Redigerer
Jan van Huysums Blomsterstykke
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Jan van Huysums Blomsterstykke.jpg|thumb|[[Jan van Huysum]]s maleri fra 1730, som inspirerte Wergeland. Bildet eies av Kunstmuseet i [[København]], men var på Wergelands tid eid av [[fylkesmann|amtmann]] [[Nicolai Emanuel de Thygeson|Thygeson]] på [[Nordre Skøyen Hovedgård]]]] '''''Jan van Huysums Blomsterstykke''''' er et dikt på 64 sider av den norske forfatteren [[Henrik Wergeland]], utgitt i 1840. Det er skrevet som en [[ekfrase]], det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den [[nederland]]ske maleren [[Jan van Huysum]]. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original da det hang på [[Nordre Skøyen hovedgård]]. Diktet blir beskrevet<ref>{{Kilde www|url=https://www.wergeland2008.no/|tittel=Lær mer om norsk litteratur- Wergeland08|besøksdato=2024-12-13|verk=www.wergeland2008.no}}</ref> som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». Ifølge den danske litteraturforsker Jens Kruuse (1908-78)<ref>{{Kilde www|url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Jens_Kruuse|tittel=Jens Kruuse|besøksdato=2024-12-13|dato=2023-04-23|språk=da|verk=Dansk Biografisk Leksikon {{!}} Lex}}</ref> er det «et af romantikkens hovedværker».<ref>(Jens Kruse:''Mesterværker'', kbh. 1955</ref> Diktet ble skrevet i [[lysthus]]et i hagen utenfor ekteparet Wergelands hjem i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 1. I [[vers]] og [[prosa]] beskrev Wergeland den fiktive skikkelsen Adrian som mistet sin familie i krigshandlingene under Nederlands frihetskamp. Adrian lever tilbaketrukket, som [[eneboer]]; men en dag blir hans døde levende for ham i blomstene han dyrker. Wergeland tenker seg at maleren Jan van Huysum kom forbi og fikk øye på blomstene; han forsynte seg av dem til en bukett han ville male, enda den gamle Adrian tryglet ham om å la være. I diktet dør Adrian; van Huysum maler buketten<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 88), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962</ref> og «''syntes stundom at see Aanders Aasyn i Blomsterne''».<ref>{{Kilde www|url=https://www.bokselskap.no/boker/blomsterstykke/blomstermaleren|tittel=Les gratis: «Jan van Huysums Blomsterstykke» av Henrik Wergeland|besøksdato=2024-12-13|språk=en}}</ref> Bildet viser en blanding av hageblomster, supplert med ville arter, i tillegg til doggdråper og en rikholdig [[fauna]] av [[insekt]]er, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. Er de kanskje «''Blomsterblomstre''»? Mens han prøvende grubler over maleriets kvaliteter, stiller han seg selv en rekke spørsmål, bl.a. dette: {{sitat|Og, endskjøndt I er’ saa sande,<br />maa jeg troe, I aldrig gro’de<br />blandt de andre paa vor Klode,<br />men engang i Edens Lande:<br />Blomstre! at I derfor ere<br />Blomstre vel, men endnu mere:<br />Blomsterblomstre, disse Liig,<br />som fortrylle os i Haven,<br />som en Aand i Himmerig<br />ligner Liget under Graven.|Fra diktet}} Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «''Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til.''»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eventyrlig-botanikk-hos-wergeland-1.5983318|tittel=Eventyrlig botanikk hos Wergeland|besøksdato=2024-12-13|dato=2008-06-13|fornavn=Annette|etternavn=Hobson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I sin dyptloddende analyse sier [[Aslaug Groven Michaelsen]] at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».<ref>Groven Michaelsen: ''Den gyldne lenke'', utg. på Dreyer 1977 s. 202. Hele analysen er å finne på s. 182-324</ref> Wergelands diktverk kombinerer flere [[genre]]r og er en form for romantisk [[eventyr]]eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svenske feministen og forfatteren [[Fredrika Bremer]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/arkiv/fra-klostergods-til-samfunnshus/s/12-95-3422996062|tittel=Fra klostergods til samfunnshus|besøksdato=2024-12-13|dato=2008-12-01|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> som han korresponderte med på den tid diktet ble til. == Referanser == <references/> == Litteratur == * {{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1975 | tittel = Edda | artikkel = kunstfilosofien i ''Jan van Huysums Blomsterstykke'' | forfatter = Vigdis Ystad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011022155004_001 | side = 287-296}} * {{ Kilde bok | forfatter = Michaelsen, Aslaug Groven | utgivelsesår = 1977 | tittel = Den gyldne lenke : norsk litteraturutvikling og det harmoniske imperativ | isbn = 8209015699 | utgivelsessted = | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072604041 | side = 182-324}} * {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Bokspor : norske bøker gjennom 350 år | redaktør = Per Strømholm | isbn = 8200213900 | forfatter = Sigurd Aa. Aarnes | artikkel = Jan van Huysums Blomsterstykke : en bok og et boktrykkerjubileum | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051504032 | side = 49-66}} * {{ Kilde bok | forfatter = Helland, Frode | utgivelsesår = 2003 | tittel = Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys | isbn = 8215002013 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060904076 | side = }} ==Eksterne lenker== * Utgaven fra [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400121#&struct=DIV290 1997] hos [[Nasjonalbiblioteket]]. {{kursiv tittel}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verk av Henrik Wergeland]] [[Kategori:Romantikken]] [[Kategori:Norske dikt]] [[Kategori:Bøker fra 1840]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde tidsskrift
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon