Redigerer Jamesbukta

{{Infoboks vannmasse
|land = Canada
|areal = 68300
|lengde = 443
|bredde = 217
|dybde = 
|snittdybde = 60
|zoom = 4
}}
[[Fil:james bay in winter.jpg|thumb|Jamesbukta i januar 2001.]]
:''For den britiske musikeren, se [[James Bay (musiker)]].''
'''Jamesbukta''' ([[engelsk]]: ''James Bay'', [[fransk]]: ''Baie James'') er en [[bukt]] i [[Canada]] ved [[Hudsonbukta]]s sørende, som Jamesbukta utgjør et [[bihav]] til. Jamesbukta har [[kyst]]er mot [[Canadas provinser|provinsene]] [[Quebec]] og [[Ontario]]. Øyene i bukta utgjør en del av [[Nunavut]]-territoriet. Ved mange av de [[elv]]ene som renner ut i Jamesbukta finnes flere av Canadas største [[vannkraft]]sprosjekter og elvene er også svært viktige for [[turisme]] og friluftsliv.

== Historie ==
Jamesbukta ble oppdaget av den første europeeren i [[1610]] da [[Henry Hudson]] seilte inn i den etter å ha utforsket selve hovedbukta som idag bærer hans navn. Jamesbukta har fått sitt navn etter den [[Storbritannia|britiske]] [[sjøkaptein]] [[Thomas James]] som utforsket området grundigere i [[1631]]. 

Jamesbukta har hatt stor betydning i [[Canadas historie]] ettersom dens kystområder utgjør de mest beboelige områdene av Hudson Bay, og ga grunnlaget for [[Hudson's Bay Company]] og britiske ekspansjonen inn i Canada. Pelshandelen fra områdene lengre sør – helt ned til [[Øvresjøen]], skjedde i lange perioder langs den nordlige ruten over elvene [[Mattagami (elv)|Mattagami]] og [[Missinaibi (elv)|Missinaibi]] og via Hudsonbukta til [[Europa]] med skip, selv om denne ruten mistet betydning mot slutten av [[1800-tallet]].

Oppdagerne [[Pierre-Esprit Radisson]] og [[Médard Chouart, Sieur des Groseilliers]] grunnla den første handelsstasjonen ved Jamesbukta – [[Rupert House]]. [[Karl II av England|Karl II]] ga deres selskap [[monopol]] på pelshandelen og omfattende pelshandel fortsatte helt fram til [[1940-tallet]]. Handelen ble et viktig utgangspunkt for britiske bosettinger hele veien vestover til [[Rocky Mountains]], med [[Winnipeg]] som viktig utpost i vest.

== Næringsliv==
Gjennom [[James Bay-prosjektet]] ble området på nytt aktuelt i andre halvdel av [[1900-tallet]], da provinsene Quebec og Ontario igangsatte arbeider for å installere [[vannkraftverk]] langs flere av elvene. Siden [[1971]] har regjeringen i Quebec utviklet svært store [[vannkraft]]sprosjekter i elvene som renner nord til Jamesbukta, ikke minst i elven [[La Grande (elv)|La Grande]].

[[Cree]]indianerne i området protesterte mot utbyggingen av [[demning]]er, og [[miljøvern]]ere har protestert mot delvis tørrlegging av [[våtmark]]er for [[trekkfugl]] som følger av oppdemming. I [[1992]] vant motstanderne en viktig seier da [[New York State Power Authority]], Quebecs største kunde, trakk seg fra avtaler om leveranser fra [[Hydro-Québec]] og skapte store problemer med avsetning av overdsstrøm. James Bay-prosjektets fase 2 har blitt lagt på is, men fortsatt produseres det mer enn 15&nbsp;000&nbsp;[[MW]] langs elvene – tre ganger mer enn [[Niagarafallene]].

== Turisme ==
Flere hundre elver flyter ut i Jamesbukta. Områdets [[geografi]] gjør at alle disse elvene ligner hverandre med brede og grunne munninger preget av [[våtmark]] i [[James Bay Lowlands]] («Jamesbuktas lavland») og bratte og dype elvedaler med [[canyon]]s lengre oppe i vassdragene. Mange av elvene er vernet gjennom det nasjonale programmet [[Canadian Heritage River]], og turister som vil oppleve villmark, jakt eller fiske besøekr særlig [[Missinaibi (elv)|Missinaibi-elven]] som har sterkt vern. Mange [[kano]]turister starter ekspedisjonene ved [[Moosonee]] ved Jamesbuktas sørlige bredde, der elven [[Moose (elv)|Moose]] renner ut. Derifra tar de gjerne [[Ontario Northland Railway]] sørover til [[Cochrane (Ontario)|Cochrane]]. Lengre nord, på østbredden av Jamesbukta ved [[Rupert (elv)|Rupert-elvens]] munning, ligger [[Waskaganish]]. Det lille samfunnet fikk nylig vegforbindelse og trekker en del turister der det ligger ved munningene av [[Broadback (elv)|Broadback]], [[Pontax (elv)|Pontax]] og [[Rupert (elv)|Rupert]].

== Litteratur ==
* Peter Dörrenbächer: ''Baie-James – Institutionalisierung einer Region. Wasserkraftnutzung in Nord-Quebec und die Entstehung regionaler Selbstverwaltungsstrukturen der Cree-Indianer.'' Saarbrücken 2003, ISBN 3-92452548-X. (Fachrichtung Geographie der Universität des Saarlandes; Saarbrücker geographische Arbeiten; 48)
* Dietrich Soyez: ''Hydro-Energie aus dem Norden Québecs: zur Problematik der Megaprojekte an der Baie James,'' in: ''Geographische Rundschau'', 44. Westermann, Braunschweig 1992, S. 494–501
* Dietrich Soyez: ''La Baie James: faut-il 'repatrier' ou 'mondialiser' de débat?'' In: Zeitschrift für Kanada-Studien, Jg. 15. Wißner, Augsburg 1995. H. 1, S. 125 - -141

==Se også==
* [[Canadas geografi]]
* [[Liste over elver i Canada]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Canadas geografi]]
[[Kategori:Québecs geografi]]
[[Kategori:Bukter i Atlanterhavet]]
[[Kategori:Bukter i Polhavet]]
[[Kategori:Hudson's Bay Company]]
[[Kategori:Pelshandel i Nord-Amerika]]