Redigerer James Monroe

{{Infoboks person med verv
| verv = [[USA]]s 5. [[USAs president|president]]
| periode = 4. mars 1817–4. mars 1825
| vara = [[USAs visepresident|Visepresident]]
| varanavn = [[Daniel D. Tompkins]]
| forgjenger = [[James Madison]]
| etterfølger = [[John Quincy Adams]]
| verv2 = USAs 8. [[USAs krigsminister|krigsminister]]
| periode2 = 27. september 1814–2. mars 1815
| vara2 = President
| varanavn2 = [[James Madison]]
| forgjenger2 = [[John Armstrong jr.]]
| etterfølger2 = [[William H. Crawford]]
| verv3 = USAs 7. [[USAs utenriksminister|utenriksminister]]
| periode3 = 6. april 1811–4. mars 1817
| vara3 = President
| varanavn3 = [[James Madison]]
| forgjenger3 = [[Robert Smith (1757–1842)|Robert Smith]]
| etterfølger3 = [[John Quincy Adams]]
}}
'''James Monroe''' (født [[28. april]] [[1758]], død [[4. juli]] [[1831]]) var [[USA|USA]]s femte president, fra [[1817]] til [[1825]]. Han hadde utarbeidet [[Monroe-doktrinen]], en [[doktrine]] som sier at [[Amerika]] bør slippe framtidig europeisk kolonisering, og at selvstendige amerikanske land bør slippe europeisk innblanding i innenrikssaker. Monroe innførte derfor i [[1823]] den såkalte Monroe-doktrinen der Amerika (senere forstått som både Nord- og Syd-Amerika) ble erklært som forbudt område for alle europeiske stater, og at ethvert forsøk ville bli ansett som en trussel mot USAs sikkerhet.

== Tidlige år ==
Monroe ble født i [[Westmoreland County (Virginia)|Westmoreland County]], [[Virginia]], og gikk på Campbelltown Academy og [[College of William and Mary]] i [[Virginia]]. Etter at han tok eksamen i [[1776]] kjempet Monroe i [[den kontinentale hær]] og praktiserte jus i [[Fredricksburg, Virginia]]. Hans far, Spence Monroe (ca. 1727&ndash;1774) var snekker, møbelsnekker og dyrket litt [[tobakk]]. Han og hans kone Elizabeth Jones (født ca. 1729) eide betydelige landområder, men hadde lite penger.  

Monroe ble valgt til [[Virginia House of Delegates]] i 1782 og tjente ved [[konføderasjonskongressen]] 1783&ndash;1786. Som ung politiker, sluttet han seg til [[antiføderalist]]ene i [[Virginia-konvensjonen]] som ratifiserte grunnloven. Han ble valgt i 1790 til [[senatet (USA)|senator]] som forkjemper for Jeffersons politikk. Han var ambassadør i [[Frankrike]] 1794–96 og hadde sterke sympatier for den franske sak. Senere hjalp han til med forhandlingene om [[Louisianakjøpet]] sammen med [[Robert R. Livingston]] under ledelse av [[Thomas Jefferson]]. Fra 1799 til 1802 var han [[guvernør]] i [[Virginia]] og ble på nytt ambassadør i Frankrike i 1803 før han ble ambassadør i [[Storbritannia]] fra 1803 til 1807. Han fikk tre valgmannsstemmer i visepresidentvalget i 1808. Han vendte så tilbake til delegatsforsamlingen i Virginia og ble valgt til nye perioder som guvernør fra 1811 til 1814 og fra 1815 til 1817. [[Krigsminister]] var han fra 1814 til 1815.

== President 1817–1825 ==
=== Politikk ===
Etter [[den britisk-amerikanske krig]] ble Monroe valgt til president i 1816 og gjenvalgt i 1820. I begge disse valgene var Monroe uten reell konkurranse. 

Monroe var opptatt av detaljer, godt forberedt i de fleste saker, flink til å se saker fra forskjellige synsvinkler, men først og fremst var han pragmatisk. Monroe utførte sine presidentplikter på en utmerket måte. Han satte sammen en sterk regjering hvor han fikk med seg [[John C. Calhoun]] fra sør som krigsminister, [[John Quincy Adams]] fra nord som utenriksminister. Bare avslaget fra [[Henry Clay]] hindret Monroe fra å få med seg en glitrende politiker fra vest. De fleste utnevnelsene gikk til republikanere som fortjente det, men han prøvde ikke å bruke dem for å bygge partiets maktgrunnlag. I stedet lot han grunnlaget smuldre, noe som førte til at motsetninger avtok i styrke og førte til at denne epoken ble kalt «''era of good feeling''» (den gode følelsens epoke). Han utførte to lange reiser i 1817 for å bygge opp en «goodwill». [[Føderalistpartiet]] tørket inn og døde til slutt ut, noe som startet med [[Hartford-konvensjonen]], og hindringene mellom [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og [[Whig Party (USA)|whig-partiet]] var enda ikke utvisket. Nesten alle politikere tilhørte det demokratisk-republikanske partiet, men det mistet sin vitalitet og organisatoriske integritet. Partiets kongressorgan sluttet å møtes og der var ingen nasjonale konvensjoner.

Disse «gode følelsene» varte ikke selv om Monroe fulgte nasjonalistisk politikk, men hans popularitet varte. På tvers av den [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] fasaden, dukket sprekker opp. En smertefull økonomisk depresjon økte uten tvil folkets misnøye med [[Missouri-territoriet]] i 1819 da deres søknad om innlemmelse i unionen som en [[slavestat]] mislyktes. Et lovtillegg for å gradvis avskaffe slaveriet i [[Missouri]] ble resultatet av to års bitter debatt i kongressen. [[Missouri-kompromisset]] løste kampen og innlemmet Missouri som en slavestat sammen med [[Maine]], en fri stat, samtidig som det forbød slaveri i nord og vest for alltid.

Monroe er kanskje best kjent for [[Monroe-doktrinen]] som han overleverte i sin tale til kongressen den 2. desember 1823. I den proklamerte han at Amerika skulle være fri for fremtidig europeisk kolonisering og fri fra europeisk innblanding i suverene lands affærer. Den fastslo videre at USA ønsket å forbli nøytral i europeiske kriger og kriger mellom europeiske makter og deres kolonier, men ville regne alle nye kolonier eller innblanding i uavhengige land i Amerika som en fiendtlig handling mot USA. Monroe begynte ikke formelt med å anerkjenne de unge søsterrepublikkene før i 1822, etter å ha sikret seg at kongressen ville stemme for å finansiere diplomatiske utsendinger. Han og utenriksminister Adams ønsket å unngå problemer med [[Spania]] før landet hadde gitt fra seg [[Florida]]ene, noe som ble gjort i 1821.

[[Storbritannia]], med sin mektige marine, motsatte seg også gjenerobringen av [[Latin-Amerika]] og foreslo at USA skulle slutte seg til en proklamasjon der Spania ble bedt om å holde seg unna. Eks-presidentene Jefferson og Madison gav Monroe råd om å akseptere tilbudet, men utenriksminister Adams frarådet det. «Det ville være bedre…å rette disse prinsippene mot [[Russland]] og [[Frankrike]], enn å storme inn som en brusende hane sammen med britene.» Monroe aksepterte Adams råd. Det var ikke bare Latin-Amerika som måtte få være i fred, advarte han, men Russland måtte heller ikke ta mer land sørover langs stillehavskysten. «…det amerikanske kontinentet,» uttalte han, «gjennom den frie og uavhengige tilstanden som det har fått og opprettholdt, skal fra nå av ikke bli regnet som mulige områder for kolonisering av europeiske makter.» Rundt 20 år etter at Monroe døde i 1831, ble dette kjent som monroedoktrinen.

=== Regjeringen ===
{| class="wikitable plainrowheaders"
! Embete
! Navn
! Periode
|-
! scope="row" | President
|James Monroe
|1817&ndash;1825
|-
! scope="row" | Visepresident
|[[Daniel E. Tompkins]]
|1817&ndash;1825
|-
! scope="row" | Utenriksminister
|[[John Quincy Adams]]
|1817&ndash;1825
|-
! scope="row" | Finansminister
|[[William H. Crawford]]
|1817&ndash;1825
|-
! rowspan="2" scope="row" | Krigsminister
|[[George Graham]] (''ad interim'')
|1817
|-
|[[John C. Calhoun]]
|1817&ndash;1825
|-
! rowspan="2" scope="row" | Justisminister
|[[Richard Rush]]
|1817
|-
|[[William Wirt]]
|1817&ndash;1825
|-
! rowspan="2" scope="row" | Postminister
|[[Return Meigs]]
|1817&ndash;1823
|-
|[[John McLean]]
|1823&ndash;1825
|-
! rowspan="4" scope="row" | Marineminister
|[[Benjamin Crowninshield]]
|1817&ndash;1818
|-
|[[John C. Calhoun]]
|1818&ndash;1819
|-
|[[Smith Thompson]]
|1819&ndash;1823
|-
|[[Samuel L. Southard]]
|1823&ndash;25
|}

=== Utnevnelser til høyesterett ===
Monroe utnevnte følgende dommere til [[USAs høyesterett|høyesteretten]]:

* [[Smith Thompson]] – 1823

=== Nye delstater ===
* [[Mississippi]] &ndash; 1817
* [[Illinois]] &ndash; 1818
* [[Alabama]] &ndash; 1819
* [[Maine]] &ndash; 1820
* [[Missouri]] &ndash; 1821

== Tiden etter presidentperiodene ==
Da han forlot Det hvite hus etter at presidentskapet utløpte den 4. mars 1825, flyttet Monroe til Monroe Hill på området til [[University of Virginia]]. Det som er universitetets område i dag, var opprinnelig Monroes familiegård fra 1788 til 1817, men han solgte det i sitt første år som president til den nye skolen som ble grunnlagt av hans venn og tidligere president, [[Thomas Jefferson]]. Han satt i gjestestyret under Jefferson og deretter til han døde under universitetets andre rektor, nok en tidligere president, [[James Madison]].

Monroe hadde opparbeidet seg stor gjeld i løpet av årene i det offentlige liv. Resultatet var at han ble tvunget til å selge Highland-plantasjen, nå kalt [[Ash Lawn-Highland]] og som eies av [[College of William and Mary]]. Han kom seg aldri ovenpå økonomisk etter dette, da hans kone, [[Elizabeth Monroe|Elizabeth]]s helse forverret ble også økonomien verre. Resultatet var at ekteparet bodde på [[Oak Hill]] til Elizabth døde 23. september 1830.

Etter Elizabths død flyttet Monroe til sin datter Maria Hester Monroe Gouverneur i [[New York City]] og døde der av [[hjertestans]] og [[tuberkulose]] 4. juli 1831, 55 år etter [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]] og fem år etter presidentene [[John Adams]] og [[Thomas Jefferson]]. Han ble opprinnelig gravlagt i New York, men i 1858 ble han flyttet til presidentsirkelen på [[Hollywood Cemetery]] i [[Richmond, Virginia]].

== Trivia ==
* Monroe er den eneste presidenten som har holdt to ministerposter i regjeringen. Han tjente som utenriksminister og krigsminister under James Madison.
* Bortsett fra [[George Washington]] og [[Washington, D.C.]] er Monroe den eneste amerikanske president som har fått en hovedstad oppkalt etter seg, [[Monrovia]] i [[Liberia]], som ble grunnlagt av [[American Colonization Society]] i 1822 som en frihavn for frigitte slaver.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Harry Ammon. ''James Monroe: The Quest for National Identity'' (1990) (ISBN 0-8139-1266-0) the standard biography
* Noble E. Cunningham, Jr. ''The Presidency of James Monroe''  (American Presidency Series.) University Press of Kansas. 1996. Pp. 246pp
* George Dangerfield. ''The Era of Good Feelings'' (1952). 
* George Dangerfield. ''The Awakening of American Nationalism: 1815 – 1828'' (1965)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.ashlawnhighland.org/ Presidenthjemmet til James Monroe (College of William and Mary)]
* [https://web.archive.org/web/20060210155002/http://www.yale.edu/lawweb/avalon/presiden/monroepa.htm Avalon Project]  (inkluderer tiltredelsestalene og annet materiell)
* [http://www.loc.gov/rr/program/bib/ourdocs/Monroe.html Monroedoktrinen og relaterte ressurser fra Kongressbiblioteket]
* [http://www.whitehouse.gov/history/presidents/jm5.html Biografi fra Det hvite hus]
* [http://www.doctorzebra.com/prez/g05.htm James Monroes helse og medisinske historie]
{{Wikiquote|James Monroe}}

{{Amerikanske presidenter}}
{{Amerikanske utenriksministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Monroe, James}}
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:USAs utenriksministre]]
[[Kategori:USAs krigsministre]]
[[Kategori:Guvernører i Virginia]]
[[Kategori:Senatorer fra Virginia]]
[[Kategori:USAs ambassadører til Frankrike]]
[[Kategori:USAs ambassadører til Storbritannia]]
[[Kategori:ambassadører fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Westmoreland County i Virginia]]