Redigerer Jamvekt

[[Fil:Kløyvd_infinitiv_in_Norwegian_Dialects.PNG|right|thumb|Kartet viser hvilke [[norske dialekter]] som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord [[apokope]], mens det er utstrakt bruk av [[jamning]] i jamvektsord.]]

'''Jamvekt''' er innen norsk [[dialekt]]ologi at det er like mye trykk på begge stavingene i et tostava ord. Jamvekt kan brukes til å forklare de språkhistoriske uttaleforandringene som har skapt [[kløyvd infinitiv]] eller til å dele inn [[norske dialekter|de norske dialektene]]. I dag er det dialektene på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]] og en del [[svensk språk|svenske]] innlandsbygder som har spor av jamvekt. Jamvekt forbindes først og fremst med verb, men i flere dialekter har jamvektsloven også virka i andre ordklasser. For eksempel har de norrøne preposisjonene ''yf'''i'''r'' (jamvekt) og ''ept'''i'''r'' (overvekt) i noen dialekter, blant annet i deler av [[Telemark]], blitt til ''iv'''i''''' («over») e.l. og ''ett'''e'''r''. I dialektområdet med jamvekt er jamvektsloven mindre gjeldende i de ytre delene, særlig for andre ordklasser enn [[verb]].

==Jamvektsloven==
''Jamvektsloven'' beskriver endringene i uttalen av tostava ord fra [[norrønt språk|norrønt]] og fram til moderne norsk. Utfallet er to bolker med ord, der vokalen i andre staving har holdt seg i den ene, men blitt redusert i den andre. Jamvektloven gjaldt fra Langesundfjorden i Telemark og Bykle i Setesdal nordover øst for Langfjella til grensa mellom Romsdal og Nordmøre, i Trøndelag og på indre Nord-Helgeland. I utkantsgrensene for endringene, for eksempel i søndre Østfold, er effektene mindre synlige; for eksempel har man her -e i utlyd av jamvektsord.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=jamvektsloven|url=http://snl.no/jamvektsloven|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-28|besøksdato=2020-09-07|språk=nb|fornavn=Kjell|etternavn=Venås}}</ref>
===Jamvektsord===
''Jamvektsord'' er ord med kort rotstaving i norrønt, det vil si at rotstavinga hadde både kort vokal og kort konsonant. I disse orda har vokalen i den andre stavinga holdt seg. For eksempel har det norrøne verbet ''bera'' («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til ''bera'', ''bær(r)a'' eller liknende. I enkelte dialekter virker også [[jamning]], det vil si at rotvokalen og endevokalen påvirker hverandre og blir likere eller helt like. I disse dialektene heter det gjerne ''bårrå'' eller liknende. I blant annet [[vikværsk]] har jamvektsloven dessuten virka på substantiv, for eksempel har ''maga'' holdt seg fra norrøn tid, da det også het ''maga'' (akkusativ av ''magi'', «mage»).

===Overvektsord===
''Overvektsord'' er ord som hadde lang rotstaving i norrønt, det vil si enten lang vokal/diftong eller lang konsonant/konsonantforbindelse. Overvektsord omfatter også ord som hadde overlang rotstaving, som vil si både lang vokal/diftong og lang konsonant/konsonantforbindelse. Disse orda har fått reduksjon av den norrøne vokalen i den andre stavinga, gjerne til trykklett &#8209;e. Et eksempel er det norrøne verbet ''kasta'', som har blitt til ''kaste'' på Østlandet. I Trøndelag og Nordland virker også [[apokope]], så trykklette E-er faller bort. I dette området har ''kaste'' dermed blitt videreutvikla til ''kast’''. I deler av apokopeområdet, særlig i nord, virker apokopen også på jamvektsord. Et annet eksempel er det norrøne ordet ''bakka'' (akkusativ av ''bakki'', «bakke»), som har lang rotstaving og derfor blitt til ''bakke''.

==Jamvekt i skriftlig norsk==
===Bokmål===
Med den nye rettskrivinga i [[Rettskrivinga av 1938|1938]] kom [[kløyvd infinitiv]] inn som sideform ved sida av infinitiv på &#8209;e og var så klammeform helt til 1. juli 2005. Skillet mellom hovedformer og sideformer blei da oppheva i bokmål, og det var igjen bare tillatt med infinitiv på &#8209;e. Det har ellers ikke vært noe skille mellom jamvektsord og overvektsord i bokmål.

===Landsmål/nynorsk===
I [[landsmål]]et var det fra 1901 to ulike normaler, Hægstad-normalen og midlandsnormalen. Mens Hægstad-normalen var hovedform, var midlandsnormalen tillatt for elever og tilsvarte sideformer i dagens nynorsk (til 2012). Midlandsnormalen hadde kløyvd infinitiv istedenfor infinitiv på &#8209;a, som Hægstad-normalen hadde. Den hadde også skille mellom jamvektsord og overvektsord i svake hunnkjønnsord, men ikke i hannkjønnsord. Mens norrønt og Hægstad-normalen hadde lik bøying for alle svake hunnkjønnsord, hadde midlandsnormalen ''ei vise'' &ndash; ''visa'' i overvektsord, men ''ei viku'' &ndash; ''viko'' i jamvektsord.

{| class="wikitable"
|-
! Norrønt !! Hægstad-normalen !! Midlandsnormalen
|-
| vísa ([[akkusativ|akk.]] vísu) &ndash; vísan (akk. vísuna) || visa &ndash; visa || vise &ndash; visa
|-
| vika (akk. viku) &ndash; vikan (akk. vikuna) || vika &ndash; vika || viku &ndash; viko
|}

Fra [[Rettskrivinga av 1917|1917]] var det bare én landsmålsnormal. Da fikk kløyvd infinitiv bli med videre, mens ulik bøying av svake hunnkjønnsord gikk ut. I 1929 fikk landsmål navnet nynorsk og i 1938 blei kløyvd infinitiv likestilt med infinitiv på -a. I 1959 blei kløyvd infinitiv igjen sideform. Kløyvd infinitiv er likestilt igjen siden 2012, da sideformer som begrep blei tatt ut av rettskrivinga.

==Se også==
* [[Kløyvd infinitiv]]
* [[Jamning]]
* [[Norske dialekter]]
==Referanser==

<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Midlandsnormalen Formverket i midlandsnormalen] hos Mållekken
* [http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Jamvektsord Liste over jamvektsord i dialektene] hos Mållekken

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]