Redigerer Jan Mayen

{{Infoboks øy
|navn = Jan Mayen
|bilde = Jan Mayen-kart.png
|bildetekst = 
|lokaltnavn = 
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Nordishavet]]
|øygruppe = 
|antalløyer =1 
|størreøyer = 
|areal =  377 
|lengde = 54
|bredde = 15
|høyestepunkt = [[Beerenberg]]
|høyde = 2272 [[Meter over havet|moh]]
|land = Norge
|landregiontittel = Fylke
|landregion = Tilhører intet fylke, men er underlagt [[Statsforvalteren i Nordland]]
|landstørsteby = [[Olonkinbyen]]
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = Ingen fastboende. [[Forsvaret]] og [[Meteorologisk institutt]] har henholdsvis 15 og 2 ansatte stasjonert på øya
|alternativt posisjonskart = Jan Mayen in Nordland, Norway and Europe.png
|zoom = 2
}}
'''Jan Mayen''' er en 377&nbsp;[[Kvadratkilometer|km²]] [[arktis]]k og vulkansk øy som siden [[1930]] er en del av [[Norge|Kongeriket Norge]]. Den er ikke et [[biland]] og omfattes ikke av [[Svalbardtraktaten]]. Øya administreres av [[Statsforvalteren i Nordland]], men regnes ikke som en del av [[Nordland]] fylke. Daglig drift besørges av [[Forsvaret]] ved en stasjonssjef som også har politimyndighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forvaltningen-av-jan-mayen-ansvarsdelingen-mellom-departementene/id3044302/|tittel=Forvaltningen av Jan Mayen - ansvarsdelingen mellom departementene|besøksdato=2024-07-06|dato=2024-06-07|fornavn=Justis-og|etternavn=beredskapsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030438007|tittel=Jan Mayen|forfatter=Utkilen, Gunnar|forlag=G. Utkilen|side=|utgivelsesår=2002}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032312002|tittel=Jan Mayen|forfatter=Barr, Susan|forlag=Schibsted|isbn=8230000298|side=|utgivelsesår=2003}}</ref>

Jan Mayen ligger relativt isolert nordvest ute i [[Norskehavet]]. Nærmeste avstand til annet land er [[Grønland]] 460&nbsp;km mot vest, mens det til [[Island]] i sydvest er 560&nbsp;km, [[Svalbard]] i nordøst 990&nbsp;km og Fastlands-Norge 910&nbsp;km. Persontransport skjer med forsvarets fly noen få ganger i året. Noe gods kommer med båt.<ref name=":1" />

Jan Mayen er delvis tildekket av en [[isbre]] og har verdens nordligste aktive [[vulkan]], [[Beerenberg]], som med sine 2&nbsp;272 meter også er et av [[Liste over Norges høyeste fjell|Norges høyeste fjell]]. [[Fiskerisonen ved Jan Mayen]] er 293&nbsp;049&nbsp;km², et areal nesten tilsvarende Fastlands-Norge. I 1980 ble den økonomiske sonen utvidet til 200 [[nautisk mil|nautiske mil]] rundt øya, til protester fra [[Island]] og [[Grønland]]. I 2010 ble nesten hele øya fredet som [[Jan Mayen naturreservat]], med unntak av 2&nbsp;km² der det foregår annen virksomhet.<ref name="Kongres" />

Før norsk annektering på 1920-tallet hadde ikke øya tilhørighet til noen stat. Øya ble ikke okkupert og var en fri del av Norge under [[andre verdenskrig]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500026|tittel=Jan Mayen|forlag=Universitetsforlaget|side=|utgivelsesår=1968}}</ref> Tidligere hadde [[Sysselmesteren på Svalbard]] også det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Statsforvalteren i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.<ref>{{Kilde www|url=https://forvaltningsdatabasen.sikt.no/data/enhet/2609/endringshistorie|tittel=Sysselmesteren på Svalbard - Endringshistorie - Forvaltningsdatabasen - SIKT|besøksdato=2024-07-06|verk=forvaltningsdatabasen.sikt.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010906070|tittel=Verneplan for Jan Mayen|forlag=Direktoratet for naturforvaltning|isbn=9788270727162|side=|utgivelsesår=2007}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Man, Cornelis de - The Whale-oil Factory on Jan Mayen Island - 1639.jpg|miniatyr|Maleri fra 1639 av [[Cornelis de Man]] viser [[hvalkokeri]]er på Jan Mayen]]
[[Fil:CHAVANNE(1884) p56 JAN MAYEN, GESAMTANSICHT DER ÖSTERREICHISCHE FORSCHUNGSSTATION (1883).jpg|miniatyr|Tegning fra 1884 som viser [[Den østerrikske forskningsstasjon Jan Mayen|den østerrikske forskningsstasjonen]]]]
[[Fil:Gennadi Olonkin.jpg|miniatyr|[[Gennadij Nikititsj Olonkin]] (nummer 3 fra venstre) ombord i polarskuta [[«Maud»]] en gang mellom 1918 og 1925. [[Olonkinbyen]] og Kapp Olonkin (begge på Jan Mayen) er oppkalt etter ham.]] 
=== Oppdagelsen av øya ===
Første mulige belegg for kunnskap om øya stammer fra 500-tallet, og man regner med at den var kjent i vikingtiden.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/f960849af384483e980df99d771c3c12/no/pdfa/nou199919990021000dddpdfa.pdf Miljødepartementet, NOU 1999:21 (Lov om miljøvern på Svalbard), 11.2.2 Aktivitet i historisk tid (pdf)]. Sitat s. 255: "De første mulige belegg for kunnskap om Jan Mayen skriver seg fra 500-tallet, og det er grunn til å regne med at Jan Mayen var kjent i vikingtiden. ". Besøkt 6. januar 2025</ref> [[Henry Hudson]] gjenoppdaget øya i [[1607]] og kalte den ''Hudson's Tutches''. Etter det ble øya observert flere ganger av navigatører og [[Hvalfangst|hvalfangere]] som gjorde krav på den eller gav nytt navn på den. Hvalfangere fra [[Kingston upon Hull|Hull]] i [[England]] kom til øya i 1611 og ga øya navnet ''Trinity Island.'' I 1612 kom den [[Frankrike|franske]] hvalfangeren Jean Vrolicq til øya og ga den navnet en ''Île de Richelieu''. I 1614 ga den [[England|engelske]] kapteinen John Clarke øya navnet ''Isabella'', samme år som Jan Mayen fikk dagens navn. [[Joris Carolus]] ga øya navnet etter en av sine kapteiner, Jan Jacobs May van Schellinkhout, som hadde kommet til øya tre år tidligere.

=== Hvalfangst ===
På begynnelsen av 1600-tallet etablerte [[nederland]]ske hvalfangere flere [[Hvalkokeri|hvaloljekokerier]] på øya, slik at de kunne utvinne olje fra [[hvalspekk]]et. På det meste var 1&nbsp;000 mann i aktivitet på øya i sommermånedene, og flere mindre festningsverk ble bygget for å hindre plyndring. Intensiv fangst medførte at [[grønlandshval]]en ble nesten utryddet, og hvalfangsten rundt Jan Mayen ble avsluttet mellom 1640 og 1650. Øya ble forlatt, og i løpet av de neste 230 årene besøkte kun få skip øya.

Det er fremdeles enkelte rester av spekk-kokeriene og noen hvalfangergraver. I 1962 ble to større kanoner funnet ved [[Kvalrossbukta (Jan Mayen)|Kvalrossbukta]]. Disse ble tidligere brukt som saluttkanoner ved stasjonen.

=== Ny aktivitet ===
Etter hvalfangstperioden på 1600-tallet var det ingen aktivitet på øya før mot slutten av 1800-tallet. En [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] vitenskapelig ekspedisjon oppførte en [[Den østerrikske forskningsstasjon Jan Mayen|forskningsstasjon]] og gjennomførte kartlegging og utforskning av øya i 1882–1883. Deres kart var i vanlig bruk frem til 1950-årene.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte nordmenn med fangst av [[fjellrev]]. Revejakten ble avsluttet i slutten av 1920-årene, da intensiv fangst hadde ført til en sterk nedgang i bestanden. Av de første 13 fangsthyttene står fem fortsatt igjen.

Den første meteorologiske stasjonen ble opprettet i 1921 av [[Hagbart Ekerold]], og med unntak av vinteren 1940&ndash;41 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. Den første [[meteorologi]]ske stasjonen («Eldste Metten») ble ødelagt i 1940 da mannskapet ble evakuert til [[Storbritannia]].<ref>[https://www.geo.uib.no/nnsn-technical/uploads/Main/Meddelelser108.pdf Susan Barr. Meddelelser nr. 108: ''Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen''. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 8.] Besøkt 5. januar 2025</ref> Per 2025 finnes det bare tuftene og løse rester igjen av stasjonen.

=== Øya annekteres av Norge ===
Deler av øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge i 1922 og hele øya i 1926, da av [[Hallvard Devold]] som var bestyrer for den norske meteorologi- og radiostasjon på Jan Mayen. Øya ble underlagt norsk suverenitet ved kongelig resolusjon 8. mai 1929 og ble en del av kongeriket 27. februar 1930, jf. Jan Mayen-lovens §&nbsp;1.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1930-02-27-2 Lovdata: Lov om Jan Mayen]</ref> Dette skjedde uten protester.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Noen folkerettslige problemstillinger i nordområdene – i fortid og nåtid|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-2007-06-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-2007-06-02|dato=2007-06-28|fornavn=Aage Thor|etternavn=Falkanger|serie=6|språk=no|bind=46|sider=323–344|issn=0024-6980|besøksdato=2024-07-05}}</ref>

Før de norske [[anneksjon]]splanene var kjent, besøkte kaptein [[Christoffer Evensen Ruud]] fra [[Rjukan]] øya i 1917 og meddelte deretter [[Utenriksdepartementet]] at han hadde okkupert den. Snart måtte han imidlertid innse at han ikke hadde midler til å utnytte stedets ressurser, og 28. august 1920 rykket han inn en annonse i ''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' der han averterte Jan Mayen for salg. Forretningsmannen [[Thorleif Imerslund]] kjøpte i 1921 okkupasjonsrettighetene for Jan Mayen av Ruud for tusen kroner, trolig med tanke på eksport av [[guano]] til [[Tyskland]], der landbruksjorden var blitt utpint av fire krigsår med mangel på [[kunstgjødsel]]. Imerslund tapte imidlertid på dette foretaket.<ref>[[Terje Emberland]]: «Det ariske idol». Aschehoug, 2005; side 45-46</ref>

Jan Mayen var administrert fra [[Oslo]] gjennom [[Sysselmannen på Svalbard]] frem til 1. januar 1995. Deretter ble Jan Mayen lagt under [[Fylkesmann]]en i [[Nordland]]. At Jan Mayen er en del av kongeriket (i motsetning til de antarktiske besittelser som er gjort til [[biland]]), gjør at konvensjoner som Norge er forpliktet av, også gjelder Jan Mayen - hvis det ikke er tatt forbehold ved ratifikasjonen. Norsk privatrett, strafferett og lovgivning om rettspleien gjelder for Jan Mayen, og Kongen kan bestemme i hvilken utstrekning andre lover skal gjelde.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/folkerett/hvor-gjelder-norsk-lovgivning/id446714/|tittel=Hvor gjelder norsk lovgivning?|besøksdato=2024-07-05|dato=2015-02-09|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Junkers Ju88.jpg|miniatyr|Junkers JU 88]]
[[Fil:Focke Wulf Fw200.jpg|miniatyr|Focke-Wulf Fw 200]]
Med unntak av vinteren 1940-41 har det vært kontinuerlige meteorologiske observasjoner på Jan Mayen. I frykt for tyske angrep ble det i 1940 besluttet å brenne stasjonen og evakuere mannskapet til [[England]]. Sjøforsvarets fartøy [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] ble sendt for å evakuere mannskapet, men da denne sank ble stasjonens mannskap samt hele besetningen fra Fridtjof Nansen hentet av [[«Honningsvåg»]] fra Marinenes Islandsavdeling den 12. november 1941.<ref name="BNV" />

Men overveielser om den strategiske betydning av værobservasjonene, blant annet for konvoitransporten til [[Murmansk]], gjorde at man ønsket å starte virksomheten igjen. Året etter, i 1941, returnerte mannskapet sammen med soldater fra [[den norske brigaden i Skottland]]. På det meste talte styrken 52 mann. Det ble ikke gjort forsøk fra tysk side på å landsette tropper på øya, men tyske fly og ubåter avla flere ganger Jan Mayen visitter for å rekognosere samt skaffe seg værobservasjoner. Unntaksvis skjøt tyske fly mot menn og anlegg på bakken, men uten at større skade ble gjort, slik at mannskapet kunne levere meteorologiske data gjennom hele krigen.<ref>[https://avtrykk.no/forsvarte-oya-i-ishavet-mot-nazistene Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene], ''Avtrykk.no'', 08.05.2019</ref>

To tyske fly krasjet på Jan Mayen i løpet av andre verdenskrig, og besetningene på totalt 13 omkom. Det første flykrasjet skjedde 15. juli 1942 ved Flykollen, seks kilometer sørvest for Olonkinbyen, men dette var ukjent inntil restene av et tysk [[Junkers Ju 88|Junkers Ju 88 D1]] tilfeldigvis ble oppdaget av en gruppe britiske geologer 23. august 1950.<ref>[https://www.geo.uib.no/nnsn-technical/uploads/Main/Meddelelser108.pdf Susan Barr. Meddelelser nr. 108: ''Kulturminner på Jan Mayen - Historical remains on Jan Mayen''. Norsk Polarinstitutt, Oslo 1985. Side 12.] Besøkt 5. januar 2025</ref> Det var fire omkomne besetningsmedlemmer. Det andre flykrasjet skjedde 7. august 1942 ved Danielsenkrateret vest for [[Sørlaguna]]. Flyet var av typen [[Focke-Wulf Fw 200]], og alle ni besetningsmedlemmene omkom. Området var dekket av tykk tåke denne dagen, så bombing var ikke mulig. Av samme grunn ble ikke flyet beskutt fra bakken, da de norske styrkene på grunn av tåka ikke kunne avgjøre om flyet var venn eller fiende.

I 1959 ble levningene av besetningene på de to flyene gravlagt på [[Krigsgravtjenesten#Tyske krigsgraver i Norge|krigskirkegården]] i [[Narvik]].

Høsten 1943 ga den norske regjeringen [[USA|amerikanerne]] lov til å etablere en radiolyttestasjon på Midt-Jan i den hensikt å [[Radiopeiling|peile]] inn den hemmelige tyske radio- og meteorologiske stasjonen på [[Grønland]]. Den amerikanske basen gikk under navnet ''[[Atlantic City (Jan Mayen)|Atlantic City]]''. Et vilkår var at amerikanerne skulle fjerne stasjonen og forlate øya straks etter krigens opphør. Amerikanerne ble stående på Jan Mayen til februar 1946. Den norske regjeringen var sterkt opptatt av amerikansk tilbaketrekking for å hindre at [[Sovjetunionen]] skulle få et påskudd for å kreve liknende eller større militære anlegg på [[Svalbard]].{{Sfn|Barr|1991|s=177–183}}

Den 25. september 1944 satte [[Tysklands historie (1933–1945)|tyskerne]] i land en ubetjent [[værstasjon]] i Krossbukta, nord på øya. Denne ble oppdaget av en [[Radiopeiling|peilestasjon]] på Island i januar 1945, og den ble hentet av norske mannskaper fra patruljefartøyet «Namsos» 27. mars 1945. [[Vindmåler]]en var da defekt.{{Sfn|Barr|1991|s=180}}

Jan Mayen var den eneste del av [[Kongeriket Norge]] som fullt ut var under den norske eksilregjeringens (offisielle) kontroll. Nordahl Grieg bodde på Jan Mayen sommeren 1942 og skrev diktet "Øya i Ishavet".<ref name=":0" />

=== Utvidelse av den økonomiske sonen ===
[[Fil:Gamle Metten, Jan Mayen.JPG|miniatyr|Den meteorologisk stasjonen «Gamle Metten» var i bruk mellom 1949 og 1962. Bygningene er fredet.<ref>[https://riksantikvaren.no/kalde-kulturminner-i-krise/ Riksantikvaren: Kalde kulturminner i krise] (publisert 15. desember 2016 av riksantikvar [[Jørn Holme]]) Besøkt 5. januar 2025</ref>]]
[[Fil:Jan Mayen, Brielle tarnet - panoramio.jpg|miniatyr|Brielletårnet midt på øyas nordvestside]]
I 1980 ble [[Fiskerisonen ved Jan Mayen|den økonomiske sonen]] utvidet til 200 nautiske mil rundt øya, til protester fra [[Island]] og [[Grønland]]. Med Island godtok Norge ved avtaler 28. mai 1980 og 22. oktober 1981 å innsnevre Jan Mayen-sonen, ved at Jan Mayens økonomiske sone ble avgrenset av den islandske 200-mils sonen og ikke ved midtlinjen. Tvisten med avgrensningen mot Grønlands økonomiske sone ble avgjort i Jan Mayen-saken mellom Danmark og Norge av [[Den internasjonale domstolen|den internasjonale domstolen i Haag]] i 1993.<ref>[https://www.icj-cij.org/sites/default/files/case-related/78/078-19930614-JUD-01-00-EN.pdf Den internasjonale domstolen i Haag: Maritime boundary in the area between Greenland and Jan Mayen (Denmark v. Norway) - (pdf publisert 14. juni 1993)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Avtalene med [[Danmark]] og Island ble fremmet av Kongen i statsråd 13. februar 1998<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-35-1997-98-/id201723/ Regjeringen.no: Stortingsproposisjon nr 35 (1997–1998)] Besøkt 6. januar 2025</ref> og vedtatt av Stortinget 2. april 1998<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=2571 Stortinget: Innstilling til Stortinget nr 129 (1997–98)] Besøkt 6. januar 2025</ref>

=== Endring av virksomheten ===
Ekspedisjonen på kystradiostasjonen Jan Mayen radio ble i 1995 nedlagt og overført til [[Bodø radio]], hvor den styres via [[Kunstig satellitt|satellitt]].

De [[Den kalde krigen|engang så hemmelige]] [[LORAN]]-C-stasjonene i Norge ble i 2004 besluttet nedlagt innen 1. januar 2006, inkludert stasjonen på Jan Mayen. Regjeringen kunngjorde 9. desember 2005 at de ønsket å fremme et forslag for videre drift av stasjonene,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fkd/Nyheter_og_pressemeldinger/Pressemeldinger/2005/forlenga-drift-av-loran-c-ved-dei-norske/id103275/ Fiskeri- og kystdepartementet: Pressemelding nr 90/2005 - Forlenga drift av Loran-C ved dei norske stasjonane (publisert 9. desember 2005)] Besøkt 6. januar 2025</ref> og 23. juni 2006 kunngjorde [[Fiskeri- og kystdepartementet]] at driften ved de fire norske LORAN-C-stasjonene blir forlenget til ut 2009.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fkd/Nyheter_og_pressemeldinger/Pressemeldinger/2006/forlenga-drift-av-loran-c-ved-dei-norske/id104630/ Fiskeri- og kystdepartementet: Pressemelding nr 53/2006 - Forlenga drift av Loran-C ved dei norske stasjonane ut 2009 (publisert 23. juni 2006] Besøkt 6. januar 2025</ref> Årsaken til forlengelsen av driften er knyttet til økt interesse for det bakkebaserte navigasjonssystemet i [[Europa]]. Departementet har fått oppfordring fra blant annet [[EU]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] om videre drift av stasjonene.

LORAN-C-senderen på Jan Mayen ble tatt ut av drift i 2015.<ref name=snlJanMadmin/> Per 2025 driftes det en sensorstasjon for [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]]<ref>[https://www.romsenter.no/laer-om-romvirksomhet/dette-er-galileo Norsk Romsenter: Dette er Galileo] Besøkt 6. januar 2025</ref> og en bakkestasjon knyttet til [[EGNOS]]-[[Kunstig satellitt|satellitter]] på øya.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/Kyy9e/regjeringen-sier-ja-til-galileo-paa-jan-mayen Aftenposten: Regjeringen sier ja til Galileo på Jan Mayen (publisert 13. januar 2011 av Tron Strand)] Besøkt 6. januar 2025</ref>

[[Cyberforsvaret]] drifter stasjonen med ca 15 ansatte, og [[Meteorologisk institutt]] er til stede med to ansatte. Stasjonen er bemannet hele året, og store deler av besetningen er tilsatt på seksmåneders basis.

=== Fredning ===
{{utdypende|Jan Mayen naturreservat}}
Ved [[kongelig resolusjon]] 19. november 2010 ble hele Jan Mayen med noen unntak fredet som [[naturreservat]]. Unntakene omfatter [[Olonkinbyen]], den meteorologiske stasjonen og [[Jan Mayensfield|flyplassen]] på østsiden av øya og et mindre område i Kvalrossbukta på vestsiden av øya.<ref name="Kongres" /> [[Territorialfarvann]]et rundt øya med unntak av et område i og utenfor Båtvika sør på øya ble også fredet.<ref name="Kongres" /> Naturreservatet er på ca. 375&nbsp;km² landareal og ca. 4315&nbsp;km² marint areal.<ref name="Kongres" /> Turister får ikke dispensasjon for ilandstiging eller telting i naturreservatet. Det er ikke tillatt for andre enn autorisert personell og deres personlige besøkende å slå leir (i naturreservatet).<ref>[https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/verneomrader/jan-mayen/forvaltningsplan-jan-mayen.pdf Fylkesmannen i Nordland: Forvaltningsplan for Jan Mayen naturreservat - Kapittel 3.2.4, side 32 - 35 (publisert 12. oktober 2017)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Det finnes egne regler for utlendingers opphold på øya. Det kreves tillatelse av politiet for opphold inntil én uke. Opphold utover en uke krever tillatelse fra Justisdepartementet.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1962-06-01-1 Lovdata: Forskrifter om utlendingers adgang til Jan Mayen] Besøkt 6. januar 2025</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Map Norway political-geo.png|thumb|Jan Mayens plassering i forhold til Fastlands-Norge]]
Jan Mayen ligger isolert ute i [[Norskehavet]] 560&nbsp;km nordøst for [[Island]] og 460&nbsp;km øst for [[Grønland]], og omtrent 1000&nbsp;km fra både [[Svalbard]] og [[Norge|norskekysten]] mot hhv. nordøst og sydøst.

Landarealet til Jan Mayen er 377&nbsp;km², som til sammenlikning er noe større enn [[Osterøy]] på [[Liste over norske øyer|fastlandet]]. Jan Mayen kan inndeles i tre deler, i hver ende de berglendte ''Nord-Jan'' og ''Sør-Jan'', og det lave midtpartiet ''Midt-Jan''. ''Nord-Jan'' domineres totalt av [[vulkan]]en [[Beerenberg]], mens ''Sør-Jan'' har den lavere [[Rudolftoppen]] som sitt landemerke. De to delene er da forbundet med et lavt [[Eid (landform)|eid]] mellom [[Rekvedbukta (Jan Mayen)|Rekvedbukta]] i syd og [[Engelskbukta (Jan Mayen)|Engelskbukta]] i nord. Jan Mayen strekker seg 53&nbsp;km i retning sørvest til nordøst mellom 70° og 72°N og mellom 8° og 9°V. Den er bare 2,5&nbsp;km bred på det smaleste og 15,8&nbsp;km på det bredeste.
[[Fil:Jan Mayen topography no.png|thumb|left|290px|Topografisk kart over Jan Mayen.]]

== Naturforhold ==
[[Fil:Jan Mayen geology-fr.png|miniatyr|Geologisk kart]]
Jan Mayen er en del av den [[midt-atlantiske rygg|midtatlantiske ryggen]]. Denne undervannskjeden strekker seg helt sør til [[Bouvetøya]], og består av [[vulkan]]sk fjell, dannet for inntil en million år siden i sprekksonen mellom kontinentalplatene til Amerika på den ene siden og Europa og Afrika på den annen. Jan Mayen er den synlige toppen på et av disse vulkanske fjellene, der fjellfoten ligger ca. 3000 meter under havet. Jan Mayens kjennetegn er den 2272 meter høye vulkanen [[Beerenberg]] som for en stor del er dekket av [[isbre]]er og utgjør hele den nordlige delen av øya (Nord-Jan). Beerenberg, som fortsatt er en aktiv vulkan, hadde sitt siste utbrudd i 1985. Hele øya er av vulkansk opprinnelse, men om sommeren gir [[moser|mose]], [[Grasfamilien|gress]] og hardføre [[blomst]]er farge til det ellers svarte landskapet. Berggrunnen ligner mye på store deler av [[Island]]. 113 km2 av øya har isdekke; noe som utgjør ca. 30 % av det totale areal.<ref>[https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/verneomrader/jan-mayen/forvaltningsplan-jan-mayen.pdf Fylkesmannen i Nordland: Forvaltningsplan for Jan Mayen naturreservat - Kapittel 1, side 5 (publisert 12. oktober 2017)] Besøkt 3. januar 2025</ref>

=== Fjell ===
[[Fil:Beerenberg Jan Mayen.JPG|thumb|Stratovulkanen [[Beerenberg]] dominerer Nord-Jan]]
Jan Mayen er det eneste området i Norge som har aktive vulkansystemer og vulkanske bergarter avsatt etter istiden. Den snødekkede [[vulkan]]en [[Beerenberg]] er fremdeles aktiv og er dessuten verdens nordligste aktive [[vulkan]]. Beerenberg er en [[stratovulkan]] og har hatt seks utbrudd siden 1732, hvorav siste utbrudd var i 1985. Fremdeles siger det damp både fra hovedkrateret og enkelte andre steder på øya.

=== Innsjøer ===
Ved den smaleste delen av øya ligger øyas to innsjøer, [[Nordlaguna]] og [[Sørlaguna]]. Nordlaguna er 40 meter på det dypeste og var en viktig [[ferskvann]]skilde. Men i løpet av de siste tiårene har området som skiller lagunen fra sjøen blitt smalere, slik at høye bølger slår over og gjør vannet [[brakkvann|brakt]]. Sørlaguna er mye større, men så grunn at den kan tørke ut om sommeren.

=== Klima ===
Øya ligger i overgangen mellom [[Arktisk klima|arktisk]] og [[Borealt klima|borealt]] [[klima]] med relativt milde vintre og kalde somre, med en månedlig middeltemperatur på Midt-Jan som varierer mellom +5 og &minus;6&nbsp;℃. Øya ligger i en [[lavtrykk]]sbane som ofte fører mild luft sørfra. Årsnedbøren varierer med de [[topografi]]ske forhold, men måles til omkring 700&nbsp;mm på Midt-Jan. Øya er ofte dekt av [[tåke]], og de omkringliggende havområdene er islagt mellom februar og april.<ref>yr.no [https://www.yr.no/nb/v%C3%A6rvarsel/daglig-tabell/2-7535941/Norge/Jan%20Mayen/Jan%20Mayen/Olonkinbyen Værvarsel for Olonkinbyen, Jan Mayen] Besøkt 6. januar 2025</ref><ref>[https://seklima.met.no/months/mean(air_temperature%20P1M),sum(precipitation_amount%20P1M)/recurring_period/SN99950/nb/1900-10-01T00:00:00+01:00;2021-11-01T00:00:00+01:00 Meteorlogisk Institutt - Norsk Klimaservicesenter: Observasjoner og værstatistikk for Jan Mayen] Besøkt 6. januar 2025</ref><ref>[https://verstat.no/temperaturstatistikk-for-jan-mayen/ Værstat: Temperaturstatistikk for Jan Mayen] Besøkt 6. januar 2025</ref>

=== Flora ===
[[Fil:Vegetation auf Jan Mayen zwischen Walknochen und angespülten Baumstämmen.png|høyre|mini|Vegetasjon på Jan Mayen]]
Store deler av Jan Mayen er dekket av svart vulkansk sand eller stein nesten uten vegetasjon, men noen steder kan man finne tykke, fargerike tepper av småvokste [[urt]]er, [[lav]] og [[moser]]. Floraen omfatter 73 arter av [[karplanter]], langt færre enn Svalbard, selv om Jan Mayen ligger mye lenger sør. Det vokser ikke [[busk]]er og [[tre|trær]] på Jan Mayen med unntak av dvergbusken [[musøre]], som bare blir én–to cm høy. De fleste planteartene har ellers en vid [[sirkumpolar]] eller [[amfiatlantisk]] utbredelse i nordlige strøk. Det er tre [[endemisk]]e plantearter, alle i [[løvetannslekta]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.jan-mayen.no/flora.htm
| tittel=Flora
| besøksdato=2015-09-21
| utgiver=www.jan-mayen.no
| arkiv-dato=2008-05-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080512082746/http://www.jan-mayen.no/flora.htm
| url-status=død
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Johannes Lid
| tittel=The Flora of Jan Mayen
| publikasjon=Norsk Polarinstitutt Skrifter
| utgivelsesår=1964
| bind=130
| url=http://hdl.handle.net/11250/173632
| issn=0369-5417}}</ref>

=== Fauna ===
Avstand fra andre landområder gjør at artsrikdommen er begrenset på Jan Mayen, men øya er likevel et viktig hekkested for flere [[sjøfugl]]arter, og 27 fuglearter hekker fast på øya.<ref>[https://www.npolar.no/tema/jan-mayen/ Norsk Polarinstitutt - Tema: Jan Mayen] Besøkt 6. januar 2025</ref> De store koloniene med [[havhest]], [[alkekonge]] og [[polarlomvi]] anses å ha både nasjonal og internasjonal verneverdi.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/md/Nyheter-og-pressemeldinger/2004/vil_opprette_naturreservat_pa_jan/id252718/ Miljøverndepartementet: Vil opprette naturreservat på Jan Mayen (pressemelding 8. juni 2004)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Andre store forekomster av fuglearter er [[krykkje]] og [[lunde (fugl)|lunde]]. Totalt er det observert 98 forskjellige [[fugler|fuglearter]] som besøker øya periodisk.

[[Fjellrev]] var tidligere det eneste tallrike [[pattedyr]]et på øya, men intensiv fangst i begynnelsen av 1900-tallet førte til at fjellreven nå er utryddet på øya<ref>[http://www.npolar.no/no/arter/fjellrev.html Norsk Polarinstitutt: Fjellrev / Polarrev (Vulpes lagopus)] Besøkt 6. januar 2025</ref>. [[Klappmyss]] og [[grønlandssel]] har yngleplasser på den nordvestlige delen av Jan-Mayen. [[Isbjørn]] opptrer streifmessig når iskanten ligger opp mot Jan Mayen vinterstid. Isbjørn har de siste tiårene bare unntaksvis kommet i land på Jan Mayen, og regnes ikke lenger som en fast art ved øya.<ref>[https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-nordland/dokument-fmno/miljo-og-klima-dokumenter/verneomrader/jan-mayen/forvaltningsplan-jan-mayen.pdf Fylkesmannen i Nordland: Forvaltningsplan for Jan Mayen naturreservat - Kapittel 2.2.4, side 18 (publisert 12. oktober 2017)] Besøkt 3. januar 2025</ref> De to mest kommersielt verdifulle marine ressursene rundt øya er [[dypvannsreke]] og [[haneskjell]].

[[Nordlaguna]] på Midt-Jan er det eneste [[ferskvann]]s[[økosystem]]et som ikke tørker inn i tørre perioder og har en bestand av [[røye|ferskvannsrøye]] som man antar har vært isolert fra omverdenen mellom 1500 og 4000 år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Stig Skreslet
| tittel=The ecosystem of the arctic lake Nordlaguna. Jan Mayen Island. III. Ecology of arctic char, ''Salvelinus alpinus'' (L.)
| publikasjon=Astarte
| utgivelsesår=1973
| bind=6
| nummer=2
| side=43–54
| url=https://www.researchgate.net/publication/289245595_The_ecosystem_of_the_Arctic_lake_Nordlaguna_Jan_Mayen_Island_III_Ecology_of_Arctic_char_Salvelinus_alpinus
| issn=0044-9768}}</ref>

== Administrasjon ==
I 1922 okkuperte [[Meteorologisk institutt]] deler av Jan Mayen på vegne av Norge og i 1926 hele øya.<ref name=snlJanMayen/> 
Ved kongelig resolusjon av 8. mai 1929 ble Jan Mayen lagt inn under norsk statsoverhøyhet og ved lov av 27. februar 1930 ble øya gjort en del av Kongeriket Norge.<ref name=snlJanMayen/>

Det er gitt en rekke forskrifter til loven, og i forskrift om administrasjonen av [[21. november]] [[1980]] ble det fastsatt at [[Sysselmannen på Svalbard]] inntil videre skulle tjenestegjør som [[sysselmann]] på Jan Mayen<ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer_2/forslag_til_program_for_konsekvensutredning.pdf Olje og energidepartementet: Høringsdokument - Forslag til program for konsekvensutredning ''Åpning av havområdene ved Jan Mayen for petroleumsvirksomhet'', side 7 (publisert desember 2010)] Besøkt 6. januar 2025</ref>, med samme «forretningsområde» som i Svalbardloven, unntatt forretningene som politimester, notarius publicus og hjelpedommer. Denne ordning ble endret høsten [[1994]], slik at arbeidsoppgavene fra [[1. januar]] [[1995]] ligger til [[fylkesmann]]en (senere statsforvalteren) i Nordland, men uten at Jan Mayen er del av noe fylke eller selv er gjort til noe fylke.<ref name=snlJanMadmin/> Siden 2021 er det [[Justis- og beredskapsdepartementet]] som har det overordnede budsjettansvaret for Jan Mayen.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forvaltningen-av-jan-mayen-ansvarsdelingen-mellom-departementene/id3044302/ Regjeringen.no: Forvaltningen av Jan Mayen - ansvarsdelingen mellom departementene - kongelig resolusjon 7. juni 2024] Besøkt 6. januar 2025</ref> [[Salten tingrett]] er førsteinstansdomstol for Jan Mayen.

== Demografi ==
[[Fil:Jan mayen-station hg.jpg|miniatyr|[[Olonkinbyen]] i 2007]]
De eneste innbyggerne på øya er personell fra [[Forsvaret]] og [[Meteorologisk institutt]], i alt 17 personer. Av disse er 15 personer ansatt i Forsvaret mens de resterende to er ansatt av Meteorologisk institutt.<ref>[http://jan.mayen.no/category/nyheter/page/5/ Jan.Mayen.no: Den nye hverdagen på Metten (publisert i 2022)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Antall innbyggere øker i sommerhalvåret da vedlikehold blir utført på øyas installasjoner. Tjenestetiden er normalt seks måneder, og personellbytte skjer i april og oktober. Den meteorologiske stasjonen ligger ca. tre kilometer fra [[Olonkinbyen]], hvor alt personell bor.

I 2024 signerte [[Forsvarsbygg]] kontrakt med entreprenører for fornyingsprosjektet «Nytt hovedbygg Jan Mayen». Byggeprosjektet omfatter et helt nytt hovedbygg for forlegning, tjeneste og velferd, i tillegg til en ny nødforlegning. Den nye bygningen er planlagt ferdigstillt tidligst i 2027. De eksisterende bygningene skal etter planen rives.<ref>[https://www.forsvarsbygg.no/no/nyheter/klart-for-bygging-pa-jan-mayen--storkontrakt-inngatt/ Forsvarsbygg: Klart for bygging på Jan Mayen – storkontrakt inngått (publisert 4. juli 2024)] Besøkt 5. januar 2025</ref>

== Næringsliv ==
Det finnes ingen utnyttbare naturressurser på Jan Mayen, unntatt fisk i havet. Den økonomiske aktiviteten er begrenset til drift av stasjonen som bemannes av [[Cyberforsvaret]] og [[Meterologisk institutt]]. Det er også etablert en referansestasjon for [[European Geostationary Navigation Overlay System|EGNOS]] og en referansestasjon for satellittnavigasjonssystemet [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]] på Jan Mayen.<ref>[http://jan.mayen.no/nyheter/nordlys-og-navigasjonssystem-pa-jan-mayen/ Jan.mayen.no: Nordlys og navigasjonssystem på Jan Mayen (publisert 2018)] Besøkt 6. januar 2025</ref> Det var tidligere en [[Jan Mayen LORAN-C-sender|LORAN-C-sender på øya]], men denne er nå nedlagt. Masten ble revet i oktober 2017.<ref>[https://www.vol.no/nyheter/i/4z7W79/er-bare-a-klappe-haelene-sammen-og-utfore-ordre Vesterålen online: Er bare å klappe hælene sammen og utføre ordre (publisert 23. januar 2018)] Besøkt 6. januar 2025</ref>

=== Jan Mayen radio ===
: ''Utfyllende artikkel: [[Jan Mayen radio]]''
Jan Mayen radio var en norsk [[kystradiostasjon]] på Jan Mayen som ble bygd i 1921. I september 1940 ble stasjonen ødelagt av norske styrker og besetningen sendt til [[Island]]. I 1941 ble en ny stasjon bygd. Etter krigen ble den flyttet til et nytt sted. Stasjonen kontrolleres i dag fra Bodø Radio via satellitt, men kan tas i lokal kontroll ved sambandsbrudd mot [[Eik jordstasjon]].

== Samferdsel ==
[[Fil:Jan mayen coast hg.jpg|høyre|mini|Vei over Helenesanden langs sydkysten av Jan Mayen]]
Atkomstmulighetene til Jan Mayen er begrenset. Enkleste adkomst er med fly, hvor man lander på øyas 1585 meter lange flystripe. [[Jan Mayen flyplass|Jan Mayens flyplass]] er værutsatt og brukes hovedsakelig av Forsvarets [[Lockheed Martin C-130 Hercules|C-130J Hercules]], som kommer med forsyninger hver andre eller tredje måned. Byggingen av Jan Mayen flyplass ble påbegynt i august 1960 og det første flyet, et Catalina-fly fra [[Luftforsvaret]], landet 17. september 1960 for å hente en person akutt syk med bukhinnebetennelse. Det første sivile flyet landet 29. oktober 1961 og var en [[Douglas DC-4]] fra [[Braathens|Braathens S·A·F·E]]. Før flyplassen ble bygget fikk Jan Mayen postforsendelser på vinterstid ved flyslipp fra [[Consolidated PBY Catalina]]. Øya har ingen naturlig [[havn]] og ilandstigning fra båt kan være farlig, men er mulig både på nord- og sørsiden.

Veinettet ble bygget ut og forbedret med hjelp fra [[Ingeniørbataljonen]] i 2015.<ref>[https://www.tungt.no/article/view/756131/ingeniorbataljonen_i_brigade_nord_bygger_vei_pa_jan_mayen Tungt.no: Ingeniørbataljonen i Brigade Nord:: Bygger vei på Jan Mayen (publisert 18. november 2015)] Besøkt 6. januar 2025</ref>

Under en tur til Jan Mayen, [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]] i [[1954]] forulykket [[Bjørnøya-ulykken|postflyet]] på Bjørnøya.

Jan Mayens postnummer er 8099 og amatørradiokoden er JX. Internettdomenet [[.sj]] er tildelt Svalbard og Jan Mayen, men er ikke tatt i bruk.

Puppebu er en hytte som ligger i Kvalrossbukta på nordkysten av Jan Mayen. En liten vei forbinder Puppebu og [[Olonkinbyen]] på sørkysten. <ref>
{{cite encyclopedia|title=Kvalrossbukta|last=Barr|first=Susan|encyclopedia=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Kvalrossbukta_-_Jan_Mayen}}</ref>

== Tidslinje ==
* 1607 &ndash; [[Henry Hudson]] oppdaget øya i og kalte den Hudson's Tutches
* 1614 &ndash; Jan Mayen får det navnet den har i dag, da [[Joris Carolus]] ga øya navnet etter en av hans kapteiner, [[Jan Jacobs May van Schellinkhout]]
* 1882 &ndash; En [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] vitenskapelig ekspedisjon gjennomførte kartlegging og utforskning av øya
[[Fil:Jan Mayen okkupasjon.jpg|thumb|Skilt som viser til Meteorologisk institutts okkupasjoner i 1922 og 1926]]
* 1922 – Deler av øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge
* 1926 – Hele øya ble okkupert av Meteorologisk institutt på vegne av Norge, da Hallvard Devold var bestyrer på øya<ref>{{Kilde www|url=http://www.hugooien.no/?go=arkiv&id=7&start=0|tittel=Hugo Øiens Slektssider|besøksdato=2020-04-14|verk=www.hugooien.no}}</ref>.
* 1929 &ndash; Jan Mayen ble annektert av Norge ved kongelig resolusjon [[8. mai]].
* 1930 &ndash; Jan Mayen ble en del av kongeriket [[27. februar]], jf. [[Lov om Jan Mayen|Jan Mayen-lovens]] §&nbsp;1.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/1930-02-27-2/§1|tittel=Lov om Jan Mayen § 1.|besøksdato=2024-02-23|forlag=[[Lovdata]]}}</ref>
* 1940 &ndash; Den meteorologiske stasjonen ble brent og mannskapet evakuert til [[England]].
* 1941 &ndash; Virksomheten ved den meteorologiske stasjonen ble gjenopptatt.
* 1942 &ndash; Et tysk fly av typen [[Junkers Ju 88|Junkers Ju 88 D1]] krasjet ved Flykollen og besetningen på fire omkom. Hendelsen forble ukjent frem til 23. august 1950.
* 1942 &ndash; Et tysk fly av typen [[Focke-Wulf Fw 200]] krasjet ved Danielsenkrateret 7. august og besetningen på ni omkom.
* 1943 &ndash; [[USA|Amerikanerne]] etablerte en lyttestasjon på Midt-Jan.
* 1960 &ndash; [[Jan Mayen flyplass]] ble åpnet.
* 1970 &ndash; Vulkanen [[Beerenberg]] hadde et utbrudd.
* 1973 &ndash; Vulkanen Beerenberg hadde et utbrudd.
* 1980 &ndash; [[Fiskerisonen ved Jan Mayen]] ble utvidet til 200 [[nautisk mil|nautiske mil]].
* 1985 &ndash; Vulkanen Beerenberg hadde et utbrudd.
* 1987 &ndash; Den 18. april omkom Arne Martin Svendsen og Asbjørn Olufsen under ilandføring av pasient fra M/S Polarbas i Båtvika. 
* 1995 &ndash; Administreringen av Jan Mayen ble overført fra [[Sysselmannen på Svalbard]] til fylkesmannen i [[Nordland]].
* 2010 – Jan Mayen ble fredet som [[naturreservat]] 19. november.
* 2021 – To sivilt ansatte ved Forsvarets stasjon omkom i et snøskred<ref>[https://www.nrk.no/norge/to-ansatte-i-forsvaret-omkom-i-snoskred-pa-jan-mayen-1.15352761 To ansatte i Forsvaret omkom i snøskred på Jan Mayen] - NRK.no</ref>

== Se også ==
* [[Jan Mayen radio]]
* [[Liste over norske øyer]]

== Referanser ==
<references>

<ref name="BNV">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092000092#19|tittel=Brennpunkt Nord : værtjenestekrigen 1940-45|forfatter=Jon H. Ulvensøen|utgivelsesår=1991|side=18|utgivelsessted=Oslo|forlag=Forsvarsmuseet}}</ref>

<ref name="Kongres">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/md/vedlegg/kongelige_resolusjoner/kgl_res_janmayen_191110.pdf|utgiver= Miljøverndepartementet|tittel=Kongelig resolusjon - Forskrift om fredning av Jan Mayen naturreservat|besøksdato=2025-01-06}}</ref>

<ref name=snlJanMadmin>{{Kilde www|tittel=Jan Mayen – administrasjon|url=https://snl.no/Jan_Mayen_-_administrasjon|utgiver=Store norske leksikon|dato=19. juni 2017|besøksdato=2017-12-29|språk=norsk}}</ref>

<ref name=snlJanMayen>{{Kilde bok|tittel=Jan Mayen|utgivelsesår=14. juli 2017|forlag=Store norske leksikon|kapittel=JAN MAYEN BLIR EN DEL AV NORGE|url=https://snl.no/Jan_Mayen|besøksdato=2017-12-29}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok | ref={{SfnRef|Barr1991}}|forfatter = Susan Barr | utgivelsesår = 1991 | tittel = Jan Mayen : Norges utpost i vest : øyas historie gjennom 1500 år | isbn = 8251613531 | forlag = Schibsted i samarbeid med Norsk polarinstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033148067 | side = }}
* Torbjørn Braset: ''Jan Mayen, et besøk i bilder''. ISBN 82-92096-15-9
* Geir Wing Gabrielsen, Bente Brekke, Inger Greve Alsos, John Richard Hansen: [http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/173016/Meddelelser144.pdf ''Natur- og kulturmiljøet på Jan Mayen : med en vurdering av verneverdier, kunnskapsbehov og forvaltning''] {{Wayback|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/173016/Meddelelser144.pdf |date=20160115061005 }}, Norsk Polarinstitutt, Oslo 1997, ISBN 82-7666-126-2,
*  Cecilie Hellum von Quillfeldt, Malin Kjellstadli Johansen, Therese Sigurdsen, Astrid C Høgestøl [https://brage.npolar.no/npolar-xmlui/handle/11250/3072436 Norsk Polarinstitutt: Natur- og kulturmiljøet på Jan Mayen: oppdatert kunnskap siden 1997, inkludert forslag til kunnskapsinnhenting - (publisert mars 2023)] <small>Besøkt 6. januar 2025</small>
* {{Kilde bok| forfatter = Søren Richter | utgivelsesår = 1946 | tittel = Jan Mayen i krigsårene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206037 | side = }}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Andreas Umbreit, Bradt Travel Guide: ''Spitsbergen: Svalbard, Franz Josef, Jan Mayen''. ISBN 1-84162-092-0
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Stig Skreslet: ''Jan Mayen Island in Scientific Focus''. ISBN 1-4020–2956-X
* [https://avtrykk.no/kampen-om-oya-i-ishavet Kampen om Øya i Ishavet] Podcastepisode om Jan Mayen under krigen, ''Polarpionerene'', Avtrykk.no, 04.07.2021
* [https://www.geo.uib.no/nnsn-technical/uploads/Main/Meddelelser108.pdf Norsk Polarinstitutt: Meddelelser 108, Kulturminner på Jan Mayen (av Susan Barr, publisert 1985)] Besøkt 5. januar 2025

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{World Factbook|jn|Jan Mayen}}
;Norske offentlige etater
* [http://www.npolar.no/no/arktis/jan-mayen/ Norsk Polarinstitutts side om Jan Mayen]
* [http://topojanmayen.npolar.no/ TopoJanMayen] – Interaktivt kart over Jan Mayen, fra [[Norsk Polarinstitutt]]
* [https://web.archive.org/web/20120107002104/http://met.no/Meteorologi/A_male_varet/Observasjoner_fra_land/Ishavsstasjoner/Jan_Mayen/ Meteorologisk institutts side om Jan Mayen]
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/f960849af384483e980df99d771c3c12/no/pdfa/nou199919990021000dddpdfa.pdf NOU 1999:21. Lov om miljøvern på Svalbard] (kapittel 11 omhandler Jan Mayen) - <small>Besøkt 6. januar 2025</small>
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1930-02-27-2 Lovdata.no: Jan Mayen-loven] <small>Besøkt 6. januar 2025</small>
* [https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/jan_mayen/jan_mayen_underlagsrapporter/jan_mayen_rapport_v8.pdf Olje- og energidepartementet - Konsekvensutredning: Åpningsprosess for norske havområder ved Jan Mayen (publisert 16. oktober 2012)] <small>Besøkt 6. januar 2025</small>

{{Utmerket}}

{{Jan Mayen}}
{{Norges fylker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jan Mayen| ]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet]]
[[Kategori:Øyer i Polhavet]]