Redigerer Jakt

:''«Jakt» kan også referere til [[predasjon]] og båttypen [[jakt (båt)|jakt]] ''
[[Fil:Bushmen hunters (cropped).png|miniatyr|Buskmann i Afrika på jakt med pil og bue]]
[[Fil:Paul Childerley driven hunt Finland 01.jpg|miniatyr|Jeger med en en moderne rifle (en [[Sako 85]]) (2017)]]
[[Fil:Danish huntress with rifle 01.png|miniatyr|[[Jeger]] med [[gevær]]]]
'''Jakt''' eller '''veiding''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''veiðr'')<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=veiding&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Norsk ordbok (online). Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dokumentasjonsprosjektet.] Besøkt 1. august 2009</ref> er å [[sporing|spore]] opp og fange eller felle [[ville dyr]] og [[fugl]]er,<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/jakt_1|tittel=jakt - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-08-26|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.naob.no|forlag=|sitat=det å oppspore (og forfølge) og felle dyr (særlig pattedyr eller fugl)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/jakt|tittel=jakt – Store norske leksikon|besøksdato=2019-08-26|forfattere=|dato=|verk=snl.no|forlag=|sitat=Jakt, å oppspore og felle eller fange ville dyr og fugler.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38|tittel=Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) - Lovdata|besøksdato=2019-08-26|forfattere=|dato=|verk=lovdata.no|forlag=|sitat=Den som krenker en annens rett ved å jage, sette fangstredskaper for, fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bøter.}}</ref> som kan brukes til [[matauk]] eller [[klær]], eller på annen måte ha nytteverdi for [[jeger]]en. Jakt kan også tjene til å regulere en viltbestand, for eksempel for å begrense eller unngå skade på beitemark.<ref>[https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:n6Kqe2_nhVcJ:www.fylkesmannen.no/8b-Vebj%25C3%25B8rn_Veiberg_03-03-08_yYDok.pdf.file+viltbestand&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEEShFob6zp1Pug5uV-6F4elu_YryWpZ0weM62LfnujM6byvLa62Qa7nPO5EBE6YG2U-MKaet1KLArLg7wyCdDaW6FEAKEDolnhxyK6znvuhsUswlXNpJPtdY_CcKTnnpDsAlc4HZy&sig=AHIEtbSl05aoRGZSsSNsa97jM7errTd-bA Vebjørn Veiberg: ''Hjort, hjortejakt og beiteskader'' (PDF)]</ref> I den industrialiserte delen av verden er det ikke lenger behov for å jakte for matauk og klær, så der er jakt en mer eller mindre kontroversiell [[hobby]] med stor økonomisk betydning for mange.
[[Fil:Paul Childerley driven hunt Finland 04.png|miniatyr|Jeger ved [[drivjakt]]]]

== Bakgrunn ==
[[Fil:Artemis Braschi Glyptothek Munich 214.jpg|thumb|left|[[Artemis]], jaktgudinnen]]
[[Fil:Algerien 5 0049.jpg|thumb|left|Jaktscene fra [[Tassili n'Ajjer]] i [[Sahara]] ([[Algerie]])]]
<onlyinclude>I [[gresk mytologi]] er [[Artemis]] kjent som jaktgudinnen, eller ''den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken''. Artemis var også kjent som jaktgudinnen [[Diana (gudinne)|Diana]] i [[romersk mytologi]].

[[Menneske]]ts jaktinstinkt var opprinnelig motivert ut fra behovet for [[mat]], der menneskets [[diett]] skal ha et visst innslag av [[kjøtt]] fra [[pattedyr]], [[fugler]] eller [[fisk]]. I årtusener var menneskene jegere og sankere som flyttet rundt med årstidene og byttedyrene de jaktet på. I [[Europa]] fulgte disse disse jegerne [[villrein]]ens migrering nordover, etter hvert som [[is]]en trakk seg tilbake etter siste [[istid]]. Slik ble [[Skandinavia]] befolket, men bofaste ble disse folkene først mye senere. I Norge og Europa forøvrig er det funnet en rekke beviser for slike veidekulturer, blant annet gjennom funn av [[helleristning]]er og [[hulemaleri]]er.</onlyinclude>

Man har antatt at [[Samenes historie|samene]] var blant de første veidefolkene som bosatte seg i det nordlige Europa, men selv om det finnes en rekke bevis for at jegerfolk var bofaste, så kan ikke disse bevisene uten videre tilskrives den samiske veidekulturen før nærmere år 0. Jakt har alltid vært en essensiell del av selve livsgrunnlaget for naturfolkene, mens jakt i det moderne samfunnet mer blir å regne som en [[sport]] eller fritidssyssel.

På [[1900-tallet]] ble forsyningen av denne type mat [[industri|industrielt organisert]], og behovet for å «dra på jakt» mindre aktuelt mange steder i [[Jorden|verden]]. Fortsatt er imidlertid jakt et primærbehov for mange, men i [[industriland]] tilfredsstiller jakten kun et sekundærbehov, som ønsket om [[friluftsliv]] og sosialt fellesskap med likesinnede. Der vil [[kostnad]]ene ved å delta i jakt ofte overstige besparelsene, og bare sjeldent finner man i dag mennesker som i livnærer seg av jakt. Derimot finner vi i økende grad næringer som organiserer forskjellig typer jakt mot betaling. Helt fram til [[1970-tallet]] har det dessuten vært utstrakt jakt på såkalte [[skadedyr]].

== Jakt og fangst ==
Jakt kan deles inn på mange måter, men det har blitt vanlig å skille mellom [[småvilt]]jakt og [[storvilt]]jakt. Småviltjakt er jakt på mindre pattedyr og fugler, opp til størrelsen av et [[rådyr]], som i seg selv ikke regnes som småvilt i Norge. Storviltjakt er jakt på større pattedyr, som for eksempel større [[hjortedyr]], [[oksedyr]], [[elefanter]] og større [[rovpattedyr]] som [[bjørner]] og [[store kattedyr]].

En form for jakt kalles også [[fangst]], en jaktform som i dag i hovedsak omhandler [[kommersiell]] utnyttelse av fisk og [[sjøpattedyr]]. [[Fiske]], [[hvalfangst]] og [[selfangst]] er eksempler på denne jaktformen, som i tidligere tider også i stor grad omhandlet fangst av [[pelsdyr]]. Denne næringen har imidlertid for det meste blitt overtatt av såkalt [[pelsdyroppdrett]].

== Jaktvåpen ==
[[Våpen]] til jaktbruk kan sammenfattes som [[jaktvåpen]]. I dag bruker man helst lange [[skytevåpen]] av typen [[rifle]] og [[haglegevær]] når man jakter, men i mange kulturer er det fortsatt vanlig å bruke mer primitive våpentyper, som [[spyd]], [[Bue (våpen)|buevåpen]], [[slynge]], [[sprettert]] og ulike [[blankvåpen]] eller [[gift]], [[felle]]r og [[snare]]r. I noen former for [[trofejakt]] er det også vanlig å bruke primitive våpen. Også spesialtrente [[hund]]er og [[rovfugler]] kan benyttes og brukes fortsatt noen steder.

I Norge reguleres all bruk av våpen av [[våpenloven]].<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19610609-001.html LOV 1961-06-09 nr 01: Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven). Lovdata] ISBN 82-504-1146-3.  Besøkt 31. juli 2009</ref>

== Jaktformer ==
Der er mange måter å jakte på. Man kan jakte alene eller sammen med andre mennesker og dyr. Det er grunn til å tro at hunden, som også er kalt ''menneskets beste venn'', ble [[domestisering|domestisert]] av jaktmessige årsaker. Mennesket har også [[temming|temmet]] og [[dressur|dressert]] mange dyr av samme grunn, for eksempel rovfugler og [[gepard]]. Mange dyr har dessuten blitt domestiserte for at mennesket skal slippe å gå på jakt, eksempelvis [[sau]], [[geit]], [[gris]] og [[kveg]].

=== Drivjakt ===
{{Utdypende artikkel| Drivjakt}}

Drivjakt er en jaktform som har røtter tilbake til [[steinalderen]]. Prinsippet går ut på å ''drive'' (jage) vilt mot andre jegere som har posisjonert seg i terrenget på forhånd. En eller flere jegere går gjennom et begrenset område i terrenget for å drive eventuelle dyr mot postene. Jaktformen er typisk for blant annet [[elgjakt]]. Til drivjakt kan man også bruke såkalte [[drivende hunder]] for å jage viltet mot jegerne.

Utfordringen med drivjakt ligger først og fremst i å forutse hvor dyrenes fluktrute vil gå. Mange jegere bruker derfor mye tid på å undersøke terrenget på forhånd for å finne de beste [[jaktpost|postene]]. Det kan for eksempel være et [[dyretråkk]] eller en naturlig kløft i terrenget som sikrer dyret skjul. Dyrene kjenner som regel terrenget godt og jegeren bør derfor lete etter velbrukte dyretråkk eller andre spor som tilsier at dyrene velger akkurat den fluktruten. Selv dyr som ikke kjenner terrenget vil av instinkt følge visse mønstre i valget av fluktrute. I mange tilfeller velger dyrene likevel en helt annen rute enn det jegeren anså som logisk, spesielt skjer dette med svært stressede dyr. Det er vanlig å gå mot vinden slik at dyrene ikke får vær av menneske før de ser eller hører driverne. 

Det stilles ikke like høye krav til forsiktighet på [[jaktpost|post]] under drivjakt som f.eks ved [[rådyr|råbukkjakt]]. Det skyldes at dyrene flykter fra en fare og dermed ikke er så oppmerksomme på andre farer. 

I land med høy fattigdom og jakt er en eksklusiv turistnæring, som for eksempel i [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Polen]], er det vanlig at fattige arbeider for jaktarrangører med å drive dyr gjennom skogen mot jegerne som har betalt for jakten. Dette forekommer sjelden eller aldri i [[Norge]], fordi stort sett all jakt organiseres av jegerne selv eller eventuelt sammen med en jaktguide eller kjentmann.

=== Hetsjakt ===
[[Fil:Wolstenholme Greyhounds Coursing.jpg|thumb|[[Hetsjakt]] på [[hare]] med [[mynder]]<br/>[[Dean Wolstenholme]], (1757)–1837)]]
{{Utdypende artikkel| Hetsjakt}}
Hetsjakt er en spesielt hurtig form for drivjakt der hurtige [[hetsende hunder]] renner etter viltet for å nedlegge det selv (altså uten bruk av våpen), men slik jakt er ikke lenger tillatt i [[Skandinavia]] og mange andre [[industriland|industrialiserte land]]. Jaktformen blir av flere hevdet å være en form for [[blodsport]], men den er fortsatt både vanlig og nødvendig (for matauk) mange steder i verden.

De mest typiske [[jakthund]]ene for hetsjakt er [[mynder]], fordi disse er svært hurtige og gjerne har et bedre utviklet syn enn andre [[hunderase]]r, men også hurtige [[støvere ]] og [[terriere]] blir benyttet i noen grad. Jaktformen blir av noen regnet som en [[blodsport]], men mange steder (for eksempel i [[Asia]], [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]) er den essensiell for at folk skal klare å overleve.

==== Parforsejakt ====
{{Utdypende artikkel| Parforsejakt}}
Parforsejakt eller parforcejakt (av [[fransk]] ''par Force'' = med vold, hets) er en type hetsjakt der et jaktlag av jegere jakter [[rødrev]] (i tidligere tider også andre [[pattedyr]]) fra [[hest]]eryggen og bruker et kobbel av hunder, tradisjonelt av hunderasen [[foxhound]] eller en annen hurtig [[støver]]type som jager i [[flokk]], til å søke opp og hetse [[rødrev]]en til dyret blir utmattet og styrter.

Jaktformen har vært spesielt populær i [[Storbritannia]] i tiden etter [[andre verdenskrig]], men det er også vært drevet med parforsejakt i mange andre land. Som regel blir reven drept ved at hundene river den i filler, men opprinnelig var det personen med høyest [[rang]] som hadde retten til å drepe byttet, som regel med [[dolk]]. Jaktformen er forbudt i de fleste industrialiserte land og blir gjerne regnet som en blodsport.

==== Falkoneri ====
{{Utdypende artikkel| Falkoneri}}
Falkoneri er en form for hetsjakt. [[Rovfugler]] lar seg dressere til å hetse småvilt og andre fugler. Det er spesielt [[ørner]] og [[falker]] som brukes, ofte [[jaktfalk]] eller [[kongeørn]]. Selve akten kalles ''falkonering'', og de som holder på med dette kalles ''falkonerere''.

Falkoneri hadde høy status i [[Europa ]] under [[middelalderen]], men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i [[Storbritannia]] og [[Spania]]. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte [[fly]] og [[flyplass]]er, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan have i [[jetmotor]]ene til flyene og forårsake store [[katastrofe]]r.

=== Lokkejakt ===
{{Utdypende artikkel| Lokkejakt}}
Lokkejakt er en jaktform der jegeren bruker en [[lokk]] til å narre viltet inn på skuddhold. Jaktformen er derfor mest egnet for revirhevdende arter, for eksempel til [[bukkejakt]] og [[revejakt]]. Lokkejakt krever også god kunnskap om arten det skal jaktes på.

=== Posteringsjakt ===
{{Utdypende artikkel| Posteringsjakt}}
Posteringsjakt er en passiv jaktform der jegerne benytter seg av faste plasser (poster) der dyra ofte trekker eller er lette å få øye på, for eksempel i hogst- og åkerkanter, myrhalser osv. Mange jegere bygger også jakttårn eller trehytter og lignende, for å gjøre livet på post mer komfortabelt og sjansen til å bli oppdaget av viltet mindre. Ellers er det også vanlig å dekke seg til på andre måter. Posteringsjakt kan man drive på med alene eller sammen med andre. Det er blant annet en vanlig jaktform når man jakter på [[rådyr]].

=== Smygjakt ===
{{Utdypende artikkel| Smygjakt}}
Smygjakt eller snikjakt er en jaktform der jegeren (som regel alene) går stille eller «sniker» for å oppdage og komme seg inn på skuddhold av vilt, uten at viltet oppdager ham. I Norge brukes teknikken ofte på [[rådyr]] og [[hjort]]. Jaktformen er ikke avhengig av organisering eller samkjøring av jegere og er sånt sett enkel å utføre, men det kreves derimot svært mye av jegeren. Blant annet er tålmodighet, list og kunnskap om viltet avgjørende for å lykkes. [[Hjortevilt]] er svært vare og oppmerksomme dyr som frykter mennesker. De har en velutviklet [[hørsel]] og [[luktesans]] og er som regel alltid på vakt etter farer. De er dessuten vant til å skille ut bevegelser i skogen og har godt natte[[syn]]. Dette gjør at det stilles store krav til jegerens [[kamuflasje]] og fremferd i skogen. Det er avgjørende at jegeren går mot vinden, unngår å bevege seg i silhuett samt unngår å knekke kvister eller rasle i løv eller skaresnø. Jegeren bør også kle seg i farger som samsvarer med omgivelsene han skal jakte i. Mange velger også å kamuflere lys hudfarge med kamuflasjefarger eller bekledning. Jegeren bør også forflytte seg rolig og i skjul av vegetasjonen. 

Til tross for dette hender det relativt ofte at mennesker møter på dyr som nærmest virker tamme. Spesielt kan dette skje med hunndyr som har unger, men også [[mannevond]]e dyr kan bli nærgående. Enkelte, ekstremt [[brunst]]ige hanndyr kan også være uforsiktige i sin kamp for å beskytte [[revir]]et sitt. 

Snikjakt gir en fordel for jegeren fordi viltet som regel er ustøkket og derfor i ro. Jegeren kan da bruke god tid på å observere dyret på forhånd og planlegge skuddet godt. Dette gir vesentlig mindre risiko for skadeskyting eller feilskyting.

=== Støkkjakt ===
[[Fil:Grouse Hunting.JPG|thumb|[[Fjellrype]] skutt under støkkjakt på [[Nordfjelli]], [[Voss]], 2010.]] 
{{Utdypende artikkel| Støkkjakt}}
Støkkjakt foregår ved at jegeren beveger seg forsiktig i terrenget og ''støkker'' (skremmer) opp viltet. Det er spesielt vanlig med støkkjakt på [[ryper]] og [[skogsfugl]]. Støkkjakt krever god kondisjon, hurtighet og gode skyteferdigheter, i tillegg til lokalkunnskaper om hvor viltet finnes. Støkkjakt kan drives alene eller sammen med andre. Når man er flere går man helst på rekke.

=== Toppjakt ===
{{Utdypende artikkel| Toppjakt}}
Toppjakt er jakt på skogsfugl, først og fremst [[storfugl]] og [[orrfugl]] som [[beite]]r i tretoppene, med rifle. Toppjakt bedrives helst om [[vinter]]en og ofte på [[Ski (redskap)|ski]], når det er [[snø]]. Snøen tvinger fuglene opp i trærne på søken etter mat. Toppjakt kan også med fordel drives med [[treskjellende hunder]].

Toppjakt var lenge forbudt i Norge, men har lange tradisjoner i våre naboland, [[Sverige]] og [[Finland]]. Fra 1993 ble jaktformen også tillatt igjen i Norge. Kritikken mot toppjakt har gått på at bruk av rifle representerer en risiko for mennesker, dyr og eiendom. Mange har dessuten ment at skogsfugljakt med rifle beskatter stammen for hardt.

=== Utmattelsesjakt ===
{{Utdypende artikkel| Utmattelsesjakt}}
Utmattelsesjakt er den enkleste jaktformen, og trolig eldste. Dette er en våpenløs forfølgelsesjakt. Den bygger på det faktum at mennesket er i stand til å lunte avgårde over lang tid uten å bli overopphetet, mens byttedyr nok løper fortere, men da over kortere strekninger og med behov for å bli kvitt overskuddsvarme før neste spurt. Jegere fra [[Khoisan]]-folket i det sydlige Afrika kan nedlegge [[gaselle]]r og [[sebra]]er på dette viset, bare ved å følge sporet etter ett enkelt dyr. Samme jaktform brukes av urinnvånere i [[Australia]] som jakter [[kenguru]]er.

== Troféjakt ==
{{Utdypende artikkel| Troféjakt}}
Troféjakt er ikke en jaktform, men kan hevdes å være jakt på ville dyr, som det (tidligere og i visse kretser fortsatt) gir høy status å ha felt, men der felt vilt ikke primært er matauk eller ment å skape økonomisk profitt for jegeren. Grunnen til at denne jaktformen kalles ''troféjakt'' ligger i at hodet på viltet som regel ble kuttet av og [[utstopping|utstoppet]], som et bevis.

== Krypskyting ==
{{Utdypende artikkel| Krypskyting}}
Krypskyting eller krypjakt er begrep som beskriver ulovlig jakt på dyr. Jegerne kalles derfor krypskyttere. Årsakene til krypskyting er helst av [[økonomi]]sk karakter.

Krypskyting er kjent over hele verden, også i [[Norge]]. Mange steder utgjør denne jaktformen en reell trussel for [[art]]enes eksistens, for eksempel i [[Afrika]] og [[Asia]], der blant annet [[elefanter]] og [[nesehorn]] jaktes ulovlig på grunn av verdien [[elfenbein]] har. Krypskyting bedrives også som [[troféjakt]], selv om dette var mer vanlig før i tiden. Også [[tradisjonell østlig medisin]] etterspør [[trua arter]], eksempelvis [[tiger]], noe som leder til økt krypskyting av økonomiske årsaker.

== Jakthunder ==
[[Fil:Hunting dogs with catch.jpg|thumb|[[Labrador retriever]] er en [[hunderase]] som er [[avl]]et spesielt for [[apportering]] av [[fugler]]]]
{{Utdypende artikkel| Jakthunder}}
Jakthunder er typisk hunder som kan grupperes som [[drivende hunder]], [[skjellende hunder]], [[støtende hunder]], [[stående fuglehunder]] og [[apporterende hunder]]. Dette er hunder som i hovedsak primært bruker luktesansen, sekundært hørselen og synet.

Hundens nytteverdi på jakt er betydelig, fordi hundens [[sanseapparat]] på mange områder langt overgår menneskets. Hunder har i så måte svært mye bedre [[luktesans]] og [[hørsel]], og er derfor flinkere til å orientere seg med disse sansene. Gjennom trening og erfaring kan derfor jeger og hund samarbeide om å oppdage og felle vilt. Ulike [[hunderase]]r har imidlertid ulike forutsetninger som jakthunder, derfor kan man ikke hevde at en bestemt rase er best til jakt på en bestemt art eller gruppe med dyr.

== Jaktutstyr ==
{{Utdypende artikkel| Jaktutstyr}}
Jaktutstyr er utstyr jegeren bruker for å fremme jakten, herunder gjøre jakten sikrere, mer komfortabel eller suksessrik. I tillegg til ulike typer våpen og ammunisjon omfattes jaktutstyr av lokkeutstyr, kamuflasjebekledning og fottøy, kommunikasjonsutstyr, GPS eller kart og kompass, sikkerhetsutstyr og annet nyttig verktøy jegeren kan ha behov for. Slikt utstyr omfatter også utstyr som kan være nyttig for eventuelle jakthunder, som for eksempel hundepeiler, jaktdekken, jakthalsbånd, sporliner og ulikt seleutstyr, og potesokker eller hundesko.

== Jakt og fangst i Norge ==
[[Fil:Alta Felszeichnung Elch und Ski.jpg|thumb|[[Helleristning]] fra [[Alta]] som viser en [[jeger]] som jakter på [[elg]]]]
=== Jakt- og fangstrettigheter ===
Jakt- og fangstrettighetene er en del av [[grunneierretten]], en enerett som i Norge og de fleste andre land tilhører [[grunneier]]en, og således ikke er omfattet av den særnorske [[allemannsretten]]. Jakt og fangst kan derfor bare drives med tillatelse fra grunneier, selv om denne er identisk med staten. Et unntak er den såkalte [[fri jakt på hav og fjord|frie jakten på hav og fjord]]. Der kan jakt skje uten tillatelse, utenfor grensen mellom sjø og land.

=== Prøver og avgifter ===
I Norge må alle som skal jakte på vilt ha bestått [[jegerprøven]] og ha betalt årlig [[jegeravgift]] til staten. I tillegg må jegere som skal jakte på storvilt med rifle eller kombivåpen bestå en [[skyteprøve for storviltjegere]] hvert år. Jegere som skal være med på såkalt [[lisensfelling]] må stå i [[Jegerregisteret]] og ha bestått jegerprøven og årlig skyteprøve for storviltjegere, samt ha betalt jegeravgift for inneværende jaktår.

=== Statistikk ===
Det står oppført over {{formatnum:427500}} jegere i det norske jegerregisteret, hvorav {{formatnum:7100}} er utenlandske personer. {{formatnum:196300}} betalte jegeravgift for jaktåret 2008/2009, hvorav {{formatnum:13100}} [[kvinne]]r. Av disse var {{formatnum:193200}} bosatt i landet. [[Akershus]] [[fylke]] toppet statistikken med {{formatnum:18400}} betalende personer.<ref>[http://www.ssb.no/emner/10/04/10/jegerreg/ Jegerregisteret 2008/2009. ''Hver tiende mann betalte jegeravgift''. Statistisk sentralbyrå.] Besøkt 31. juli 2009</ref>

=== Viltloven ===
I Norge reguleres all jakt av [[LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt]] av 1981, eller [[viltloven]] som [[Lov (jus)|lov]]en også kalles. Som hovedregel er alt vilt [[fredning (dyr)|fredet]] hvis ikke annet spesifiseres med lov. Viltloven regulerer alle viltlevende [[pattedyr|landpattedyr]] og [[fugl]]er, [[amfibier]] og [[krypdyr]].<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19810529-038.html LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). Lovdata.] ISBN 82-504-1307-5. Besøkt 31. juli 2009</ref>

Lovens formål er at «viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv». Laveste forvaltningsnivå er de kommunale viltnemnder. Jakten på de større hjortedyra foregår i [[vald]] som får tildelt kvote for antall og klasse dyr som lovlig kan felles.

For å jakte småvilt i Norge må du være fylt 16 år, men man kan være med på såkalt opplæringsjakt på småvilt fra man fyller 14 år. Da trenger man imidlertid samtykke fra sine foresatte. Man kan dessuten bare jakt under tilsyn av en lisensiert jeger, som selv har fylt 20 år og har betalt jegeravgiften for inneværende jaktår. For å jakte småvilt alene før man fyller 18 år må man innhente politimesterens tillatelse til å bære våpen, enten du du skal kjøpe og eie det selv eller låne et.

For å jakte storvilt i Norge må du være fylt 18 år, men man kan være med på såkalt opplæringsjakt på småvilt fra man fyller 16 år. Da trenger man imidlertid samtykke fra sine foresatte. Man kan dessuten bare jakt under tilsyn av en lisensiert jeger, som selv har fylt 20 år og har bestått skyteprøve for storviltjegere og betalt jegeravgiften for inneværende jaktår.

=== Jakttider og jaktbare arter ===
Jaktbare arter har ulike [[jakttid]]er i Norge. Tidsrommene reguleres i forskrift om jakt- og fangsttider<ref name="Lovdata (FOR-2017-01-25-106)">Lovdata (FOR-2017-01-25-106) [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-25-106 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022]. ''Klima- og miljødepartementet'', FOR-2017-01-25-106</ref> og myndighet i forbindelse med forskriften er delegert til [[fylkesmannen]], [[kommunen]] og [[villreinnemnda]].

Norge er ifølge Norges Jeger- og Fiskeforbund det eneste landet i Europa hvor det ikke er lov å jakte i romjulen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Frp vil ha slutt på jaktforbud i romjulen|avis=NTB|url=https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/frp-vil-ha-slutt-p%C3%A5-jaktforbud-i-romjulen/ar-AA1mamqS|dato=28.12.2023}}</ref> 

==Se også==
* [[Matauk]]
* [[Jakt med hund]]
* [[Jakt i middelalderen]]
* [[Jegere og samlere]]
* [[Lisensfelling]]
* [[Norges Jeger- og Fiskerforbund]]
* [[Norges Buejegerforbund]]
* [[Miljødirektoratet]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Friluftsliv/Jakt/ Miljøstatus i Norge: Jakt] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Friluftsliv/Jakt/ |date=20110515153828 }}
* [http://www.ssb.no/emner/10/04/10/nos_jakt/ NOS D 393: Jaktstatistikk 2004-2006. Tabellregister. Statistisk sentralbyrå.] Besøkt 31. juli 2009
* [http://www.lovdata.no/for/sf/md/md-20020322-0313.html Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Lovdata.]
* [http://www.ssb.no/jakt_fiske/ Statistisk sentralbyrå: Jakt og fiske]
* [http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/makt-og-politikk/0109-jakt-og-makt.html ''Jakt og makt''], om jaktens tidligste historie i Norge, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jakt| ]]
[[Kategori:Friluftsliv]]