Redigerer Jan Rudzutak

{{Infoboks biografi}}
'''Jan Ernestovitsj Rudzutak''' ([[russisk]]: Ян Эрнестович Рудзутак; [[latvisk]]: Jānis Rudzutaks; født {{JULGREGDATO|15|8|1887|Lenke="sann"}}, død [[29. juli]] [[1938]]) var en kommunistisk revolusjonær og [[Sovjetunionen|sovjetisk]] politiker. Rudzutak ble født i [[Kuldīga]] i provinsen [[Kurland]] i [[Russland]] (idag en del av [[Latvia]]), som sønn av en landarbeider.

I 1903 startet han å arbeide på en fabrikk i [[Riga]], og to år senere ble han med i Latvias sosialdemokratiske arbeiderparti. I 1907 ble Rudzutak arrestert grunnet sitt politiske arbeid og dømt til ti års tvangsarbeid. Han avtjente deler av straffen i Riga og resten i Butyrka-fengselet i [[Moskva]], han ble løslatt etter [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]] i 1917. 

Etter å ha blitt satt fri hadde Rudzutak ulike verv i [[Sovjetunionens kommunistiske parti]], statsadministrasjonen og fagforeningene. Fra 1924 til 1934 var han folkekommissær for transport (dvs transportminister) og i 1926 ble Rudzutak viseformann for rådet av folkekommissærer (det vil si visestatsminister), en stilling han hadde til 1937. Fra 1926 til 1932 var han også fullt medlem av det mektige [[Politbyrået i Sovjetunionen|Politbyrået]]. 

Rudzutak ble arrestert 24. mai 1937, anklaget for [[trotskisme]] og spionasje for [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]]. Han ble dømt til døden i en lite omtalt rettssak og henrettet. I 1956 ble saken mot Rudzutak gransket, han ble posthumt frikjent og fikk symbolsk tilbake sitt partimedlemskap. I sine memoarer påsto [[Anastas Mikojan]] at [[Lenin]] før sin død foreslo Rudzutak som generalsekretær for kommunistpartiet i stedet for [[Stalin]], Mikojans memoarer er imidlertid det eneste sted hvor dette nevnes.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rudzutak, Jan}}
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Latviske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Kuldiga fylke]]