Redigerer Jan Eeg-Henriksen

{{Infoboks biografi
| mor = Hjørdis Bryn
| ektefelle = Vibeke, født Frimann-Dahl
}}
'''Jan Eeg-Henriksen''' (født [[27. mai]] [[1922]], død [[15. mai]] [[1969]] i USA<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=CIA i Norge|etternavn=Johansen|fornavn=Ivar|verk=CiA i Europa|utgiver=Pax|år=1979|isbn=82-530-1047-8|redaktør-etternavn=Agee|redaktør-fornavn=Philip|redaktør2-etternavn=Wolf|redaktør2-fornavn=Louis|utgivelsessted=Oslo|sider=69-72|kapittel=}}</ref>) var en [[Norge|norsk]] etterretningsagent og forretningsmann, utdannet jurist. Han var aktiv i XU under [[andre verdenskrig]], og i [[Central Intelligence Agency|CIA]]-tjeneste under Vietnamkrigen. Han fikk fire barn.

== Andre verdenskrig ==
Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok ex.phil. ved [[Universitetet i Oslo]] høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Fram til Universitetet i Oslo ble stengt høsten 1943, var han med i det intellektuelle miljøet rundt Arne Næss (som også var med i XU). Også [[Vilhelm Aubert]], den gang jusstudent, var aktiv her, og ledet "Eksportgruppa" i XU. Eeg-Henriksen arbeidet for etterretningsorganisasjonen [[XU]] fra 1942, først som vanlig agent. Senere (i 1944) klarte han å komme seg inn i [[Vidkun Quisling]]s indre sirkel<ref>{{Kilde avis|tittel=Quislings brev til Hitler|avis=Dagbladet|url=http://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=05500720150721d7c796f44606eec2e92aee78ef783573&serviceId=2|dato=21. juli 2015|side=8}}</ref> og få stillingen som [[Finn Støren]]s sekretær i Direktoratet for spesialorientering, som var del av Quislings kanselli, og som etter Statsakten i 1942 flyttet inn på [[Det kongelige slott]].<!---(I Sæter og Sæters bøker om XU- 1995 og 2007) står det at han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling|NS]], men i brev 26.06.1991 meddeler Riksarkivet at han ikke ses registrert som medlem).--> Han fikk da tilgang til hemmeligheter både ved Oslo slott (som Quisling hadde endret navnet til) og ved [[Gestapo]]-hovedkvarteret ved [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]]. Han arbeidet også sammen med Egil Meidell Hopp, senere Arne Bonde, om «Sperretjenesten», et illegalt nettverk med tilknytning til NTB som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.<ref name="regjeringen" /><ref name="sæter" />

== Etterkrigstiden ==

Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om [[Det norske landssvikoppgjøret|landssvik]], ble tildelt [[Deltagermedaljen|Deltakermedaljen]] og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus fengsel <ref name="sæter" />. Høsten 1946/våren 1947 var han med kapteins grad, på oppdrag i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland for å samle inn opplysninger om mulige framtidige spioner. I 1949 fullførte han juss-studiet.<ref name="møller" />

== 1950–1965 ==
Han studerte sosiologi som [[Fulbright-programmet|Fulbrightstipendiat]] ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, og var den som satte tidligere medstudent [[Erik Rinde]] i kontakt med Vilhelm Aubert da [[Institutt for samfunnsforskning]] skulle etableres. I 1949/1950 og senere fra 1952 til 1963 arbeidet Eeg-Henriksen i sin fars, [[Haakon Eeg-Henriksen]]s firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S). I perioden 1955-1957 arbeidet han som adminstrativ leder for bygging av oljetanker til NATOs marinehavn på Kreta. Arbeidsgiver var konsortiet Norcontractors, der fire norske entreprenørselskaper, deriblant H. Eeg-Henriksen as deltok. Det ble samarbeidet med lokal entreprenør. På begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Onklenes smarte aksjekjøp|avis=Dagens Næringsliv|url=https://web.retriever-info.com/services/archive/displayDocument?documentId=055008199006020024&serviceId=2|dato=2. juni 1990|side=17}}</ref>

== Vietnamkrigen ==
I 1966 gikk Eeg-Henriksen i [[USA|amerikansk]] tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for [[Central Intelligence Agency|CIA]] under [[Vietnamkrigen]]. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.<ref name=":1" /><ref name="sæter" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="regjeringen">{{Kilde www
 |ref = 
 |url = https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-krigshverdag-i-rest-ud-i-oslo/id2357825/
 |tittel = 1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo
 |besøksdato = 2015-10-02
 |utgiver = regjeringen.no
 |dato = 2015-01-07
}}</ref>
<ref name="sæter">{{Kilde bok| forfatter = Sæter, Einar | utgivelsesår = 1995 | tittel = XU: i hemmeleg teneste 1940-1945 | isbn = 8252145353 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026 | side = 59-60}}</ref>
<ref name="møller">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1965 | redaktør = Møller, Trygve Juul  | tittel = Studentene fra 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1940 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 | side = }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* ''Dagbladet'' «Quislings brev til Hitler» (2015), 21. juli
* Berner, Mia «Å rygge i oppoverbakke», Samtiden 2, 2003
* Dahl, Hans Fredrik et al. (1995) ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 Norsk krigsleksikon]'' side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9,
* Johansen, Ivar (1979) «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», side  69-72, i Agee, Philip og Louis Wolf, (1979) ''CIA i Europa'', Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8
* Lindblad, Sven «Arnested for norsk samfunnsforskning, Institutt for norsk samfunnsforskning de første tretti årene», Institutt for samfunnsforskning, 2010, <nowiki>ISBN 978-82-7763-310-7</nowiki>
* Møller, Tryggve Juul (1965) ''Studentene fra 1940'', Bokkomitéen for studentene fra 1940, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012
* Ottosen, Rune (1996) ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080400068 Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn]'', side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0,
* Pedersen, Helge (1997) ''Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år'', BA-forlaget, Oslo, <nowiki>ISBN 82-91414-15-7</nowiki>, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081708000
* Synstnes, Hans Morten (2016) Den innerste sirkel, Dreyer, ISBN 978-82-8265-169-1
* Sæter, Einar og Sæter, Svein (1995) ''XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen'' side 59 og 60, Det norske samlaget, ISBN ISBN 82-521-4545-3, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022704026
* Sæter, Einar og Sæter, Svein (2007) XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
* Ulstein, Ragnar (1992) ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes''. 3. Bind av ''Etterretningstjenesten i Norge 1940-45'', side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051906143

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Eeg-Henriksen, Jan}}
[[Kategori:Norske spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Spioner for USA]]
[[Kategori:Medlemmer av XU]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CIA]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Vietnamkrigen]]