]]en i Japan var per oktober 2019 i hovedsak 10 %, med unntak av noen næringsmidler som var 8 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201910010032.html|tittel=10% or 8%? Japan retailers scramble to cope with tax hike：The Asahi Shimbun|besøksdato=2019-10-01|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2019-10-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191001082847/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201910010032.html|url-status=død}}</ref>

I 2017 var Japans matselvforsyning 38 %.<ref>{{Kilde www|url=http://english.agrinews.co.jp/?p=8693|tittel=Japan's food self-sufficiency rate remains flat at 38% in 2017 {{!}} The Japan Agri News|besøksdato=2019-11-09|fornavn=The Japan Agricultural|etternavn=News|språk=en-US}}</ref>

I 2018 bidro [[kullkraftverk]] til 32 % av energiforsyningen i Japan, nest etter kraftverk som bruker [[flytende naturgass]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/13512119|tittel=Coal-fired plants past their best to be shut down, but new ones built|besøksdato=2020-07-06|språk=en|verk=The Asahi Shimbun}}</ref>

=== Turisme ===
Inntekter fra turismen representerer 0,5 % av landets [[bruttonasjonalprodukt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mckinsey.com/industries/travel-transport-and-logistics/our-insights/can-inbound-tourism-fuel-japans-economic-growth|tittel=Can inbound tourism fuel Japan’s economic growth?|besøksdato=2018-07-22|språk=en|verk=McKinsey & Company}}</ref>

I 2016 foretok japanere omtrent 641 millioner innenlandske reiser, mens 17,889 millioner japanere reiste utenlands.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mlit.go.jp/kankocho/en/kouhou/page01_000299.html|tittel=Survey of Trends in Travel and Tourism Consumption {{!}} 2017 {{!}} Press Release {{!}} News/Press Conferences {{!}} Japan Tourism Agency|besøksdato=2018-07-22|fornavn=Japan Tourism Agency,Japan Tourism|etternavn=Agency|språk=en|verk=www.mlit.go.jp}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jnto.go.jp/eng/ttp/sta/|tittel=Foreign Visitors & Japanese Departures|besøksdato=2018-07-22|verk=www.jnto.go.jp}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.oecd-ilibrary.org/urban-rural-and-regional-development/oecd-tourism-trends-and-policies-2018/japan-domestic-inbound-and-outbound-tourism-japan_tour-2018-table56-en|tittel=Japan: Domestic, inbound and outbound tourism: Japan|besøksdato=2018-07-22|språk=en|verk=www.oecd-ilibrary.org}}</ref> I 2017 var Japan det tolvte mest besøkte landet i verden: 28,7 millioner utenlandske turister besøkte landet, de fleste av dem fra [[Folkerepublikken Kina]], [[Sør-Korea|Sør Korea]], [[Taiwan]] og [[Hongkong]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan welcomed 20% more tourists in 2017 — and the number is growing|avis=CNBC|url=https://www.cnbc.com/2018/03/23/japan-welcomed-20-percent-more-tourists-in-2017--and-the-number-is-growing.html|besøksdato=2018-07-20|etternavn=Tan|fornavn=Huileng|dato=2018-03-23}}</ref><ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=How Japan became the world's fastest growing travel destination – and the problems it is causing|avis=The Telegraph|url=https://www.telegraph.co.uk/travel/destinations/asia/japan/articles/japan-fastest-growing-travel-destination/|besøksdato=2018-07-22|språk=en-GB}}</ref> Til sammenligning besøkte 3,3 millioner utenlandske turister landet i 1995.<ref name=":4" />

Per januar 2020 ga et japansk pass visumfri adgang (eller visum ved innreise) til 191 land, det høyeste antall i verden.<ref>{{Kilde www|url=https://japantoday.com/category/features/travel/Japan-secures-top-spot-on-Henley-Passport-Index-with-visa-free-visa-on-arrival-score-of-191|tittel=Japan secures top spot on Henley Passport Index with visa-free/visa-on-arrival score of 191|besøksdato=2020-01-12|språk=en|verk=Japan Today}}</ref>

== Samfunn ==
De fleste japanere bekjenner seg ikke til noen spesiell religion.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.nippon.com/en/in-depth/a02901/|tittel=Japan’s Religious Ambivalence: The Shaping and Dismantling of a National Polity|besøksdato=2016-04-09|verk=nippon.com}}</ref> Imidlertid er [[shintōisme|shintoistisk]] og [[buddhisme|buddhistisk]] lære dypt sammenflettet med japanernes dagligliv.<ref name=":0" />

29,4 % av japanske menn og 7,2 % av kvinnene var [[Røyking|røykere]] per 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=Poll: 40% of nonsmokers exposed to passive smoking|avis=The Japan News|url=http://the-japan-news.com/news/article/0004729494|besøksdato=2018-09-12|etternavn=Shimbun|fornavn=The Yomiuri|språk=en-US}}</ref>

Den sveitsiske stiftelsen [[Verdens økonomiske forum]] rangerte Japan i 2019 som nummer 121 av 153 land når det gjelder [[likestilling]].<ref>{{Kilde www|url=https://japantoday.com/category/national/japan-retreats-to-121st-in-2019-gender-equality-ranking|besøksdato=2019-12-17|verk=japantoday.com}}</ref>

Til tross for at [[begravelse]] ikke er ulovlig i Japan,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mhlw.go.jp/bunya/kenkou/seikatsu-eisei15/|tittel=墓地、埋葬等に関する法律（昭和２３年５月３１日法律第４８号）|besøksdato=2019-01-05|verk=www.mhlw.go.jp}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.meitoku-office.jp/blog/843/|tittel=日本では火葬しかできない（土葬禁止）って本当？|besøksdato=2019-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190105150911/https://www.meitoku-office.jp/blog/843/|arkiv-dato=2019-01-05|url-status=død|språk=ja}}</ref> er reglene for det såpass strenge, at i praksis blir 100 % av likene [[Likbrenning|kremert]].<ref>{{Kilde www|url=http://business.nikkeibp.co.jp/atcl/book/16/102400002/102800004/|tittel=日経ビジネスオンライン|besøksdato=2019-01-05|fornavn=鵜飼|etternavn=秀徳|språk=ja|verk=日経ビジネスオンライン}}</ref>

Per 2019 var [[myndighetsalder]]en 20 år, men den vil bli senket til 18 år fra 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://japantoday.com/category/national/japan%27s-youngsters-prefer-coming-of-age-celebration-at-20-survey|tittel=Japan's youngsters prefer coming-of-age celebration at 20 rather than 18: survey|besøksdato=2019-01-13|språk=en|verk=Japan Today}}</ref>

Den [[Seksuell lavalder|seksuelle lavalderen]] var per 2019 13 år.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=-75aDwAAQBAJ&pg=PT138&dq=%22age+of+consent+in+Japan%22+13&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi88oXt6unfAhWEVLwKHR2sB5kQ6AEIKDAA#v=onepage&q=%22age%20of%20consent%20in%20Japan%22%2013&f=false|tittel=Being Young in Super-Aging Japan: Formative Events and Cultural Reactions|etternavn=Heinrich|fornavn=Patrick|etternavn2=Galan|fornavn2=Christian|dato=2018-05-15|utgiver=Routledge|isbn=9781351025041|språk=en}}</ref>

Per 2019 støttet 74 % av japanerne landets keiserdømme slik det er definert i Japans grunnlov.<ref>{{Kilde avis|tittel=74% back emperor as symbol of state defined by current Constitution: Mainichi poll|url=https://mainichi.jp/english/articles/20190503/p2a/00m/0na/001000c|avis=Mainichi Daily News|dato=2019-05-03|besøksdato=2019-05-03|språk=en}}</ref>

På [[Reporters Without Borders]] sin rangeringsliste fra 2019 er Japan nr. 67 av 180 når det gjelder mediafrihet.<ref>{{Kilde www|url=https://rsf.org/en/ranking|tittel=2019 World Press Freedom Index {{!}} Reporters Without Borders|besøksdato=2019-05-04|språk=en|verk=RSF}}</ref>

Gjennomsnittsalderen ved inngått [[ekteskap]] i 2015 var 31,1 år for menn og 29,4 år for kvinner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan to stop labeling people unmarried at 50 as 'lifelong singles'|url=https://mainichi.jp/english/articles/20190523/p2g/00m/0dm/079000c#cxrecs_s|avis=Mainichi Daily News|dato=2019-05-23|besøksdato=2019-05-24|språk=en|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190524020628/https://mainichi.jp/english/articles/20190523/p2g/00m/0dm/079000c#cxrecs_s|arkivdato=2019-05-24|url-status=død}}</ref>

Per 2016 hadde japanske mødre rett til 36 ukers [[Permisjon|fødselspermisjon]] med lønnskompensasjon, mens fedrene hadde 30 uker, men bare én av 20 fedre gjorde bruk av foreldrepermisjon i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.unicef-irc.org/family-friendly|tittel=Are the world's richest countries family friendly?: Policy in the OECD and EU|besøksdato=2019-06-14|verk=www.unicef-irc.org}}</ref>

Per november 2019 hadde Japan ikke noe system for delt [[foreldreansvar]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan rules against divorced parents seeking access to children|url=https://www.reuters.com/article/us-japan-children-idUSKBN1XW0LI|avis=Reuters|dato=2019-11-22|besøksdato=2019-11-22|språk=en}}</ref>

I 2019 var det 20 169 [[selvmord]] i Japan, 16 personer per 100 000 innbyggere.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://japantoday.com/category/national/japan-suicides-at-historic-low-in-2019-but-more-teens-kill-themselves|besøksdato=2020-03-18|verk=japantoday.com}}</ref> Til sammenligning var det 34 437 selvmord i 2003.<ref name=":7" />

I 2016 var antall drap per 100 000 innbyggere 0,28 (til sammenligning var tallet 0,58 i Norge og 5,35 i USA).<ref>{{Kilde www|url=https://www.macrotrends.net/countries/JPN/japan/murder-homicide-rate|tittel=Japan Murder/Homicide Rate 1995-2020|besøksdato=2020-02-08|verk=www.macrotrends.net}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.macrotrends.net/countries/NOR/norway/murder-homicide-rate|tittel=Norway Murder/Homicide Rate 1995-2020|besøksdato=2020-02-08|verk=www.macrotrends.net}}</ref>

I 2019 satt 39 per 100 000 innbyggere i fengsel (til sammenligning var tallet 60 for Norge og 655 for USA).<ref>{{Kilde www|url=https://prisonstudies.org/country/japan|tittel=Japan {{!}} World Prison Brief|besøksdato=2020-02-07|verk=prisonstudies.org|arkiv-dato=2020-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200207052301/https://prisonstudies.org/country/japan|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://prisonstudies.org/country/norway|tittel=Norway {{!}} World Prison Brief|besøksdato=2020-02-07|verk=prisonstudies.org|arkiv-dato=2020-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200207052310/https://prisonstudies.org/country/norway|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://prisonstudies.org/country/united-states-america|tittel=United States of America {{!}} World Prison Brief|besøksdato=2020-02-07|verk=prisonstudies.org|arkiv-dato=2020-02-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200207052040/https://prisonstudies.org/country/united-states-america|url-status=død}}</ref>

Prosentandelen av de som blir funnet skyldig i en rettssak i Japan er over 99.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why do innocent people confess to crimes?|url=https://www.bbc.com/news/magazine-20810572|avis=BBC News|dato=2013-01-02|besøksdato=2020-02-07|språk=en-GB|fornavn=Mariko|etternavn=Oi}}</ref>

I 2017 var det 19 629 asylsøkere i Japan; av dem fikk 20 [[politisk asyl]], mens 45 fikk oppholdstillatelse av humanitære grunner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.moj.go.jp/content/001255158.pdf|tittel=Number of applicants recognized as refugees in 2017|besøksdato=|forfattere=|dato=mars 2018|forlag=Immigration Bureau, Ministry of Justice, JAPAN|sitat=}}</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Japanese_traditional_dancer_cropped.jpg|right|thumb|Tradisjonell japansk danser.]]

Japansk kultur har gjennomgått en sterk utvikling gjennom tidens løp, fra landets opprinnelige [[Jōmon|Jomon]]-kultur til dets moderne kultur, som kombinerer en rekke påvirkninger fra Europa, Amerika og Øst-Asia. Kina og Korea var historisk sett de mest betydningsfulle påvirkningskreftene fra begynnelsen av [[Yayoi]]-kulturen fra rundt 300 f.Kr.

Japan har utviklet en unik kultur innen områder som [[japansk kunst|kunst]] ([[ikebana]], [[origami]], [[ukiyo-e]]), [[japansk musikk|musikk/forestillinger]] ([[gagaku]], [[no (japansk teaterform)|no]]), [[kabuki]]), folkedans, håndverk (dukker, lakkarbeid, keramikk), opptredener ([[bunraku]]), og tradisjoner (spill, [[onsen]], [[sento]], [[Chanoyu|teseremoni]]), samt en unik japansk mattradisjon (se for eksempel [[sushi]]).

=== Naturminner ===
Flere [[hunderase]]r stammer opprinnelig fra Japan, og de er til sammen 10 internasjonalt anerkjente raser fra landet.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://dyreliv.no/hund/japanske-hunderaser/|tittel=Japanske hunderaser - oversikt over alle de ti japanske hunderasene|besøksdato=2022-11-03|dato=2021-03-11|fornavn=Nicklas|etternavn=Smith-Iversen|språk=nb-NO|verk=Dyreliv.no}}</ref> Seks av dem er så unike i verdenssammenheng at de har blitt erklært som [[naturminne]]r i hjemlandet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nihonken-hozonkai.or.jp/monument/|tittel=天然記念物　種類 {{!}} 公益社団法人 日本犬保存会|besøksdato=2016-04-09|verk=公益社団法人 日本犬保存会|arkiv-dato=2016-04-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160402213937/http://www.nihonken-hozonkai.or.jp/monument/|url-status=død}}</ref>

* [[Kaï]]hund ble erklært å være et naturminne i 1934.
* [[Kishu (hund)|Kishuhund]] ble erklært å være et naturminne i 1934.
* [[Hokkaido (hund)|Hokkaidohund]] ble erklært å være et naturminne i 1937.
* [[Shikoku (hund)|Shikokuhund]] ble erklært å være et naturminne i 1937.
* [[Akita (hund)|Akita]] ble erklært å være et naturminne i 1931.
* [[Shiba]] ble erklært å være et naturminne i 1936.
De fleste japanske hunderasene er nokså sjeldne både i og utenfor Japan, foruten shiba og akita (og til dels [[japanese chin]]) som er godt representert i mesteparten av verden.<ref name=":12" /> 

=== Idrett ===
[[Fil:Sumo ceremony.jpg|thumb|Sumobryterne samler seg i en ring rundt dommeren i en åpningsseremoni før kampene begynner]] 
Etter [[Meijirestaurasjonen]] i 1867-69 ble Japans tradisjonelle kampdisipliner modifisert til disipliner med sportspregede trekk etter vestlig konsept, for eksempel [[sumobryting]], [[Judo|judō]] og [[Kendo|kendō]]. Det finnes likevel fortsatt [[budo]]-grupper innenfor de omtalte disiplinene som ikke ønsker denne moderniseringen, til tross for de japanske anstrengelsene.{{tr}} En disiplin som har endret seg markant i en sportslig retning er judo. Judo har siden 1964 hatt status som [[Olympiske leker|olympisk]] [[kampsport]]sdisiplin.<ref>{{Kilde avis|tittel=Judo - Summer Olympic Sport|avis=International Olympic Committee|url=https://www.olympic.org/judo|besøksdato=2018-11-30|dato=2018-10-18|språk=en}}</ref> Kendo, en moderne form for [[kenjutsu]], var per 2018 ikke olympisk disiplin.<ref>{{Kilde avis|tittel=Olympic Glory? Many in Kendo Say No Thanks|url=https://www.nytimes.com/2012/05/24/sports/24iht-kendo24.html?mtrref=www.google.com&gwh=95A2D723823DBE9C886A04007E3EA96F&gwt=pay|besøksdato=2018-11-30|etternavn=Krieger|fornavn=Daniel|språk=en}}</ref>

[[Baseball]] er den mest populære tilskuersporten i Japan, hvor den profesjonelle baseball-ligaen ble etablert i 1936.<ref>{{Cite book|author=Nagata, Yoichi and Holway, John B. |editor=Pete Palmer |title=Total Baseball |edition=fourth edition |year=1995 |publisher=Viking Press |location=New York |language=engelsk|pages=547 |chapter=Japanese Baseball}}</ref> En av de mest berømte japanske baseballspillere er [[Ichiro Suzuki]], som var tilknyttet [[Major League Baseball|North American major league baseball]], etter at han vant prisen ''Japans Most Valuable Player'' i Japan tre år på rad (1994, 1995 og 1996).

Siden etableringen av en profesjonell fotballiga i Japan i 1992 har fotball også fått mange tilhengere.<ref>{{Cite web|url=http://www.tjf.or.jp/takarabako/PDF/TB09_JCN.pdf |title= Soccer as a Popular Sport: Putting Down Roots in Japan |publisher= The Japan Forum |format = [[PDF]] | language=engelsk | accessdate=1. april 2007}}</ref> Japan avholdt [[Intercontinental Cup]] fra 1981 til 2004 og var medarrangør på [[VM i fotball 2002]] sammen med [[Sør-Korea]]. Japan har et av de mest suksessrike {{F|Japan|herrelandslag}} i Asia, og hadde per 2018 vunnet [[AFC Asian Cup]] tre ganger. [[Japans kvinnelandslag i fotball|Kvinnelandslaget]] vant [[VM i fotball for kvinner 2011|verdensmesterskapet i 2011]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Japan’s World Cup Team Lifts a Country|url=https://www.nytimes.com/2011/07/15/sports/soccer/japans-world-cup-team-lifts-a-country.html|avis=The New York Times|dato=2011-07-14|besøksdato=2019-04-05|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Kantaro|etternavn=Suzuki}}</ref>

[[Golf]] er også populært i Japan<ref>{{Cite web|url=http://metropolis.co.jp/tokyo/604/sports.asp|title=Japanese Golf Gets Friendly|publisher=[[Metropolis (English magazine in Japan)|Metropolis]]|author=Fred Varcoe|language=engelsk|accessdate=1. april 2007|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070926215517/http://metropolis.co.jp/tokyo/604/sports.asp|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://metropolis.co.jp/tokyo/604/sports.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-01 |arkiv-dato=2007-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070926215517/http://metropolis.co.jp/tokyo/604/sports.asp |url-status=yes }}</ref>, og det samme gjelder [[motorsport]].<ref>{{Cite web|url=http://metropolis.co.jp/tokyo/623/sports.asp|title=Japanese Omnibus: Sports|publisher=[[Metropolis (English magazine in Japan)|Metropolis]]|author=Len Clarke|language=engelsk|accessdate=1. april 2007|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070926215524/http://metropolis.co.jp/tokyo/623/sports.asp|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://metropolis.co.jp/tokyo/623/sports.asp |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-01 |arkiv-dato=2007-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070926215524/http://metropolis.co.jp/tokyo/623/sports.asp |url-status=yes }}</ref>

=== Utdanning ===
I 2016 var Japan det landet blant [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-landene som brukte minst penger på utdanning: 2,9 % av [[bruttonasjonalprodukt]]et.<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201911030003.html|tittel=Japan last in female science graduates with master’s or Ph.Ds：The Asahi Shimbun|besøksdato=2019-11-03|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2020-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200319143034/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201911030003.html|url-status=død}}</ref>

[[Lesekyndighet]]en blant japanere 15 år gamle eller eldre har holdt seg konstant mellom 2008 og 2014: 99 %.<ref>{{Kilde www|url=https://knoema.com//atlas/Japan/topics/Education/Literacy/Adult-literacy-rate|tittel=Japan Adult literacy rate, 2007-2018 - knoema.com|besøksdato=2019-05-22|språk=en-US|verk=Knoema}}</ref>

Skoleåret begynner 1. april.<ref>„Durchführungsbestimmungen des Schul- und Erziehungsgesetzes“, Ministerialverordnung Nr. 14 des Bildungsministeriums vom 30. März 2012 ({{lang|ja|学校教育法施行規則 平成二四年三月三〇日文部科学省令第一四号}}), Artikel 59 (für Grundschulen), 104 (für Oberschulen) 113 (für Mittelschulen).</ref> Barn begynner på skolen fra april året etter at de har fylt seks år.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nippon.com/en/features/jg00072/the-japanese-school-system.html|tittel=The Japanese School System|besøksdato=2020-01-31|dato=2016-01-11|språk=en|verk=nippon.com}}</ref> Mange barn går i barnehage før det, fra de er tre år gamle.<ref name=":5" />

Barneskolen varer i seks år, deretter går de i tre år på middelskolen og tre år på [[Gymnasium|gymnas]]. Skoleplikten varer til og med endt middelskole (men gjelder ikke for barn som ikke har japansk statsborgerskap).<ref>[http://www.mext.go.jp/b_menu/shingi/chousa/shotou/042/houkoku/08070301/009/005.htm 外国人の子どもの公立義務教育諸学校への受入について (jp)]</ref> 98,1 % av elevene fortsetter på gymnas,<ref name=":5" /> og 95 % av dem fullfører det<ref name=":6" />.

Skoleferien er enhetlig over hele landet (omkring nyttår: 2 uker, mars/april: 2 uker, juli/august: 6 uker).<ref>{{Kilde www|url=https://jpnculture.net/natsuyasumi/|tittel=2019年夏休みの期間はいつからいつまで？小学校・中学校・高校・大学・幼稚園|besøksdato=2020-01-31|dato=2017-08-04|språk=ja|verk=日本文化研究ブログ  Japan Culture Lab}}</ref>

Offentlige skoler har fem dagers uke, mens private skoler ofte har seks dagers uke. Omtrent 90 % av elevene fullfører sin skoleplikt på offentlige skoler, men etter det går 29 % av dem på private gymnas.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://spice.fsi.stanford.edu/docs/japanese_education|tittel=FSI {{!}} SPICE - Japanese Education|besøksdato=2020-01-31|verk=spice.fsi.stanford.edu}}</ref>

Mens skoleplikten varer, kan elevene ikke bli tvunget til å ta et år om igjen, uansett karakterer.<ref>{{Kilde www|url=http://in-japan.education/japanese-school-system/|tittel=Japanese School System {{!}} Education in Japan|besøksdato=2020-01-31|etternavn=in-japan|språk=en-US}}</ref>

I 2014 var gjennomsnittstallet for elever per klasse 32,5.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theeducator.com/blog/class-sizes-around-world/|tittel=Average Class Sizes Around The World|besøksdato=2020-01-31|dato=2016-11-23|språk=en-GB|verk=The Educator Blog}}</ref>

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Buddistbygningene i [[Horyu-ji]] området
* Slottet [[Himeji-jo]]
* Fjellområdet [[Shirakami-Sanchi]]
* Øya [[Yakushima]]
* [[Historiske bygninger i Kyoto]]
* De historiske landsbyene [[Shirakawa-go]] og [[Gokayama]]
* [[Atombombekuppelen]]
* [[Helligdommen Itsukushima]]
* Historiske monumenter i [[Nara (Japan)|Nara]]
* Helligdommer og templer i [[Nikko]]
* Gusuku-steder i [[Kongedømmet Ryukyu]]
* Hellige steder og pilegrimsruter i [[Kiifjellene]]
* [[Shiretoko nasjonalpark]]
* [[Iwami Ginzan sølvgruve]] og området rundt
* [[Ogasawara|Ogasawaraøyene]]
* [[Fuji-fjellet]]
* Tomioka silkespinneri
* Japans industrielle revolusjon i Meiji-perioden: Jern of stål, skipsbygging og kullgruvedrift
* Nasjonalmuséet for vesterlandsk kunst av [[Le Corbusier]]
* Okinoshima og tilhørende steder i Munakataregionen
* Forhistoriske steder fra jōmon-kulturen

* Den befestede gamle byen [[Shibam]]
* Gemlebyen i [[Sana]]
* Den historiske byen [[Zabid]]
* Øygruppen [[Sokotra]]

* [[Hiraizumi]] med templer, hager og arkeologiske steder
* Skjulte kristne steder i [[Nagasaki]] regionen
* [[Mozu-Furuichi]] [[Kofun]] gruppe med graver
* [[Amami-Oshima]], [[Tokunoshima]] øyene, den nordlige delen av [[Okinawa]] øya og [[Iriomote]] øya

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – [[Nōgaku]]-teateret, med formene [[No (japansk teaterform)|Nō]] og [[Kyōgen]]
* 2003 – Figurteateret [[Bunraku|Ningyō Jōruri Bunraku]]
* 2005 – Det japanske [[Kabuki]]-teateret
* 2009 – [[Akiu no Taue Odori]] - dans for gode avlinger
* 2009 – [[Chakkirako]]- dans til nyttårsfeiringen
* 2009 – [[Daimokutate]] - lokal, tradisjonell dans
* 2009 – [[Dainichido Bugaku]] - keiserlig, rituell dans
* 2009 – [[Gagaku]] - sang og danseliknende bevegelser
* 2009 – [[Hayachine Kagura]] - dans med masker, akkompagnert av trommer, cymbaler og fløyte
* 2009 – [[Hitachi Furyumono]] - parade i april under kirsebærblomstringen
* 2009 – [[Koshikijima no Toshidon]] - de underjordiskes besøk nyttårsnatten
* 2009 – [[Ojiya-chijimi]], [[Echigo-jofu]] (Fremstilling av [[Ramie]]-stoffer i [[Uonuma|Uonumaregionen]], [[Niigata]])
* 2009 – [[Oku-noto no Aenokoto]] - seremoni, landbruket
* 2009 – [[Sekishu-Banshi]] (Papirproduksjon i regionen [[Iwami]] i [[Shimane]])
* 2009 – [[Ainu]] - tradisjonell dans, Hokkaido
* 2009 – [[Yamahoko]] (festvognsseremoni i [[Kyoto]] [[Gion Matsuri]])
* 2010 – [[Kumiodori]], tradisjonelt [[Okinawa (prefektur)|Okinawa]] musikkteater
* 2010 – [[Yuki-tsumugi]], [[silke]] stoff produksjon
* 2012 – [[Nachi no Dengaku]], folkekunst med tilknytning til [[Kumano Sanzan]], [[Nachisanku]]
* 2013 – [[Washoku]], mattradisjon ved feiringen av nyttår
* 2014 – [[Washi]], tradisjonelt håndlaget papir
* 2016 – [[Yama]], [[Hoko]], [[Yatai]], flåte festival
* 2018 – [[Raiho-shin]], rituelle masker og kostymer
* 2020 – Tradisjonelle [[Arkitektur|trearkitektur]]

== Se også == 
* [[Flyplasser i Japan]]
* [[Dødsstraff i Japan]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="bokmaalsordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=japaner&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal japaner] i Bokmålsordboka</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/474947783|tittel=Japans historie : fra jegersamfunn til økonomisk supermakt|etternavn=Kalland|fornavn=Arne|dato=2005|utgiver=Cappelen Akademisk Forlag|isbn=978-82-02-24534-4|utgivelsessted=Oslo|oclc=474947783}}
* {{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/65204913|tittel=Vinduer mot Japan : perspektiver på samfunn, kultur og språk|dato=2005|utgiver=Tapir Akademisk|isbn=82-519-2046-9|utgivelsessted=Trondheim|oclc=65204913}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{wikivoyage}}
=== Offisielle ===

* [https://www.no.emb-japan.go.jp/itprtop_nb/index.html no.emb-japan.go.jp] &ndash; Den japanske ambassade i Norge
* [http://japan.kantei.go.jp kantei.go.jp] &ndash; Statsministeren og kabinettets offisielle hjemmeside.
* [http://www.sangiin.go.jp/ sangiin.go.jp] &ndash; Rådet (parlamentets overhus, riksdagen) 
* [http://www.shugiin.go.jp/internet/index.nsf/html/index_e.htm shugi-in.go.jp] &ndash; Representantenes hus
* [http://www.courts.go.jp/english/ courts.go.jp] &ndash; Japansk høyesteretts offisielle hjemmeside.
* [http://www.kunaicho.go.jp/eindex.html kunaicho.go.jp] &ndash; Den japanske keiserlige hoffmyndighets offisielle hjemmeside (på engelsk).

=== Andre ===
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ja.html CIA World Factbook &ndash; Japan ] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ja.html |date=20181226010157 }}
* [http://www.mofa.go.jp/ Utenriksdepartementet] &ndash; Detaljerte rapporter om japanernes utenrikspolitikk, utdanningssystemer, kultur og levevis.
* [http://www.dmoz.org/Regional/Asia/Japan/ Open Directory-prosjekt] &ndash; Oversikt over Japan
{{Globalis|Japan}}

{{Asia}}
{{APEC}}
{{G20}}
{{WTO}}
{{OECD}}
{{Anbefalt}}
{{Portal|Japan}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japan| ]]
[[Kategori:Monarkier]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]